Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer
|
|
- Thore Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pensum til forelesningen: Herman and McChesney: The global media in the 1990 s Murdock, Graham: Corporate dynamics and broadcasting futures Slaatta, Tore:, kontroll og kreativitet Steemers, Jeanette: Broadcasting is dead. ( ) Thompson, John: The media and modernity Tomlinson, John: Cultural globalisation: ( ) Ytrings- og informasjonsfrihet <--> globalisering kommersialisering politisk deregulering teknologisk utvikling Medier i endring > nye utfordringer for informasjonsfriheten 1 2 Ytrings- og informasjonsfriheten Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer Demokrati forutsetter frihet til informasjon og kommunikasjon Et deliberativt demokratiperspektiv: mediene som arenaer for ulike argumenter og verdenssyn. Drøfting, diskusjon og offentlighet Medienes demokratiske funksjon: bidra med informasjon og kunnskap - meningsmangfold og mange aktører Murdock: forholdet mellom kommersialiseringen og privatiseringen av fjernsynsbransjen og retten til å være en velinformert samfunnsborger Sivile, politiske og økonomiske rettigheter + informasjons- og kulturelle rettigheter Nødvending med et mangfolding kulturelt tilbud i mediene. Parallell til deliberative demokrativmodeller: drøfting, diskusjon, offentlighet. Nødvendig med åpne, uavhengige arenaer: uavhengige av både stat og marked
2 Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer Teknologi og samfunn Kritikk av kommersialiseringen og eierkonsentrasjonen: Den økonomiske logikk > motarbeider medienes demokratiske rolle Teknologiendringer > samfunnsendringer? Jfr. Gunnar Sæbøs forelesning Kommersielle aktører sikrer ikke et godt og bredt nok tilbud > allmennkringkastingens legitimitetsgrunnlag Hvilke intensjoner ligger bak den teknologiske utviklingen? Samtidig er teknologiutviklingen et resultat av sosiale behov. Det offentlige må garantere for normale demokratiske informasjonsprosesser Altså: hverken teknologisk determinisme eller symptomatisk teknologi, men vekselvirkninger mellom teknologi og samfunn. Refleksiv sammenveving av teknologi og samfunn (Slaatta). 5 6 Masse/mediert kommunikasjon Masse/mediert kommunikasjon John Thompson: Mediene medierer oppfatninger, historier, erfaringer Utviklingen av mediene og telekommunikasjon > transporten av informasjon gjøres uavhengig av fysisk transport Utviklingstrekk 1 - Teknologisk og institusjonell produksjon og distribusjon 2 - Kommersialiserte symbolske uttrykk. Informasjon som vare 3 - Brudd mellom produksjonen og resepsjonen av symbolske uttrykk 4 - Utvider tilgjengeligheten av symbolske uttrykk i tid og rom 5 - Innebærer en offentlig sirkulasjon av symbolske uttrykk Medierte symbolske uttrykk betydning for hvordan vi oppfatter fortiden og vår erkjennelse av verden Betydning for vår følelse av å tilhøre ulike fellesskap 7 8 2
3 Den stadig økende utviklingen av komplekse forbindelser mellom samfunn, kulturer, institusjoner og individer verden rundt Spredning av vestlig kultur og vestlige verdier (eller amerikanske?). Multinasjonale selskapers makt og innflytelse. Glokalisering Globale medieprodukter med en lokal forankring MTV Nordic (med en viss overvekt av svensk musikk?) Disneys tegnefilmer Cartoon Network på norsk ILO-rapport om globalisering: Parallell til Thompsons karakteristikk av massemedier - rom og tid setter ikke lenger de samme grensene som før 9 Ku og Kylling 10 Politisk utvikling > globalisering Deregulering, privatisering og kommersialisering har åpnet markedet Deregulering av markedet > global markedsarena åpnet opp telekommunikasjons- og fjernsynsmarkedet for multinasjonale selskaper. Nytt fokus på de nasjonale mediene: problematiserer hvilken rolle NRK skal ha i det åpne mediemarkedet. Allmennkringkastingen må fortsatt sikre mangfold og pluralisme Fortsatt dominans av amerikanske selskaper > spredning av amerikansk kultur og amerikanske verdier
4 Det er størrelsen som teller Det er størrelsen som teller Vertikalt integrerte: kontroll over alle deler av produksjonsprosessen Stor-skala produksjon: utnytter ressursene bedre - kostnadseffektivt Horisontalt integrerte: med ben og armer innenfor flere (tilstøtende) bransjer Revisjon av medieeierskapsloven med regler for multimediekonsentrasjon? Synergieffekter: dra nytte av aksess til markeder, cross-selling, crosspromotion. Eks: Disneyfilm som utrolig effektive reklamekampanjer for Disneyprodukter. Joint ventures: felles investeringer og satsninger - reduserer risikoen og investeringer per hode og eierkonsentrasjon i Norge Hvorfor er de multinasjonale selskapenes makt et problem? Et oligopolistisk mediemarked: domineres av noen få store aktører Ingen reell konkurranse - tilnærmet monopolsituasjon Antakelse om at for sterke markedsaktøre hindrer det viktige mediemangfoldet Omtrent 10 sentrale aktører innenfor det norske mediemarkedet: Staten, Schibsted, Orkla, A-pressen, Bonnier, Kinnevik, Egmont, Aller Time Warner eier CNN, HBO, Cartoon Network, TNT: CNNs innflytelse for hvordan konflikter blir oppfattet. Jfr. Thompsons forståelse av mediene som viktige for vår erkjennelse av verden
5 og eierkonsentrasjon i Norge? Vertikal integrasjon vanlig innenfor avisbransjen Horisontal integrasjon vanlig: de store eiergruppene kontrollerer en stor del av virksomheten på tvers av mediene > Makten konsentreres til få aktører Revisjon av medieeierskapsloven med regler for multimediekonsentrasjon? en - en global vestliggjøring av verden? Tomlinson: om kulturell globalisering Vanlig oppfatning: 1. En homogeniserende prosess 2. Eksporterer vestlige kulturelle sykdomstegn 3. Utgjør en trussel mot de sårbare 3. Verden landenes kulturer 4. Typisk sentrum - periferi dominans > hegemoni Økonomisk vinningsperspektiv undergraver medienes demokratiske rolle 17 18? en - en global vestliggjøring av verden? Men: Hva er Vesten? Enhetlig? For grov generalisering Impliserer at globaliseringen kun går fra sentrum til periferi. Heller ikke kultur kan transporteres i en lineær prosess. Alltid snakk om tolkning og lokal tilpasning - glokalisering Sammensmeltning av tele-, data- og mediebransjen Tekniske, politiske og økonomiske prosesser ved sammensmeltningen Mer fleksible former for lagring, databehandling og overføring av flere typer budskap > mindre kostnader. Nye produkter og nye publiseringsformer for audio-visuell sektor Tekniske endringer > politiske og økonomiske konsekvenser
6 Tre områder for konvergens mellom telekommunikasjonsdatakommunikasjons og mediesektoren: 1. Nettverkskonvergens: mer fleksible overføringsnett 2. Tjenestekonvergens: sammensmeltningen av ulike medier/tjenester 3. Markeds-/eierskapskonvergens: økonomiske sektorer som tidligere har vært uavhengige av hverandre glir over i hverandre en får store konsekvenser for medie- og kulturpolitikken: Løser opp skiller som tidligere er blitt trukket opp mellom ulike medier > Lovgivningen er for mediespesifikk eks. Konsesjonslovgivning bygger på begrensninger i forhold til overføringskapasitet. En prosess der alle former for innhold kan formidles gjennom alle former for overføringsmedier NOU 1999:26 - Om konvergensutviklingens konsekvenser I hvilken grad gjeldende regulering er tilpasset den teknologiske utviklingen? > Horisontal (teknologinøytral) tilnærming til regulering av tele-, kringkastings- og IKT-sektorene NOU 1999:26 - utviklingen i sammenheng med globaliseringen og kommersialiseringen av radio- og fjernsynstilbudet >Allmennkringkastingen vil fortsatt ha en sentral rolle som viktige korrektiver til det markedet selv frembringer av tjenester Fordi: med økt distribusjonskapasitet er det mindre aktuelt å pålegge kommersielle aktører programforpliktelser
7 Digital-tv (digital distribusjon) Digital-tv Steemers: konsekvensene av introduksjonen av digital-tv og hvordan dette innvirker på det audiovisuelle mangfoldet Utgangspunkt: medienes bidrar på det frie markedet for ideer > informasjon og kunnskap til oss som samfunnsborgere Derfor er mediemangfoldet viktig Hvordan skal fjernsynsbransjen reguleres når vi ikke lenger kan snakke om begrenset overføringskapasitet? Stortingsmelding 44 ( ): Stimulerer til økt mediemangfold Bredere tilbud av fjernsyn til hele befolkningen Staten underlagt et infrastrukturkrav : befolkningen skal ha flest mulig åpne kanaler for meningsytringer Fremme tilbudet av bredbånd i distrikst-norge Digital-tv Digital-tv Endringer med digital-tv? Innhold: En vis segmentering og fragmentering - profitt styrende Kanaler for smalere (men kjøpesterke) publikumsgrupper Politisk vilje til å holde fast ved allmennkringkastingsidealene: ta vare på fjernsynets sosiale og kulturelle rolle > Fortsatt regulering av fjernsynsbransjen: sikre mangfold og lik tilgang Hindre at digitale portvakter kontrollerer markedet Finansieringsform: Abonnement Reklamefinansiering: produktplasseringer + tradisjonell reklame + nye muligheter som interaktiv reklame/aggressive og direkte reklame
8 Digital-tv Stortingsmelding 57 ( ) I ytringsfrihetens tjeneste Det må være et statlig ansvar å legge til rette for ytringsfrihet og offentlig debatt i samfunnet, bl.a gjennom tiltak som pressestøtte, allmennkringkastingskrav og regulering av eierskap i mediene 29 8
2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul
2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring
DetaljerKIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering
KIM brukerkonferanse torsdag 24. november 2005 «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering Helge Østbye Utgangspunkt: Mediene viktige for politikk (demokrati),
Detaljer19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +
DetaljerMediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser
Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser MEVIT4000 6. september 2006 Tanja Storsul I dag - eierskap! Om mediepolitiske prosesser! Om konflikter og kompromisser! Om gjeldende regime! Om hvordan
DetaljerMediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?
Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk
DetaljerMediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer
Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk
DetaljerOppsummeringsforelesning. Det kulturelle kjønnet
Oppsummeringsforelesning Denne forelesningen: Det kulturelle kjønnet + kjønn, makt og medier Globalisering og medier: vesten og resten? 2004: konvergens? Aktuelle eksempler 1 Det kulturelle kjønnet Feminismen:
DetaljerMediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes
DetaljerTema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati
Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern
DetaljerMEVIT oppsummering
MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper
DetaljerHØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN
MEDIEBEDRIFTENE I iculmr- m kirked.---n. -' Kultur - og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo - postmottak @ kkd. dep. no Deres ref.: 2001/04589 ME roy:elt Vår ref.: 048 Oslo, 9. januar 2006 HØRINGSUTTALELSE
DetaljerQuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008
Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken
DetaljerHøring opphevelse av medieeierskapsloven
Til Kulturdepartementet Oslo 21 september 2015 Høringssvar fra Schibsted Norge ASA Høring opphevelse av medieeierskapsloven Vi takker for muligheten til å gi uttrykk for Schibsted Norges syn på fremtidige
DetaljerHøringsnotat om endring av den øvre grensen for nasjonalt eierskap i medieeierskapsloven
Høringsnotat om endring av den øvre grensen for nasjonalt eierskap i medieeierskapsloven Kultur- og kirkedepartementet foreslår i dette høringsnotatet å redusere den nasjonale grensen for eierskap innen
DetaljerTrine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET
Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing
DetaljerMediepolitikk og ytringsfrihet. I dag
Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få
DetaljerMedieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul
Medieeierskap MEVIT4350/3350 8.9 2008 Tanja Storsul I dag Betydning av eierkonsentrasjon Særlig regulering av eierskap? Eierskapsregulering i Norge To eksempler Media Norge A-pressa + Edda media?? Betydning
DetaljerTV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg
TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om medier, makt og demokrati 23. januar 2008 Audun Beyer Læringsopplegg Forelesninger Oversikt over pensum
DetaljerMedieøkonomi. Plan for forelesningen
Medieøkonomi MEVIT1310, V07 Audun Beyer 14.02.07 Plan for forelesningen Hva er medieøkonomi - særtrekk ved mediemarkeder Economies of scale Economies og scope Mediebedriftenes strategier for ekspansjon
Detaljer3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul
3. Medieøkonomi MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 31. januar 2005 Tanja Storsul Sentrale mediepolitiske web-referanser Medietilsynet: www.medietilsynet.no Post- og teletilsynet: www.npt.no Departementene:
DetaljerInnlegg Innspillmøte NRK,
Innlegg Innspillmøte NRK, Kulturdepartementet 17.06.14 Sven Egil Omdal Verken det totale mediekonsumet eller det totale mediemarkedet er nullsumspill. Den enes brød er ikke nødvendigvis den andres død.
DetaljerKulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016
Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,
DetaljerMediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)
DetaljerVERTIKAL INTEGRASJON - KOMMENTARER TIL ECON PÖYRYS RAPPORT
NOTAT Til Fra Telenor Media & Content Thommessen; Siri Teigum og Eivind Sæveraas Dato 16. januar 2012 VERTIKAL INTEGRASJON - KOMMENTARER TIL ECON PÖYRYS RAPPORT Econ Pöyry har utarbeidet rapporten Faktisk
DetaljerKVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia
. KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia AMEDIA UTGIVER AV LOKALE MEDIER Eier 64 utgiverselskap spredd over hele landet. Publiserer 77 avistitler
DetaljerHva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)
Introduksjon til IKT og. Demokrati og politiske utfordringer AFIN 9. november 2004 Hva er? To grunnleggende ideer (R Dahl)! Menneskene er likeverdige! Den enkelte er den beste til å avgjøre egne interesser
DetaljerI tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.
Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger
DetaljerHandlingsplan 2013-2015
Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser. Innhold. Kulturindustriene slik de blir presentert av David Hesmondhalgh.
MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Innhold Kulturindustriene slik de blir presentert av David Hesmondhalgh. Nyhetsproduksjon i NRK og TV2, som beskrevet av Gunnar Sand og Knut
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
Detaljer1. Medier, makt og demokrati
1. Medier, makt og demokrati MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 17. januar 2005 Tanja Storsul Mediestruktur-bolken 17.1 Medier, makt og demokrati Litteratur: Skogerbø + Curran (4,5 og 8) 24.1 Mediepolitikk
DetaljerDigitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO
Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/
DetaljerRådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no
Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Mangfoldsutvalget Kulturdepartementet Deres ref.: Innspill til Mediemangfoldsutvalget Vi viser til Mediemangfoldsutvalgets
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september
DetaljerMedier, makt og demokrati
Medier, makt og demokrati MEVIT1310 Tanja Storsul 8. mars 2004 tanja.storsul@media.uio.no Maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER 2 Perspektiver på medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle
DetaljerProgramplan Program Kultur- og mediesektoren KULMEDIA
Programplan 2019-2023 Program Kultur- og mediesektoren KULMEDIA Programplan 2019-2023 Kultur- og mediesektoren - KULMEDIA Norges forskningsråd 2018 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerPolaris Media ASA Trondheim. Til. Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA
Polaris Media ASA Trondheim Til Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland Trondheim, 9. februar 2012 HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA Vi viser til det pågående arbeidet
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
Detaljer«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag,
«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag, 20.11.17 John Arne Markussen, Administrerende direktør og Ansvarlig redaktør, Dagbladet AS Del av Aller Media AS Et velfungerende
DetaljerAvtale om allmennkringkasting
Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for
DetaljerSamfunnsfag 8. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerAllmennkringkasting i en digital tidsalder
I dag Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting - tradisjon og innovasjon Digitalisering - utfordringer og muligheter. Lisensordningen og legitimitet i befolkningen. Institusjonelle
DetaljerAmedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:
Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og
DetaljerKino & Kinodrift i en ny tid. Kinodirektør Arild Kalkvik
Kino & Kinodrift i en ny tid Kinodirektør Arild Kalkvik Innledning Aldri før har vi konsumert mer film og andre audiovisuelle produksjoner enn i dag! Du kan konsumere audiovisuell underholdning hele døgnet!
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode
DetaljerDigital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?
Digital TV MEVIT3350/4350 Tanja Storsul 1. oktober 2006 I dag Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Fjernsynspolitisk utgangspunkt Forventninger til digital tv Forventa betydning for tv-politikk Spillet
DetaljerMediekonvergens. Den klassiske konvergensmodellen. En offisiell versjon. Jon Hoem forelesning Medieteknologi 14.11.03. con vergere
Jon Hoem forelesning Medieteknologi 14.11.03 Mediekonvergens con vergere - «å løpe sammen, nærmer seg hverandre» Konvergent utvikling - strukturer med forskjellig utgangspunkt begynner å ligne hverandre
DetaljerNordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020
Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral
DetaljerFJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon
FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:
DetaljerStrategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...
DetaljerDigital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul
Digital TV nye mediepolitiske utfordringer MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul Framtidas TV? The key to the future of television is to stop thinking about television as television. [ ] All of a sudden
DetaljerDemokrati og monopol i et medieperspektiv
Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2018-2020 Her er Medietilsynets nye strategiplan Vår rolle og vårt samfunnsoppdrag ligger fast: Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på mediefeltet, og skal bidra til å nå statens
DetaljerHvor går bakkebasert kringkasting?
Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med
DetaljerUtredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett
Høringsuttalelse fra Norsk Medieforskerlag: Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett Medietilsynet (MT) har i oktober 2008 levert en utredning om muligheten for
DetaljerDEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI
DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI Signe Bock Segaard Oslo, 2. november 2012 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende
DetaljerMediemangfoldsutvalget
Mediemangfoldsutvalget Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 16/5096 21.09.2016 Høring utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK Mediemangfoldsutvalget
DetaljerHøringsuttalelse om forslag til endringer i medieeierskapsloven. Schibsted ASA takker for muligheten til å uttale seg som høringsinnstans:
Kultur - CHTBSTED Kultur- og kirkedepartementet, Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo SCHIBSTED ASA Apotekergaten 10 P.O. Box 490 Sentrum NO-0105 OSLO NORWAY Phone : + 47 23 10 66 00 Fax: + 47 23 10 66 01 schibsted@schibsted.no
DetaljerPressestøtten i Norge
Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte
DetaljerMedieeierskapsloven høring utkast til forskrift om medieregioner
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 2005-05-09 Deres ref: 2001/04589 ME/ME2 LaB:elt Medieeierskapsloven høring utkast til forskrift om medieregioner Vi viser til høringsbrev
DetaljerNJ og medieeierskapsloven
NOTAT Til: Fra: Deltakere på NJs eierskapskonferanse 02.11.11 Trond Idås Dato: 26.10.2011 Saksnummer: 11-627 NJ og medieeierskapsloven Her følger en kort redegjørelse om medieeierskapsloven, NJs politikk
DetaljerHvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?
10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med
DetaljerMediekonvergens. Mediekonvergens
84 Sektorgrensene (illustrert av sirklene på figuren) overlapper hverandre i stadig større grad. Sirklenes posissjon beskriver kanskje de teknologiske forholdene for 10 år siden. Når det gjelder innhold
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerKulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Høring forslag om endringer i medieeierskapsloven. Vi viser til høringsbrev av 22. juni d.å.
Pb 624 Sentrum, 0106 Oslo Tlf 22405050 Faks 22405055 - E-post: post@nored.no www.nored.no Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: 12/2411 ME/M2 LAB:elt Høring forslag om endringer i
DetaljerKOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON
Mediemangfoldsutvalget v/ Knut Olav Åmås Deres ref Vår ref Dato 16/1494-19.09.2016 KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON 1. INNLEDNING Departementet
DetaljerAllmennkringkasting i en digital tidsalder
Allmennkringkasting i en digital tidsalder MEVIT3350 - Mediepolitikk IMK, UiO 08.11.10 Hallvard Moe Hallvard.Moe@infomedia.uib.no Institutt for informasjons- og medievitenskap Lov om kringkasting 6-1:
DetaljerDigitalisering, globalisering, konvergens... Hvordan regulere nye nettfenomener? Mediepolitikk Mevit Mevit 4350 Gunn Enli
Digitalisering, globalisering, konvergens... Hvordan regulere nye nettfenomener? Mediepolitikk Mevit 3350 - Mevit 4350 Gunn Enli I dag Mediepolitiske utfordringer som følge av digitalisering og konvergens.
DetaljerMakt- og demokratiutredningen
Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/
DetaljerHva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene
Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er
DetaljerDigital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800
Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Anne, anneho@ifi.uio.no Lise, lisevi@ifi.uio.no Karl-Erik,karlerir@ifi.uio.no Petter, petteha@ifi.uio.no DIGITAL TV I NORGE...1 KONSESJON OG
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
DetaljerInnføring i utviklingsteori
Senter for utvikling og miljø SUM Innføring i utviklingsteori Tanja Winther Dr. Sosialantropologi og Siviling. elkraft SUM1000 29.08. 2007 Hva er utvikling? Planlagt eller tilfeldig? Planlagt: mål m l
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerSAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse
SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,
DetaljerStyrke redaktørens rolle og myndighet Synliggjøre journalistikkens kjerne Sikre journalistikkens uavhengighet Styrke - sikre - synliggjøre
HANDLINGSPLAN 2015-2017 Styrke redaktørens rolle og myndighet Synliggjøre journalistikkens kjerne Sikre journalistikkens uavhengighet Styrke - sikre - synliggjøre Vårt hovedoppdrag NR skal forsvare redaktørinstituttet,
DetaljerTILSVARTILUTKASTTILNYLOVOMMEDIE-EIERSKAP
II\ NHST MEDIA GROUP Til Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 28.08.12 TILSVARTILUTKASTTILNYLOVOMMEDIE-EIERSKAP 1. Innledning Som kjent er NHST Media Group svært kritisk til dagens Medie-eierlov
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:
DetaljerKulturdepartementet Vår dato Deres referanse 18/2954
Kulturdepartementet Vår dato 01.10.2018 Deres referanse 18/2954 Høring forslag til lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier Vi viser til høringsbrev datert 9. mai,
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerNettverksnæringene. Tradisjonelt del av offentlig tjenesteyting Naturlige monopol Analyse av:
Boken tar for seg nettverkssektorer hvor staten tradisjonelt har hatt ansvaret for produksjon av tjenester, men hvor de siste tiårs utvikling har medført økt bruk av privatisering, fristilling og markedsløsninger.
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerNy Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?
Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat? Professor Per Ingvar Olsen, Senter for samvirkeforskning, Handelshøyskolen BI Velferdssamfunnets
DetaljerMUSEUM2025. Forslag til forskningsprogram for museene. Mosjøen 2018 Camilla Ruud, Norges museumsforbund
MUSEUM2025 Forslag til forskningsprogram for museene Mosjøen 2018 Camilla Ruud, Norges museumsforbund Bakgrunn NMF strategi 2015 2019: «Norges museumsforbund skal arbeide for bedre rammevilkår, økt kvalitet
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerFAKTISK ANALYSE VERTIKAL INTEGRASJON I MEDIEMARKEDET. Utarbeidet for en ekspertgruppe oppnevnt av Kulturdepartementet
FAKTISK ANALYSE VERTIKAL INTEGRASJON I MEDIEMARKEDET Utarbeidet for en ekspertgruppe oppnevnt av Kulturdepartementet 1 FAKTISK ANALYSE VERTIKAL INTEGRASJON I MEDIEMARKEDET Dokumentdetaljer Econ-rapport
DetaljerInnovasjon og omstilling i sentrum Sentrumskonferansen Lars Wang
Innovasjon og omstilling i sentrum Sentrumskonferansen 14.10.15 Lars Wang The Detroit Future City strategic framework: dense walkable, mixeduse neighbourhoods with businesses close to public transportation.
DetaljerKrisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden?
Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Norges forskningsråds konferanse Globalisering en ny verdensorden? Holmen Fjordhotell 3.- 4.6.2009 Helge Hveem, Fire spirer i 1970-årene (og nå) Ny
DetaljerUtvikling av NCE SE til GCE-søknad
Utvikling av NCE SE til GCE-søknad Fra nasjonal til global konkurransearena 1 Næringskonferansen Kongsberg, 21.8.2015 Torkil Bjørnson Kongsbergs utvikling basert på omstilling og innovasjon Total forandring
DetaljerFaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.
1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta
DetaljerDMPRO Stein G Lillemoen 31 august 2007. Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler
DMPRO Stein G Lillemoen 31 august 2007 Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler agenda Innblikk i mediebransjen(e) Medieøkonomi Perspektiv Noen begreper Verdikjeden
Detaljer