Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Transkript

1 Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Kristin Humerfelt (Emneansvarlig) - Hildegunn Sagvaag (Emneansvarlig) - Anne Norheim (Faglærer) Introduksjon Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid, og representerer sammen med spesialiseringsemnene studentens fordypning i studiet. Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag. Etter fullført masterstudium, skal studenten være kvalifisert for opptak til PhD-studier. Det er utarbeidet en egen Veileder for utarbeiding av masteroppgave- spesialisering i psykisk helsearbeid, eldres helse og rusproblematikk (30 sp) til hjelp i arbeidet med masteroppgaven. Læringsutbytte Etter fullført og bestått masteroppgave forventes det at studenten Kunnskap - har inngående kunnskap om vitenskapelige tenkesett, teorier og metoder - kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapen tradisjoner og egenart - kan anvende kunnskap på nye områder - har inngående kunnskap om forskningsetiske vurderinger, retningslinjer og lovverk Ferdigheter - kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å side 1

2 MHVRMAS_1 - Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk strukturere og formulere faglige resonnementer - kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen faget og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger - kan anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid Generell kompetanse - kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger - kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter - kan formidle selvstendig arbeid og behersker spesialiseringsemnets terminologi i en helsevitenskapelig sammenheng. - kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmenheten - kan bidra med nytenkning og iverksette og gjennomføre innovasjonsprosesser Innhold Emnet består av oppgaveseminarer med fokus på forskningsetikk og forskningsmetode og en skriftlig masteroppgave tilsvarende 30 studiepoeng. Det tilbys individuell vitenskapelig veiledning med inntil 10 timer. Studentene velger tema for oppgaven i løpet av 2. semester. Veileder tildeles i 3. semester. Det skal utarbeides egen prosjektplan for masteroppgaven. Prosjektskisse (utkast til prosjektplan) innleveres senest 1. september i 3. semester og vurderes og godkjennes innen 15. september. Endelig prosjektplan innleveres senest 15. oktober i 3. semester og vurderes av veileder senest innen 15. november. I vurderingen legges det bl.a. vekt på at prosjektplanen skal tilfredsstille kravene i aktuelle eksterne godkjenningsinstanser. Som metodisk tilnærming kan velges kvalitativ eller kvantitativ metode. Masteroppgaven skal gjøre rede for litteraturstudier i forhold til sentrale begrep, relevant forskning og metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Arbeidsformer Masteroppgaven er studentens selvstendige arbeid. side 2

3 For å gi mulighet for fordypning og empirisk og/eller teoretisk tilnærming blir arbeidet med oppgaven lagt over totalt tre semestre. En begynner å arbeide med tema i 2. semester, mens studiepoengene fordeles mellom henholdsvis 10 i 3. semester og 20 studiepoeng i 4. semester. Det arrangeres oppgaveseminarer, der studentene legger fram og får tilbakemelding på sitt arbeid. I oppgaveseminarene legges det også inn undervisning med fokus på metodologiske, etiske og substansielle problemstillinger. Seminarene er obligatoriske for studentene. Forkunnskapskrav Alle øvrige deler av studiet må være gjennomført og bestått før innlevering av oppgaven. Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Masteroppgave 1/1 2 semestre A - F Alle. Den skriftlige oppgaven utgjør 30 studiepoeng. Masteroppgaven kan utformes som en monografi eller i artikkelformat. En monografisk avhandling skal være på ca ord (+ 10 %). Velges artikkelform, skal oppgaven omfatte en artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen skal være klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet. I tillegg skal det skrives en kappe som utdyper det empiriske grunnlaget, samt de metodologiske overveielsene som ligger til grunn for artikkelen. Artikkelen og kappen skal begge ha en ramme på ca ord ( %). (Rammen på 5000 ord for artikkelen kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre begrensninger). Masteroppgaven skal leveres i fem innbundne eksemplarer innen 1. juni i fjerde semester. I tillegg skal oppgaven leveres elektronisk, i henhold til UiS retningslinjer for innlevering av masteroppgaver. For studenter som har fått godkjent forskjøvet studieløp leveres oppgaven innen 15.november i høstsemesteret eller 1.juni i neste vårsemester. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Minimum 75% oppmøte på oppgaveseminarer, Prosjektplan for masteroppgaven, Seminarpresentasjon ut fra masteroppgaven 1. Minimum 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer 2. Prosjektplan for masteroppgaven 3. Seminarpresentasjon ut fra masteroppgaven Ad. 1 og 2: Disse må være godkjent før oppgaven kan leveres til bedømming. Ad. 3: Innen rimelig tid etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidaten gi en muntlig presentasjon (30 min.) ut fra oppgaven. Tiden inkluderer spørsmål ex. Auditorium. Presentasjonen inngår ikke i karaktergrunnlaget for oppgaven, men må være gjennomført før side 3

4 MHVRMAS_1 - Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk vitnemål utstedes. Åpen for Helsevitenskap - Masterstudium, spesialisering i rusproblematikk Emneevaluering Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og SV-fakultetet. Litteratur I tillegg til oppsatt pensum i forskningsetikk kan der legges inn inntil 100 sider litteratur knyttet til forskningsmetodikk. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It`s learning senest innen semesterstart. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006). Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). [lastet ned ](39s). Forskrift om etikk og redelighet i forskning : [lastet ned ](3s). Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (Helseforskningsloven) : [lastet ned ](18s). Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (Forskningsetikk loven) : [lastet ned ](2s). Ruyter, K.W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademiske (2. utg). Kap 4, s (56s). World Medical Association (2008). Ethical principles for medical research involving human subjects. In Declaration of Helsinki, Seoul. [lastet ned ](4s). Anbefalt litteratur: Nygaard, L.P. (2008). Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense and Being Heard. Oslo: Universitetsforlaget. Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. og Waal, H. (2008). Rusmiddelbrukeren og forskeren. Etiske prinsipper, erfaringer og ettertanker. SERAF og SME 2008 Anbefalt litteratur: Nygaard, L.P. (2008). Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense and Being Heard. Oslo: Universitetsforlaget. side 4

5 Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. og Waal, H. (2008). Rusmiddelbrukeren og forskeren. Etiske prinsipper, erfaringer og ettertanker. SERAF og SME 2008 MHVRMAS_1 - Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk side 5