SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10

Transkript

1 KANDIDAT 6011 PRØVE SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Emnekode SV-140 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :30 Opprettet av Digital Eksamen 1/7

2 1 Generell informasjon SV Emnekode: SV-140 Emnenavn: Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Dato: Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Utdelte kilder: Læreplan i samfunnsfag og prinsipper for opplæring Merknader: Merk at dere skal besvare alle de tre oppgavene, men ikke alle underspørsmålene. Hvert hovedspørsmål har sin egen fane nederst på siden. Merk også at det er mulig å lese oppgaven på nynorsk Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Oppgave 1 SV 140 Oppgave 1: Kortsvar/redegjørelse. Svar på 2 av de 4 spørsmålene, vær presis og eksemplifiser gjerne. a. Hva menes med det internasjonale samfunnets "anarkiske struktur"? Hvilken teoretiker er mest kjent for å ha vektlagt dette begrepet og i hvilken teoriretning er dette begrepet mest sentralt? b. Hva menes med "statlig suverenitet"? Når ble dette prinsippet for første gang anerkjent og hvilken stilling har det i dagens verden? c. Hva menes med begrepet det "internasjonale samfunnet"? Og hvorfor har enkelte kritisert bruken av dette begrepet. d. Hva menes med begrepet "terrorisme" og hvorfor er det uenighet rundt definisjonen? 2/7

3 Oppgave 1 B) Statlig suverenitet vil si at hver stat styrer for seg selv, og at ingen stater skal bryte inn i en annen stats anliggende. Statssuverenitetsprinsippet kom med Westfalentraktaten i Statssuverenitetsprinsippet står sterkt i verden i dag, men i visse tilfeller har stater et ansvar for å bryte dette prinsippet, og det kalles for responsibility to protect (R2P). Det er i tilfeller der det blir begått grove brudd på menneskerettighetene i en stat. En må ha FN-mandat for å intervere et land i henhold til R2P-prinsippet. Balansegangen mellom statlig suverenitet og R2P kan være utfordrende. Det kan være vanskelig å vurdere når menneskerettighetsbruddene er grove nok til at det må skje en intervensjon. Det kan ofte være vanskelig å få FN-mandat til en intervensjon i henhold til R2P-prinsippet på grunn av vetomaktenes uenighet og ulike interesser. D) Terrorisme handler om å spre frykt ved bruk av vold eller trusler om vold. Målet er å spre frykt blant en bestemt gruppe, et land, en organisasjon eller en kultur gjennom massemedienes dekning av angrepet. Ofrene som rammes er som oftest ikke noe mål i seg selv. Definisjonen er det uenighet om, og det er derfor flere måter å definere det på. Tradisjonalistene definerer terrorisme som en voldelig politisk strategi utført av ikke-statlige aktører. Det er den vanligste måten å se det på. Revisjonistene mener imidlertid ikke at det bare gjelder for ikke-statlige aktører, men at også stater begår terror for å påvirke andre stater. Konstruktivistene mener at det ikke er mulig å lage en ordentlig definisjon på begrepet, og at begrepet derfor kan skape misforståelser. Uenigheten ligger altså i om terror begås bare av ikke-statlige aktører, eller også statlige aktører. 3 Oppgave 2 i SV 140 Oppgave 2: Langsvar/drøfting. Svar på 1 av de 2 oppgavene a. Gjør rede for sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk, og drøft deretter med utgangspunkt i de to hovedretningene, realisme og liberalisme, om sikkerhetsdilemmaet kan løses eller ikke. b. Gjør rede for begrepet globalisering, og drøft deretter, med utgangspunkt i de tre hovedretningene innen internasjonal teori, i hvilken grad globaliseringen opp til i dag på grunnleggende vis har endret betingelsene for statenes samhandling. Oppgave 2 A) Sikkerhetsdilemmaet går ut på at stater ikke stoler på hverandre, og ruster opp militæret i frykt for at andre gjør det samme. Det fører til en opprustningsspiral der en bruker mye penger og ressurser på å ruste seg opp fordi en frykter at andre gjør det samme. Dette har vært et kjent fenomen lenge. Thucydides snakket om sikkerhetsdilemmaet allerede rundt 400 år f. Kr., og det er fortsatt gjeldende. Den kalde krigen er et godt eksempel på hvordan sikkerhetsdilemmaet fungerer, da USA og Sovjetunionen hadde et våpenkappløp. Begge partene så på den andre parten som en trussel, og turte ikke la være å bygge opp forsvaret. Det endte med en terrorbalanse der ingen turte å gå til angrep mot den andre på grunn av frykten for å selv bli tilintetgjort ved bruk av atomvåpen fra den andre parten. I realismen står sikkerhetsdilemmaet sentralt. Innenfor realismen ser en ikke på mennesket 3/7

4 som grunnleggende godt. Samarbeid med andre ses på som positivt kun hvis en får relativ gevinst, altså at en selv tjener mer på det enn den andre parten. Proteksjonisme står sterkt, som handler om å beskytte egen produksjon, og eksportere mer enn en importerer. Det er positivt å være selvforsynt, ikke gjøre seg avhengige av andre for å få det en trenger. De tre s'ene er sentrale: Statism, survival og self-help. Statism handler om at staten som viktigste aktør, survival handler om statens overlevelse og self-help handler om å produsere det en trenger (proteksjonisme). Den anarkiske strukturen i verden, altså mangelen på en overnasjonal myndighet, er viktig innenfor realismen. Realister tenker da på statene som aktører som ønsker å overleve og beskytte seg selv. Da må en enten ruste seg selv opp, eller inngå allianser med andre hvis ikke en har mulighet til det. Realister mener at tanken om evig fred er naiv og utopisk fordi det vil bli krig igjen. Uttrykket "state of war" av Thomas Hobbes er sentralt. Det vil si at konflikt er iboende, og alle er mot alle. Maktbalanse blir sett på som en måte å holde verden fredelig på ved at to eller flere stater ikke tør å gå til angrep på hverandre fordi de er redde for hverandre. Sikkerhetsdilemmaet står sentralt oppi dette. En kan ikke stole på andre, og det er viktig å sikre statens overlevelse ved å være klar til krig. Det vil være vanskelig for en realist å løse sikkerhetsdilemmaet på grunn av den anarkiske strukturen i verden. Statene står veldig sterkt, og det vil være helt naturlig for en stat å ruste seg opp hvis det er mistanke om at en annen gjør det. En vil ikke stille svakere enn noen andre når neste krig bryter ut. Den liberalistiske måten å tenke på er annerledes. Liberalismen anerkjenner at verden lenge har vært som realistene beskriver den med kriger og staters ønske om makt, men mener at den har tatt en litt annen vending de siste årene og kan bli annerledes fremover. Denne teorien kan sies å være både deskriptiv og normativ, da den anerkjenner hvordan verden er, men sier også noe om hvordan verden bør være. I motsetning til i realismen, ser en på mennesket som grunnleggende godt og mener det er mulig å samarbeide med hverandre uten relativ gevinst. En tror også det er mulig å få en mer fredelig verden og bruker Human Security Report (2005/2013) til å vise at verden allerede har blitt mer fredelig. Det er blant annet flere kriger som har endt enn som har startet de siste 30 årene og lavere dødelighet i væpnede konflikter. En ser også på globaliseringa som noe som vil kunne endre verden til det bedre. Liberalister er positive til samarbeid mellom land og frihandel. Statene blir sett på som viktige, men noen liberalister er åpne for at landegrensene blir svakere og at det på sikt vil kunne oppstå en verdensregjering. Liberalister tenker altså at mennesker kan samarbeide og være fredelige, og at vi ikke bare er opptatt av å sikre oss selv og vår egen stat, men at vi klarer å tenke på statene som en del av et større fellesskap. Et alternativ til krig kan for liberalister være en godt fungerende internasjonal domstol. Da er tanken at i stedet for å gå til krig mot hverandre når en er i konflikt, kan en ta saken opp i den internasjonale domstolen. Hvis noen går til angrep på en annen stat, må det tas opp i den internasjonale domstolen hvor de kan bli dømt. På denne måten vil ikke sikkerhetsdilemmaet oppstå. Hvis en ikke er redd for at det skal bryte ut krig, trenger en heller ikke å ruste opp militæret. Da hadde statene sluppet å bruke penger og ressurser på usikkerheten de har til andre stater. Liberalisten Immanuel Kant snakket om demokratisk fred. Det innebærer at demokratier ikke kriger mot hverandre. Globalisering, økt samarbeid og internasjonale organisasjoner som FN kan ses på som drivkrefter for at flere land etter hvert vil bli demokratier. Demokratisk fred kan også tenkes som en del av en liberalistisk løsning på sikkerhetsdilemmaet. Realister er, som sagt, opptatt av at maktbalanse er viktig for å beholde fred over tid. Den kalde krigen er et godt eksempel, da partene var så redde for hverandre at det ikke brøt ut krig. Det realistene har problemer med å forklare, er den kalde krigens slutt. Sovjetunionen gikk etter hvert i oppløsning, og den kalde krigen dabbet av. Da var det ikke lenger noen maktbalanse, men likevel brøt ikke krigen ut. For realister vil det være vanskelig å løse sikkerhetsdilemmaet, da en er bestemt på at det vil komme flere kriger i fremtida, og at å tro noe annet er naivt. Realister vil anklage liberalister for å være farlig naive. Stater vil alltid være interesserte i å sikre statens overlevelse, og vil derfor maksimere sin makt overfor andre stater. Mange realister vil nok tenke at det skal godt gjøres å få stater til å ruste ned, da de ikke ville stolt nok på at andre stater hadde gjort det samme. På grunn av liberalistenes menneskesyn og syn på hvordan verden kan bli fremover, tenker de annerledes. Liberalister har blant annet mer tillit til at internasjonale organisasjoner kommer mer og mer på banen, og vil kunne fungere som en sikkerhet i verden. Liberalistene ser ikke på verden som et fullstendig anarki slik som realistene, men heller et modifisert anarki. Dette vil si et anarki der internasjonale aktører legger føringer for hvordan verden skal være, og lager noen internasjonale normer og "spilleregler" som land forholder seg til. FN er et godt eksempel. Overnasjonale organisasjoner som FN ses på som aktører som kan være med på å skape fred i verden. På grunn av realistenes og liberalistenes grunnleggene ulike syn på mennesket og på hvordan verdens fremtid ser ut, er det mye som taler for at det vil være vanskeligere for realistene å se for seg en løsning på sikkerhetsdilemmaet enn for liberalistene. Realismen er deskriptiv (beskriver verden sånn som den er), og har ikke noen tanker om at verden vil forandre seg. Realister mener det kommer flere kriger, og da må staten være forberedt. Liberalismen kan sies å være normativ fordi det er mye fokus på hvordan verden bør være og kan bli. Liberalister er åpne for at verden kan endre seg og bli et bedre sted, noe som også kan innebære en løsning på sikkerhetsdilemmaet. 4/7

5 4 Oppgave 3 i SV 140 Oppgave 3: Didaktikk Gi noen eksempler på aktuelle arbeidsmåter du mener er fornuftige å benytte i samfunnsfaget og begrunn dine valg med henvisning til samfunnsfagets egenart, -læreplan og -prinsipper for opplæring. 5/7

6 Oppgave 3 Som samfunnsfaglærer er én av mine viktigste oppgaver å inspirere elevene til å engasjere seg for samfunnet de lever i, og ta aktivt del i demokratiet. I Prinsipper for opplæringen står det følgende: "Skolen og lærebedriften skal forberede elevene på deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt." For å oppnå dette, er det viktig å tenke over hvilke arbeidsmetoder en tar i bruk i undervisningen. I grunnskolen består samfunnsfaget av hovedområdene utforskeren, historie, geografi og samfunnskunnskap. I læreplanen står det om utforskeren at "hovedområdet griper over i og inn i de andre hovedområdene i faget, og derfor skal man arbeide med kompetansemålene i utforskeren samtidig som man arbeider med mål fra andre hovedområder". Utforskeren handler blant annet om å vekke nysgjerrighet og undre seg. Fordi faget består av flere hovedområder, kan det av og til være hensiktsmessig med tverrfaglige arbeidsmetoder. Det er viktig å kunne se sammenhenger mellom hovedområdene, og disse er det viktig å trekke frem i undervisningen. Noe av det viktigste når det kommer til arbeidsmetoder, er å variere dem. Det finnes mange gode metoder å bruke, men det er viktig at ikke den samme metoden blir brukt hver gang. I den generelle delen av læreplanen står det følgende: "Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen." En skal altså variere undervisninga på flere plan, og dette spesielt for å tilpasse undervisningen til hver elev. Alle lærer på ulike måter, så det er viktig å gjøre en innsats for å treffe alle elevene. Da kan det være lurt å ta utgangspunkt i MAKVISE, som utgjør punkter som er viktige for god undervisning. MAKVISE står for motivere, aktivisere, konkretisere, visualisere, individualisere (TPO), samarbeide og evaluere. Samfunnsfag er et muntlig fag, og det er derfor viktig at elevene ikke bare får skriftlige oppgaver, men at de også får trent opp sine muntlige ferdigheter. Muntlige ferdigheter er i tillegg en viktig grunnleggende ferdighet. Å føre dialog og debatt i klasserommet kan være én måte å gjøre det på. I Prinsipper for opplæring står det at det skal gis rom for samarbeid, dialog og meningsbrytinger. En annen måte å drive muntlig aktivitet på, er å drive samarbeidslæring. På den måten trenger ikke bare én og én elev i klassen å prate, men flere kan prate samtidig i flere mindre grupper. Noen elever kan også synes at det er vanskelig å prate foran hele klassen, og det å prate i mindre grupper kan da være litt lettere. Det finnes ulike former for samarbeidslæring, men det handler i hovedsak om å lære av hverandre. For eksempel kan alle på hver gruppe lese én del hver av en tekst, og etterpå gjenfortelle det de har lest til medelevene. Ifølge læringspyramiden er det å lære bort noe til andre noe av det vi lærer mest av. Hvis elevene opplever at de lærer og mestrer, kan dette være med på å vekke interessen for faget. Vygotsky er en kjent teoretiker som var opptatt av at elevene lærer best gjennom å samarbeide med andre. Noen elever lærer mye gjennom visuelle virkemidler, og da kan film og bilder brukes som en god ressurs for læring. Innenfor samfunnsfag finnes det mange filmer knyttet til viktige historiske hendelser, blant annet. Enkelte av disse kan egne seg godt som undervisningsmateriale. Det er imidlertid viktig å se gjennom filmen først og være klar på hva læringsmålet er. Film kan for eksempel brukes i tilknytning til dette kompetansemålet etter 10. trinn: "drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet". En god film om for eksempel andre verdenskrig kunne vært en fin ressurs. Etterarbeidet er viktig. Her kan elevene jobbe selvstendig eller samarbeide om oppgaver knyttet til filmens tema. Film kan bidra til å vekke elevenes nysgjerrighet og engasjement, og det er en visuell måte å lære på. I Læringsplakaten står det "Skolen og lærebedriften skal stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet." For de elevene som liker å lære gjennom noe visuelt, er det en god mulighet for at lærelysten og utholdenheten vil øke ved å bruke film. Hvis filmen er spennende, kan det også trigge nysgjerrigheten deres, og øke interessen for det samfunnsfaglige temaet filmen handler om. I Prinsipper for opplæringen står det at "skolen skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning i demokratiske prosesser både i det daglige arbeidet og ved deltakelse i representative organer." En god måte for skolen å legge til rette for at elevene får erfaring med deltakelse og medvirkning i demokratiske prosesser kan være ved hjelp av rollespill. Elevene kan for eksempel spille sikkerhetsrådet i FN hvor elevene representerer ulike land. Dette er en arbeidsmetode som vil kunne føles ny og spennende for mange, og som vil gi dem en pekepinn på hvordan det foregår i virkeligheten. Ved å leve seg inn i en rolle kan mange få et økende engasjement og sitte igjen med et godt læringsutbytte. Det er også viktig å modellere ulike læringsstrategier for elevene gjennom arbeidsmetodene. Ifølge Prinsipper for opplæringen er læringsstrategier "framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring". Det er viktig å presentere ulike læringsstrategier for elevene sånn at hver enkelt elev kan finne ut av hvilken strategi som funker best for dem. 6/7

7 7/7