Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Transkript

1 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

2 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society R. Williams (1963):...a whole way of life UNESCO (2002)..the set of distinctive spiritual, material, intellectual and emotional features of society or a social group which encompasses, in addition to art and literature, lifestyles, ways of living together, value systems, traditions and beliefs Jeg foretrekker UNESCOs definisjon, som setter kunst i sentrum men også handler om dens forbindelser med alt annet

3 Hva er da kulturforskning? I Forskningsrådet har kultur av og til blitt definert så bredt at studier av torskefiske og lignende har blitt prioritert foran prosjekter om kultur i estetisk forstand. Som kulturforskning regner jeg her følgende: Forskning på språk, estetikk og medier Forskning på den offentlige kultur- og mediesektoren og private kultur-/mediebransjer Forskning på kultursosiologiske emner: Bruken og den sosiale betydningen av kultur og medier Den første typen forskning er for bred og sammensatt til at det kan sies noe om den her

4 Kulturpolitikkforskning (1) Norge har lenge hatt et aktivt og internasjonalt viktig miljø for forskning på kultur. Jeg spurte en nestor i miljøet om hva kulturpolitikkforskere driver med for tiden, og her er det meste av svaret (andre ville kanskje svart annerledes): * Kunstfeltets/kulturfeltets autonomi i forhold til politikk, byråkrati og marked+ armlengdesprinsippet - og forholdet mellom kunstnerisk/karismatisk, økonomisk-byråkratisk makt/ledelse i kulturinstitusjoner (teatre mm) * Komparative studier av kulturpolitisk organisering/modeller i ulike land * Kunstneres levekår - og hva som påvirker levekårene

5 Kulturpolitikkforskning (2) * Kulturelt demokrati/demokratisering av kulturen * Kulturelt entreprenørskap * Festivalisering, eventkultur mm * Relasjonen mellom forskning og politikk på kulturfeltet. Hvordan forskningsbasert kunnskap brukes/endres underveis i politisk-administrative prosesser * Kultur og penger. Kulturlivets avhengighet av/relasjon til stat og marked + den symbolske økonomien på kulturfeltet, jf. "avvisningen av økonomien Gjennomgående er kulturpolitikkforskningen utviklet som oppdragsforskning. Positivt: Nyttig. Negativt: Kortsiktig, mindre teoriutvikling

6 Kulturpolitikkforskning (3) KULMEDIA-programmet (NFR) Utviklet etter ønske fra Kulturdepartementet særlig på bakgrunn av digitaliseringsprosessene og deres konsekvenser Hovedmålet for programmet er å bedre kunnskapsgrunnlaget for utforming av kultur- og mediepolitikk i lys av det infrastrukturansvaret for offentligheten som Grunnlovens paragraf 100 pålegger staten. Forskningen skal også være relevant for forvaltning og andre aktører i kultur- og mediesektoren - ved å bidra med: kunnskap om de endrede teknologiske og økonomiske vilkårene for produksjon, distribusjon og bruk av medieinnhold, kunst og kulturuttrykk av alle slag kunnskap om de endrede teknologiske og økonomiske vilkårene for etablering, forvaltning, tilgjengeliggjøring og formidling av samlinger i institusjoner som museer, arkiv og bibliotek landets kulturelle hukommelse kunnskap om hvordan kultur- og mediepolitikken selv påvirker områdenes vilkår og samfunnsrolle

7 Infrastrukturansvaret KULMEDIAs programnotat er eksplisitt med hensyn til hva som er kultur- og mediepolitikkens overordnede målsetting: Å bidra til å realisere statens forpliktelse til legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale : En best mulig fungerende demokratisk offentlighet. Det vil si å sikre reell ytrings- og informasjonsfrihet Dette har avgjørende betydning for demokratiet som politisk styringsform. Men også for demokratiet som livsform/levemåte. Kultursektoren og kulturbransjene er helt sentrale for begge deler.

8 Åpen og opplyst offentlig samtale Åpen handler om deltakelse: Den offentlige samtalen skal i prinsippet ha rom for enhver mening eller ytring fra enhver, uansett sosial posisjon, kjønn, etnisitet, legning, tro etc Opplyst handler om kvalitet: Den offentlige samtalen må sikres grunnlag i kvalifiserte fakta og et mangfold av perspektiver, idéer og ytringsformer Kultur forstått som kunst skal altså i prinsippet (a) være åpen for enhver og (b) bidra til den offentlige samtalens kvalitet, f eks ved perspektiv- og idérikdom

9 Digitalisering og hindringer for reell ytrings- og informasjonsfrihet Ytringsfrihet: Alle skal ha rett til å ytre sine meninger, med visse begrensninger (trusler, ringeakt for folkegrupper etc.) Denne retten har internett med sine blogger og sosiale medier styrket Informasjonsfrihet: Alle skal ha rett til å ha full tilgang til et bredest mulig tilfang av informasjon og kulturelle erfaringer. Her er den digitaliserte offentligheten mer tvetydig Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt : Økt fragmentering (svekket felles rom); tendenser til økt klasseskille

10 Studentundersøkelsene i Bergen 1998 og 2008 Representativt utvalg av studentene ved alle institusjoner for høyere utdannelse i Bergen. Svært omfattende spørreskjema, pluss dybdeintervjuer og fotografier Studentene ble kartlagt m.h.t. sosial bakgrunn økonomisk og kulturell kapital Endringene reflekterer ikke minst virkninger av friere valg av kultur og medier i digitale tider. Og vil gi noen av oss grunn til bekymring.

11

12

13

14

15 Utfordring nummer 1 i digitale tider? Kan kulturforskningen bidra til at en finner ut hvordan vi unngår at mangfold også medfører økt enfold? - ved fragmentering og personalisering som truer det felles rommet der den offentlige samtalen om kultur og politikk foregår: Brede allmennmedier - ved at økte, frie valgmuligheter gir økte kulturelle klasseskiller

16 Utfordring nummer 2: Det flerkulturelle samfunnet Kulturforskningen må ta for seg det faktum at Norge er mye mer og tydeligere flerkulturelt nå enn for noen tiår siden. Hva betyr dette for kultursektoren og kulturbransjene? Hvordan har det allerede vist seg i kultur- og medieaktiviteter? Hvordan kan kultur og medier bidra til integrering? Hva er forholdet mellom integrering og assimilering, og hvordan skal det håndteres?