Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Transkript

1 Innhold 5 Innhold Forord Innledning Lesingens rolle Tid for videre leseopplæring Leseopplæring alle læreres ansvar Bokas oppbygning Del I Lesing en sammensatt kompetanse Innledning Kapittel 1 Hvilke faktorer påvirker leseforståelsen? Leseforståelse Kort om den første leseopplæringen Kort om lesevansker Betydningen av tidligere kunnskaper og erfaringer Tolke og trekke slutninger en teoretisk tilnærming Motivasjon og engasjement Metakognisjon og bruk av lesestrategier Kapittel 2 Tekstens utfordringer Mange typer tekster Ulike kriterier for inndeling av tekster Sammensatte tekster Fagtekster Skjønnlitteratur Digitale tekster og digital lesekompetanse... 66

2 6 Innhold Del II Videre leseopplæring i teori og praksis Innledning Kapittel 3 Utviklingen av en lesedidaktikk Et kort historisk tilbakeblikk Forskningsfronten møter praksisfeltet Et felles teorigrunnlag i dagens lesedidaktikk Hva kjennetegner en god leselærer? Kapittel 4 Lesestrategier Lesestrategier læringsstrategier Strategier, ferdigheter eller teknikker en kort avklaring Gode lesere har gode lesestrategier Fire kategoriseringer av lesestrategier Konkretisering og utdyping av strategiene Avslutning Kapittel 5 To leseopplæringsmodeller Duke og Pearsons modell McLaughlin og Allens tretrinnsmodell Kapittel 6 Teksters muligheter og utfordringer Valg av tekster Høytlesing Tekster på Internett noen utfordringer Kapittel 7 Hvordan skape engasjement for lesing? John Guthries motivasjonsprogram Judith Langers studie av leseferdighet og sosial bakgrunn Fagtekster eller skjønnlitteratur? Lesesirkler Spørsmål til forfatteren Kan økt engasjement gjøre gutter til bedre lesere? Hvilke metoder virker? Del III Vurdering av elevenes lesekompetanse Innledning Kapittel 8 Ulike vurderingsmåter Høytlesing eleven leser høyt Observasjon og samtale Spørsmål til teksten

3 Innhold 7 Prestasjonsvurdering («performance assessment») Vurdering av metakognisjon og bruk av lesestrategier Vurdering av motivasjon og holdninger til lesing Dokumentasjon og kriterier for vurdering Elevene vurderer seg selv Mappevurdering i lesing Lærerens vurdering av egen praksis Kapittel 9 Leseprøver Innledning Undersøkelse av selve leseprosessen Diagnostiske prøver Nasjonale prøver Internasjonale leseprøver Resultater fra PISA-undersøkelsene Leseprøvers validitet og reliabilitet Sluttord Litteratur Stikkord

4 8

5 Forord 9 Forord Ideen til denne boka har utviklet seg over flere år. Det hele startet i 1998, da jeg fikk det nasjonale ansvaret for lesing i OECD-undersøkelsen Programme for International Student Assessment (PISA). Dette arbeidet fikk meg til å reflektere over egen leseopplæring gjennom mange år som lærer på ungdomstrinnet. Jeg måtte motvillig innrømme at til tross for at lesing var noe elevene gjorde hver dag, i stort sett alle fag, fikk de liten eller ingen hjelp av meg til å utvikle leseforståelsen sin. De fikk i beste fall et lite kurs i såkalt studieteknikk i begynnelsen av skoleåret, som regel løsrevet fra den lesingen de ellers holdt på med. Elever med store lesevansker fikk i noen grad oppfølging av spesiallærere, men de aller fleste ble overlatt til seg selv. De siste årene er det blitt rettet svært mye oppmerksomhet mot den videre leseopplæringen det vil si den som finner sted etter at elevene har knekket lesekoden. Med innføringen av Kunnskapsløftet fra og med skoleåret er lesing løftet fram som en av fem grunnleggende ferdigheter i alle fag på alle trinn. Her legges det opp til at elevene skal fortsette å utvikle sin lesekompetanse gjennom hele skoleløpet, i møte med stadig mer utfordrende og kompliserte tekster. Jeg har valgt å kalle boka Lesedidaktikk, kanskje en uvanlig sammensetning av to begreper, men likevel et bevisst valg fra min side. Didaktikk handler om undervisningens HVA, HVORDAN og HVORFOR, og målet med denne boka er nettopp å si noe om hva lesing og leseopplæring er, hvordan leseopplæring kan foregå og hvorfor både lesekompetanse og leseopplæring er så viktig. Lesing er et omfattende fagområde som både inngår i og henter kunnskap og inspirasjon fra mange vitenskaper, som lingvistikk, litteraturvitenskap, psykologi og pedagogikk, for å nevne noen. Leseopplæring kan også deles inn i minst tre områder: begynneropplæring altså det å lære elevene «å knekke lesekoden», spesialundervisning for elever med ulike typer lesevansker og videre leseopplæring. Det er det siste området som har hovedfokus i denne boka; de to første er dekket av flere gode bøker som finnes i handelen og vil bare så vidt bli berørt her. Det som ligger i den videre leseopplæringen, dreier seg særlig om å videreutvikle elevenes leseforståelse, å få elevene engasjert i å lese samt å lære dem gode lesestrategier. I løpet av de siste tiårene har det skjedd en voldsom utvikling når det gjelder teori og forskning omkring den videre leseopplæringen, nettopp når det gjelder arbeid med forståelse, engasjement og strategier. Det er også utviklet flere gode undervisningsmodeller eller -programmer som viser hvordan lærere kan implementere dette i alle

6 10 Forord fag. Målet med denne boka er å videreformidle noe av dette og plassere det inn i den norske skolekonteksten. I et didaktisk perspektiv ser jeg det som helt avgjørende at det teoretiske stoffet lar seg omsette i praksis. Derfor har jeg hatt læreren og elevene i tankene gjennom hele skriveprosessen. For et par år siden intervjuet jeg 42 elever på niende trinn om lesestrategier, lesevaner og erfaringer med lesing på skolen og i fritiden. Intervjuundersøkelsen er en del av et større forskningsprosjekt som har som mål å studere problematiske funn i PISA-undersøkelsen, og går under navnet PISA+ (Pluss: Prosjekt om Lærings- og Undervisnings-Strategier i Skolen). Disse elevenes stemmer kommer til uttrykk flere steder i boka, noen ganger fordi synspunktene deres illustrerer bokas tema på en relevant måte, andre ganger fordi de bekrefter annen forskning. Den første delen av boka har en teoretisk tilnærming. Her beskriver jeg selve leseprosessen hva den består av, og hva som påvirker leseforståelsen. Deretter presenterer jeg teori og forskning knyttet til selve leseopplæringen. Videre er en stor del av boka viet arbeid med leseopplæring i praksis. Her finnes en rekke konkrete eksempler på hvordan arbeidet med å utvikle elevenes lesekompetanse kan foregå, og hvordan elevene kan motiveres til å lese både på skolen og i fritiden. Den siste delen av boka handler om vurdering, både den løpende vurderingen av elevenes lesekompetanse i alle fag og forskjellige typer leseprøver. Også de internasjonale leseundersøkelsene som norske barn og unge har deltatt i, har fått et eget kapittel. Stoffet i boka bygger ikke bare på teori og forskning. Noe er et resultat av refleksjon over egne samtaler med forskere, lærere og elever, og ikke minst har jeg reflektert en god del over egen tidligere lærerpraksis. Bokas primære målgrupper er lærerutdannere, lærerstudenter og lærere i alle fag, men jeg håper også at andre som arbeider med eller er interessert i utvikling av lesekompetanse, vil ha glede av å lese den. Jeg vil takke alle som har støttet og oppmuntret meg i arbeidet med denne boka. Min venn og kollega Kristin Helstad kom først med ideen, som materialiserte seg til et konkret bokprosjekt da forlagsredaktør Ingrid Louise Ugelvik oppfordret meg til å gjøre alvor av den og søke prosjektstipend. Hennes tålmodige støtte og konstruktive kritikk gjennom en relativt lang skriveprosess har vært til uvurderlig hjelp. Ellers vil jeg spesielt takke Eva Narvhus, Svein Lie, Frøydis Hertzberg og Rita Hvistendahl for verdifulle råd og vennlig kritikk. Helt til slutt vil jeg takke mannen min, Stein, og alle andre i nærmeste familie for god støtte, og for at de har funnet seg i å komme i andre rekke det siste året. I den tredje utgaven av boka har jeg oppdatert stoff om tekstbegrepet, om vurdering, lesestrategier og metakognisjon på bakgrunn av revisjoner i læreplanen Kunnskapsløftet og resultater fra PISA 2009 og Oslo, april 2014 Astrid Roe