KONFLIKT OG SAMARBEID

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KONFLIKT OG SAMARBEID"

Oddbjørn Fredriksen
8 år siden
Visninger:

1 KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen

2 ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA VED DET INTERNASJONALE SAMFUNN NASJONSNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA VED STATENE INDIVIDNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA VED BEFOLKNINGEN OG LEDERNE I STATENE

NASJONSNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA VED STATENE

3 OVERORDNET TEMA MAKTFORHOLDENE I VERDENSSAMFUNNET UNDER OG ETTER KALD KRIG KONSEKVENSENE AV MAKTFORHOLDENE I VERDENSSAMFUNNET MED TANKE PÅ SAMARBEID OG KONFLIKT

4 TEORIRETNINGER I INTERNASJONAL POLITIKK REALISME INTERNASJONAL POLITIKK PREGET AV ANARKI, EN ALLES KRIG MOT ALLE KONFLIKT OG BRUDD PÅ SAMARBEID MELLOM LAND SKYLDES IKKE- SAMSVARENDE INTERESSER SAMARBEID OG STABILITET MELLOM LANDENE AVHENGIG AV EKSISTENSEN AV EN HEGEMONISK MAKT (USA)

SAMARBEID MELLOM LAND SKYLDES IKKE- SAMSVARENDE INTERESSER SAMARBEID

5 TEORIRETNINGER I INTERNASJONAL POLITIKK INSTITUSJONALISME/ LIBERALISME SAMARBEID NØDVENDIG PÅ GRUNN AV GJENSIDIG ØKONOMISK AVHENGIGHET MELLOM STATENE FELLES ØKONOMISKE INTERESSER KREVER INTERNASJONALE INSTITUSJONER OG REGLER SAMARBEID PÅ ETT OMRÅDE FÅR SPILL- OVER EFFEKTER

AVHENGIGHET MELLOM STATENE FELLES ØKONOMISKE INTERESSER KREVER

6 TEORIRETNINGER I INTERNASJONAL POLITIKK RADIKALISME/ MARXISME ØKONOMISKE FAKTORER PÅDRIVER I INTERNASJONAL POLITIKK KAPITALISMEN SKYLD I FORSKJELLENE MELLOM FATTIG OG RIK KLASSEKOALISJONER OG KLASSEKAMP REVOLUSJON

POLITIKK KAPITALISMEN SKYLD I FORSKJELLENE MELLOM

7 ROBERT KEOHANE: AFTER HEGEMONY TEMA I BOKA: UNDER HVILKE FORHOLD KAN UAVHENGIGE STATER SAMARBEIDE I VERDENSØKONOMIEN? KAN SAMARBEID FINNE STED UTEN EN HEGEMON?

8 TEORIEN OM HEGEMONISK STABILITET HEGEMONI: OVERLEGEN KONTROLL OVER RESSURSER Råmateriale Kapital Markeder Konkurransefortrinn i produksjonen av høyt verdisatte varer

9 TEORIEN OM HEGEMONISK STABILITET JO MER EN ENKELT STAT DOMINERER VERDENSØKONOMIEN, JO MER SAMARBEID MELLOM STATER

10 TEORIEN OM HEGEMONISK STABILITET USIKKERHET REDUSERES VED HEGEMONI: HEGEMONEN MER VILLIG TIL Å INNGÅ AVTALER SOM INNEBÆRER UTGIFTER FOR DEN PÅ KORT SIKT, TIL FORDEL FOR FREMTIDIG GEVINST FORDI DEN INNEHAR DE NØDVENDIGE MIDLER TIL Å KONTROLLERE OMGIVELSENE DE MINDRE STATENE PÅ SIN SIDE, VET AT HEGEMONEN TROLIG PÅTVINGER ET ALLMENT SETT AV REGLER. DETTE GJØR DEM MER VILLIGE TIL Å SAMARBEIDE MED HEGEMONEN (SOM IKKE BØR BRYTE FOR Å BEVARE PRESEDENS OG RYKTE), OG MED ANDRE STATER SIDEN DISSE VIL BLI HOLDT I SJAKK AV HEGEMONEN

MINDRE STATENE PÅ SIN SIDE, VET AT HEGEMONEN TROLIG PÅTVINGER ET ALLMENT SETT AV REGLER.

11 INTERNASJONALE REGIMER ETT SETT AV IMPLISITTE ELLER EKSPLISITTE PRINSIPPER, NORMER, REGLER OG VEDTAKSPROSEDYRER. LETTERE Å ETABLERE VED HEGEMONI REDUSERER USIKKERHET OGSÅ I MANGEL AV EN HEGEMON REGIMENE OPPRETTHOLDES (MEN MED JUSTERINGER) MOTIVERT AV EGENINTERESSE, FOR OPPRETTHOLDELSE AV SUVERENITET OG POSISJON.

LETTERE Å ETABLERE VED HEGEMONI REDUSERER USIKKERHET OGSÅ I MANGEL AV EN

12 INTERNASJONALE REGIMER MELLOMLIGGENDE VARIABEL MELLOM INTERNASJONAL MAKTFORDELING OG STATLIGE OG IKKE-STATLIGE AKTØRERS HANDLINGSMØNSTER.

13 SENTRALE BEGREPER HARMONI: EN SITUASJON HVOR AKTØRERS POLITIKK AUTOMATISK (BASERT PÅ EGENINTERESSE UTEN TANKE PÅ ANDRE) FORENKLER MULIGHETENE FOR OPPFYLLELSE AV ANDRE AKTØRERS INTERESSER

14 SENTRALE BEGREPER SAMARBEID: AVHENGER AV AT HANDLINGER FRA INDIVIDER ELLER ORGANISASJONER, SOM IKKE ER I HARMONI, KOMMER TIL ENIGHET MED HVERANDRE GJENNOM EN FORHANDLINGSPROSESS KOORDINERINGEN FORENKLER MULIGHETENE FOR OPPFYLLELSE AV PARTNERNES INTERESSER. ER EN REAKSJON PÅ KONFLIKT

HVERANDRE GJENNOM EN FORHANDLINGSPROSESS KOORDINERINGEN FORENKLER

15 SENTRALE BEGREPER UOVERENSSTEMMELSE: EN SITUASJON HVOR MYNDIGHETENE BETRAKTER HVERANDRES POLITIKK SOM ET HINDER FOR MÅLOPPNÅELSE, OG HVOR DE HOLDER HVERANDRE ANSVARLIGE FOR DISSE HINDRINGENE. ETTERFØLGES GJERNE AV FORSØK PÅ Å FÅ ANDRE TIL Å ENDRE POLITIKKEN, OG NÅR DISSE FORSØKENE MØTER MOTSTAND OPPSTÅR GJERNE EN POLITISK KONFLIKT.

16 VERDENSORDENES SYKLUS FØRSTE FASE: ANDRE FASE: TREDJE FASE: FJERDE FASE: FEMTE FASE: KRIG HEGEMONI UTFORDRING KONKURRANSE FALL

17 DAGENS VERDENSORDEN? FASE 1: 1 OG 2 VERDENSKRIG FASE 2: USA BLIR EN SUPERMAKT/ HEGEMON FASE 3: SOVJETUNIONEN UTFORDRER FASE 4: VÅPENKAPPLØP MELLOM DE TO SUPERMAKTER FASE 5: SOVJETUNIONEN FALLER

18 ÅRSAKER TIL BRUDD 3 VIKTIGE SEKULÆRE TRENDER: 1) ØKNINGEN AV MASSEØDELEGGELSESVÅPEN 2) ØKENDE GJENSIDIG AVHENGIGHET 3)ØKENDE KONTAKT OVER LANDEGRENSER

19 MOT EN NY VERDENSORDEN? TO ALTERNATIVE PARADIGMER HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM SIVILISASJONER (HUNTINGTON)

20 HISTORIENS SLUTT KJERNEN I ARGUMENTET: HISTORIENS UTVIKLING SLUTT: VESTEN OG VESTLIGE VERDIERS TRIUMF, FREMVEKSTEN AV LIBERALE DEMOKRATIER ÅRSAK: Andre alternative styringsformer (Fascisme, nasjonalisme, autoritære regimer, kommunisme) har vist seg lite egnet til å oppfylle menneskenes elementære behov (materiell forbedring og menneskelig aksept ), dermed forkastes de Liberale demokratier er den beste styringsform

autoritære regimer, kommunisme) har vist seg lite egnet til å oppfylle menneskenes elementære behov

21 HISTORIENS SLUTT KONSEKVENSER: Liberale demokratier har dermed overlevd/ overgått alle andre ideologier slutt på ideologiske konfrontasjoner slutt på globale kriger Men fremdeles noen (mindre) konflikter: mellom de som fremdeles er i historien + mellom disse og de som er i slutten av historiens utvikling

22 SAMMENSTØT MELLOM SIVILISASJONER KJERNEN I ARGUMENTET: Konfliktbildet etter kald krig ikke lengre av økonomisk eller ideologisk karakter, men snarere av kulturell art. Sivilisasjoner som den mest omfattende form for kulturelt fellesskap, former konflikt-linjene, og det nye konfliktmønsteret er dermed best beskrevet som et sammenstøt mellom sivilisasjoner.

23 SAMMENSTØT MELLOM SIVILISASJONER ÅRSAKER: Forskjellene mellom sivilisasjonene grunnleggende og seiglivede Verden stadig mindre. Økt bevissthet om forskjellene. Økonomisk modernisering svekker den nasjonale identiteten. Tomrommet fylt av religion (fundamentalisme) Modernisering er forskjelling fra vesterisering

24 SAMMENSTØT MELLOM SIVILISASJONER ÅRSAKER (FORTS:): Vesten som ideal, og Vesten som nedbrytende Vesten mot resten Maktbalansen mellom sivilisasjoner i endring. Vesten i nedgang, Islam (demografisk) og Kina (økonomisk) i oppgang Vesten mot Islam/ Sinisk sivilisasjon Økonomiske og militære samarbeid følger i stor grad sivilisasjons-skillelinjene og er dermed med på å styrke dem.

25 SAMMENSTØT MELLOM SIVILISASJONER KONSEKVENSER: SAMMENSTØT MELLOM SIVILISASJONER VIL FINNE STED INNAD OG MELLOM STATER DISSE SAMMENSTØTENE IKKE DE ENESTE, MEN DE FARLIGSTE KONFLIKTENE, PGA. HØYT POTENSIAL FOR ESKALERING I DET 21. ÅRHUNDRET ER RISIKOEN FOR ET SAMMENSTØT MELLOM DEN VESTLIGE OG DEN ISLAMSKE (ALLIERT MED DEN SINISKE) SIVILISASJON DEN MEST FREMTREDENE

26 KRITIKK AV FUKUYAMA Ikke alle land demokratiske Endring åpner opp for konflikt Tigrene i Asia (Markedsøkonomi men ikke demokrati) Demokrati åpner også opp for nasjonalistiske ideer Ulike former for demokrati ikke alle velegnet Demokrati forutsetter ett visst sosio-økonomisk nivå Mulige tilbakeslag for demokratiet: for kort periode å basere konklusjoner på Vestlig imperalisme

27 KRITIKK AV HUNTINGTON Stater kontrollerer sivilisasjoner Interaksjon fører til større forståelse: Global landsby Økonomisk vekst skyldes vesternisering Inndeling av sivilisasjoner. Sivilisasjoner dynamiske. Utvidelsen av EU og NATO Fundamentalisme: en liten del av befolkningen Mange Islamiske land allierte med USA Flere interne konflikter enn internasjonale Spredning av demokrati Fornekter menneskelig ansvar Selvoppfyllende profeti

28 HUNTINGTONS SIVILISASJONER VESTEN: LATINSK: ORTODOX: ISLAMSK: SINISK: HINDU: JAPANSK: AFRIKANSK: VEST-EUROPA, NORD AMERIKA, AUSTRALIA, NEW ZEALAND LATIN AMERIKA RUSSLAND, ØST-EUROPA NORD AFRIKA, MIDTØSTEN, TYRKIA, DELER AV SØRØST-ASIA KINA, TAIWAN, KOREA, VIETNAM INDIA JAPAN AFRIKA SØR FOR SAHARA

Like dokumenter

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM