Innføring i religionssosiologi

Transkript

1 Innføring i religionssosiologi 1

2 2

3 3 Inger Furseth og Pål Repstad Innføring i religionssosiologi UNIVERSITETSFORLAGET

4 4 Universitetsforlaget opplag 2006 ISBN-13: ISBN-10: Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Boken er utgitt med støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning. Inger Furseth har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Adobe Garamond 11/13 Papir: 90 g Dito 1,27

5 Innhold 5 Innhold Innhold Forord Når sosiologer ser på religiøst liv Hva er sosiologi? Religionssosiologien og sosiologien for øvrig Sosiologien som vitenskap Religionssosiologien og andre vitenskaper om religion En kommentar om klassikerne Religion som fenomen definisjoner og dimensjoner Å definere religion ikke bare et akademisk spørsmål Substansielle definisjoner: Forsøk på å beskrive religionenes felles innhold Funksjonelle definisjoner: Hva religion gjør med folk og/eller samfunn Vide eller snevre religionsdefinisjoner? Trenger vi religionsdefinisjoner? Religionens dimensjoner Sosiologiens eldre klassikere og deres syn på religion Karl Marx. Religion som projeksjon og illusjon Émile Durkheim. Religion som integrasjon Max Weber. Sosial handling, rasjonalitet og religion som legitimering Georg Simmel. Individualitet, sosiabilitet og religion Sigmund Freud. Religion som foreldreavhengighet og driftskontroll George Herbert Mead. Den sosiale basisen for identitetsdannelsen Talcott Parsons. Religionens individuelle og sosiale funksjoner Mellom strukturer og aktører

6 6 Innhold 4 Religion i dagens sosiologi og kulturanalyse Jürgen Habermas. Religionens plass i den rasjonelle dialogen Niklas Luhmann. Religion som funksjon Erving Goffman. Hverdagslivet som drama og ritualer Peter L. Berger og Thomas Luckmann. Religion som sosial konstruksjon Pierre Bourdieu. Religion og sosial praksis Michel Foucault. Spiritualitet, kroppslighet og politikk Anthony Giddens. Religion i senmoderniteten Zygmunt Bauman. Den flytende postmoderniteten Noen hovedlinjer De store fortellingene: Modernitet, postmodernitet, sekularisering og globalisering Modernitetens særtrekk Fra modernitet til postmodernitet? Sekularisering et mangfoldig begrep Sterke og halvsterke sekulariseringsteorier Samfunnsmessig sekularisering og drivkreftene bak Sekularisering og sosial orden Halvsterke sekulariseringsteorier under debatt Livssynsmangfold, konkurranse og sekularisering Sekularisering som begrenser seg selv? Sekularisering på organisasjonsnivå: Religion som kilde til sekularisering Sekularisering på individnivå? Globalisering Mange store fortellinger Religion i den offentlige sfæren Religionens minkende betydning i den offentlige sfæren Religionen har fortsatt en rolle i den offentlige sfære Statens offisielle religion Civil religion Religiøs nasjonalisme Offentlig religion Religion og politisk makt Noen forskningsoppgaver Enkeltmenneskers religiøsitet Deprivasjonsteori: Mangler skaper religiøse behov

7 Innhold Sosialiseringsteori: Folk blir religiøse fordi de venner seg umerkelig til det Teorien om rasjonelle valg: Mennesker blir religiøse når det lønner seg Religion som søken etter mening og tilhørighet Hvor forankret? Hvor individualisert? Den individuelle religiøsitetens sosiale forankring Religiøsitet hos folk flest stadig i dialog med trostradisjoner Ritualer og musikk som bærere av religiøsitet Når religionen blir viktig: Om sterkt religiøse individer Sekularisering på individnivå? Religiøse organisasjoner og bevegelser En interesse for å typologisere Kirke, sekt og mystikk Noen presiseringer og kritiske merknader Dynamikken i religiøs organisering Religiøse organisasjoner som aktive størrelser: Ressursmobiliseringsteori Organisasjoner preget av tvang, utilitarisme og normativt engasjement Autoritetstyper i religiøse organisasjoner Sosiologiske studier av religiøse bevegelser og minoriteter Religion, sosialt samhold og konflikt Religion og sosialt samhold Religion og sosial konflikt Fundamentalisme Religiøs vold Sosiale eller religiøse kilder til konflikt? Religion som kilde til fred? Rase, etnisitet og religion Begreper om rase, rasisme og etnisitet Klassisk teori om rase og etnisitet Nyere teori om rase og etnisitet Migrasjon og religion Assimilering, pluralisme og multikulturalisme Den politiske debatten Religion og kjønn Sosiologiske perspektiver på kjønn

8 8 Innhold 11.2 Religionens betydning for tolkning av kjønn og kjønnsroller Kvinners religiøse erfaringer Kvinners rolle i religiøse samfunn Kvinners religiøs deltakelse ulike forklaringer Feminisme og religion Religion, seksualitet og familieorientering Sosiologi, teologi og religiøs tro Perspektiver på kollisjonskurs? Metodologisk ateisme: Sosiologien forholder seg ikke til religionens sannhet De vitenskapsoptimistiske klassikerne Visse typer religiøsitet er mer sosiologifiendtlige enn andre Nyere kritikk av den metodologiske ateismen Forskning innenfra eller utenfra? Religionssosiologi som anvendt vitenskap Litteratur Register