Globalisering og konflikt

Transkript

1 Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen

2 Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen på flere plan: - økonomisk - politisk - rettslig - teknologisk -økologisk -kulturelt

3 Teoritradisjonene og globalisering Realismen: Globaliseringen påvirker våre sosiale, økonomiske og kulturelle liv, men maktpolitikken og kampen om sikkerhet mellom stater er grunnleggende Liberalismen: Globaliseringen har medført at statssystemet er overskredet, noe som gir nye og uante muligheter Radikalismen: Globaliseringen bare et nytt stadium i den internasjonale kapitalismen

4 Globaliseringsdebatten: Troende og optimister ARGUMENTER: Grad av økonomisk endring så stor Kommunikasjon har revolusjonert verden En global kultur Homogenisering Tid og rom forsvinner Global landsby Kosmopolitarisme Risiko-kultur

5 Globaliseringsdebatten: Skeptikere og motstandere ARGUMENTER: Økonomien mindre åpen nå enn mellom Transnasjonale firma er sjeldne Lite endring i kapital og finansforholdet mellom i-land og u-land Økonomi i tre blokker: Europa, Nord Amerika og Japan disse kan regulere resten av verden Globalisering har ujevn effekt Vestlig imperalisme Globaliseringens tapere Spredning av narkotika, terrorisme osv. Er demokratiet truet? Asia s vekst, men ikke vestlige verdier

6 Oppsummering av globaliseringsdebatten Tilhengere Økonomisk vekst, velferd Mer samarbeid Global kultur, global landsby Fred Motstandere: Økonomisk ulikhet Utrygghet Kulturell imperialisme Kulturell motstand Nasjonalstatens endelikt Konflikter

7 Utviklingsteorier Konservatismen: Sentrale tenkere: Burke, Malthus Sentrale begrep: lov, orden, tradisjoner Grunnleggende utviklingspessimistisk: en alles kamp mot alle Økonomisk utvikling avhenger av markedsandeler i viktige, og framtidsrettede næringer

8 Utviklingsteorier Liberalismen: Sentrale tenkere: Locke, Bentham, Smith, Ricardo Sentrale begrep: Frihet, likeverd, eiendomsrett Grunnleggende utviklingsoptimistisk: Harmoni Alle tjener på internasjonal handel og samhandling, via komparative fortrinn Frie markeder og åpen økonomi er viktig for utvikling, p.g.a. konkurranse

9 Utviklingsteorier Radikalismen: Sentrale tenkere: Rousseau, Marx, Lenin Sentrale begrep: Klassekamp og revolusjon Kapitalismen skyld i forskjellene mellom fattig og rik Privat eiendomsrett skaper ulikhet Markeder må styres Revolusjon

10 Globaliseringen: Noen tall

11 HANDEL OG KONFLIKT: TEORI HANDEL FØRER TIL FRED (Liberalisme) GJENSIDIG AVHENGIGHET FØRER TIL FRED, MENS ASYMETRISK HANDEL FØRER TIL KONFLIKT (Ny-marxister og Ny-realister) HANDEL FØRER TIL KONFLIKT (Marxisme) HANDEL IRRELEVANT FOR KONFLIKT/ FRED (Realisme)

12 HANDEL OG KONFLIKT: EMPIRI HANDEL FØRER TIL FRED Polachek, 1980; 1982, 1992; Polachek & McDonald, 1992; Polacheck et al, 1999; Oneal & co., 1996; 1997; 1999ab; (avhengighet) 2003 (positiv for ikke-politisk relevante dyader) HANDEL FØRER TIL KONFLIKT Russett, 1967; Wallensteen 1972; Mansfield, 1994 (åpenhet), Reuveny, 1999 (avhengighet), Crescenzi, 2000 (avhengighet -lavt nivå for konflikt, men ikke høyt nivå; Barbieri, 1995; 1996; 1997; 2002 (for dyader, blandet for stater HANDEL FØRER TIL KONFLIKT/ FRED: HANDEL FØRER TIL KONFLIKT (for fattige dyader, ikke for rike dyader (Hegre, 2003) - for autokratiske dyader, ikke for demokratiske dyader (Gelpi & Grieco, 2003) HANDEL IRRELEVANT FOR KONFLIKT/ FRED Hegre et al., 2003

13 Utfordringer Teori må ta hensyn til at ulike segmenter i samfunnet kan ha ulike interesser med henhold til åpenhet og konflikt Viktig å skille mellom ulike former for styresett Globalisering mer en handel Flere former for konflikt Være klar over problemene med handelsstatistikken

14 DEN LIBERALE MODELLEN Åpen økonomi Økonomisk utvikling Fred Demokrati

15 DEN RADIKALE MODELLEN Åpen økonomi Ulikhet Konflikt

16 Testing av de to modellene (liberale versus radikale) på interne konflikter Fører globalisering til økonomisk vekst? Verken høy grad av handel eller høy grad av utenlandsinvesteringer (FDI) fører til høyere økonomisk vekst, men vekst er gjerne assosiert med økende viktighet av handel og FDI. Men økonomisk åpenhet målt ved hjelp av størrelse på tariffer og kvoter, svartebørs, sosialistisk eller ikke, grad av statskontroll over eksportsektoren (Sachs & Warner), viste seg å slå ut positivt og signifikant. Fattige land vokser raskere enn rike land Fattige land tjener mindre på handel enn rike land Land hvor eksporten i stor grad består av jordbruksvarer tjener ikke på globaliseringen Borgerkrig reduserer økonomisk vekst

17 Testing av de to modellene (liberale versus radikale) på interne konflikter Fører globalisering til ulikhet? Høy grad av handel er assosiert med høy ulikhet, men effekten er ikke signifikant. Likevel for land med et økonomisk utviklingsnivå over USD, er økonomisk vekst assosiert med lavere ulikhet. Dersom handel fører til økonomisk vekst, kan handel på lang sikt føre også til mindre ulikhet. Globalisering påvirker fattige og rike land på ulik måte. Høy grad av handel og demokrati er assosiert med høy ulikhet bare i fattige land. For de fattige landene fører høy grad av handel og økonomisk åpenhet til økt ulikhet. For rike land er forholdet helt motsatt. Høy grad av handel og åpenhet reduserer ulikheten i disse landene Land hvor eksporten i stor grad består av jordbruksvarer har større ulikhet

18 Testing av de to modellene (liberale versus radikale) på interne konflikter Fører globalisering til borgerkrig? Høy grad av handel eller FDI har ingen effekt på borgerkrig Høy grad av ulikhet har heller ingen effekt på borgerkrig Risikoen for borgerkrig forblir uendret av økonomisk vekst fram til et økonomisk nivå på ca USD. Over dette nivået synker risikoen for borgerkrig i økende grad alt ettersom hvor høyt økonomisk utvikliningsnivå landet har.

19 Testing av de to modellene (liberale versus radikale) på interne konflikter Fører globalisering til at styresettet har lengre varighet? Høy grad av handel eller FDI har en positiv, men ikke signifikant effekt på varigheten av et styresett Økonomisk vekst fører til at et styresett varer lengre Land omgitt av land med andre styresett enn deres, bevarer sitt styresett bare halvparten så lenge, som land som er omgitt likesinnende Lands første styresett etter uavhengighet er mer stabilt enn styresett som adopteres senere. Rike autoritære styresett varer lengre enn fattige. Økonomisk åpenhet reduserer imidlertid varigheten, men effekten er ikke signifikant For semi-demokratier medfører økonomisk åpenhet og handel en svak økning i stabilitet. Disse regimene er imidlertid generelt sett de minst stabile For demokratier medfører økonomisk utviklingsnivå økt stabilitet. Likeså gjør åpenhet og handel økt stabilitet! Varigheten av demokratier påvirkes ikke av nabolandenes styresett, snarere er det slik at demokratier fungerer bra i blandede omgivelser Demokratier er ikke mer stabile i nylig uavhengige land. Det er derimot autokratier.

20 Konklusjon Mer støtte for den liberale modellen, enn for den radikale