SFEL0002 Vår a) Hva er globalisering? Forankre diskusjonen i pensum.

Transkript

1 SFEL0002 Vår 2006 Eksamen består av 5 oppgaver, hvorav alle må besvares. Du kan imidlertid velge om du vil besvare enten spørsmål a eller b under hver av oppgavene. Oppgave 1 (Besvar enten a eller b): a) Hva er globalisering? Forankre diskusjonen i pensum. Scholte opererer med 5 ulike betydninger/ forståelser av hva globalisering er 1) Internasjonalisering økende samhandel mellom stater 2) Liberalisering åpnere grenser, frihandel 3) Universalisme spredning av ideer, produkter og tjenester over hele verden 4) Vesternisering/ Modernisering vestlige tanker, produkter og tjenester spres til andre deler av verden kulturell imperalisme 5) Deterritorialisering krymping av rom/ geografi. Det forventes at studentene ikke bare kjenner til de ulike navnene, men også sier noe om hva de ulike betydningene innebærer/ sikter til. Studentene kan også godt nevne at globaliseringen foregår på ulike plan (økonomisk, politisk, kulturelt, økologisk osv.) og at globaliseringsprosessen foregår i ulikt tempo på de ulike planene, b) Gjør rede for de tre ulike perspektivene på forholdet mellom globalisering og utvikling/ underutvikling. 1) De konservative: argumenterer for at økonomisk utvikling avhenger av at landene har strategisk viktige eller framtidsrettede varer for eksempel olje eller teknologi. De landene som ikke har denne typen varer vil ikke kunne hevde seg i den internasjonale frihandelen og bør derfor heller isolere seg mens de evt. bygger seg opp en slik vare/ tjeneste 2) De liberale: argumenterer for at frihandel og utenlandsinvesteringer øker sannsynligheten for økonomisk utvikling. Land bør derfor satse på frihandel, åpen økonomi m.m. for å få i gang utvikling. Alle land (uanhengig av hvilke varer de har å handle med) vil tjene på en slik frihandel, fordi alle land har noe de er spesielt gode på. Ricardos komparative fortrinn kan med fordel nevnes her. 3) De radikale: argumenterer for at handelssystemet og dermed den økonomiske globaliseringen er urettferdig og skjevt fordelt i den forstand at den favoriserer de rike landene versus de fattige. Dette medfører dermed at forskjellene mellom fattige og rike land blir økende, samtidig som at også forskjellene mellom de rike og de fattige innad i landene blir større. Kapitalismen tjener først og fremst de rike av de rike. For at globaliseringen skal bidra til mindre fattigdom må derfor hele handelssystemet revolusjoneres.

2 Oppgave 2 (Besvar enten a eller b): a) Hva er forskjellen(e) mellom liberal-demokratier og valg-demokratier Her bør studentene starte ut med en definisjon av hva demokrati er før de så går videre til å snakke om de to formene for demokrati. Valgdemokrati, som vektlegger valg og institusjoner kommer fra Schumpeter (1950) som definerer demokrati som that institutional arrangment for arriving at political decisions in which individuals aquire the power to decide by means of a competitive struggle for the peoples vote. Liberal demokratier legger til en tredje dimensjon - nemlig politiske og sivile rettigheter slik som organisasjonsfrihet, trykkefrihet, fri presse m.m. Her bør studentene kjenne til Dahl og hans åtte kriterier: Frihet til å danne/ bli medlem av organisasjoner Ytringsfrihet Stemmerett Kunnskap og informasjon fremlegges offentligheten Rett til politiske ledere å konkurrere om støtte/stemme Alternative informasjonskanaler Frie og rettferdige valg Institusjoner regjeringen er avhengig av støtte fra b) Hva var Bretton Woods? Forankre diskusjonen i pensum. Bretton Woods ble etablert i 1944 og startet egentlig som Nazi propaganda om at Tyskland hadde opplevd en så fantastisk økonomisk vekst at den burde fungere som oppskrift for andre land. Denne ideen ble så videreført av Keynes og White og Bretton Woods hadde to formål: Å gjenoppbygge krigsherjede land Å unngå mellomstatlig krig/ konflikter Her kan de godt nevne Morgenthau, men ingen nødvendighet: the bewilderment and bitterness resulting from the Depression became the breeders of fascism, and finally of war. Formålet med Bretton Woods var dermed å skape institusjoner som ville fasilitere the creation of a dynamic world community of which the peoples of every nation will be able to realize their potentialities in peace. Foruten formålene med Bretton Woods bør imidlertid studentene kjenne til at det besto av tre institusjoner: IBRD (Verdensbanken) IMF ITO Et pluss for de som sier noe om hva hver av disse institusjonene skulle arbeide med. Verdensbanken (tidligere IBRD) skulle opprette ulike fond ved hjelp av rike lands økonomiske støtte, samt sørge for finansiering av oppbygging av krigsherjete land og

3 utvikling (for det meste i Europa). Til sist skulle Verdensbanken også promotere handel. IMF skulle være en veiledende institusjon i promoteringen av internasjonalt økonomisk samarbeid (internasjonal handel). Dette skulle gjøres ved at IMF sørget for å opprettholde stabile valutakurser og hjelpe land som kom i økonomisk ubalanse. Til gjengjeld må disse landene implementere en rekke økonomiske reformer som skal bidra til å bli kvitt disse problemene. Til sist er ITO som aldri trådte helt i kraft men gjennom GATT i 1947 og senere WTO i Skal overvåke handelsavtaler og mekle i eventuelle konflikter. Oppgave 3 (Besvar enten a eller b): a) Gjør rede for ulike årsaker til interne konflikter/ borgerkriger. Øker eller minsker globaliseringen faren for slike konflikter? Begrunn svaret ditt ved bruk av pensum. På forelesning og i pensum har vi snakket om fattigdom som en viktig årsak til konflikt, det samme gjelder knapphet på ressurser slik som vann, skog og jord, samt overflod av naturressurser som diamanter, olje m.m. I tillegg har vi snakket om etniske og religiøse forskjeller innad i land, samt politisk regime. Jo flere av disse årsakene studenten er inne på jo bedre. Her kan de også godt skille mellom utløsende faktorer (det som forklarer hvorfor konflikten bryter ut akkurat da,) motiv (det konflikten egentlig handler om), kanaler (de skillelinjene konflikten følger for eksempel etniske) og katalysatorer (faktorer som bidrar til å forlenge konflikten). På spørsmålet om globaliseringen øker faren for slike konflikter kan studentene velge en rekke innfallsvinkler, men det mest opplagte er vel å spørre seg om globaliseringen fører til større grad av fattigdom eller ei, mer eller mindre demokrati, mer eller mindre kulturforskjeller, mer eller mindre knapphet for ressurser, åpner opp for mer svart handel av for eksempel diamanter, narkotika m.m., eller vil dette bli vanskeligere pga. mer internasjonalt samarbeid og dermed mer kontroll..?? Alt dette er relevante faktorer og det forventes ikke at kandidatene klarer å gi et entydig svar. b) Samuel P. Huntington s artikkel Clash of Civilizations? kan sies å falle inn under et primordalistisk syn på forholdet mellom kulturforskjeller og konflikt. Hva ligger i dette begrepet og hvilke andre syn på forholdet mellom kulturforskjeller og konflikt har vi snakket om i kurset? Her kan de godt starte ut med å gjengi hovedpoengene i Huntingtons artikkel før de går over til å forklare hva primordalisme er. Primordalister legger til grunn at kulturforskjeller i seg selv fører til konflikt, at mennesket har et iboende behov for å definere seg i inn og utgrupper og at det mellom disse alltid er en latent konflikt. Problemet med dette perspektivet er at det ikke klarer å forklare forskjeller mellom land eller over tid. Hvorfor klarer noen etniske og religiøst delte land å leve fredelig med hverandre, mens andre ikke. Og hvorfor er det fred i lange perioder og andre ikke? De to alternative perspektivene er instrumentalister og konstruktivister. Instrumentalistene hevder at etniske forskjeller bare blir et problem dersom eliten gjør de til det ved å bruke etnisk symbolikk, språkbruk m.m. Dette gjør de først og fremst av egeninteresse. Konstruktivistene på sin side hevder at etniske forskjeller har et konfliktpotensiale i seg selv, men vil avhenge i hvilken grad den type forskjeller

4 sammenfaller med andre forskjeller i samfunnet. Altså er det ikke bare noe eliten kan manipulere ut i fra ingenting. Oppgave 4 (Besvar enten a eller b) a) Hva ligger i Kymlickas multikulturalisme-begrep? Denne oppgaven er bestått dersom studentene har med at multikulturalisme betyr en samfunnsmessig anerkjennelse av kulturell identitet som er vesentlig annerledes enn den som dominerer i det aktuelle samfunnet. I tillegg bør de få med seg at Kymlicka argumenterer for en liberalistisk tilnærming til multikulturalisme. Dette innebærer at det multikulturelle samfunnets hovedoppgave er beskyttelse av det enkelte individs autonomi, men at språk og kultur er nødvendig forutsetninger for utøvelse av den enkeltes individuelle frihet. Dermed kan man ikke beskytte individets autonomi uten samtidig å beskytte minoriteters språk og kulturelle særtrekk. Derfor må samfunnets regler gi særbeskyttelse for disse aspekter ved minoriteters kultur for å sikre likebehandling med de som tilhører mejoritetskulturen. Dette skiller seg fra en kommunitaristisk forståelse av multikulturalisme der beskyttelse av minoritetskulturer fordi slike kulturelle fellesskap danner grunnlaget for å leve et godt liv, noe som innebærer at individet underlegges fellesskapet. Det skal belønnes om studentene reflekterer over problemene knyttet til potensialet for undertrykkelse av enkeltindivider ved beskyttelse av ikke-liberalistiske minoritetskulturer, og nevner skillet mellom grupperettigheter som kan virke internt begrensende og de som er eksternt beskyttende. b) Gjør rede for de viktigste argumenter i tanken om evig fred og hvordan en slik verdensorden kan virkeliggjøres. Kant er opphav til begrepet evig fred og tar utgangspunkt i en kritikk av grunntanken i rettferdig krig -tradisjonen. Stater har en naturgitt rett til selvforsvar, og men det finnes ingen moralsk forsvarbar angrepskrig. Dette fordi det ikke eksisterer noen form for rettferdighet uavhengig av den enkelte statsdannelse, så dermed blir enhver krigføring hinsides moralen. Det er bare innen stater vi kan snakke om rettferdighet, og dermed kan ikke kriger være rettferdig. De enkelte stater er autonome, og enhver form for inngripen er brudd på denne grunnleggende retten til selvbestemmelse. Det er en uakseptabel umyndiggjøring av det enkelte folk. Videre vil rettferdig krig som oftest være et skalkeskjul for egennyttige Kants alternativ er en frivillig stiftelse av et fredsforbund. Det bør vektlegges at bare frivillig tilslutning kan sikre at lovverket er bindende. En føderasjon er det eneste som kan sikre reelt fravær av krig, for krigstilstanden innbefatter også trusselen om krig. Det skal telle positivt om det nevnes at Kant mente at en fredsføderasjon var eneste reelle alternativ til krig fordi en verdensregjering ville lede til anarki og krig. Kant mente videre at internasjonal frihandel er en fredsskapende faktor, og at tilslutning til et fredsforbund dermed er i statenes egeninteresse. Det er også positivt om det nevnes at dannelsen av demokrati (republikk) er et ledd i dannelsen av en slik føderasjon fordi det forplikter regjeringen overfor borgerne.

5 Oppgave 5 (Besvar enten a eller b) a) Hvordan argumenterer Singer for at vi er forpliktet til å hjelpe folk i nød? Singer tar utgangspunkt i at vi alle er enig i at vi har en plikt til å fremme det gode og bekjempe det onde. Dersom vi kan hindre et onde uten samtidig å ofre et gode av tilsvarende moralsk verdi, er det vår plikt å hindre det. Videre vil vi være enig i at lidelse og død på grunn av mangel på mat, vann, medisiner, husly og lignende er et onde. Vi kan ofre mange personlige luksusgoder som ikke er av sammenlignbar moralsk verdi med disse lidelsene. Han illustrerer den situasjon vi står overfor i forhold til verdens fattige på følgende måte: En mann går forbi en grunn dam der et barn holder på å drukne. Han kan berge det simpelthen ved å vasse ut og trekke det opp. Hans kostnad er at han får ødelagt noen klær og kommer for sent til en avtale. Det er åpenbart at vi da har en plikt til å berge barnet. Likedan har vi en plikt til å gi en betydelig andel av vår inntekt i dag for å berge liv og bedre levekårene til verdens fattige. Studentene skal belønnes om de går inn på hvordan Singer avviser åpenbare innvendinger mot sitt argument. For det første avviser han at nærhet har moralsk betydning. Det er irrelevant at vi er fysisk fjernt fra de som lider, og også at de tilhører et annet folkeslag eller nasjon. Nærhet har kun en praktisk betydning, som er langt mindre i dag enn i tidligere tider. For det andre er det ingen unnskyldning at andre ikke gir det er tvert i mot en faktor som øker vårt ansvar for nøden. Hvorvidt nøden er selvforskyldt eller ikke er også uten betydning: Sult og lidelse er et like stort onde om vedkommende selv har medvirket til å havne i den situasjonen. Grensen for plikten til å hjelpe er når en selv kommer i en situasjon som er tilsvarende den de nødlidende er i; først da er det vi ofrer av tilsvarende moralsk verdi som det ondet vi bekjemper. Det skal også belønnes om det nevnes innvendinger mot Singers posisjon, for eksempel at prinsippet ikke virker overbevisende idet det er for krevende, og kan dermed medvirke til å frata motivasjon for å yte mer moderat hjelp. Dersom studentene nevner at Singer har en svakere variant av sitt prinsipp som sier at vi har plikt til å forhindre et onde såfremt det ikke går på bekostning av noen goder av moralsk verdi, skal det også telle positivt. b) Hva forstår vi med vestlige og asiatiske verdier? Hvilken betydning har dette skillet for diskusjonen om det finnes en universell etikk? Vestlige verdier knyttes til idealer om enkeltmenneskers autonomi forstått som retten til selv å bestemme over sitt liv. Dette knyttes videre til idealer om et liberalistisk styresett og representativt demokrati, der borgerne selv deltar i utøvelse av politisk makt innen et system der individets frihet er overordnet. Asiatiske verdier vektlegger sosial tilhørighet i et fellesskap, der disiplin og respekt er viktigere enn individuell frihet. Familien eller samfunnet gis forrang foran individet. Skillet benyttes gjerne for å vise at det er reell uenighet om hva som er den moralsk rette handlemåten, og som et argument for en relativistisk avvisning av en universell (allmenngyldig) etikk.

6 Studentene bør nevne forskjellen på deskriptiv og meta-etisk (teoretisk) relativisme. Den første sier bare at det finnes ulike, ikke samsvarende, moralsystemer, mens den andre påstår at det ikke finnes moralske sannheter. I det siste tilfellet vil ulike verdisystemer tjene som bevis. Studentene skal belønnes om de nevner A. Sens påvisning av at asiatiske verdier er sammensatt, og innbefatter også ideene som gjerne knyttes til Vesten.