Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen"

Transkript

1 Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet... 3 Validitet... 4 Kvales syv validitetsfaser... 6 Tematisering... 7 Planlegging og Intervjuing... 7 Transkripsjonens reliabilitet og validitet... 7 Den utfordrende reliabiliteten... 8 Å styrke påliteligheten... 8 Avslutning... 9 Hvordan sikre reliabilitet og validitet i et intervju?... 9 Kilder: Emnekode MAIKT- VF s

3 Innledning Innen den moderne samfunnsvitenskapen har begrepene generaliserbarhet, reliabilitet og validitet fått status som en hellig, vitenskapelig treenighet (Kvale, Brinkmann, Anderssen & Rygge, 2009). I denne artikkelen vil jeg gå dypere inn på intervju som er en kvalitativ metode, og se på hvordan man kan sikre validitet og reliabilitet i et intervju. Årsaken til at jeg velger å skrive om dette, er grunnet fremtidig masteroppgave hvor intervju er den metoden jeg mest sannsynlig vil velge å bruke. Masteroppgaven sin foreløpige problemstilling er Hvordan kan IKT- støttet læring være gunstig som hjelpemiddel på barneskoler i Nepal?. Problemstillingen vil legge vekt på lærernes synspunkter, dermed kan intervju med lærerne være en god metode og ta i bruk, og det er derfor jeg har valgt å gå dypere inn på dette. Problemstillingen for denne artikkelen blir da følgende: Hvordan sikre validitet og reliabilitet i et intervju? Jeg vil starte artikkelen med å skrive om reliabilitet og validitet med fokus på intervju som metode, hva begrepene står for og hvorfor det bør være en del av hele forskningsprosessen. Deretter vil jeg diskutere ut ifra Kvale m.fl., (2009) sine syv validitetsfaser, og skrive om reliabilitet som en utfordring i en intervjuprosess. Til slutt vil jeg gi en kort oppsummering i henhold til problemstillingen. Reliabilitet Reliabilitet har med forskningsfunnenes konsistens å gjøre (Kvale m.fl.,, 2009). Direkte oversatt fra engelsk betyr ordet pålitelighet (reliability). Forskningsfunnenes konsistens kan med andre ord innebære at målingene eller transkriberingen er korrekt utført, for eksempel må en undersøkelse eller et intervju bygge på et representativt utvalg av personer slik at tilfeldigheter ikke påvirker resultatet (Thurén, Gjestland & Gjerpe, 2009). Om transkriberingen er korrekt utført er det kun forskeren/intervjueren som vet, ettersom det er han/hun som har gjennomført et intervju. Krav om å kunne teste reliabiliteten på et intervju er ifølge Johannessen, Christoffersen og Tufte (2010) lite hensiktsmessige. Dette fordi det ikke benyttes strukturerte datainnsamlingsteknikker slik som kvantitative undersøkelser gjør; det er ofte samtalen som styrer datainnsamlingen. Det vil være vanskelig for en forsker å kopiere en annen kvalitativ forskers forskning. Dalen (2011) er enig med Johannessen m.fl., (2010) og viser til reliabilitet som et vanskelig krav å stille til et kvalitativt studie. For reliabilitet i kvantitative undersøkelser forutsetter at Emnekode MAIKT- VF s

4 fremgangsmåten ved innsamling og analyse av data skal kunne etterprøves nøyaktig av andre forskere. Det blir dermed vanskeligere i et kvalitativt studie, siden det er forskerens rolle som er en viktig faktor, og denne rollen utformes i samspill med informanten og den aktuelle situasjonen. Både det enkelte individet og omstendighetene vil da endre seg, og det gjør det da vanskelig å etterprøve resultatene. Dalen (2011) mener da at man må tilnærme seg spørsmål om reliabilitet på andre måter, for eksempel en tydelig beskrivelse av enkeltleddene i forskningsprosessen, slik at en annen forsker kan ta på seg de samme «forskerbrillene». Beskrivelsen må da omfatte forhold ved forskeren, informantene og intervjusituasjonen, samt angivelse av hvilke analytiske metoder som er anvendt under bearbeidingen av datamateriale. Kvale m.fl., (2009) og Cohen, Manion og Morrison (2007) som viser til LeCompte og Preissle (1993: 332), bekrefter at reliabilitet er et vanskelig krav å stille til et kvalitativt studie, med en av sine ti innvendinger mot intervjuforskning. Eksperimentelle studier har vist at både intervjupersonens og forskerens forventninger kan påvirke eksperimentets resultater. En mellommenneskelig interaksjon i intervjuet er av stor betydning for resultatet, dermed må intervjuerens innflytelse vurderes nøye. Et eksempel på dette kan være hvis en datter skal intervjue sin mor ville hun kanskje fått andre resultater enn hvis en ukjent skulle vært intervjueren på grunn av mulig påvirkning av følelser og predisponerte tanker. Validitet I vanlige ordbøker blir validitet definert som en uttalelses sannhet og riktighet. Direkte oversatt fra engelsk betyr det gyldig (valid). I en bredere tolkning har validitet å gjøre med hvilken grad en metode undersøker det den er ment å undersøke (Kvale m.fl.,, 2009), eller som Johannessen m.fl., (2010) skriver om validitet for kvantitativ metode; «måler vi det vi tror vi måler?». Validitetsbegrepet kan videre deles inn i indre og ytre validitet, hvor den indre validiteten tar opp spørsmålet om forskningsfunnene samsvarer med virkeligheten og hvor sammenfallende de er i forhold til virkeligheten. Den ytre validiteten handler om funnene fra et studium kan overføres til andre situasjoner, med andre ord: hvor generaliserbare er funnene som er kommet fram? (Krumsvik, 2013). Innenfor intervju som metode vil det da være den indre validiteten som man legger vekt på, ettersom det er vanskelig å overføre intervjuresultater til andre studier. I det kvalitative forskningsintervjuet er man tett på feltet og informantene, så det er lett for at den kvalitative forskeren til tider får sympati for informantene gjennom feltarbeidet sitt (Krumsvik, 2013). Hvis det for eksempel er sensitive spørsmål omkring sårbare grupper i samfunnet, kan dette bli vanskelig, også i transkriberingsprosessen. Det blir dermed viktig å Emnekode MAIKT- VF s

5 ha fokus på intervjuvaliditeten, blant annet fordi det under intervjuet kan være lite tid for fortolkning, noe som kommer senere i prosessen med den empiriske analysen (Krumsvik, 2013). I denne sammenheng skriver Kvale m.fl., (2009) om validitet i syv stadier som gir en oversikt over validitetsaspektet gjennom en hel intervjuundersøkelse (Kvale m.fl.,, 2009, s. 165): 1. Tematisering. Gyldigheten i en undersøkelse er avhengig av hvor solid teoretiske forut-antakelser er, og hvor logisk utledningen fra teori til forskningsspørsmål er. 2. Planlegging. Kunnskapen som produseres må være gyldig og den er avhengig av undersøkelsesoppleggets kvalitet. Intervjuet skal produsere kunnskap som er fordelaktig for mennesket. 3. Intervjuing. Validitet har her med intervjupersonens troverdighet og selve intervjuets kvalitet, å gjøre. Det må være en grundig utspørring om meningen med det som blir sagt, og kontroll av informasjonen som gis. 4. Transkribering. Ved valg av språklig stil for transkripsjonen reises spørsmålet om hva som utgjør en gyldig overføring fra muntlig til skriftlig form. 5. Analysering. Om spørsmålene som stilles i intervjuteksten er gyldige, og hvorvidt tolkningene er logiske. 6. Validering. En reflektert vurdering av hvilke valideringsformer som er relevante for en bestemt studie, gjennomføringen av de konkrete valideringsprosedyrene, og avgjørelsen om hva som er et egnet forum for en dialog om resultatenes gyldighet. 7. Rapportering. Dette involverer spørsmålet om hvorvidt en rapport gir en valid beskrivelse av hovedfunnene i en studie, samt leserens rolle som validitetsbedømmer av resultatene. Disse syv fasene kan ses i sammenheng med tre valideringsfelleskap som Krumsvik (2013) legger frem; Intervjuetikk, Analyse og Grounded Theory. Jeg vil her skrive kort om Intervjuetikk og Analyse fordi det er to valideringsfellesskap som kan sees mest i sammenheng med Kvales syv validitetsstadier. Intervjuetikk handler om dilemmaer som er knyttet til etiske sider ved forskingen, for eksempel konfidensiell varsomhet med opplysningsinformasjonen til den som blir intervjuet hvis temaet for intervjuet foregår i en liten bygd hvor alle kjenner alle. Det kan kjennes igjen i Kvale m.fl., (2009) sitt fjerde stadiet; Transkribering, at ordrett transkribert muntlig språk kan for utenforstående fremstå som usammenhengende forvirrende tale. Intervjupersonen kan da bli uthengt og nekte videre samarbeid. Analysedelen i et forskningsintervju er krevende og krever nøye gjennomtenking i Emnekode MAIKT- VF s

6 den tidlige fasen av designet av intervjuopplegget. Det er mange måter å gjøre dette på, for eksempel med å gjennomføre pilotintervju for å kvalitetssikre intervjuguiden, og gjennomføre en fullstendig transkripsjon av intervjumaterialet. Når man gjennomfører et pilotintervju får man som Kvale m.fl., (2009) skriver på det femte stadiet, sett om spørsmålene i intervjuteksten er gyldige, og hvorvidt tolkningene er logiske. Cohen m.fl., (2007) mener den mest praktiske måten for å oppnå høyest validitet i et intervju er å minimalisere mengden av forspenning så mye som mulig. Forspenningen kan oppstå ved intervjuerens karakter, respondenten sin karakter, og konteksten fra spørsmålene som blir stilt. Dette kan for eksempel være oppførsel, meninger og forventninger, misforståelser i form av hva respondenten sier eller hva det blir spurt om. Gjengitt i Johannessen m.fl., (2010) viser Lincoln og Guba (1985) til to teknikker som også øker sannsynligheten for at forskningen frembringer troverdige resultater; vedvarende observasjon og metodetriangulering. Vedvarende observasjon innebærer å bli godt nok kjent med område og miljøet slik at man kan skille mellom å være relevant og ikke relevant samt bygge tillit. Metodetriangulering vil si at forskeren bruker ulike metoder, for eksempel observasjon og intervju. Krumsvik (2013) bekrefter at metodetriangulering kan nyttes for å bedre validiteten i intervjustudien, fordi man får en bredere og mer sikker forståelse for det du som forsker undersøker. Et eksempel på dette som Johannessen m.fl., (2010) skriver, er at forskeren da tar utgangspunkt i flere settinger, for eksempel flere skoleklasser hvis han ønsker å undersøke hvordan elever samarbeider. I tillegg kan troverdigheten styrkes ved å formidle resultatene til informantene ved å la andre kompetente personer analysere det samme materialet. Denne artikkelen har frem til nå tatt for seg hvilke roller reliabilitet og validitet har innenfor intervju som metode, og hvilke utfordringer som kan oppstå. I denne diskusjonsdelen vil det blir diskutert i henhold til problemstillingen; hvordan sikre reliabilitet og validitet i et intervju? Jeg vil nå diskutere rundt Kvales syv validitetsstadier, og se på hvordan det kan være nyttig i henhold til intervju med lærere i Nepal. Jeg vil videre se på utfordringen med å sikre reliabilitet i et intervju. Kvales syv validitetsfaser Jeg har valgt å ta utgangspunkt i Kvales syv validitetsstadier ettersom det gir en god gjennomgang steg for steg i hvordan man kan sikre validitet i et intervju. I denne diskusjonsdelen vil jeg ha fokus på tematisering, planlegging og intervjuing, og transkripsjon. Emnekode MAIKT- VF s

7 Transkripsjonsprosessen er den viktigste for å sikre reliabilitet og validitet i intervjuet, derfor vil jeg diskutere mest rundt det. Tematisering Punkt 1 var tematisering. For å klare å ha en god tematisering, må jeg ha sikre teoretiske kilder som gir meg et solid grunnlag å gå på før jeg lager spørsmålene. Siden dette er starten av intervjuprosessen hvor undersøkelsen skal forberedes, er det som Kvale m.fl., (2009) skriver, lurt å besvare spørsmålene hva, hvorfor og hvordan. I mitt intervju kan det da bli: Hva: innhente forhåndskunnskap om teknologisituasjonen på skoler i Nepal Hvorfor: Klargjøre formål med studien Hvordan: Innhente kunnskap om ulike intervju- og analyseringsteknikker, og bestemme hvilken man skal benytte for å innhente ønskede kunnskap. I mitt tilfelle ville det da blitt semistrukturert intervju, som er intervjuer basert på intervjuguide med rom for åpen diskusjon (Johannessen m.fl.,, 2010). Når jeg får rom for åpen diskusjon, vil jeg kanskje få resultater som ikke hadde kommet frem om intervjuet hadde være låst til bestemte spørsmål. Cohen m.fl., (2007, s. 356) bekrefter tematisering som det første steget i intervjuprosessen, og legger til at god forberedelse vil produsere den dataen man trenger til problemstillingen. Planlegging og Intervjuing Etter at innholdet og formålet har blitt fastslått, kommer planleggingen og forberedelse av de metodiske prosedyrene som skal benyttes for å innhente kunnskapene (Kvale m.fl.,, 2009). Jeg vil ikke gå så dypt inn på dette stadiet, men poengtere at det her er viktig å fastslå en viss tidsdimensjon, og ha god oversikt over veien frem til sluttmålet. Etter planlegging kommer vi til det tredje stadiet; Intervjuing. Det handler her om troverdigheten til intervjupersonene og kvaliteten på intervjuet. Det blir da nødvendig ifølge Krumsvik (2013) å sikre validiteten ved å ha kvalitetskontroll av intervjuguiden, pilotintervjuet og alle fasene i intervjuet. Transkripsjonens reliabilitet og validitet Transkriberingen er svært viktig, og blir betraktet som det solide, empiriske materialet i et intervjuprosjekt (Kvale m.fl.,, 2009). Den vanligste prosedyren i dag er å transkribere fra båndopptak til skriftlig tekst, men det er utfordringer som kan oppstå. Enhver transkripsjon fra en kontekst til en annen medfører en rekke vurderinger og beslutninger. For å få frem mest mulig nøyaktig transkripsjon, kan man se nærmere på intervjuets pålitelighet og gyldighet (Kvale m.fl.,, 2009). Teknisk sett er det enkelt å la to personer hver for seg skrive ned den samme uttalelsen i et intervjuopptak, og la et dataprogram lage en liste over og telle antall ord Emnekode MAIKT- VF s

8 som er ulike i de to transkripsjonene, og på denne måten foreta en kvantifisert reliabilitetsjekk. Men selv med detaljert nedskrivingsinstrukser kan det være vanskelig for to transkriberere å komme til fullstendig enighet om hva som ble sagt (Kvale m.fl.,, 2009). En løsning til dette kan være å lytte til båndet en gang til for å kanskje oppdage at man har hørt feil, og i tillegg som Kvale m.fl., (2009) foreslår, ta med de emosjonelle aspektene ved samtalen som for eksempel «sukk», «fliring» osv., vil transkripsjonens intersubjektive reliabilitet kunne utvikle seg til å bli et forskningsprosjekt i seg selv. Det er mer komplisert å vurdere intervjutranskripsjonenes gyldighet/validitet enn deres pålitelighet på det rene (Kvale m.fl.,, 2009). Noen av årsakene til dette, er ifølge Cohen m.fl., (2007) er fordi transkripsjoner er «fryst». At en transkripsjon er «fryst», betyr at den er abstrahert fra tid og rom, fra dynamikken i situasjonene, fra det sosiale og den levende form. Man går da glipp av mye som foregår rundt selve intervjuet som kan ha en avgjørende rolle for eventuelle tolkninger fra det respondenten sier. En løsning på dette problemet kan være som Cohen m.fl., (2007) foreslår, at forskeren forsikrer seg at forskjellig typer data er notert under transkripsjonen som for eksempel om tonen på stemmen er oppmuntrende eller streng, avbrytelser, humøret til respondenten, eller pauser i samtalen. Den utfordrende reliabiliteten Som nevnt tidligere i artikkelen er det å sikre reliabilitet i et intervju vanskelig. Innenfor kvalitativ forskning er slike krav om reliabilitet lite hensiktsmessige, siden det ofte er samtalen som styrer datainnsamlingen, og observasjoner er klart verdiladet og kontekstavhengige (Johannessen m.fl.,, 2010). Så er det i det hele tatt mulig å sikre reliabilitet i et intervju? Å styrke påliteligheten Det finnes muligheter for å styrke reliabiliteten i et intervju. Ifølge Johannessen m.fl., (2010) er en løsning å gi leseren en inngående beskrivelse av konteksten, og en åpen og detaljert framstilling av framgangsmåten for hele forskningsprosessen. Forskeren utarbeider da en revisjonsprosedyre som gjør det mulig å spore hans dokumentasjon av data, metoder og avgjørelser gjennom prosjektet, inkludert det endelige resultatet (Ryen, 2002, gjengitt i Johannesen m.fl., 2010). I motsetning til Johannessen m.fl., (2010), mener Krumsvik (2013) at for kvalitative intervju er tekstdata like viktige som talldata er for kvantitativ forskning, og er dermed det som utgjør det empiriske materialet som en baserer analysen og funnene på. Krumsvik (2013) skriver også at hvis intervjureliabiliteten er solid, er det med på å styrke validiteten. Emnekode MAIKT- VF s

9 Det er altså mulig ifølge Krumsvik (2013) å sikre intervjureliabilitet. Eksempler på hvordan man kan gjøre dette, er å være to personer som transkriberer det samme intervjuet, deretter sammenligne og relatere til en «fasit», legge det inn i dataprogram og gjøre en kvantifisert reliabilitetssjekk, og videre regne ut hvor treffsikker transkripsjonen har vært. Avslutning Jeg har frem til nå gitt forklaring på hva reliabilitet og validitet betyr, og hvordan de kan oppnås i en intervjuprosess. Når det gjaldt reliabilitet, er det ulike meninger om hvor nødvendig det er å forsikre seg om det. Både fordi det er en utfordring å «kopiere» en annen forskers intervju når det er så mange faktorer som spiller inn på forskningsresultatet, som for eksempel forhold og kontekst mellom intervjueren og respondenten. Likevel er reliabilitet noe som gjør et forskningsarbeid mer pålitelig, derfor noe som bør gjennomføres så godt som mulig. Jeg vil nå avslutte med å besvare problemstillingen på bakgrunn av artikkelens innhold. Hvordan sikre reliabilitet og validitet i et intervju? Ut ifra Krumsvik (2013) sin mening om nødvendigheten av intervjureliabilitet, vil jeg henvise til eksemplene han la frem som var med på å sikre reliabiliteten i et intervju. Det vil i mine øyne også være mer pålitelig om transkripsjonen har blitt gjennomført av to personer hvor resultatet har blitt dobbeltsjekket. Men igjen møter man på de utfordringene jeg tidligere nevnte, som har med vanskeligheten til å gjenskape et likt forskningsresultat på grunn av bl.a. forventningene til intervjueren og respondenten som kan påvirke resultatet. I tillegg påvirker også de fysiske faktorene som man mister ved å gjøre muntlig tale om til skriftlig tekst. Det vil da utfra de ulike teoretiske syn på intervjureliabilitet, være en utfordring å sikre reliabiliteten, men likevel være gode muligheter for å styrke den. Validitet i kvalitative undersøkelser dreier seg om i hvilken grad forskerens framgangsmåter og funn på en riktig måte reflekterer formålet med studien og representerer virkeligheten (Johannessen m.fl.,, 2010). Ved å følge Kvale m.fl., (2009) sine syv validitetsfaser kan man styrke troverdigheten. Jeg nevnte også metodetriangulering, en teknikk som øker sannsynligheten for at forskningen frambringer troverdige resultater. Tidligere nevnte jeg en løsning på hvordan man kan forhindre «fryste» transkripsjoner. I tillegg til dette vil jeg også tilføye hvordan vedvarende observasjon og metodetriangulering også kan styrke validiteten. Hvis jeg for eksempel skal intervjue tre barneskolelærere i Nepal, ville jeg, for å sikre validitet, observert og blitt kjent med miljøet før intervjuprosessen startet. Jeg ville tatt utgangspunkt i flere settinger, hvis det jeg ønsket var å se hvordan lærerne tok i bruk IKT- Emnekode MAIKT- VF s

10 støttet læring. Jeg ville i tillegg vært oppmerksom på intervjuetikken med å holde informasjon konfidensielt, og utført et pilotintervju i starten for å støtte analysen senere i prosessen. Emnekode MAIKT- VF s

11 Kilder: Cohen, L., Manion, L. & Morrison, K. (2007). Research methods in education. London: Routledge. Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode. Oslo: Universitetsforl. Johannessen, A., Christoffersen, L. & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Krumsvik, R. J. (2013). Innføring i forskingsdesign og kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforl. Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M. & Rygge, J. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. Thurén, T., Gjestland, D. & Gjerpe, K. (2009). Vitenskapsteori for nybegynnere. Oslo: Gyldendal akademisk. Emnekode MAIKT- VF s

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

vitenskapsteori En diskusjon om IKT-støttet læring er en vitenskap og en problematisering av etiske aspekter ved forskning i dette feltet.

vitenskapsteori En diskusjon om IKT-støttet læring er en vitenskap og en problematisering av etiske aspekter ved forskning i dette feltet. vitenskapsteori En diskusjon om IKT-støttet læring er en vitenskap og en problematisering av etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Figur 1: "Je pense donc je suis". (Kilde: Filosofi & Vitenskap,

Detaljer

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes. Oppgavetekst PSY2018/PSYPRO4318 Besvar to (2) av de tre oppgavene nedenfor 1. En forsker har samlet inn et intervjumateriale fra et utvalg informanter. Forskeren beslutter å bruke tematisk analyse for

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Eksamen - Vitenskapsteori og forskningsmetode Høgskolen i Oslo og Akershus Mai 2017 Innhold Innhold... -

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Bacheloroppgave i grunnskolelæreutdanningen 1-7

Bacheloroppgave i grunnskolelæreutdanningen 1-7 Forsøk i naturfagundervisningen nødvendig eller ikke? av Marion Bolle Kandidatnummer: 657 Veileder: Inger Kristine Jensen, Naturfag Bacheloroppgave i grunnskolelæreutdanningen 1-7 G1PEL3900 Institutt for

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5 Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:

Detaljer

din kunnskapspartner 20.12.2010 1

din kunnskapspartner 20.12.2010 1 20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein

Detaljer

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a)

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) En enhet er det som vi skal studere i en undersøkelse, det kan for eksempel være individer, skoler, kommuner, fylker osv. I denne oppgaven hvor man skal undersøke om det

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 10.5.16 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

Du trenger ikke være dårlig for å ha ett ønske om å bli bedre

Du trenger ikke være dårlig for å ha ett ønske om å bli bedre Stine Ask Du trenger ikke være dårlig for å ha ett ønske om å bli bedre En kvalitativ intervjustudie av to Statpedansattes opplevelser og erfaringer med å ha en rolle i ett samhandlingsprosjekt for å bedre

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Innhold. Kapittel 2 Samtale, språkhandling og sosialt liv... 34

Innhold. Kapittel 2 Samtale, språkhandling og sosialt liv... 34 Innhold 5 Innhold Takk... 11 Teppet går opp................................ 13 Del 1 Me t o d o l o g i o m t e n k n i n g o g d a n n e l s e a v virkelighetsforståelse... 15 Kapittel 1 En ny verden

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode 5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode Denne boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også være nyttig

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng splan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng Vår 2007 Emneansvarlig: / Bodil Ellefsen / Sted: rom 223 Tid: Ukene 6-11 Mål for kurset er at studenten skal få innsikt i vesentlige prinsipper

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2012 Kvalitative metoder

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2012 Kvalitative metoder Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2012 Kvalitative metoder Sted Dato og tid Tema Opplegg 25.01.2012 INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER 9.30 11.30 12.30 13.00 Kjennetegn, framgangsmåter og ulike tradisjoner

Detaljer

P R O F E S J O N S O P P G A V E

P R O F E S J O N S O P P G A V E P R O F E S J O N S O P P G A V E Naturen som læringsarena for barnehagebarn Utarbeidet av: Ragnhild Klefstad Skåren Studium: Deltids førskolelærerutdanning (DEFU 2011) Innlevert: Høst 2014 www.hinesna.no

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Forelesningsplan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng splan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng Metodefordypning Vår 2011 Metodefordypning gis i ukene 1-9 og er delt i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Hensikten med metodekurset er å gi en oversikt

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

P R O F E S J O N S O P P G A V E

P R O F E S J O N S O P P G A V E P R O F E S J O N S O P P G A V E Trygghet og tilknytning ved tilvenning i barnehagen - Hva er viktig ved barnehagestart for de minste? Utarbeidet av: Renate Høyholm Våg Studium: Deltids førskolelærerutdanning

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder OBS! Undervisningen vil foregå på diverse seminarrom i Harald Schjelderups hus (), Forskningsveien 3 A. Sted Dato og tid Tema Opplegg 26.01.2011 INTRODUKSJON

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Til analysen Husk at innvandrere generelt gir mer positive vurderinger enn erfaringene

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Prosjektrapporten av Kåre Sorteberg Halden mars 2008 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Prosjektrapporten... 3 Rapportstruktur... 3 Forside... 3

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf. Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 16. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Hvordan opplever sykepleieren å møte aggressive pasienter?

Hvordan opplever sykepleieren å møte aggressive pasienter? Hvordan opplever sykepleieren å møte aggressive pasienter? En kvalitativ studie. Pamila Sharma Master i psykisk helsearbeid, Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse og idrettsfag HØGSKOLEN I HEDMARK August

Detaljer

MODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN Ansvarlig: Nina Olsvold

MODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN Ansvarlig: Nina Olsvold MODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN 2016 Ansvarlig: Nina Emne 3.1: Forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk I (15 sp) Hensikten er at studenten tilegner seg

Detaljer

Forord. Trondheim, Juni 2012. Mette Aulin Moen

Forord. Trondheim, Juni 2012. Mette Aulin Moen Forord Etter en lang forskningsprosess, er nå masteroppgaven min ferdig. Det har vært en prosess som har vært krevende og til tider frustrerende, men den har også vært lærerik og interessant. Arbeidet

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, 2017. ANALYZING QUALITATIVE DATA I en solid kvalitativ analyse er man avhengig av presist definerte konsepter som kan brukes som kategorier for å utforske og sortere dataene

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon

Kvalitative intervju og observasjon Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

«Resultatene er kommet! Hva nå?»

«Resultatene er kommet! Hva nå?» Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning «Resultatene er kommet! Hva nå?» Nasjonale prøver fra fokus på resultat til utvikling av kvalitet

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer