REL120 1 Fagdidaktikk i religion i Lektorutdanning for trinn 8-13

Transkript

1 KANDIDAT 7402 PRØVE REL120 1 Fagdidaktikk i religion i Lektorutdanning for trinn 8-13 Emnekode REL120 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :03 Opprettet av Digital Eksamen 1/6

2 1 Generell informasjon REL Emnekode: REL120 Emnenavn: Fagdidaktikk i religion i Lektorutdanning for trinn 8-13 Dato: Varighet: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler som blir delt ut til kandidatene: Læreplan for KRLE, Generell del av læreplanen for Kunnskapsløftet, Prinsipper for opplæringen, utdrag av opplæringsloven. Utdrag av lærebøkene Horisonter 8 og Under samme himmel 8. Merknader: Studenten skal skrive en av oppgavene Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Eksamensoppgave REL Besvar en av oppgavene: OPPGAVE 1 a.du er lærer i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i en åttende klasse. Foreldrene og elevene spør mye om hvorfor de skal ha dette faget på ungdomstrinnet. De er nysgjerrige på hvilke temaer du mener er viktige i faget, og de vil gjerne vite hvilke arbeidsmåter du legger opp til. Du bestemmer deg for å gi dem et skriftlig svar på spørsmålene, et svar som også inneholder begrunnelser for måten du velger å undervise i faget på. Skriv svaret. b. Siden elevene og foreldrene er interesserte i både tema og arbeidsmåter vil du gjerne gi dem et eksempel på hvordan et undervisningsopplegg kan se ut. Du tar utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen og lager en skisse til et opplegg for to timer på åttende trinn der målet for opplæringen er at elevene skal kunne: Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter. Begrunn opplegget. Du kan bruke det utleverte kapitlet fra Horisonter 8 når du laget opplegget. OPPGAVE 2 Du har fått jobb som lærer i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) på ungdomstrinnet ved Lia ungdomsskole. Skolen er kjent for å ha aktive og bevisste lærere, og rektor ønsker at du presenterer deg ved å skrive en refleksjon i lærernes interne blad: Månedsnytt. Tittelen skal være: Utfordringer du får når du skal være en god lærer i KRLE-faget på ungdomstrinnet. Du vet også at de på skolen er spesielt opptatt av lærebokas rolle i undervisningen. Derfor legger du inn et kort avsnitt i innlegget der du drøfter generelt hvilken rolle du mener læreboka bør ha i KRLE-faget. Fordi du ønsker å presentere deg på en god faglig måte, lager du som en siste del av presentasjonen en skisse til et undervisningsopplegg i etikk for en KRLE-økt på 8. trinn. Økten er på to timer. I opplegget viser du blant annet to ulike måter å arbeide med læreboka i KRLE-faget på. Du tar utgangspunkt i læreplanens mål om etikk i hovedområdet Filosofi og etikk etter 10. trinn og det utleverte kapitlet «Du og valgene dine». Begrunn opplegget. Skriv innlegget. 2/6

3 Skriv ditt svar her... Oppgave 1a Kjære alle elever og foreldre i 8A! Jeg er lærer for 8A i faget KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og jeg har forstått det slik at det er en del av dere som har forskjellige spørsmål om faget. Det skal dere selvfølgelig få et ordentlig og tydelig svar på, med begrunnelser og eksempler. I dette skrivet vil jeg ta for meg hvorfor elevene skal ha KRLE på ungdomstrinnet, viktige temaer, ulike arbeidsmåter og til slutt vil jeg gi et eksempel på hvordan et undervisningsopplegg i faget KRLE kan se ut. Det har vært mange spørsmål fra både elever og foreldre som går på hvorfor elevene skal ha faget KRLE på ungdomstrinnet, og det er det mange forskjellige grunner til. Jeg vil nevne de viktigste i første del av dette skrivet. Jeg kommer til å henvise til Opplæringsloven, Den generelle delen av læreplanen og Læreplanen i kristendom, religion, livssyn og etikk (spesielt delen "Formål med faget"), der jeg ser det nødvendig. Først og fremst vil jeg si at KRLE er et spennende, gøy, interessant og aktuelt fag. Jeg håper dere også får denne oppfatningen av faget etter dere har fått noen begrunnelser og forklaringer på hvorfor vi underviser i KRLE på ungdomsskolen. Som lærer har jeg visse dokumenter jeg må forholde meg til. Det øverste og viktigste styringsdokumentet, Opplæringsloven, som er utformet av Stortinget, inneholder paragrafer om selve grunnlaget for undervisningen. Allerede her finner vi viktige argumenter for at elevene på ungdomsskolen skal ha faget KRLE: 1-1 (formålet med opplæringa) sier at opplæringen skal "gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding". Det vil si at undervisningen min i KRLE skal bidra til at dere som elever skal forstå det kulturelle mangfoldet i verden, både lokalt og globalt, og vise respekt for hverandre. Vi lever i en verden og i et land med stort kulturelt mangfold. Det er mangfold både innenfor en religion/et livssyn, og samtidig er det mangfold av religioner og livssyn. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakrgunn, der alle skal bli møtt med respekt. KRLE er faktisk et såpass viktig fag at det har fått en egen paragraf i Opplæringsloven, 2-4 (undervisninga i faget kristendom, religion, livssyn og etikk). Her står det at KRLE er et ordinært skolefag og at det skal bidra til forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Enklere sagt, så er faget veldig viktig fordi det skal gjøre slik at elevene går ut i samfunnet med en større forståelse av andre mennesker med andre oppfatninger enn en selv. Dette med forståelse, handler mye om "hvilke briller" vi har på når vi samhandler med andre mennesker. Vi kan altså se at faget KRLE er et holdningsfag, men det er også et fag som skal gi kunnskaper om ferdigheter. Det er et "allmenndannende skolefag" som skal samle alle elever. Videre kan faget KRLE bidra til ny innsikt om egen identitet og egen livstolkning. I "Formål med faget" fra læreplanen står det som følger: "Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetninger for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser". Så for det første, så bidrar faget til at elevene lærer mer om seg selv og egen livstolkning (hvordan en ser på livet), og for det andre skal faget bidra til etisk bevissthet. Elevene skal altså gjenkjenne en etisk situasjon og vite hvordan følelser spiller inn og hva slags konsekvenser valgene våre får. Dette gjennomgås i fagets del om etikk og filosofi. Mange tenker kanskje at KRLE er et fag som kun handler om historie og ting som skjedde for tusenvis av år siden, men det er faktisk et veldig aktuelt fag. Det tar opp spørsmål som ligger tett opp til nåtidens problemer, og vi kan ofte se mye stoff om religioner og livssyn i massemediene. Vi kan for eksempel bruke kunnskaper vi har fra faget til å forstå bedre hvorfor det er konflikter i verden i dag. Vi får en større forståelse for hvordan og hvorfor mennesker tenker, tror og handler på forskjellige måter. Jeg vil si det er tre viktige temaer i faget KRLE, og de temaene samsvarer med de tre hovedområdene i faget: - Kristendom - Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, andre religiøst mangfold og livssyn - Filosofi og etikk Kristendommen skal ifølge læreplanen ha "om lag halvparten av undervisningstiden i faget". I 2002 ble det innført en prosentinndeling om at kristendommen skulle ha 55 % av tiden, andre religioner og livssyn 25 % og filosofi og etikk 20 %. Denne inndelingen forsvant i 2006, men i 2013 ble det igjen innført at kristendommen skulle ha 55 % av tiden. Dette er et paradoks i læreplanen, fordi kristendommen har kun under en fjerdedel av kompetansemålene. Det veies opp med at målene er mer omfattende og en må gå dypere inn i dem, bruke mer tid på dem. 3/6

4 Nå tenker dere sikkert "Hvorfor er det så mye vekt på akkurat kristendommen i forhold til de andre religionene?" og svaret på dette er fordi kristendommen er kilden til kulturarven for samfunnet vårt. Det står informasjon om dette både i Opplæringsloven, Den generelle delen av læreplanen (under "det meningssøkende menneske" som er særlig viktig for faget) og i Formål for faget. Det står at "opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon" (Opplæringsloven 1-1). Eksempler på noen verdier som står sentralt er respekt for menneskeverdet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet. Disse verdiene legges det stor vekt på i KRLE og er viktige for hvordan vi samhandler i samfunnet. For å kunne forstå referanser i kulturen vår, må vi ha også kunnskaper om kristendommen. Et eksempel kan være ord og uttrykk - f. eks. "en høster det en sår", som en kanskje ikke forstår uten å ha fått innsikt i den aktuelle bibelteksten dette sitatet kommer fra. Når vi skal lære om andre religioner og livssyn, er det for å forstå det store mangfoldet i verden, noe jeg var inne på tidligere. Filosofi og etikk er et hovedområde som er en viktig forutsetning for etisk bevissthet, som jeg også har forklart tidligere. Jeg vil også gi eksempler på noen aktuelle arbeidsmåter jeg vil legge opp til i undervisningen i KRLE. Tilpasset opplæring vil være et overordnet prinsipp i min undervisning, og jeg vil prøve å legge til rette for varierte og engasjerende arbeidsmåter. I Kunnskapsløftet (det læreplanverket vi bruker) er det metodefrihet. Det vil si at en lærer selv vurderer hvilke aktiviteter og arbeidsmåter som må legges til grunn for elevenes læring. I forrige læreplan, L97 var det oppført arbeidsmåter en måtte ta inn i undervisningen, som for eksempel prosjektarbeid. Slik er det ikke lenger nå. Ved valg av arbeidsmåtene i faget KRLE kreves det imidlertid varsomhet. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning. De formelle rammene (i dette tilfellet Læreplanen) forteller meg som lærer at det i undervisningen i KRLE ikke skal være forkynnelse eller religionsutøvelse. Hvis elevene eller foreldre opplever undervisningen som utøvelse eller tilslutning til en annen religion eller livssyn, eller hvis de opplever undervisningen som krenkende eller støtende, kan foreldre til elever under 15 år søke om fritak fra disse arbeidsmåtene. Det er viktig å påpeke at det ikke kan kreves fritak fra kunnskapsinnholdet, kun arbeidsmåtene. Skolen skal se til at fritaket blir gjennomført, og legge til rette for tilpasset opplæring innenfor læreplanen. Først og fremst vil jeg legge opp til en del dialog i undervisningen, nettopp fordi målet er at KRLE skal bidra til "evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål", som det står i Formål med faget. Det er flere kompetansemål som sier at elevene skal "føre dialog" og "samtale", så da må jeg som lærer sørge for at elevene kan dette. Når jeg vil bruke dialogsundervisning i klasserommet, vil jeg plassere elevene i ring, slik at alle ser hverandre. Dette synes jeg er spesielt viktig, fordi en skal kunne se ansiktsuttrykk og reaksjoner i andres elevers ansikt når en snakker med hverandre. Dette har jeg gjort før, og da viser det seg også at måten elevene snakker med hverandre på, blir endret. De nærmer seg hverandre på en forståelsesfull måte og med mer respekt, enn hvis de hadde snakket til hverandres rygger. I dialogsundervisningen lærer jeg også elevene hvordan vi snakker til hverandre, hvilke holdninger vi skal ha til hverandre, hvordan vi svarer hverandre og hvordan vi kan øve oss til å se ulike sider av en sak. I og med at KRLE har muntlig eksamen som avsluttende vurdering, omtaler mange faget som "et muntlig fag". Da må vi øve oss på å uttrykke oss muntlig, som også er en grunnleggende ferdighet. For at dette skal være mulig i 8A, vil jeg legge inn stor innsats for å skape et trygt og godt klassemiljø, hvor ingen er redde for å si noe høyt. Det skal også være lov å si noe feil i klassen - det kan vi bare lære mer av! For å skape et trygt og godt klassemiljø hvor alle føler seg trygge på å være muntlig aktiv, må dette også trenes opp. For det første ved at elevene blir godt kjent med hverandre. Men også ved å fokusere på samarbeidslæring, kan vi øve oss på dette. Samarbeidslæring er også en arbeidsmåte jeg vil legge vekt på i min undervisning i KRLE. Pedagogen Lev Vygotsky mener at læring skjer når vi samarbeider, samhandler med hverandre, og jeg må si meg enig med Vygotsky her. Dessuten kan jeg bygge opp individer som tør å stå alene ved å bruke samarbeidstaksonomien. Det går ut på at en kan snakke sammen to og to, før en snakker i liten gruppe, for så å ta det i plenum. Da blir hver enkelt trygge på meningene og tankene sine, og tør etter hvert å stå på egne bein. KRLE er et fag som ikke kun er teori, men som har andre dimensjoner, som for eksempel sanselige og estetiske dimensjoner. Derfor mener jeg at vi av og til må ut av klasserommet for å lære mer om ulike religioner og livssyn. Dette skal imidlertid gjøres svært varsomt, det skal være planlagt godt og gjennomtenkt. Et eksempel på en ekskursjon, kan være at vi besøker en kirke, moské, synagoge, bedehus eller andre religiøse hus for å se på arkitektur. Her skal det imidlertid ikke være noe deltakelse eller forkynnelse. En kan bruke lokalkulturen på dette punktet. For eksempel kan en oppgave være å lete etter religiøse symboler i nærmiljøet, ta bilde av disse med mobilen eller et kamera og så vise frem og samtale om disse i klasserommet senere. Da får elevene også undervisning som fremmer helse, samt at en bruker digitale verktøy, som også er en grunnleggende ferdighet og en stor del av hverdagen til elevene. Jeg vil tro en slik arbeidsmåte vil motivere og engasjere elevene i større grad enn for eksempel meddelende undervisning, som tavleundervisning, hvor læreren kun forteller. Dessuten kan vi, ved å se på Johnson og Johnsons læringspyramide, legge merke til at en lærer mest av å gjøre ting selv og undervise andre, mens en lærer minst av forelesning (ca. 5 %). Jeg er enig med pedagogen John Dewey at en lærer ved å gjøre (learning by doing). Derfor ville en slik arbeidsmåte vært aktuell å legge opp til i min KRLE-undervisning. 4/6

5 Det skal også sies at vi alle lærer på forskjellige måter: Noen lærer best ved å se, noen av å høre, noen alene, noen sammen med andre, mens andre lærer mest når de er i bevegelse osv. osv. Dette sier meg at varierte arbeidsmåter er stikkordet, og jeg må tenke nøye over dette når jeg skal planlegge undervisningen. (Oppgave 1b) Siden dere var interesserte i både tema og arbeidsmåter, vil jeg gjerne gi dere et eksempel på hvordan et undervisningsopplegg kan se ut. Jeg pleier å planlegge undervisningen ut ifra en modell som kalles den didaktiske relasjonsmodellen. Den viser at forskjellige faktorer er med på å påvirke undervisningen, for eksempel undervisningens mål, undervisningens innhold, arbeidsmåter, evaluering og forusetninger (elevforutsetninger, lærerforutsetninger, fysiske, biologiske, kulturelle og sosiale forutsetninger). Det aktuelle kompetansemålet fra læreplanen for dette undervisningsopplegget er: - Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter. Når jeg skal undervise i dette emnet, må jeg særlig se på verbene som er brukt i kompetansemål. Her står det at elevene skal kunne samtale og forklare. Dette er to verb som ligger på middels nivå på Bloom og Simpsons taksonomi. Taksonomi er kunnskap på ulike nivåer, og i deres modell er det tre ulike nivåer: lavt nivå (reprodusere), middels nivå (anvende) og høyt nivå (vurdere). Forklare og samtale er to verb som ligger på middels nivå. Verbene i kompetansemålene fra læreplanen forteller oss også noe om hvordan vi må legge opp undervisningen. Sier målet at elevene skal kunne samtale, så må de trenes i nettopp dette. Fordi elevene kanskje syns dette kunnskapsmålet høres vanskelig ut, velger jeg å gjøre om kompetansemålet til to læringsmål som er enklere for elevene å forstå. Denne prosessen kalles operasjonalisering. Disse to læringsmålene skriver jeg på tavla før elevene kommer inn til timen: Etter timen skal dere kunne: - Snakke om hva religion er - Finne eksempler på hvordan religion viser seg Elevforutsetninger: 8A, motiverte elever, relativt høyt nivå, rolig klasse Uformelle rammer: stort klasserom med tilgang til prosjektor, tavle og bærbare PCer. Elevene sitter i "buss", altså to og to pulter sammen. Lærebok: "Horisonter 8". Innledning til nytt tema: "Hva er religion?" Evaluering: Undeveisvurdering, samt at jeg vurderer hvem som er muntlige aktive. Elever som har gode innspill, får ros og anerkjennelse. Elevene skal senere bli vurdert skriftlig i temaet. Oppstart (ca. 3 min): Læringsmål og plan for timen står skrevet på tavla. Jeg forklarer og utdyper for elevene. Hvis elevene har noen spørsmål om timen, tas dette i plenum på dette tidspunktet. Motivasjon (ca. 5 min): Jeg viser bilder på prosjektoren av ulike religiøse symboler. Elevene får lov å komme med muntlige innspill om hva de forbinder med de forskjellige symbolene. Her tar jeg i bruk forkunnskapene til elevene og ser hva de kan fra før. Elevene vet nok noe om dette fra før, fordi de har hatt om religioner på barnetrinnet, og i KRLE tas det utgangspunkt i spiralprinsippet, som vil si at kompetansemålene bygger på hverandre. Tankekart (ca. 15 min): Jeg tegner et tankekart på tavla med stikkordet "religion" i midten. Elevene får i oppgave å snakke sammen to og to (samarbeidslæring) om hva de tenker på når de hører ordet, og hva de forbinder med det. Dette gjør de i ca. 5 minutter, og den som er født tidligst på året starter å snakke. Etter de har snakket litt, velger jeg å spørre noen av elevene: "Hva sa din samtalepartner?" og så notere stikkord på tavla mens eleven svarer. Når eleven har svart, spør jeg samarbeidspartneren om dette var riktig gjengitt. Hvis det er det, har eleven klart å lytte til andres synspunkter, noe som er bra. Elevene skal notere dette tankekartet ned i skrivebøkene sine med en fargeblyant, slik at når vi er ferdige med timene, kan vi fylle på og se det vi har lært (med en annen farge). BISON-blikk (5 min): Elevene skal få en oversikt over temaet ved å gå gjennom teksten i læreboka på en systematisk måte: B = Bilder og bildetekster I = Innledning/inngress S = Siste avsnitt/sammendrag O = Overskrifter N = Nye ord/nb-ord (ord som er viktige) Læreboka "Horisonter 8" passer veldig godt til denne metoden, fordi den er godt strukturert med underoverskrifter, NB-ord i margen, nye og gode bilder og bildetekster. Finne bilder og informasjon på Internett (35 min): Elevene bruker de bærbare PCene til å finne bilder hvor vi ser ulike måter religion uttrykkes på, samt noe informasjon om dette. Jeg minner de på at bildene vi så på i boka kan være eksempler på hva slags bilder de kan lete etter. Jeg skriver opp fem forskjellige nettsider på tavla som jeg har sjekket på forhånd, slik at elevene ikke leter på feile sider på det store Internettet. Dette arbeidet gjøres individuelt. Presentasjon i plenum (20 min): De som vil, kan vise frem bildene på prosjektoren, og fortelle rundt bildene: Hva ser vi, og hva slags eksempel er dette på at religion viser seg på forskjellige måter? Avslutning (7 min): Vi snakker om hva elevene har lært denne timen og fyller på tankekartet. Vi ser forskjellen 5/6

6 pga. fargeblyantene som er brukt. Dette gjøres både på tavla med innspill fra elevene og i skrivebøkene, så elevene har oversikt til senere. I dette undervisningsopplegget blir spesielt muntlige og digitale ferdigheter brukt. I utformingen av undervisningsopplegget har jeg også brukt MAKVISE-prinsippet som hjelpemiddel: Motivere: starten: symboler på prosjektor Aktivisere: elevene finner bilder og informasjon og presenterer for klassen Konkretisere: tankekart og eksempler Visualisere: symboler og bilder Individualisere: elevene jobber individuelt med hovedoppgaven Samarbeide: elevene snakker sammen i delen med tankekart Evaluere: underveisvurdering og positiv tilbakemelding muntlig Jeg håper nå dere har fått ny innsikt i KRLE-faget og hva det har å by på. Jeg gleder meg til neste KRLE-time! Med vennlig hilsen (Navn), lærer i KRLE Besvart. 6/6