Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Transkript

1 Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem (LK06). Faget favner om ulike hovedområder, og kompetansemålene krever at elevene blant annet skal forklare, gjøre rede for, gi en oversikt over, gjenkjenne, beskrive, diskutere, drøfte, argumentere og reflektere innenfor mange ulike temaer, og disse formuleringene åpner for både skriftlig og muntlig aktivitet. Gjennom skriving kan elevene både systematisere og bearbeide fagstoffet, og selv om ingen av kompetansemålene krever eksplisitt at elevene tar i bruk skriving som et verktøy, vil det være vanskelige å nå flere av målene uten å ta i bruk skriving. Dette innebærer at elevene må få bruke skriving til å utforske egne standpunkt, de må bruke skriving til selvstendig refleksjon og kunnskapsutvikling, og de må også bruke skriving for å synliggjøre og kommunisere kunnskapen sin til andre. Reflekterende, argumenterende og informative tekster er sentrale i arbeidet med KRLE-faget. Som læreplanteksten sier, må elevene også få møte ulike estetiske uttrykk og gjøre bruk av dem. Dette kan for eksempel være utforsking og utprøving av kalligrafi som skrift- og kunstform. Side 1 av 5

2 Gjennom å jobbe med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE vil elevene utvikle et fagspesifikt språk. Faget inviterer til å utforske begrep både muntlig og skriftlig, og lærer må legge til rette for at elevene får mulighet til å bruke skriving i kunnskapstilegnelsen (Jørgensen, 2011). Skriving som verktøy for refleksjon og læring KRLE er et allmenndannende fag og skal utvikle elevenes evne til selvstendig og kritisk refleksjon. Det handler om å myndiggjøre elevene slik at de kan ta egne valg og slik at de kan ytre seg i ulike sammenhenger. Undervisningen i KRLE skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. I forbindelse med planlegging av skriftlige arbeider bør en legge vekt på dette. Når elevene skal skrive i KRLE, møter de ofte ulike tekster de skal bruke som kunnskapsgrunnlag før skriving. Elevene må veiledes i hvordan de kan lese og forstå ulike tekster, og de må få mulighet til å uttrykke egne tanker og refleksjoner rundt det de leser. Arbeid med ulike sjangre og bevissthet rundt hvilken funksjon ulike tekster kan ha, kan være med på bidra til at elevene utvikler seg til kritiske lesere og skrivere i møte med tekst. For KRLE-faget betyr dette at når elevene skal tilegne seg ny kunnskap, må de få tilgang til tekster fra ulike kilder. Kildekritisk lesning handler om å oppøve elevenes forståelse for at historien som fortelles må ses i lys av tiden teksten er blitt til i og hvem som har skrevet den. Elevene må veiledes i hvordan de kan lese og forstå ulike tekster, og de må få mulighet til å uttrykke egne tanker og refleksjoner om det de har lest. Det kan også handle om å stille spørsmål til om teksten de har foran seg er en tekst som er ute etter å påvirke noen eller om den er rent informativ. Nedenfor er det foreslått spørsmål som kan være aktuelle å stille til en tekst i KRLE. Hvilket formål har teksten? Er dette en forkynnende tekst? Er teksten lagd for at mennesker skal lære noe av den? Hvilke holdninger møter vi i teksten? Er teksten skrevet i et innenfra- eller i et utenfraperspektiv? Hvem tror du denne teksten er skrevet for? Hvor gammel er denne teksten? Hører teksten hjemme i en religion? Skriving kan være et tankeverktøy når elevene utfordres til å utforske egne standpunkt. Når eleven reflekterer skriftlig, klargjøres tanker og meninger, og slik er skriving med på å utvikle kunnskap hos den enkelte. Tenkeskriving er en god metode når elevene skal utforske, bli kjent med og reflektere over egne meninger. For eksempel vil tenkeskrivingen kunne være nyttig når en skal jobbe med kompetansemålet: «reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt» (LK 06). Når en tenkeskriver synliggjøres og struktureres tankerekkene og slik er skrivinga med på å understøtte elevens forståelse og evne til å resonnere. Som også Eli Glomnes i boka Skriv bedre! sier: «Det som begynner som en vag idé og knapt nok det, kan i løpet av skrivingen utvikle seg til en sammenhengende framstilling, et resonnement og en mening»(glomnes, 2005) Side 2 av 5

3 Her kan du lese mer om tenkeskriving Skriving som verktøy for synliggjøring av kunnskap For at elevene skal synliggjøre kunnskapen sin gjennom skriving, må de lære hva fagskriving i KRLE er, og de må få opplæring i hvordan de kommuniserer faginnhold på en relevant måte for en leser. Det betyr at en i skriveopplæringen må jobbe med å skrive sammenhengende tekster, alt fra utforsking av begrep, sammendrag av tekster man har lest til lengre tekster hvor man reflekterer eller argumenterer over faginnholdet. Ved å legge opp til variert undervisning, der skriving blir en integrert del av opplæringen, vil elevene få mange muligheter til å vise hva de kan, samtidig som de lærer å skrive på en fagspesifikk måte. Ved å jobbe med skriveprosesser og eksplisitt skriveopplæring i klasserommet, vil læreren få god oversikt over den enkelte elevs fag- og skrivekompetanse. Når elevene skriver, gjøres elevenes kunnskap synlig og tilgjengelig for både dialog og for vurdering. Med utgangspunkt i elevteksten har læreren en mulighet til å fange opp hvilke utfordringer eleven står overfor i tilegnelsen av faget, og læreren kan veilede eleven i det videre læringsarbeidet. Formålsretting av skriveoppgaver i KRLE Skriveoppgavene læreren tilbyr elevene må ivareta kompetansemålene i KRLE og på samme tid ta hensyn til timetallet i faget. Oppgavene bør være varierte når det gjelder omfang og innhold, og de bør gi rom for både det å skrive for å lære og å lære å skrive. SKRIV-prosjektet (Smidt, 2011) som observerte arbeid med skriving som grunnleggende ferdighet i flere fag, fant at mye av skrivingen i skolen var fragmentert i form av korte, løsrevede svar på oppgaver fra læreboken. Slike skriveoppgaver mangler ofte et formål og de blir sjeldent fulgt opp eller gitt tilbakemelding på. Forskerne i SKRIV-prosjektet konkluderer blant annet med at skriveoppgavene i større grad må ha fokus på formål, og ikke bare form og innhold, noe som har vært tradisjonen i norsk skole (ibid.). Undervisningsressursen om Malala er et forslag til hvordan en kan jobbe med en helhetlig skriveprosess i KRLE med utgangspunkt i kompetansemålet: «Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder.» Eksempel - Undervisningsressurs om nobelprisvinner Malala Utfordringer ved valg av oppgaver og aktiviteter i KRLE Den som underviser i KRLE bør være oppmerksom på at noen undervisningsformer kan være problematiske for elever. KRLE skal være et ordinært skolefag, og det skal samle alle elever. Formålsteksten i læreplanen sier bl.a. at: Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det Side 3 av 5

4 innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold. Derfor bør en være varsom ved valg av skriveoppgave/-aktivitet. Aktiviteter i faget skal ikke kunne oppfattes som religionsutøvelse, og de ulike religionene skal samtidig behandles faglig sakssvarende. Derfor vil valg av sjanger være viktig i dette faget. Eleven kan skrive skjønnlitterære tekster, som dikt, noveller og fortellinger, for å gi uttrykk for personlige opplevelser i møte med f.eks. kunst eller i forbindelse med arbeid med etiske dilemma. På den annen side kan en skjønnlitterær tilnærming ha fallgruver. I boka Innføring i grunnleggende ferdigheter, praktisk arbeid på fagenes premisser, skriver Geir Winje at elever ikke kan få i oppgave å lage fortellinger om personer som er hellige i ulike religioner, f.eks. Krishna, Jesus eller Muhammed. Dette fordi slike tekster har en opphøyet status i de ulike religionene og skal derfor ikke skal omskrives. (Skovholdt, red. 2014). I et pluralistisk fag som KRLE vil elevene oppleve at ulike mennesker har ulikt syn på hva som er en sannhet, og at det mange ulike syn på livet og på hva som er etisk gode valg. Møte med slike ulike sannheter kan være utfordrende for mange elever og oppleves som problematisk for foreldre. Derfor bør en som lærer også være bevisst ved valg av synsvinkel ved ulike skriveaktiviteter i faget. Gjennom å arbeide med dette kan elevene lære å presentere ulike syn, bli bevisste på om de skriver normative eller deskriptive tekster og i tillegg bli bevisste på om de skriver i et innefra- eller utenfra-perspektiv. En annen utfordring i forbindelse med skrivearbeid i KRLE kan en møte når elever produserer sammensatt tekst. Å arbeide sammen med elevene med hensyn til hvilke bilder og symboler en bruker i en tekst, kan bidra til at elevene utvikler respekt for andres religiøse symboler og verdier og at faget blir, slik det er beskrevet i formålet, en møteplass for elever med ulik bakgrunn: Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag. Kilder Glomnes, E. (2005). Skriv bedre! Bergen: Fagbokforlaget. Jørgensen, C. (2011). Fagsjangre og fagspråk i RLE. I J. Smidt, R. Solheim & A. J. Aasen (red.), På sporet av Side 4 av 5

5 god skriveopplæring (s ). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Smidt, J. (2011) Ti teser om skriving i alle fag. I: J. Smidt, R. Solheim & A.J. Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Utdanningsdirektoratet. (2008). Læreplan i religion, livssyn og etikk. Grunnleggende ferdigheter. Winje, G. (2014) Grunnleggende ferdigheter i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Skovholt, K. (red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter. Praktisk arbeid på fagenes premisser. Oslo: Cappelen Damm AS Fant du det du lette etter? JA NEI e/hvordan-arbeide-med-skriving-som-grunnleggende-ferdighet-i-krle/ Side 5 av 5