Helsevitenskap - Masterstudium

Transkript

1 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i helsevitenskap Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Helse- og omsorgssektoren blir stadig stilt overfor store utfordringer når det gjelder å utvikle arbeids- og organiseringsmåter som er i tråd med endrete behov i samfunnet. Krav om effektivitet og samhandling øker, samtidig som kvalitet i tjenestene og respekten for det enkelte individs integritet og rett til å leve et verdig liv skal ivaretas. Hensynet til brukeren blir i stadig sterkere grad vektlagt i offentlige dokumenter om utforming av helsetjenesten. Rett til å medvirke i beslutninger som gjelder spørsmål om egen eller nære pårørendes helse og helsehjelp er lovfestet i Pasientrettighetsloven (1999). Master i helsevitenskap er et fulltidsstudium over 2 år, som fokuserer på helse som fenomen og som forskningsfelt og på arenaer for utøvelse av profesjonelt helse- og omsorgsarbeid. Dette omfatter også en innføring i hvordan ulike vitenskaper og deres forsknings- og arbeidsmetoder har bidratt, og bidrar til å definere, påvirke og evaluere helse og/eller helse- og omsorgstjenester både på mikro- (individnært) og makronivå (systemnært). Teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap blir vektlagt. Masterstudiet skal også fremme evne til kritisk vurdering av helsefagenes vitenskapelige fundament og utvikling. Det selvstendige arbeidet med masteroppgaven er en sentral del i studiet. Studiet gir mulighet for å velge mellom alternative retninger: Et valgemne (10 studiepoeng) og en masteroppgave som utgjør 50 studiepoeng Obligatoriske teoriemner (30 studiepoeng) og en masteroppgave som utgjør 30 studiepoeng Teoriemner tilsvarende 60 studiepoeng er i tillegg obligatorisk og felles for begge retningene. Under alternativ 2 gis det mulighet for spesialisering innen psykisk helsearbeid, aldring og alderdemens eller rusproblematikk. Opptakskrav Bachelorutdanning i helse- og/eller sosialfag (sykepleie, vernepleie, ergoterapi, fysioterapi, bioingeniør, ernæringsfysiologi, radiografi, sosialt arbeid eller barnevern) eller tilsvarende 3-årig grunnutdanning innenfor disse områdene. Søkere med tilsvarende helse- og eller sosialfaglig utdanningsbakgrunn innenfor andre områder kan vurderes for opptak. Ved vurdering av opptak for søkere med slik bakgrunn, legges det vekt på at søkeren enten oppfyller dybdekravet på minimum 80 studiepoeng eller kravet om integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for masterstudiet, jfr. Mastergradsforskriftens 3. side 1

2 M-HELVIT - Helsevitenskap - Masterstudium Opptaksinformasjon Det tas opp 50 studenter årlig til masterstudiet (høst). Disse fordeler seg på de ulike retningene som følger: Helsevitenskap med masteroppgave 50 sp (selvvalgt fordypning): 25 studenter (årlig opptak) Helsevitenskap med masteroppgave 30 sp (spesialisert fordypning): 25 studenter (årlig opptak) I den spesialiserte fordypningen gis det tilbud om spesialisering i psykisk helsearbeid: 15 studenter (årlig opptak) aldring og aldersdemens: 10 studenter (opptak annet hvert år) rusproblematikk: 10 studenter (opptak annet hvert år) Opptak og rangering av søkere følger reglene fastsatt i "Forskrift om opptak og rangering til mastergradsstudier ved Universitetet i Stavanger", av , med utfyllende regler i henhold til forskriftens 3. Masterstudiet forutsetter forkunnskap i vitenskapsteori og forskningsmetode tilsvarende kravene i dagens bachelorutdanning i sykepleie. Det er ikke stilt krav om yrkeserfaring for opptak. Ved rangering av søkere til studiet, gis det likevel poengmessig uttelling for inntil 2 års utdanning utover minstekravet og inntil 2 år relevant yrkespraksis. Studiet retter seg derfor både mot personer som ønsker en høgre grads utdanning som en direkte påbygning av bachelorgraden og personer som etter noen års yrkeserfaring ønsker videre kvalifisering på et akademisk grunnlag, enten for å styrke sin kompetanse med sikte på arbeidsoppgaver innenfor helse- og omsorgssektoren eller for å gå videre i retning av undervisning og/eller forskning. Fagplan Masterstudiet er et heltidsstudium over 2 år. Studiet gir mulighet for å velge mellom alternative retninger: 1. Et valgemne (10 studiepoeng) og en masteroppgave som utgjør 50 studiepoeng (selvvalgt fordypning) 2. Obligatoriske teoriemner (30 studiepoeng) og en masteroppgave som utgjør 30 studiepoeng (spesialisert fordypning) Teoriemner tilsvarende 60 studiepoeng er obligatorisk og felles for begge retningene. Under alternativ 2 gis det mulighet for spesialisering innen psykisk helsearbeid, aldring og alderdemens eller rusproblematikk. Det vises til emnekombinasjon i tabell nedenfor. side 2

3 For master i helsevitenskap - selvvalgt fordypning med masteroppgave på 50 studiepoeng, blir det i første studieår arbeidet med følgende felles obligatoriske teoriemner: Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi innen helse (MHV140), Helsevitenskap I: Helse - ulike forståelsesformer (MHV144), Helsevitenskap II: Helseetikk og helserett (MHV145), Brukermedvirkning; sentrale begreper og teorier (MHV141) og Forskningsmetode (MHV142). I andre studieår inngår det obligatoriske teoriemnet Helsevitenskap III: Helsefremming og mestring (MHV146). De obligatoriske emnene utgjør til sammen 60 studiepoeng og danner teoretisk og metodologisk basis for studentenes spesialisering gjennom valgemne og masteroppgave. Valgemnet utgjør 10 studiepoeng. Det tilbys alternative valgemner, rettet inn mot ulike praksisfelt. Hvilke og hvor mange valgemner som tilbys hvert studieår vil kunne variere noe ut fra studenttilgang, ressurssituasjon og samarbeid med andre studieprogram. Masteroppgaven er på 50 studiepoeng og utgjør spesialiseringsdelen i studiet. Det selvstendige arbeidet (den skriftlige oppgaven), utgjør 45 studiepoeng, mens 5 studiepoeng er satt av til arbeid med forskningsetikk og forskningsmetode i tilknytning til oppgaven. Utover den tiden som er avsatt til masteroppgaven mot slutten av studiet, vil innretning mot og motivering til arbeidet med oppgaven være gjennomgående i hele studieforløpet. Studentene velger tema for masteroppgaven og får tildelt veileder innen utgangen av 2. semester. Minimum tre av de obligatoriske emnene i første studieår (30 sp) må være gjennomført og bestått før studenten får godkjent endelig prosjektplan for oppgaven. Alle teoriemner må være gjennomført og bestått før oppgaven kan leveres inn. For spesialisering i psykisk helsearbeid blir det i første studieår arbeidet med følgende felles obligatoriske teoriemner: Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi innen helse (MHV140), Helsevitenskap I: Helse - ulike forståelsesformer (MHV144), Brukermedvirkning; sentrale begreper og teorier (MHV141) og Forskningsmetode (MHV142). I tillegg inngår følgende spesialiseringsemner: Grunnlagsforståelse for psykisk helsearbeid (MHVP201) og Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid (MHVP202). I andre studieår inngår de felles obligatoriske teoriemnene Helsevitenskap II: Helseetikk og helserett (MHV145) og Helsevitenskap III: Helsefremming og mestring (MHV146). I tillegg inngår spesialiseringsemnet Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse (MHVPP10/MHVTP10). De obligatoriske emnene utgjør til sammen 90 studiepoeng og danner teoretisk og metodologisk basis for studentenes fordypning gjennom masteroppgaven (30 sp). Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i psykisk helsearbeid (MHVPMAS) påbegynnes i 2. semester og sluttføres i 4. semester. For spesialisering i aldring og aldersdemens blir det i første studieår arbeidet med følgende felles obligatoriske teoriemner: Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi innen helse (MHV140), Helsevitenskap I: Helse - ulike forståelsesformer (MHV144) og Forskningsmetode (MHV142). I tillegg inngår følgende spesialiseringsemner: Aldringsteorier (MHVA201), Eldre i samfunnet (MHVA202) og Aldersdemens (MHVA203). I andre studieår inngår de felles obligatoriske teoriemnene Helsevitenskap II: Helseetikk og helserett (MHV145), Helsevitenskap III: Helsefremming og mestring (MHV146) og Brukermedvirkning; sentrale begreper og teorier (MHV141). De obligatoriske emnene utgjør til sammen 90 studiepoeng og danner teoretisk og metodologisk basis for studentenes fordypning gjennom masteroppgaven (30 sp). Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i aldring og aldersdemens (MHVAMAS) side 3

4 M-HELVIT - Helsevitenskap - Masterstudium påbegynnes i 2. semester og sluttføres i 4. semester. For spesialisering i rusproblematikk blir det i første studieår arbeidet med følgende felles obligatoriske teoriemner: Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi innen helse (MHV140), Helsevitenskap I: Helse - ulike forståelsesformer (MHV144), Brukermedvirkning; sentrale begreper og teorier (MHV141) og Forskningsmetode (MHV142). I tillegg inngår følgende spesialiseringsemner: Rusmidler og rusmiddelbruk (MHVR201) og Ulike forståelses- og handlingsperspektiv i rusfeltet (MHVR202). I andre studieår inngår de felles obligatoriske teoriemnene Helsevitenskap II: Helseetikk og helserett (MHV145) og Helsevitenskap III: Helsefremming og mestring (MHV146). I tillegg inngår spesialiseringemnet Arbeidsliv og rusmiddelbruk (MHVR203). De obligatoriske emnene utgjør til sammen 90 studiepoeng og danner teoretisk og metodologisk basis for studentenes fordypning gjennom masteroppgaven (30 sp). Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk (MHVRMAS) påbegynnes i 2. semester og sluttføres i 4. semester. Masteroppgaven i spesialiseringsretningene psykisk helsearbeid, aldring og aldersdemens og rusproblematikk, er på 30 studiepoeng. Utover den tiden som er avsatt til masteroppgaven mot slutten av studiet, vil innretning mot og motivering til arbeidet med oppgaven være gjennomgående i hele studieforløpet. Studentene velger tema for masteroppgaven innen utgangen av 2. semester. Minimum fire av de obligatoriske emnene (inkludert minst ett spesialiseringsemne) i første studieår (40 sp) må være gjennomført og bestått før studenten får godkjent endelig prosjektplan for oppgaven. Alle teoriemner må være gjennomført og bestått før oppgaven kan leveres inn. Det legges opp til pedagogiske arbeidsmåter som kan bygge opp under de sentrale målsettinger i studiet, dvs. arbeidsformer som bidrar til å fremme vitenskapelig tilnærming, kritisk og/eller analytisk tenkning, refleksjon og selvstendighet. Det blir derfor lagt opp til varierte pedagogiske arbeidsmåter, men med stor vekt på studentaktiv metodikk. Selvstudium utgjør en vesentlig del av arbeidet. Masterstudiet består av følgende deler: Emnekombinasjon/studieplan Master i helsevitenskap (Oppstart Høst 2011) År 1 År 2 Kode Emne SP Obligatoriske emner MHV140 Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi innen helse 10 MHV144 Helsevitenskap I: Helse - ulike forståelsesformer 10 MHV141 Brukermedvirkning; sentrale begreper og teorier 10 MHV142 Forskningsmetode 10 Forklaring: standardtermin, alternativ termin side 4

5 År 1 År 2 Kode Emne SP MHV146 Helsevitenskap III: Helsefremming og mestring 10 Spesialisering Generell retning Generell retning - obligatoriske emner MHV145 Helsevitenskap II: Helseetikk og helserett 10 MHVMAS Masteroppgave i helsevitenskap 50 Generell retning - velg ett emne MHVA204 Personsentrert omsorg ved demens 10 MHVP202 Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid 10 MHVR203 Arbeidsliv og rusmiddelbruk 10 MHV261 Å leve med kronisk sykdom 10 MHV264 Pasientsikkerhet - teori og praksis 10 Spesialisering i psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid - obligatoriske emner MHVP202 Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid 10 MHVPMAS Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i psykisk 30 helsearbeid MHVP201 Grunnlagsforståelse for psykisk helsearbeid 10 MHV145 Helsevitenskap II: Helseetikk og helserett 10 Psykisk helsearbeid - velg ett emne MHVPP10 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell 10 fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie MHVTP10 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell 10 fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Spesialisering i rusproblematikk Rusproblematikk - obligatoriske emner MHVR201 Rusmidler og rusmiddelbruk 10 MHVRMA S Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk 30 MHVR202 Ulike forståelses- og handlingsperspektiv i rusfeltet 10 MHVR203 Arbeidsliv og rusmiddelbruk 10 MHV145 Helsevitenskap II: Helseetikk og helserett 10 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Master i helsevitenskap (Oppstart Høst 2010) side 5

6 M-HELVIT - Helsevitenskap - Masterstudium År 2 Kode Emne SP 3 4 Obligatoriske emner MHV146 Helsevitenskap III: Helsefremming og mestring 10 Velg 1 emne på 10 sp MHVA204 Personsentrert omsorg ved demens 10 MHVP202 Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid 10 MHVR201 Rusmidler og rusmiddelbruk 10 MHV261 Å leve med kronisk sykdom 10 MHV264 Pasientsikkerhet - teori og praksis 10 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Hva kan du bli Studiet kvalifiserer for å søke opptak til Ph.D.-studier. Studentens fagbakgrunn før opptak til masterstudiet og valg av fordypning vil kunne være bestemmende for hvilke Ph.D.program det er relevant å søke seg inn på. UiS tilbyr bl.a. PhD.-studier i samfunnsvitenskap, med spesialisering i helse og medisin. Studiet kvalifiserer også for stillinger på ulikt organisatorisk nivå i helse- og omsorgssektoren, der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetssikring. Emneevaluering Emnene i programmet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Utenlandsopphold Studenter kan få godkjent emne fra utenlandsk universitet, under forutsetning av at dette er i samsvar med masterstudiet med hensyn til omfang, innhold og nivå. Arbeidet med masteroppgaven kan også foregå i utlandet. Kontaktinformasjon Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger post@uis.no tlf: (sentralbord) side 6

7 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, tlf /35, Institutt for helsefag, tlf Faglig ansvarlig: Terje A. Murberg Studiekoordinator: Helene Hanssen side 7