Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Transkript

1 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i muligheter til hvordan dette faget kan gripes an. Årsplanen er tenkt som et utgangspunkt for å planlegge egen undervisning. Det er gitt en forklaring på oppbygningen av hver plan, slik at det skal være enkelt å komme inn i tankegangen og bygge videre på planene. Vi har gjort dette fordi vi vet at undervisning i samfunnsfagene er nært knyttet til lokale forhold, skolens internasjonale nettverk, lærernes bakgrunn og syklusene i det politiske liv. Alternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen Denne årsplanen følger strukturen i læreplanen og er dermed også nært knyttet til strukturen i læreverket Fokus Politikk og. På denne måten vil elevene få en naturlig progresjon i læringsforløpet. Ukenumrene vil selvsagt være tentative grunnet eventulle frafall i timer eller andre endringer i skoleåret. Vi har imidlertid lagt inn en omtrentlig tidsbruk for de ulike områdene. Ferier er ikke tatt med i oversikten. Formell vurdering foreslås ivaretatt gjennom tre vurderingssituasjoner per termin. I andre termin foreslås det å gjennomføre et individuelt foredrag fra hver enkelt elev med varighet i minutter. Det foreslås videre at disse foredragene gjennomføres en fast dag i uken gjennom vårperioden. Tema for foredragene kan være valgfrie eller valgt av lærer. Elevene bør også få utlevert en plan med oversikt over tidspunkt for foredragene. Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke Menneskerettighetenes verdigrunnlag 1,2 Rapport knyttet til gjennomføring av prosjekt (Gruppearbeid) 3 uker Demokrati og medborgerskap 5, (2) Uke uker Uke Politiske prosesser og institusjoner 3,4,6,7 Individuell skoleoppgave knyttet til kapittel uker Uke uker Uke uker Uke Uke 21- Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonale samarbeids-forhold og konfliktarbeid Menneskerettighetene i politisk praksis Repetisjon og trening til eksamen Innleveringsoppgave knyttet til makt. Kap 6-7 8,9,10 (Fremlegg av individuelle Skoleoppgave 11, 12, 13 (Fremlegg av individuelle 14, 15, 16 (Fremlegg av individuelle Individuell oppgave rettet mot eksamen

2 Alternativ 2: Internasjonalt engasjement Denne årsplanen tar hensyn til at det er om høsten mange elever engasjerer seg i internasjonal politikk og. Operasjon Dagsverk, Internasjonal Uke og FN-dagen er i slutten av oktober, og i tillegg deles Nobels Fredspris ut i begynnelsen av desember. Gjennom å la undervisingen følge de internasjonale begivenhetene utenfor klasserommet så kan det bli enklere å gjøre undervisningen virkelighetsnær. Det blir dermed noe lettere for lærerne å kombinere undervisningen med relevante aktiviteter utenfor klasserommet i denne perioden. Brennpunktet om høsten er menneskerettighetene og internasjonal politikk, mens det om våren blir mer vekt på Norge og Europa. Kapitlet om miljø og framtidens utfordringer er en fin avslutning på skoleåret fordi en her kan repetere kjennetegn ved det internasjonale samfunnet, samtidig som miljø også er sentral for å forstå framtidens utfordringer. Uke Tema / lærestoff Kapittel AKTUELLE BEGIVENHETER 35 Menneskerettighetenes verdigrunnlag Menneskerettigheter og demokrati Det internasjonale samfunnets 8 spilleregler 40 H ø s t f e r i e 41 Det internasjonale samfunnets 8 spilleregler 42 Aktørene i internasjonal politikk 9 FN dagen 24. oktober 43 Aktørene i internasjonal politikk 9 Internasjonal uke Operasjon Dagsverk Temaet for 2008 er jenter i Bangladesh. Bruk sine nettsider. Det finnes også en oppgave om Telenor og Bangladesh på lokus. 44 Konflikt, sikkerhet og fred Konflikt, sikkerhet og fred Internasjonal handel, økonomisk 12 utvikling og bistand 47 Internasjonal handel, økonomisk 12 utvikling og bistand 48 Menneskerettighetene i dagens Menneskerettighetene i dagens Menneskerettighetene i dagens 14 Nobels Fredspris utdeling 10. desember

3 1 Kampen om det gode samfunn 3 2 Kampen om det gode samfunn 3 3 Kampen om det gode samfunn 3 4 Hvordan fungerer demokratiske 4 institusjoner i Norge? 5 Hvordan fungerer demokratiske 4 institusjoner i Norge? 6 Valg, valgordning og politisk 5 innflytelse 7 Demokrati og makt 6 Nominasjonskampene til de politiske partiene bruker å være på denne tiden i valgår. Relater dette til undervisningen. 8 Vinterferie 9 Demokrati og makt 6 10 Demokratiets utfordringer 7 11 Demokratiets utfordringer 7 12 EU- suverene stater eller Europas 10 Forente Stater 13 EU- suverene stater eller Europas 10 Forente Stater 14 Menneskerettighetene i Europa Menneskerettighetene i Europa Miljø og klimaendringer Miljø og klimaendringer og 13 og 16 fremstidens utfordringer Repetisjon Eksamensperiode Alternativ 3: Norsk politikk og valgår Denne årsplanen er laget med tanke på at det er valg den høsten undervisningen starter. Derfor er planen lagt opp slik at norsk politikk og gjennomgang av valgordningen kommer først, slik at undervisingen kan legges tett opp til utviklingen i valgkampen. Når disse emnene er dekket så er det lagt opp til at menneskerettighetenes verdigrunnlag skal gjennomgås. Internasjonal politikk og menneskerettighetenes rolle i internasjonal politikk er lagt til siste del av undervisningsåret. (Nummer i kolonnen med læreplanmål viser til hovedområde og kulepunkt i læreplanen.) Uke Tema / lærestoff Kapittel / sidetall i lærebok 35 Politiske valg Kap 5 side Læreplanmål Elevene skal ha kunnskaper om 2.2 kjennetegn ved demokrati

4 36 Valgordningen Kap 5 side Innflytelseskanaler Kap Parlamentarisme Kap 4 Side Stortinget Kap 4 Side H ø s t f e r i e 41 Lokaldemokrati og Sametinget Kap 4 Side Politikkens innhold Kap 3 Side Partienes framvekst Kap 3 Side Ulike partisystemer Kap 3 Side Politisk makt, byråkratisk makt Kap 6 Side Rettsstat og rettsvesen Kap Demokrati i organisasjonskanal og Kap 6 mediekanal Side Den nordiske demokratimodellen Kap 7 Side Politisk mistillit og global avhengighet Kap 7 Side Oppsummering politiske prosesser og institusjoner Del valgordninger 1.3 innflytelseskanaler 1.7 massemedias rolle 1.4 beslutningsprosesser 1.6 maktforhold mellom politiske institusjoner 1.5 politiske institusjoner 1.5 politiske institusjoner 2.5 minoriteters stilling i Norge 1.2 verdisyn og politikk 1.1 politisk utvikling etter demokratiutvikling 2.2 demokratisake institusjoner 1.6 maktforhold mellom aktører 2.1 demokratiets utvikling 2.4 og demokrati 6.2 håndheving av 2.1 demokratiets utvikling 1 Menneskerettigheter Verdigrunnlag Kap Menneskerettighetenes framvekst Kap Sivile og politiske rettigheter Kap menneskerettighetsbegrepet 5.1 utviklingen av 5.2 erklæringer og konvensjoner 6.2 håndheving av avtaler

5 4 Økonomiske og sosiale rettigheter Demokrati og diktatur Kap Særtrekk ved det internasjonale Kap 8 samfunnet Maktbruk i internasjonal politikk Kap Internasjonale organisasjoner Kap 9 Terrorisme V i n t e r f e r i e 9 Den europeiske union Kap 10 EUs politikk EUs institusjoner Kap Frihandel og globalisering Kap Økonomisk utvikling Kap Kap 13 Internasjonale miljøproblemer Internasjonalt miljøsamarbeid Kap Årsaker til konflikter Kap Konfliktløsninger Kap FN og Kap 14 Side Europa og Kap 15 Side Repetisjonsperiode 6.1 brudd på 6.3 i praksis 3.1 ulike politiske systemer 3.6 stat og nasjon 3.2 folkerett 3.3 former for makt og maktbruk 4.1 internasjonale samarbeidsformer 3.4 internasjonalisering 4.1 regionalt samarbeid 3.2 rettsregler og avtaler 3.3 makt hos internasjonale aktører 3.4 virkninger av internasjonalisering 4.2 utvikling og bistand 4.2 økonomi og miljø 4.3 konflikt- og problemområder 4.3 fred og sikkerhet 6.1 brudd på 5.2 håndheving av 6.3 i politikken 5.3 i hverdagen Eksamensperiode