Historiedidaktikk - masterstudium - deltid

Transkript

1 Historiedidaktikk - masterstudium - deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Fører til grad: Master i historiedidaktikk Heltid/deltid: Deltid Varighet: 8 semestre Introduksjon Historiedidaktikk er et fag hvor man reflekterer over møtet mellom fortiden og dens "brukere". Studiet tar utgangspunkt i at historie både er en fortalt fortid og en opplevd fortid, at den er en sentral dimensjon i menneskers liv, en kilde til resonnering om eget liv og et byggende element i enkeltmenneskets og kollektivets identitet. Det bygger på den forståelse at mennesket både er historieskapt og historieskapende. Dette innebærer en forståelse av tidligere tiders historieoppfatninger og fortidsoppfatningenes innhold og funksjon i dagens samfunn. Studiet tar konsekvensen av at dagens samfunn skaper og formidler historieoppfatninger på flere måter og områder, gjennom forskning og undervisning, i museer, innen kulturturisme, gjennom skjønnlitteratur og massemedier o.a. Dette studiet blir tilbudt både som fulltidsstudium over to år og deltidsstudium over fire år. Som deltidsstudent har man fire års studierett, men man kan velge å bruke kortere tid. Studentene på deltidsstudiet legger opp progresjon i samråd med faglærer. Undervisningen vil gå samtidig for fulltids- og deltidsstudenter. Masterstudiet i historiedidaktikk inngår i lektorprogrammet med integrert praktisk-pedagogisk utdanning over fem år. Læringsutbytte Etter fullført studium skal studenten kunne: Kunnskaper forklare hvordan historien inngår i individets og samfunnets selvforståelse. forklare tidligere tiders forståelse og bruk av fortiden. forklare dagens forståelse og bruk av fortiden. gjøre rede for forholdet mellom historisk forskning og formidling. gjøre rede for formidling av historie i skole og andre formidlingsarenaer. Ferdigheter side 1

2 M-HIST-D - Historiedidaktikk - masterstudium - deltid produsere vitenskapelige tekster i fagfeltet historiedidaktikk. Generell kompetanse reflektere kritisk over hva historie innebærer som fag og som levd erfaring. formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske uttrykksformer innenfor historiefaget generelt og historiedidaktikk spesielt. anvende kunnskaper og ferdigheter om historiedidaktikk på nye områder for å produsere vitenskapelig arbeid. kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor historiefaget generelt og historiedidaktikk spesielt, både med spesialister og til allmennheten. Opptakskrav Bachelorgrad/cand.mag./lærerutdanning med minst 80 studiepoeng i historie eller allmennlærerutdanning med minst 60 studiepoeng samfunnsfag (med vekt på historie) og 20 studiepoeng uspesifisert pedagogisk teori og praksis. Søknadsfrist: 15. april. Kontakt: Faglige spørsmål: jan.b.boe@uis.no Opptak: Studiekoordinator, opptak@uis.no Mer informasjon: Opptaksinformasjon Ordinær søknadsfrist er den 15. april. Fagplan side 2

3 Studiet er inndelt i en fellesdel (60 sp) og en individuell forskningsdel (60 sp) der studenten arbeider selvstendig og under rettledning med masteroppgaven. A. Fellesdel (60 sp) Studiet er lagt opp med disse seks kunnskapsemnene: HØST: MHI300 Historiebruk 1: offentlig og politisk historiebruk (10 sp) MHI310 Historiebruk 2: læring og utvikling av verdier og identiteter (10 sp) MHI320 Historievitenskap (10 sp) VÅR: MLE330 Humanistisk fagteori og metoder - fellesemne med MA lesevitenskap (10 sp) MHI340 Spesialisering i historiestudier (10 sp) MHI350 Tekst, minner og historie: innføring i minnestudier - fellesemne med MA lesevitenskap (10 sp) Sammenhengen mellom de seks emnene blir tydelig dersom vi for eksempel spør hvordan historiebevissthet utvikles hos individ og samfunn. Svaret forutsetter innsikt i historiebruk 1 (der man fokuserer på mentale, sosiale og kulturelle prosesser) og historiebruk 2 og historievitenskap (der man fokuserer på fortiden som personlig og gruppevis "byggemateriale" og som vitenskapelig aktivitet). Den første delen av studiet består av seks emner på ti studiepoeng hver. Studenten skal legge opp eget pensum i flere av emnene. De endelige pensumslistene skal godkjennes av faglærer. I samråd med faglærer kan den enkelte student få lagt opp særskilt støttelitteratur i fagemner man i utgangspunktet har mindre kompetanse i. B. Individuell forskningsdel - masteroppgave (60 sp) Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid om et emne studenten selv har valgt i samråd med faglærer/rettleder. Problemstilling, primærmateriale og kildetilfang for oppgaven skal være klart avgrenset, og arbeidet skal være plassert i forhold til forskningstradisjon og metode. Hver student vil inngå en veiledningsavtale med veileder. Hovedtyngden av arbeidet med masteroppgaven faller i andre halvdel av studiet, men studenten anbefales å få oppnevnt en veileder snarest mulig etter studiestart og begynne utarbeidelsen av prosjektplan for masteroppgaven så tidlig som mulig. Denne må godkjennes av veileder. De seks emnene må være godkjent for å arbeide videre med masteroppgaven. side 3

4 M-HIST-D - Historiedidaktikk - masterstudium - deltid Emnekombinasjon/studieplan Master historiedidaktikk deltid (Oppstart Høst 2013) År 1 År 2 År 3 År 4 Kode Emne SP Master historiedidaktikk - obligatoriske emner MHI300 Historiebruk 1: Offentlig og politisk historiebruk 10 MHI310 Historiebruk 2: Læring og utvikling av verdier og 10 identiteter MHI320 Historievitenskap 10 MLE330 Humanistisk fagteori og metoder 10 MHI350 Tekst, minner og historie: innføring i minnestudier 10 MHI340 Spesialisering av historiestudier 10 MHIMAS Historiedidaktikk masteroppgave 60 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Master historiedidaktikk deltid (Oppstart Høst 2012) År 2 År 3 År 4 Kode Emne SP Master historiedidaktikk - obligatoriske emner MHIMAS Historiedidaktikk masteroppgave 60 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Hva kan du bli Etter gjennomført studium får studenten graden master i historiedidaktikk som bl.a. åpner veien til lektorstilling i skoleverket etter avlagt eksamen i PPU. Studiet retter seg også mot stillinger i museer/arkiver og kulturformidling. Studiet åpner for doktorgrad i historie eller pedagogikk avhengig av tema i masteravhandlingen. Utenlandsopphold Utenlandsopphold kan være aktuelt ved feltarbeid eller annen innsamling av materiale til masteroppgaven. Studentene kan også lese emner ved utenlandske universitet og søke om innpass for disse. side 4

5 Kontaktinformasjon Universitetet i Stavanger Humanistisk fakultet Institutt for kultur- og språkvitenskap 4036 Stavanger Tel Studiekoordinator på master: Lene K. Hoff: lene.k.hoff@uis.no Tlf: side 5