innhold Forord Bokens innhold, struktur og oppbygging... 14

Transkript

1 Forord 11 Bokens, struktur og oppbygging 14 Kapittel 1 Innledning 19 Forholdet mellom vitenskapsfaget og skolefaget historie 20 Historiefagsdidaktikk eller historiebruksdidaktikk? En foreløpig innramming 23 Lærere og elever i tiden 25 Forholdet mellom fagdidaktikk og pedagogikk 29 Historiedidaktikk fra 1970-tallet til i dag 30 Vurdering i historie 32 Prøvespørsmål: på jakt etter sammenhenger 34 Historielæreren som ekspert 35 Historiedidaktikk i praksis: Hvordan bli en bedre historielærer? 38 Behovet for kontinuerlig faglig oppdatering 38 Lærerressurser på Internett 38 Loggskriving 39 Faglige ressurser på nett 39 Å kjenne elevene og hvordan de tenker historie 41 Grunnlag for vurderinger 41 Prøveprøve 42 En dansk oppsummering av hva den gode og kvalifiserte historielærer er 43 5

2 Kapittel 2 Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont 44 Historiebevissthet, historiekultur og historiebruk 44 Historiebevissthet i teorien 45 Historiebevissthet i skolen 49 Å trekke linjer så direkte at det oppstår kortslutninger 51 Historiebruk: et stykke krigshistorie på sokkel 54 Historiekultur og historiebruk i teorien 55 Historieløse mennesker? 57 Historiebevissthet og historiebruk i praksis 61 Refleksjoner over fenomenet TID 61 Tidslinjer 62 Refleksjonsoppgave: Hva er de viktigste hendelsene i historien? 68 Kartlegging av historiebruk i nyhetene 70 Kapittel 3 Historie som myndiggjøring 72 Tolkning og tekstkritikk 72 Kildekritikk 74 Eldre og nyere kildekritikk 76 Utvalg og relevans 79 Digital kompetanse for «Google-generasjonen» 82 Myndiggjøring i praksis 84 Prosjektoppgave eksempel: «Hverdagsliv i mellomkrigstiden» 84 Prosjekt: «En historisk person» 85 Argumentasjon som læringsstrategi 86 Hvorfor reiste nordmenn til Amerika på 1800-tallet? 87 Kapittel 4 Historie som identitet 89 Individ, samfunn og nasjon 89 Norsk identitet 91 NORGE, eller et lite land i verden? 93 Identitet bortenfor eller innenfor den nasjonale identiteten? 94 Private identiteter? 96 Individ, identitet og historie 98 6

3 Identitet i praksis 103 Fellesskap som tidsbestemte og kontekstuelle enheter 103 Museumsbesøk 105 Kapittel 5 Historie som demokratifostring 106 Fra objekt til subjekt 106 Historiefagets mulige bidrag til demokratiopplæringen 107 Historiens aktører og strukturer, individer og grå masser 109 Overgripere og ofre 111 Helter og tilskuere 113 Signifikans 119 Da kvinnene fikk stemmerett: konsensus eller kontrovers? 122 «Kvinnekuppet» i Demokratisk fostring i praksis 130 Tilskuerne 130 Betydningsfulle hendelser i historien 132 «Kvinnens dilemma» 133 Valgplakater som historisk kilde 134 Kapittel 6 Historie som kategorisering 142 Vi og Dem i historien og historiefaget 142 Marginalisering, kategorisering, orientalisme 143 To nasjoner, én stat: et mørkt kapittel i norsk historie 146 Offer- og overgrepshistorie i norsk-samisk kontekst 147 Alternative fortellinger 149 Historiske preferanser i den flerkulturelle skolen 151 Historieundervisning i flerkulturelle klasserom 152 Museumsutstillinger 155 Norske folkemuseer, norsk kulturarv 156 Kategoriseringer i praksis 159 Tolkninger av 11 september 159 Diskusjoner om romfolk i Norge 159 Romanifolk på utstilling 159 Norsk døvemuseum 160 «Folkeforflytning» 160 7

4 Vi og de andre gjennom historien 160 Læreboken 160 Homogenitet i klasserommet? 160 Kapittel 7 Historie som fortelling 162 Struktur, sjangre og begreper 162 Fortellingen som faglig ramme 163 Fugleperspektiv versus historie «nedenfra»: makro- og mikrohistorie 165 Periodisering og syntetisering 166 Historiefortellinger som litterære sjangre 169 Språk og virkelighet 171 Begrepshistorie 172 Etymologi 174 Fortelling i praksis 176 Den europeiske historiekonkurransen 176 Begrepshistorie 177 Veiledet lesing 178 Kapittel 8 Historie som prosess og sammenheng 181 Årsaker og alternative forløp 181 Forklaringer 181 Forklaringer og skoleungdom 182 Det kontrafaktiske 184 Hva kan (ny)fortelles? 186 Motstanderne 189 Kontrafaktisk historie en form for skjønnlitteratur? 191 Kontrafaktisk historie, historikere versus elever 192 Prosesser og sammenhenger i praksis 194 Storyline 194 Årsaksforklaring: Hvorfor dro nordmennene i viking? 196 Kategorisering av begreper om middelalderen 198 8

5 Kapittel 9 Historie som sted på kartet 200 Tid, rom og lokalisering av hendelser 200 Hus 204 Drabantbyen 205 Det norske 206 Minnested 207 Minnestedet som materialitet 208 Minnestedet som immaterialitet /7: et minnested under konstruksjon 212 Stedet i praksis 216 Bruk ressurser i nærmiljøet 216 Gatenavn 217 Kapittel 10 Historie som materiell kultur 219 Ting og teknologier i historien og historiekulturen 219 Hva skrives i lærebøkene om teknologiutvikling? 221 Er det teknologi som driver samfunnet fremover? 222 Modernisering, teknologi og hverdagsliv 224 Kulturarv: fastfryst fortid? 226 Ting på utstilling: En samling artefakter eller (egne) historier? 227 Monumenter i ulike utgaver 229 Teknologiske fortellinger om fortid, samtid og fremtid: science fiction 237 Teknologi, kultur og vår egen historie 239 Materiell kultur i praksis 241 «Si nei til hver en mann som ikke har innlagt vann» 241 Hva er de viktigste teknologiene i historien? 244 Etterord 247 Litteratur 250 Sluttnoter 259 Stikkord 273 9