NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

Transkript

1 NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), UiO og NIFU STEP

2 Oversikt over presentasjonen Skal trekke opp noen litt større forskningspolitiske og faglig baserte linjer om finansieringens rolle i forskningssystemet Ropet fra forskningssystemet om mer penger (og frihet til å bestemme hva de skal brukes til) har vært høyt og konstant i minst 100 år Er dette rimelig? Hva er det man roper om? Ropes det på en god måte?

3 Forskningen i et historisk perspektiv Har vært en kjempesuksess Store endringer i samfunnet kan knyttes til forskning Forskningen er blitt en meget stor sektor bare i Norge går det hvert år 40 milliarder til FoU Forskningssektoren er til dels blitt skjermet for omfattende omorganisering og finansieringen følger i stor grad automatikk Er forskningen et offer for sin egen suksess? Veksten i systemet endrer finansieringens rolle og dynamikk Et stort system blir utsatt for mer oppmerksomhet, måling og evaluering Mange forskere betyr flere tapere i kampen om ressurser Med andre ord: mer penger gir ikke nødvendigvis mindre pengeproblemer

4 Hvorfor finansierer samfunnet forskning? Kulturargumentet Forskning og kunnskap har en egenverdi, uavhengig av hva slags effekter den (senere) måtte ha i samfunnet Grunnforskere er spesielt opptatt av dette og bruker denne logikken når de argumenterer for autonomi Nytteargumentet Forskning og kunnskap er først og fremst bidrag til å løse ulike problemer i samfunnet eller legge grunnlaget for problemløsning og forbedringer Forskere bruker også svært ofte dette argumentet, særlig når de trenger penger og må derfor være forberedt på å få spørsmål om nytte/impact tilbake

5 Mer om hvorfor samfunnet finansierer forskning Ønsker å skape god forskning (i relativt vid forstand) Ønsker å skape miljøer som kan holde rede på hva som skjer i utlandet og importere kunnskap derfra Ønsker at undervisning i relativt stor grad skal være forskningsbasert Ønsker å bygge opp kapasitet i bestemte sektorer, teknologiområder, regioner osv. Med andre ord: mange andre mål enn bare å skape god forskning

6 Er det noe spesielt med Norge? Generelt et meget positivt syn på forskning Generelt også et meget instrumentelt syn på forskning, kanskje mer enn i en del andre land men ikke ulikt USA Befolkningen bryr seg relativt mye om forskning, men svært lite om forskningspolitikk For medisinsk og helsefaglig forskning betyr det betydelig støtte men tydelige praktiske forventninger Faren kan være at viktig forskning som ikke har direkte relevans til bestemte samfunnsproblemer, blir skadelidende men hvordan kan forskerne argumentere for å gjøre noe med dette problemet mer enn å påpeke det og/eller å love fremtidig nytteverdi?

7 Hvordan finansierer samfunnet forskning? Grunnbevilgning til utførende miljøer Denne er fortsatt betydelig og lite studert Konkurranseutsatte forskningsmidler Forskningsrådet, EU, helseforetak osv.; mange typer Offentlige oppdrag Til å løse bestemte problemer, stor eller liten FoU komponent Bedrifters interesse i forskning kan gi midler I en del land og fag har dette betydelig omfang Annen privat finansiering Stiftelser, donasjoner osv.

8 Utviklingen i finansieringsmekanismer Sterk tro på konkurranseutsetting av forskningsmidler i hele etterkrigstiden, men økende fra 1980 tallet Men fortsatt går betydelige ressurser til grunnbevilgning til universiteter, høyskoler, institutter og sykehus Også sterk tro på brukerstyring fra slutten av 1970 tallet Konkurranseutsetting gir noen spesielle utfordringer knyttet til hvordan man skal velge ut, evaluere og måle effekter

9 Hvilke hovedutfordringer finnes i finansiering av forskning? Finansiøren og forskerne kan ha ulike mål Forskernes egne interesser versus omverdenens interesser er en klassisk konflikt Det er ofte vanskelig å finne ut hvem som bør motta midlene Som regel er man avhengig av at forskerne selv bidrar til å vurdere søknader m.m. Risikerer likevel å velge feil Ved målulikhet må man følge opp at pengene blir brukt på riktig måte Krever rapportering, evaluering, indikatorer osv. Her er det mange vanskelige avveininger; bl.a. er det en fare for at omfattende måling på individnivå virker hemmende på kreativitet og motivasjon

10 Finansieringen bidrar til dynamiske prosesser som endrer forskningslandskapet Matteus effekten For to all those who have, more will be given, and they will have an abundance; but from those who have nothing, even what they have will be taken away Gjelder faglig anerkjennelse Fordelsakkumulering/selvforsterking De rike blir rikere osv. og det blir etter hvert store forskjeller i forskersamfunnet Svært stabile mønstre når det gjelder hvem de beste er Konkurranseeffekter Strategiske prioriteringer Misunnelse osv. Viktig diskusjon: er dette meritokratiske effekter eller er de for sterke?

11 Hva er sammenhengen mellom finansiering og kvalitet? Sammenhengen er i beste fall svak, men det vanligste resultatet i empiriske undersøkelser er at det ikke er noen sammenheng mellom penger og kvalitet Mange ulike forklaringer Det finnes rike miljøer som ikke er spesielt bra og fattige miljøer som er veldig bra Det er en treghet i forskningssystemet Det er mange andre grunner enn kvalitet til å finansiere forskning Forestillingen om kritisk masse er sterkt overdrevet

12 Finansiering og kvalitetselementer Forskningskvalitet kan betraktes som sammensatt av f.eks. originalitet, soliditet, faglig relevans og ekstern relevans Finansiering er ofte tydeligst koblet til soliditet (gjennom utstyr og teknisk assistanse), til dels også ekstern relevans Uklart om finansiering har noe å si for de to sentrale kriteriene originalitet og faglig relevans Kan være grunn til å betrakte penger som en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å skape god forskning Forskersamfunnet synes lite villig til å diskutere disse betingelsene alt drukner i pengeskriket

13 Oppsummering: noen sentrale diskusjoner 1 Frie midler versus programmidler Denne debatten virker ofte merkelig på grunn av den snevre forståelsen av frie midler semantiske skylapper hos forskerne Brukerstyring versus tematisk styring Kan alle brukere styre forskning? Hvor snevert skal programmers temaer defineres? Altfor sterk tro på slik styring hos finansiørene Langsiktige versus kortsiktige midler Åpenbart at både grunnforskning og anvendt forskning har stort behov for langsiktighet. Men kan for mye vekt på langsiktighet bidra til et konservativt forskningssystem preget av (negative) selvforsterkingsprosesser? Hvordan virker automatikken?

14 Oppsummering: noen sentrale diskusjoner 2 Styring/koordinering versus systemslakk Det ropes alltid på koordinering, men trengs det alltid? Nasjonale versus internasjonale arenaer EU versus nasjonale er den store (manglende) debatten her Nye områder versus nasjonale styrker Bør vi satse så mye på egen medisinsk og helsefaglig forskning når vår medisinske industri er så svak? Input, effektivitets eller impactmål? Debatten har i stor grad omhandlet 3% målet, mens samfunnet som vi har sett er mye mer opptatt av resultater enn av input