SENSORVEILEDNING SFEL002 Høsten 2006

Transkript

1 SENSORVEILEDNING SFEL002 Høsten 2006 Eksamen består av 5 oppgaver, hvorav alle må besvares. Du kan imidlertid velge om du vil besvare enten spørsmål a eller b under hver av de først fire oppgavene. A good student will answer all of the questions relevant parts and provide an organized and coherent argument. General responses based on casual observations and journalistic accounts should be marked down; answers that draw extensively and explicitly from the readings should be rewarded. Oppgave 1 (Besvar enten a eller b): a) Gjør rede for prinsippene som må tilfredsstilles for at militær maktbruk skal være moralsk akseptabel i følge rettferdig krig-tradisjonen. Hvilke innvendinger reiser Kant mot tanken om rettferdig krig? Dette er de elementene som må være med i en svært god besvarelse av denne oppgaven: - Rettferdig krig-tenkningen skiller mellom akseptable grunner for å gå til krig jus ad bellum og akseptabel opptreden i krig jus in bello. Disse hovedkategoriene består av flere kriterier som alle må være oppfylt for at en krig skal betegnes som moralsk akseptabel. - Jus ad bellum: a) Rettferdig grunn - som innebærer at man enten er urettmessig angrepet, en annen nasjon man har forpliktelser overfor er urettmessig angrepet, eller at en harsker i en annen nasjon terroriserer egen befolkning, b) legitim autoritet den som går til krig må være en rettmessig statsleder, ikke en selvoppnevnt tyrann eller hærfører, c) rett intensjon krigen må føres med den hensikt å rette opp den urett som er begått; det er ikke tilstrekkelig at det foreligger rettferdig grunn, denne grunnen må også være motivasjon for krigen, d) siste utvei alle alternativer til krig må være utprøvd først, e) forventes å vinne fram man skal ikke gå til kriger dersom man ikke har mulighet til å vinne dem, f) vil lede til fred man skal ikke gå til krig dersom det er usannsynlig at den vil avsluttes og lede til stabile forhold. - Jus in bello: a) Proposjonalitet det skal være samsvar mellom angrepets styrke og det man vil oppnå, b) diskriminering en skal skille mellom stridende og ikke-stridende, skyldige og uskyldige. - Studentene skal belønnes dersom de ikke bare nevner kriteriene men også forklare hva som ligger i dem. De som forklarer betydningen av prinsippet om dobbel effekt som rettferdiggjøring av angrep som rammer sivile skal også belønnes. Prinsippet sier at en kan godta forutsigbare men ikke intenderte, negative konsekvenser av handlinger som i seg selv har et rettferdig formål. Kants kritikk går på at det bare finnes en naturgitt rett til selvforsvar, og dermed ingen moralsk forsvarbar angrepskrig. Det finnes ikke noen form for rettferdighet uavhengig av den enkelte statsdannelse, så dermed blir enhver krigføring hinsides moralen. Det er bare innen stater vi kan snakke om rettferdighet, og dermed kan ikke kriger være rettferdig. De enkelte stater er autonome, og enhver form for inngripen er brudd på denne grunnleggende retten til selvbestemmelse. Det er en uakseptabel 1

2 umyndiggjøring av det enkelte folk. Videre vil rettferdig krig som oftest være et skalkeskjul for egennyttige motiver vi kan aldri vite om krigførende faktisk har rett intensjon, og derfor kan vi aldri avgjøre om en krig tilfredsstiller kriteriene. Det siste argumentet er at aksept av rettferdig krig er til hinder for arbeidet for permanent fred, som må innbefatte dannelsen av et fredsforbund. b) Kymlicka presenterer en kommunitaristisk og en liberalistisk modell for et multikulturalistisk samfunn. Gjør rede for disse to modellene og sammenlign dem. I denne oppgaven bør studentene gjøre rede for hva de forstår med multikulturalisme. Det betyr en samfunnsmessig anerkjennelse av kulturell identitet som er vesentlig annerledes enn den som dominerer i det aktuelle samfunnet. I Kymlickas framstilling av den kommunitaristiske modellen for multikulturalisme vektlegges at et individ må forstås i forhold til de meningsfylte roller og sosiale reasjoner det inngår i. Vår oppfatning av moralske verdier, vår oppfatning av det gode, er ikke noe vi definerer alene, men er først og fremst noe som bestemmes gjennom de livsformer vi fødes inn i og oppdras innen. Individets identitet bestemmes gjennom de fellesskap det tilhører, og den individorienterte liberalismen undergraver slike identitetsformende fellesskap. Derfor er en samfunnsmessig beskyttelse av annerledes identitet i form av en multikulturalistisk samfunnsordning, først og fremst en beskyttelse av slike identitetsdannende fellesskap. I den liberalistiske modellen for et multikulturalistisk samfunn er beskyttelse av det enkelte individs autonomi samfunnets primæroppgave. Imidlertid hevdes det at språk og kultur er nødvendig forutsetninger for utøvelse av den enkeltes individuelle frihet. Dermed kan man ikke beskytte individets autonomi uten samtidig å beskytte minoriteters språk og kulturelle særtrekk. I sammenligningen av disse to modellene vil hovedpoenget være at den kommunitaristiske modellen taler for en beskyttelse av minoritetskulturer fordi disse fellesskapene skal beskyttes fordi de danner grunnlaget for å leve et godt liv. Det er altså fellesskapet som er samfunnets primære enhet. I den liberalistiske modellen er det individets frihet som skal beskyttes, og individet som er samfunnets primære enhet. Imidlertid er en del av individuell identitet kulturtrekk som deles med andre. Derfor må dette fellesskapets verdier beskyttes for at individet skal få utøve sin frihet. Oppgave 2 (Besvar enten a eller b): a) Hvordan argumentere Peter Singer for at vi har en plikt til å yte nødhjelp? Singer tar utgangspunkt i at vi alle er enig i at vi har en plikt til å fremme det gode og bekjempe det onde. Dersom vi kan hindre et onde uten samtidig å ofre et gode av tilsvarende moralsk verdi, er det vår plikt å hindre det. Videre vil vi være enig i at lidelse og død på grunn av mangel på mat, vann, medisiner, husly og lignende er et onde. Vi kan ofre mange personlige luksusgoder som ikke er av sammenlignbar moralsk verdi med disse lidelsene. Han illustrerer den situasjon vi står overfor i forhold til verdens fattige på følgende måte: En mann går forbi en grunn dam der et barn holder på å drukne. Han kan berge det simpelthen ved å vasse ut og trekke det opp. Hans kostnad er at han får ødelagt noen klær og kommer for sent til en avtale. 2

3 Det er åpenbart at vi da har en plikt til å berge barnet. Likedan har vi en plikt til å gi en betydelig andel av vår inntekt i dag for å berge liv og bedre levekårene til verdens fattige. Studentene skal belønnes om de går inn på hvordan Singer avviser åpenbare innvendinger mot sitt argument. For det første avviser han at nærhet har moralsk betydning. Det er irrelevant at vi er fysisk fjernt fra de som lider, og også at de tilhører et annet folkeslag eller nasjon. Nærhet har kun en praktisk betydning, som er langt mindre i dag enn i tidligere tider. For det andre er det ingen unnskyldning at andre ikke gir det er tvert i mot en faktor som øker vårt ansvar for nøden. Hvorvidt nøden er selvforskyldt eller ikke er også uten betydning: Sult og lidelse er et like stort onde om vedkommende selv har medvirket til å havne i den situasjonen. Grensen for plikten til å hjelpe er når en selv kommer i en situasjon som er tilsvarende den de nødlidende er i; først da er det vi ofrer av tilsvarende moralsk verdi som det ondet vi bekjemper. Det skal også belønnes om det nevnes innvendinger mot Singers posisjon, for eksempel at prinsippet ikke virker overbevisende idet det er for krevende, og kan dermed medvirke til å frata motivasjon for å yte mer moderat hjelp. Dersom studentene nevner at Singer har en svakere variant av sitt prinsipp som sier at vi har plikt til å forhindre et onde såfremt det ikke går på bekostning av noen goder av moralsk verdi, skal det også telle positivt. b). Hvorfor mener Pogge vi er forpliktet til å arbeide for global rettferdighet? Utgangspunktet for Pogge er at det er en grunnleggende moralsk forskjell på å være vitne til andres lidelse og det å selv bidra til deres lidelse. I det siste tilfellet har man en klar moralsk plikt til å hjelpe. Han argumenterer for at med dagens økonomiske verdensorden bidrar vi som tilhører den rike del av verden til at andre mennesker lider nød og mister livet. Vi er altså aktivt medvirkende til en urettferdig verdensorden fordi vi lever i et demokrati der myndighetene støtter en slik verdensorden. Hovedpremisset er at vi kan forestille oss en faktisk mulig verdensorden som vil være mer rettferdig og at den er praktisk gjennomførbar. Handelsavtaler, subsidieordninger, skatt- og tollsystemer og patentordninger skaper en verdensorden som systematisk gir fordeler til de rikeste landene. Så lenge vi godtar dette systemet bidrar vi, i følge Pogge, til andres lidelse og død. Det gjør at vi har en sterk plikt til å kompensere denne lidelsen vi påfører. Dersom studentene også gjengir hvordan Pogge tilbakeviser noen av de vanligste argumentene for at vi gjennom dette systemet ikke bidrar til urettferdighet, skal det belønnes. De viktigste momentene her er argumentet om at det er de fattiges egen skyld ettersom noen kommer ut av fattigdommen ved å utnytte det eksisterende systemet. Det hevdes at årsakene til fattigdom derfor må være lokale. Pogge mener at det ikke er tilfelle, ettersom dette bare beviser at det finnes smutthull i systemet. De kan bare utnyttes med gevinst av noen fordi ikke alle benytter dem. Likedan argumenterer han for at internasjonale politiske og økonomiske regler bidrar til å skape og holde ved makten brutale og korrupte regimer i fattige land ved å gi dem legitim rett til utnyttelse av landets ressurser og låneopptak. 3

4 Oppgave 3 (Besvar enten a eller b): a) I følge Francis Fukuyama har vi nådd slutten på historien. Hva mener han med dette? Fukuyama applies a Hegelian perspective in an attempt to ponder whether there is a direction to the history of mankind (and if so, in what direction). Fukuyama concludes that there are two powerful forces at work in human history: the logic of modern science and the struggle for recognition. While the first drives us to fulfill an everexpanding horizon of desires (through a rational economic process), the second is seen as the very motor of history. In recognizing the latter, Fukuyama wrote that What we are witnessing is not just the end of the Cold War, or a passing of a particular period of postwar history, but the end of history as such: that is, the end point of mankind s ideological evolution and the universalization of Western liberal democracy as the final form of human government. By proclaiming that the end of history had arrived in the form of triumphant liberal democracy, Fukuyama did not mean that the world would henceforth be free from tumult, political contention, or intractable social problems. Moreover, he was careful to note that the victory of liberalism has occurred primarily in the realm of ideas or consciousness and is as yet incomplete in the real or material world. Rather, Fukuyama wants to argue that liberal democracy is the best conceivable social-political system for fostering freedom. As the ideal will govern the material world in the long run, Fukuyama also claimed that liberal democracy would not be superseded by a better or higher form of government. Other forms of government (e.g., monarchy, communism, fascism) had failed because they were imperfect vehicles for freedom. Liberal democracy had triumphed because it allows mankind the greatest freedom possible. In this sense, Fukuyama envisaged not the end of history understood as the lower-case realm of daily occasions and events but the end of History: an evolutionary process that represented freedom s self-realization in the world. The end he had in mind was in the nature of a telos: more fulfillment than completion or finish. b) Gjør rede Samuel Huntingtons og Edward Saids syn på sivilisasjoner. Huntington has a very static and inflexible depiction of civilization which is easily punctured by foreign influences. Said s conception of civilization is much more fluid and reflexive. With Said s depiction, civilizations have always been influenced by external forces but these forces are incorporated or molded into these civilizations (not threatened by them). The student should mention that Said s piece is a direct comment/reply to Huntington s argument about the Clash of Civilizations. Oppgave 4 (Besvar enten a eller b): a) Gjør rede for og sammenlign Gleditschs sin beskrivelse av de Neomalthusianske og Kornukopiske [Cornucopian] tilnærmingene. 4

5 The two positions can are summarized in Gledtisch s Environmental Conflict article on the reading: figure 26.1 on p. 479 outlines the Neomalthusian Argument, while Table 26.1 describes The Cornucopian Counterargument, on p. 482 b) Hva er den tredje bølge og hvor kommer det fra? Forankre diskusjonen i pensum. Huntington's three waves of democratization: (e.g. Britain, France, USA), (e.g. Israel, Japan, West Germany), (e.g. Southern and Eastern Europe, Latin America, much of Africa). Huntington notes the role of global forces in the third wave. Oppgave 5 (ingen valg): Hva er the social requisites of Democracy? The question is taken from the title to Seymour Lipset s (1994) influential The Social Requisites of Democracy Revisited argument (American Sociological Review). The abstract of which follows: 5