Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Transkript

1 Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1

2 2

3 Observasjon 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør det med vår observasjon? Hvordan kan vi bli oppmerksomme på vår egen subjektivitet? 8

9 Mange virkeligheter Studien er verdiladet 9

10 Observasjon Observasjon er den tidligste og mest fundamentale av alle datainnsamlingsstrategier. En kvalitativ forsker følger strømmen av handlinger i et klasserom, likevel har forskeren et fokus for sine observasjoner. Selv om en tenker noen ganger på observasjon som noe som innebærer visuell datainnsamling, er dette langt fra tilfelle. Alle sanser blir tatt i bruk, fra å lukte og høre, ta i og smake. Observasjon betyr da å samle inntrykk fra verden rundt oss gjennom alle relevante menneskelige evner. 10

11 Deltagende observasjon Deltakende observasjon er å lese sosiale relasjoner som en tekst som tolkes som en slags litteratur. Det er ingen manipulering av situasjonen fra forskerens side. Observerer vanlige, hverdagslige hendelser. Observerer sosiale relasjoner som de utspiller seg i hverdagslig kontekst. Det kan være i familier, barnehage, i skolen, i klasserommet. Forskeren ønsker å få en helhetsforståelse som er systematisk, integrert og omfattende, og videre se på konteksten som det som gir handlingene mening. 11

12 Konteksten gir mening til handlinger. Spørsmålet Hvordan har du det? har ulik mening på gata eller på sengeposten hvor den som spør er lege og den som er syk er en dødssyk pasient. Ingen forhåndsbestemmelse om resultat unntatt forfølere Stedsbeskrivelse, gjerne i ord og diagrammer. Viktig å få med ting som er med på å skape atmosfære. Er det blomster der? Hvilken pynt finnes der? Hva forteller denne pynten? Lyder? Lukt? Hvem er til stede? Hvor mange? Hvilken rolle spiller de? 12

13 Hva er det som skjer? Hva gjør eller sier deltakerne til hverandre? Hvilken atferd er det som gjentas og ikke gjentas. Hvordan er aktivitetene organisert? Hva blir aktivitetene kalt av deltakerne, og hvordan begrunner de det? Hvordan organiserer deltakerne seg selv i interaksjonene? Hvordan oppfører deltakerne seg mot hverandre? Hva omhandler kommunikasjonen? Hvem deltar? På hvilken måte? Hva er forholdet mellom deltakerne? Hvilken rolle og status har de? Hva snakker de om? Hva er vanlig samtaleemne, uvanlig? Hvem snakker? Hvem lytter? 13

14 Observasjon gjennomføres vanligvis i direkte kontakt med de som observeres, men observasjon kan også bli gjort av bilder (fotografi), lydbånd og video. I alle tilfeller må forskeren aktivt se på fenomen som de studerer i handling. 14

15 Den deltakende observatøren beveger seg på et kontinuum fra fullstendig outsider til fullstendig insider ifølge Jorgensen

16 Golds inndeling: Complete participant participant as observer - observerer as participant complete observerer. Forskeren må avklare hvem og hva han skal observere, og hvor lenge. Må bestemme seg hvilken rolle han skal ha som observatør. 16

17 Tradisjonell forsker som observatør: Perifer medlemskapsrolle Aksjonsforsker: Aktiv medlemskapsrolle Læreren som forsker: Fullstendig medlemskapsrolle (Adler & Adler (1994/1998)) 17

18 Observasjonsprotokoll 18

19 I løpet av observasjonstida får en samlet inn data som kalles for feltnotater. 19

20 Møte mellom antagelser og praksisfelt 20

21 Interaksjon mellom induksjon og deduksjon 21

22 Fra bredt til spisset fokus 22

23 Intervju Å lytte til noen under en intervjusituasjon er en veldig spesiell måte å lytte på, fordi du konstant prøver å forstå og å skape sammenheng. Intervjuet er en slags samtale, noen spør spørsmål, og noen svarer på dem. Forskningsintervjuet blir gjort til et forskningsverktøy, hvor både forskeren og informanten legger sammen delene for å skape et meningsfylt hele som gir mening for alle deltakerne. 23

24 Når jeg intervjuet lærerne, hadde jeg noen spørsmål klare på forhånd, men lærerne tok også opp ting som de ville diskutere. I tillegg dukket spørsmål som jeg ville stille også opp i løpet av intervjuene. Noen ganger stilte jeg spørsmål som startet opp lange diskusjoner mellom lærerne. Da kunne jeg bare sitte å høre på at deres ideer og tanker kom for dagen. 24

25 Samtalene mellom meg og rektorene, lærerne, enten alene eller på team, kan bli betraktet som semi- strukturerte eller halvstrukturerte (Fontana og Frey 1994, 1998). Jeg hadde noen spørsmål klare på forhånd, men var åpen for at nye spørsmål kunne dukke opp i løpet av intervjuet. Rekkefølgen på spørsmålene ble heller ikke fulgt slavisk, men jeg prøvde å ta de med i en mest mulig naturlig samtale. 25

26 Holde samtalen i gang: kan gjøres ved et lite nikk, mm eller en pause. Inngående spørsmål/oppfølgingsspørsmål: - kan du si mer om det? - kan du gi en mer detaljert beskrivelse av det som skjedde? - har du flere eksempler på dette? - hva mener du med det? 26

27 I løpet av observasjonene i klasserommet hadde jeg også uformelle samtaler med lærerne. De kunne komme bort til meg og fortelle og forklare deres undervisningsstrategier og hvordan de oppfattet situasjonen der og da, eller de kunne også fortelle historier om klassen. Jeg var på skolen over en så lang periode hver dag at jeg også spiste matpakken der. På den måten fikk jeg også observere atmosfæren på lunchrommet, hvor jeg også kunne ha ustrukturerte intervju (Fontana og Frey 1994, 1998). 27

28 Videointervju 28

29 Observasjon - intervju Viktig å ha fokus for observasjonen og intervju 29

30 Bogdan og Biklen (1992) foreslår at følgende skal inngå i et søknadsbrev om tillatelse til forskning: Hvorfor ble forskningsfeltet valgt? Hva vil bli gjort på forskningsfeltet i løpet av forskningen? I hvor lang tid vil forskeren oppholde seg på forskningsfeltet? Hva kreves av forskningsdeltakerne med hensyn til tid og ressurser? Vil forskers tilstedeværelse være forstyrrende? Hvordan vil resultatene bli rapportert? Hva vil deltakerne få igjen for deltakelse? (s , egen oversettelse). 30

31 Etisk ansvarlighet Først for forskningsdeltakerne dernest overfor undersøkelsen til slutt overfor forskeren selv (Fontana og Frey 1998, 2000) 31

32 Etiske betraktninger før datainnsamlingen Hensikten med forskningen Byrder/krav Anonymitet pseudonymer Konfidensialitet Informert samtykke 32

33 Forskeren det viktigste forskningsinstrumentet Forskeren kan ikke legge bort sin forforståelse, men heller bli seg den bevisst og klargjøre den både for seg selv og andre. Den prosess som består i å reflektere over sin egen rolle som forsker, kalles refleksivitetsprosessen (Lincoln og Guba 2000b, s. 183). Subjektiviteten skal ikke legges til side, men frem. 33