del 1: om å finne mening i litteratur og kultur

Transkript

1 5 Innhold Forord del 1: om å finne mening i litteratur og kultur Morsmålsfagene i endring: «The Rise and Fall of Norwegian?» Norskfaget og litteraturen i en verden i endring Hva er «diktet», og hva er «virkelig»? «The Rise and Fall of English» «Litterær mening» og «elevenes valg» i norske klasserom på ungdomstrinnet Literacy, litteraturundervisning og en skole for alle Språk som medium for mening: et sosiokulturelt perspektiv «I vår familie er vi lesere» Møter med sekundærdiskurser Lesning av modernistiske dikt på high school Lærernes utfordring: forskjellen på tilegning og læring Hva er diktet, og hva er virkelig? Mediesamfunnets økende literacy-problem Textual power gjennom norskundervisningen? Litteratur i tre klasserom i det flerkulturelle Norge Generelle forskjeller mellom skolene Ulik forforståelse (kulturelle skjema) og diskursive forskjeller mellom de to skolene Byskolen: Den «viktige» litteraturen, forforståelsen og «sansen for spillet» Bakerkona og Malene fra Folldalen versus Kristin i C-klassen «Kunstens makt» Utdrag fra intervjuene i C-klassen Svenske elevers fritidslesning... 69

2 6 Drabantbyskolen: «Ikke for mye stress, men litt sånn koselig» Uten «sans for spillet»: samtidslitteratur Hva husker elevene i A-klassen av det de har lest i norsktimene? A-klassen på teater: Det gode mennesket fra Sezuan Oppsummering B-klassen på Drabantbyskolen: «så utrolig spennende å se hvordan de tenker» Det spesielle med B-klassen Eksistensiell mening og møtet med det fremmede Utdrag fra intervju med elevene i B-klassen Avsluttende kommentarer Utviklingen som leser i C-klassen Litteraturundervisningen begynner før eleven kommer på skolen Fra plott og spenning som 14-åring til «dypere» mening som 16-åring. 100 «Å bli en leser», en utviklingshistorie Ungdomsleseren, ifølge teorien Fra identifikasjon til ny bevissthet om et dobbelt fiktivt landskap Literacy, litteratur og ulike lesemåter i mediesamfunnet Metakunnskap hjelper Ikke å lære om litteratur, men å lære gjennom litteratur Den faktive og den fiktive lesemåten Trenger Are egentlig litteratur? Fiksjonstekstene og fiktive lesemåter i kulturen Steffensens leseformer eller forforståelsesformer Literacy, lesemåter eller lesestrategier Iser og litteraturens «fordobling» Fra populærlitteratur til skjønnlitteratur Vårt «indre liv» og romanene på 1800-tallet Hvordan fortelles følelsene? Skjønnlitteratur: handlingslandskap og mentalt landskap Handlingslandskap Mentalt landskap En leseundersøkelse om «ytre» og «indre» handling

3 7 To tenkemåter: syntagmatisk og paradigmatisk tenkning Leserorientert teori og kognitive skjema som forforståelse To tenkemåter, «two modes of thought» A) Syntagmatisk tenkning: narrativ kompetanse Å skille danseren fra dansen B) Paradigmatisk tenkning, metaforer og tolkningskompetanse Tilbake til Vygotsky Å føre eller bli forført? Metaforer og allegorier i hverdagen og i kunsten «Et meningsfullt liv er en reise» som metafor, allegori eller lignelse Metaforer og religiøs tro Metaforer og paradigmatisk tenkning Metaforer og ny mening på Drabantbyskolen Are, Mette, Mirah og metaforene Mette og metaforene: «Ein stein» er «en stein» Are bygger broer Mirah: «Ein stein» eller «en hel sandkasse» Følelser og fortellinger i teori og praksis og i klasserommet Det narrative behov og begjær Fortelling, følelser og kognitiv teori Leseopplevelsen som «transport» eller «transformasjon» Hva lånes fra bibliotekene? del 2: litteraturens og filmens underlige versjoner av verden «Kannitverstan» fortelling og metafor i tekst og tolkning Fellestrekk ved fiksjonsfortellinger og litteraturens tre paradigmetema. 164 Tre grunnleggende plottstrukturer tre former for fortellinger På tvers av tider, kulturer og klasser: alle menneskers tre prototypiske tema Fortellingsmønstrene i litteratur og film Uvanlig språk og «dypere» mening Forskjellen mellom historie og novellefortelling, romanfortelling og filmfortelling

4 8 Et eksempel: «Den misunnelige frisøren» (1997). Fra historie til novellefortelling Oppsummering sett fra klasserommet tallets litteratur som mediator mellom populærlitteratur og samtidslitteratur? Om noveller og en novelle «Den uhørte begivenhet» Som en stokk i en maurtue Et eksempel: Lars Saabye Christensens «Den misunnelige frisøren» (1997). 181 Hollywood og Bollywood i klasserommet: metaspråk om film Dramatisk struktur i en helt vanlig film Ibsen og hollywoodfilmen Historien må få en form: hverdagsfortellinger, dramafortellinger, filmfortellinger Dramaform og «berettermodellen» i film Om bollywoodfilm Når novellen blir til film Forskjeller mellom bok og film Melodramaet inn i varmen igjen eller har det vært der hele tiden? Historisk og litteraturvitenskapelig forklaring Høykulturens norske melodrama Ibsen og hollywoodfilmen Fortidas og samtidas melodrama for «folk flest» del 3: fortida i et didaktisk perspektiv. mytologiseringer før og nå Kanon fra retorikk til estetikk til retorikk Kanon som «målestokk, rettesnor» Fra retorikk til estetikk og tilbake til retorikken Nasjonsbygging i klasserommet? Det mytologiserte kanontegnet Fra «felleskultur» til «elevorientering»

5 9 Norge på 1800-tallet: fra roman i «rom» til roman i «tid» Hva ble lest i Norge etter 1814? Forløper for fantasy: helter i rom og mytisk tid Myter og fantasy i dag og i Dannelsesroman knyttet til «tid» ytre og indre handling Synnøve Solbakken midt på 1800-tallet og i dag Ninas og Thuys «manglende kapittel» i Synnøve Solbakken Den «høye» og «norske» litteraturen konstrueres i Norge Norge og klimateorien Klimateorien i praksis: Henrik Jægers nasjonale versjon Hva er «litteratur» på begynnelsen og på slutten av 1800-tallet? Literacy og livet i det senmoderne Litteratur Stikkord