Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Transkript

1 REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119 1 Etikk Emnekode REL119 Vurderingsform REL119 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :49 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 7 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 REL119 vår 2017 generell informasjon Emnekode: REL119 Emnenavn: Etikk Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei REL119 1 Etikk Page 2 av 7

3 1 OPPGAVE REL119 vår 2017 oppgave Studenten skal besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2: 1. Ifølge Peter Singer bør vi i utgangspunktet ta like mye hensyn til dyrs liv og velferd som til menneskers liv og velferd. Gjør rede for Singers posisjon, altså hans argumenter imot såkalt «arts-diskriminering». Noen kritikere har ment at Singers posisjon undergraver vårt begrep om menneskeverd. Er du enig? Begrunn svaret. Eller 1. En frisk ung mann blir utfordret til å donere sæd slik at barnløse par kan få medisinsk assistert befruktning. Bruk etiske modeller og gi en etisk analyse av følgende spørsmål: Bør en mann donere sæd for å hjelpe andre til å få barn? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2 I denne oppgaven vil jeg gjøre en etisk analyse ved hjelp av teorier som pliktetikken og utilitarismen (konsekvensetikken). Jeg tar utgangspunkt i analyseskjema, og vil drøfte forskjellige løsningsforslag på det etiske dilemmaet: Bør en mann donere sæd for å hjelpe andre til å få barn? Situasjonsbeskrivelse I denne situasjonen har vi helt klart mannen som moralsk subjekt. Det er han som eventuelt skal utføre handlingen. Berørte parter er fremtidige barn, men jeg tenker også at ufrivillig barnløse par er moralsk part i saken. Det etiske dilemmaet i denne saken ligger i om det er etisk riktig å bidra til at ufrivillig barnløse får en mulighet til å få barn ved hjelp av medisinsk assistert befruktning. En annen side av denne saken er om det er etisk riktig å donere sæd som følge av en utfordring, og ikke som følge av et eget velfundert ønske. Sett fra mannens perspektiv så vil nok ikke en sæddonasjon ha så stor betydning akkurat her og nå, men det kan få betydning senere i livet. Dette er selvfølgelig noe som man må ta høyde for. For barnet/a som berørt REL119 1 Etikk Page 3 av 7

4 part vil det være opp til foreldrene hvordan situasjonen håndteres, i hvertfall i barndomsårene. Det er mulig å se for seg flere senario her. Om barnet blir fortalt om omstendighetene rundt unnfangelsen så vil man på den ene siden ha kunnskap om sannheten, men samtidig er det sannsynlig at barnet vil vokse opp med en del ubesvarte, vanskelige spørsmål. Dersom foreldrene ikke forteller sannheten, og heller venter til barnet er voksent, så vil det sannsynlig kunne føre til identiteskrise og sette forholdet til foreldrene på prøve. Uansett så vil situasjonen for barnet potensielt være vanskelig. Når det gjelder det ufrivillig barnløse paret, så vil en mulighet for å få barn sannsynligvis oppleves som en stor glede, og også kunne ha mye å si for deres livskvalitet. Verdilære For at de etiske teoriene skal ha noen funksjon så er det nødvendig med noen verdier som ligger til grunn, som man har i bakhodet, og som man tilstreber å opprettholde i den kommende analysen. Når det gjelder spørsmålet om sæddonasjon så vil verdier som menneskeverd, rettferdighet og også likeverd spille inn. Menneskeverdet vil være spesielt sentralt, både i forhold til mannen som moralsk subjekt, men også i forhold til de andre berørte partene. Rettferdighet tenker jeg er viktig overfor det/de fremtidige barna, er det rettferdig overfor dem å la dem vokse opp med en biologisk far som de ikke vet hvem er? Videre trekker jeg frem likeverd, som en viktig verdi for å ivareta barna som likeverdige med andre barn som kommer til verden ved naturlig befruktning. Juss I Norge er det idag lovlig med sæddonasjon ifølge bioteknologiloven. Et sentralt punkt er også at det er innført registrering av donorer, og videre lovbestemt at barna har rett på å få vite sitt biologiske opphav når de blir 18 år. Jeg mener at det i bioteknologiloven også går frem at sæddonasjon er lovlig både når det gjelder inseminasjon og IVF(prøverørsbefruktning). Her ser man allikevel et skille hvor det altså er lov med sæddonasjon, men foreløpig ikke lovlig med eggdonasjon. Et annet springende punkt i norsk lovgivning er hvordan sæddonasjon og assistert befruktning er lovlig for ektepar og registrerte samboere, men ikke for enslige kvinner og lesbiske par. Internasjonalt så har en del land en mer liberal lovgivning på dette punktet både i forhold til hvem som får mulighet til assistert befruktning, og også hvilke muligheter man lovlig tilbyr. Etiske teorier Innen den pliktetiske (deontologisk teori) tradisjonen så vil man i ethvert etiske dilemma fokusere på selve handlingen. Er handlingen riktig? Kant hevder at for å finne ut om en handling er riktig eller ikke så må man som individ se til moralloven. Moralloven kan man uttrykke som Kant`s kategoriske imperativ. Et kategorisk imperativ vil si en formaning, eller en befaling, som gjelder for alle til enhver tid, og til ethvert sted. Kant`s hovedpoeng i dette imperativet er at ingen menneske skal bli brukt bare som et middel, men alltid være et mål i seg selv. Han sier også at de handlinger er riktige hvor man også kan tenke at det vil være greit for alle andre også å handle på samme måte. Altså at din handling kan fungere som en universell regel. Utilitarismen (teleologisk teori) er også opptatt handlingen, men her er det utelukkende konsekvensen av handlingen som er viktig. Man må innsamle alle fakta og følger, og veie dem opp mot hverandre. I dette REL119 1 Etikk Page 4 av 7

5 regnestykket veier man de positive følgene mot de negative, og den handlingen som gir de beste resultatene i form av mest lykke, nytelse og velvære, for flest mulig, vil være den riktige handlingen, og den som regnes som "god" i den aktuelle settingen. Det vil være sånn at det ikke alltid er positive følger av handlinger, da gjelder det å finne den handlingen som gir minst mulig negative konsekvenser. Utilitarismen er i utgangspunktet en politisk teori som er opptatt av fellesskapet. Det er i utgangspunktet ikke noen handlinger som er gale i seg selv, det vil alltid komme ann på konsekvensene. Mange utilitarister er villige til å strekke seg langt for de gode konsekvensene. Begge disse teoriene er opptatt av hvordan man som menneske må tenke rasjonelt, og ikke la oss påvirke av følelser. Spesielt innen utilitarismen er det fremhevet at magefølelse og intuisjon ikke er til å stole på. Følelser kan ikke bidra til å svare på om en handling er riktig eller god. Mennesket er utstyrt med fornuft og rasjonalitet, og det er disse egenskapene man må benytte i en etisk vurdering. Videre kan det sies at begge teoriene er kognitivistiske og universalistiske. Etisk vurdering og løsningsforslag Dersom man tar utgangspunkt i den unge mannen så vil man fra et utilitaristisk ståsted i denne situasjonen hente inn alle fakta før man gjør en helhetlig vurdering av situasjonen. Hvor mange personer kan han hjelpe? Hvor mye vil denne sæddonasjonen kunne bety for andre mennesker? Vil andre får et bedre liv som følge av handlingen? Hva vil det ha å si for han selv og eventuelt egne barn? Har det noen betydning for en eventuell kjæreste eller kone? Hva vil de langsiktige konsekvensene kunne bli? I et slikt regnestykke hvor man setter alle disse faktorene opp mot hverandre, så vil det ikke alltid være mulig å si hva den reelle konsekvensen blir. Da må man se på hvor sannsynlige de er. Som utilitarist så bruker man fornuft og erfaring for å vurdere sannsynligheten for den ene konsekvensen kontra den andre. En pliktetiker vil her påpeke at fornuften bare skal brukes for å vurdere selve handlingen, fordi man umulig kan vite følgene av den uansett. For en utilitarist er det sannsynlig at dette regnestykket får et positivt utfall, altså at de gode konsekvensene fører til så mye velvære og lykke for et stort antall mennesker at handlingen regnes som god. En enkelt sæddonasjon kan hjelpe mange mennesker, da hver enkelt assisterte befruktning ikke krever så mange celler. Videre kan man tenke seg at den betydningen det vil ha for de ufrivillig barnløse parene som blir gravide med hans hjelp, vil kunne ha store psykologiske verdier i form av betydelig bedre livskvalitet. Da tenker jeg først og fremst på at menneskers helse og arbeidsevne ofte er påvirket av psykologiske faktorer, og nettopp det å være ufrivillig barnløs for mange er en stor påkjenning som vil kunne føre til store utgifter for samfunnet i form av langvarig helsetilbud og svekket arbeidsevne. Fra et kantiansk og pliktetisk perspektiv så vil man se på selve handlingen. I dette dilemmaet er det fremhevet at den unge mannene er blitt "utfordret" til å donere sæd. Her vil helt klart tanken om at man aldri bare skal bruke mennesker som et middel komme inn. Det å bruke mannen som et middel for at ufrivillig barnløse skal kunne få barn, er i så måte, ifølge pliktetikken, ikke en etisk riktig handling. Dersom det på den annen side også var et ønske fra mannen selv om å kunne hjelpe andre, og dette for han er et mål i seg selv, så vil handlingen kunne vurderes som riktig. Da har mannen et mål i deg selv, som er å hjelpe andre, og vil derfor ikke "bare" være et middel. Ifølge Kant så er det ikke riktig handling dersom mennesket bare er et REL119 1 Etikk Page 5 av 7

6 middel, men dersom det ikke "bare" er det, men også et mål for mennesket i tillegg, så er det greit. Når det gjelder pliktetikken så er den først og fremst opptatt av etikk på individnivå, og legger med det ikke vekt på hva en handling vil ha å bety for andre enn den det gjelder, altså moralsk subjekt. Det betyr at andre berørte parter ikke blir vektlagt på samme måte som det moralske subjektet i dette dilemmaet. Men en annen side ved Kant`s kategoriske imperativ sier at den handlingen som man selv gjør, også skal kunne gjelde for alle andre. Man kan også uttrykke dette på en annen måte: "alt det du vil at andre skal gjøre for deg skal du også gjøre for dem". Dette betyr at dersom moralsk subjekt ville ha ønsket at noen hadde levert en sæddonasjon for at han selv, i en gitt situasjon, kunne benytte seg av den (sammen med sin kone), så vil det også være riktig av han å gjøre det nå. Man kan som utilitarist svare på dette med å si at enhver situasjon er forskjellig, og det at en handling "alltid" er den riktige, stemmer ikke. Det er alltid forskjellige konsekvenser å ta hensyn til. Når det gjelder verdien av menneskeverd som ligger i bunnen her, så mener kantianerne at alle mennnesker har verdi og iboende verdighet, mens et utilitaristisk perspektiv sier at menneskeverd har sammenheng med funksjonsevne. Her kan man stille spørsmålet om det ufrivillige barnløse paret kan kjenne på en følelse av mindreverd i og med at det for noen er aktuelt å snakke om å ikke fungere optimalt i samfunnet på grunn av at det å være ufrivillig barnløs er en så stor påkjenning. Det er kanskje nettopp det å få hjelp av sæddonasjon og assisitert befruktning som kan gjøre at man igjen kan føle at man er verdt noe som menneske. Gjennom det å få hjelp når man trenger det, på lik linje med andre pasienter i helsevesenet. Man kan selvfølgelig spørre seg; "er det en menneskerett å få barn?" Her vil nok mange svare nei, men fra et utilitaristisk ståsted ser man på konsekvensene av å ikke tilby hjelp til å få barn. Som utilitarist anser man ikke det å få barn som en rettighet, men heller at det er den beste løsningen. Det moralske subjektet må også ta høyde for at eventuelle barn som kommer til verden som følge av sæddonasjonen, vil kunne komme til å ta kontakt senere i livet. Fra barnet er 18 år har de rett på å vite hvem sitt biologiske opphav er. Dette er selvfølgelig også en konskvens som må vektlegges nøye. Hva vil det ha å si for en eventuell egen familie på det tidspunktet? Så hvilke løsninger er mulig. Mannen kan enten gjennomføre sæddonasjonen, og fokusere på den hjelpen han gir andre, eller han kan la det være fordi usikkerheten rundt de utilsiktede følgene er betydelig. Konklusjon For en pliktetiker blir nok det avgjørende hvorvidt en sæddonasjon bare er en følge av en utfordring, eller om det også er et betydelig ønske fra mannen selv. Dersom han ønsker å hjelpe andre med å få barn, så er en sæddonasjon den riktige handlingen. Dersom mannen bare skulle donere sæd, og ikke føle at han hadde noe igjen for det selv (i form av god samvittighet over å ha hjulpet andre mennesker), altså at han bare blir brukt som et middel, så er det ikke riktig handling. Da skal han la det være. Et utilitaristisk syn vil sannsynligvis avgjøres av hvor stor vekt man legger på det faktum at mannen senere kan komme til å bli oppsøkt av eventuelle barn. Det er sannsynlig at dette kan føre til vanskeligheter/ utfordringer for han selv og egen familie. Men også for barnet/a vil dette kunne ha negative konsekvenser. Dersom han ikke ser på dette REL119 1 Etikk Page 6 av 7

7 som et problem, så er en sæddonasjon en god handling. Dersom han vektlegger det å bli oppsøkt av barnet/ barna på et senere tidspunkt som svært negativt, så er en sæddonasjon en gal handling. REL119 1 Etikk Page 7 av 7