Keitsch 2001 Seminar Lecture

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Keitsch 2001 Seminar Lecture"

Transkript

1 Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene på: byråkrati demokrati markedet administrativ rasjonalisme demokratisk pragmatisme økonomisk rasjonalisme 1 Administrativ rasjonalisme Bygger på tankegodset til Max Weber: Byråkrati er den mest rasjonelle form for sosial organisering Økende kompleksitet gjør at spesialekspertise er nødvendig Det organisatoriske hierarki overvåker og koordinerer prosessen med problemløsning 2 Administrativ rasjonalisme Komplekse miljøproblemer brytes opp i mindre biter den spesialiserte ekspertisen får ansvaret for hver sin bit Miljøforvaltningen organiseres i forhold til dette egne avdelinger for eks. luftforurensning, oljevern, avfall, naturforvaltning, kulturminnevern etc. De enkelte avdelingene er så igjen delt opp i spesialiserte seksjoner Dette er den klassiske måten myndighetene håndterer nye saksfelt som oppstår. De enkelte saksfeltene blir håndtert av sine respektive eksperter 3 1

2 Fremveksten av administrativ rasjonalisme Byråkratier for ressursforvaltning -de første ressursforvaltningsetater oppstod i USA ca år Fokus på maksimalt ressursuttak av bl.a. tømmer Opprettelsen av forurensningsetater - de fleste vestlige land opprettet egne forurensningsetater på begynnelsen av 1970-tallet Administrative virkemidler - har vært de mest populære virkemidlene i bekjempelsen av forurensning. Tradisjonelt End of pipe -rettet politikk. Eks.: Forurensningsloven 4 Fremveksten av administrativ rasjonalisme (forts.) Konsekvensanalyser - USA først ute med å kreve konsekvensanalyser av større prosjekter (1970) - konsekvensanalysene skal ideelt sett påvirke prosjektets utforming og hvorvidt prosjektet skal tillates - høringsuttalelser fra berørte parter og andre (dette momentet hører inn under demokratisk rasjonalisme) Teknikker for valg og rangering av miljøtiltak - kostnad-nytte analyser, risikoanalyser, teknologianalyser, beslutningsanalyser, forecastingmetoder 5 Diskursanalyse av administrativ rasjonalisme Analyseenheter: - den liberale kapitalismen - eksperter - den administrative staten Antagelser om naturlige sammenhenger: - naturen underlagt mennesket - folk er underordnet staten - staten kontrolleres av eksperter 6 2

3 Diskursanalyse av administrativ rasjonalisme Aktører og deres motiver: - staten som en kollektiv aktør er den viktigste aktøren - eksperter generelt (både innenfor og utenfor staten) - ekspertene er motivert av den kollektive interessen (ekspertene best i stand til å forstå/kartlegge denne) Nøkkelmetaforer: - fattig på metaforer - enhetlig administrativ hjerne (som kontrollerer staten på en upartisk måte) - blanding av bekymring og optimisme med hensyn til å løse problemer 7 Den administrative rasjonalismen i krise? Ingen som liker byråkratiet. Uttrykket command-andcontrol brukes av motstanderne for å stigmatisere denne diskursen Administrativ rasjonalisme er som regel et resultat av forhandlinger, ikke command-and-control Miljøproblemenes økende kompleksitet et problem for den administrative rasjonalismen denne diskursen vektlegger spesialistkompetanse Manglende helhetssyn kan føre til at løsningen av et miljøproblem skaper et nytt ( problem displacement ) Håndterer ikke tverrfaglig problemløsning tverrfaglig problemløsning krever nye organisatoriske strukturer 8 Demokratisk pragmatisme Et svar på den administrative rasjonalismens krise Gjøre den administrative prosessen mer demokratisk for dermed å sikre en større legitimitet for de beslutningene som fattes Viktige elementer i demokratisk pragmatisme: konsultasjon med berørte parter og andre (høringsuttalelser), offentlige høringer, alternativ konfliktløsning, innsynsrett (offentlighetsloven) 9 3

4 Diskursanalyse av demokratisk pragmatisme Analyseenheter: - den liberale kapitalismen -borgere - myndighetene er ikke den administrative staten, men det liberale demokrati Antagelser om naturlige sammenhenger: - likhet mellom borgere alle har rett til å utøve politisk press, det være eksperter eller menigmann - blanding av samarbeid og konkurranse - naturen er underordnet mennesket 10 Diskursanalyse av demokratisk pragmatisme Aktører og deres motiver: - mange ulike aktører - ulike motiver, både snever egeninteresse og kollektive interesser Nøkkelmetaforer: - offentlig politikk er et resultat av kamp mellom ulike krefter/interesser/grupper (det eksisterer ikke noen enhetlig kollektiv interesse) - politikk som vitenskapelig eksperiment (Popper) - negativ feedback korrigerer den offentlige politikken underveis 11 Kritikk av demokratisk pragmatisme Denne diskursen gir alle lik rett til innflytelse, uavhengig av om de tenker på miljøet og det kollektive beste eller ikke Korporatisme: begrenset hvem som får påvirke Politisk makt avhengig av ressurser noe som favoriserer industri og næringsliv 12 4

5 Økonomisk rasjonalisme Markedet overlatt til seg selv vil ikke klare å løse alle miljøproblemene (uenig med fremskrittsoptimistene ) Noen administrative grep er nødvendig for å få markedsmekanismene til å spille på lag med miljøet. Deretter overlate til markedet å løse miljøproblemene Denne diskursen har vært på sterk fremmarsj det siste tiåret på bekostning av den administrative rasjonalismen 13 Sentrale virkemidler for den økonomiske rasjonalismen Løsningen på allmenningens tragedie er privatisering mao dele allmenningen opp i private teiger Omsettbare kvoter auksjonere bort til den som betaler mest Grønne skatter opp til forurenseren å velge utslippsteknologi og tiltak for reduksjoner 14 Diskursanalyse av økonomisk rasjonalisme Analyseenheter: - markedet -priser - eiendomsrettigheter - myndigheter (ikke borgere) Antagelser om naturlige sammenhenger: - konkurranse (ikke konsensus som i dem. pragm.) - hierarki basert på ekspertise - naturen er underlagt mennesket (antroposentrisk) 15 5

6 Diskursanalyse av økonomisk rasjonalisme (forts.) Aktører og deres motiver: - Homo economicus: materiell egeninteresse som styrer aktørenes handlinger - Noen myndighetsrepresentanter som må være styrt av kollektive interesser Nøkkelmetaforer: - stigmatiserer den administrative rasjonalismen ( command-and-control ) - knytter seg til frihet (det frie marked og lignende) - liker å fortelle skrekkhistorier om den administrative rasjonalismen 16 En vurdering av den økonomiske rasjonalismen En diskurs som ikke tar hensyn til de politiske realiteter OECD talerør for denne diskursen (og Finansdepartementet?) En diskurs som utelukkende betrakter naturen som input i den sosio-økonomiske maskinen Dryzek sier åpent at han er svært skeptisk til den økonomiske rasjonalismen Dryzek hevder at administrative virkemidler fremdeles dominerer i miljøpolitikken 17 6

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Diskursbegrepet En måte å forstå verden på (består av logisk sammenhengende tanker) Hver diskurs bygger på visse antagelser og vurderinger som danner grunnlaget for dens analyser Diskurs er knyttet til

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Referat arbeidsgruppe T&S 5-6 april 2016, Oslo

Referat arbeidsgruppe T&S 5-6 april 2016, Oslo Læreplanmål Samfunn demokrati og organisering Demokrati og maktspredning (pluralisme) Lover og forskrifter Teori og historie Styringsnivå og forvaltningsnivå Samfunnskontrakten Maktfordeling Kanaler for

Detaljer

Teknologi og samfunn. Hensikt med faget:

Teknologi og samfunn. Hensikt med faget: Teknologi og samfunn Hensikt med faget: Vi tolker det slik at faget handler om sammenhengen/samspillet mellom teknologi og samfunn. Det er dermed verken et reint samfunnsfag eller et reint teknologifag,

Detaljer

Innledning Bøkenes oppbygging Lesehjelp DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE... 19

Innledning Bøkenes oppbygging Lesehjelp DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE... 19 5 Forord... 11 Innledning... 13 Bøkenes oppbygging... 13 Lesehjelp... 16 DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE......... 19 Introduksjon... 21 Samfunnsfilosofi: to klassikere og et tidløst tema...

Detaljer

Forelesning i miljørett

Forelesning i miljørett Forelesning i miljørett Introduksjon, virkemidler og miljørettens grunnproblemer, Høst 2018 Nikolai K. Winge Dag 1 Oversikt EØS-rett i et miljøperspektiv. Hva er miljørett? Virkemidler i miljøretten. Dag

Detaljer

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»

Detaljer

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING 3.mars 2017 Forbundssekretær Vibecke Solhaug Utgangspunkt: Loven er lik for alle Grunnloven gjelder for alle: 110, annet ledd: Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett

Detaljer

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden?

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Norges forskningsråds konferanse Globalisering en ny verdensorden? Holmen Fjordhotell 3.- 4.6.2009 Helge Hveem, Fire spirer i 1970-årene (og nå) Ny

Detaljer

Folkevalgtopplæring: Samskapt politisk lederskap. Jacob Torfing KS Folkevalgtprogram 2018

Folkevalgtopplæring: Samskapt politisk lederskap. Jacob Torfing KS Folkevalgtprogram 2018 Folkevalgtopplæring: Samskapt politisk lederskap Jacob Torfing KS Folkevalgtprogram 2018 Politisk lederskap Politisk lederskap handler om å: 1) Fange opp og beskrive de lokale problemer og utfordringer

Detaljer

Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten

Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten Utfordring på flere nivåer Gode intensjoner er ikke nok Analyse (virkelighetsforståelsen) Makt (marked eller

Detaljer

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen [email protected]

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen [email protected] Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH Seminaroppgave STV1400 679 + VW 2IIHQWOLJSROLWLNNRJDGPLQLVWUDVMRQLQQI ULQJVHPQH *UXSSH 2SSJDYH 'U IWSnVWDQGHQRPDW:HEHUVE\UnNUDWLPRGHOOLNNHOHQJHU HUUHOHYDQWIRUnDQDO\VHUHIRUYDOWQLQJHQ Marius Lifvergren 1.0,QQOHGQLQJ

Detaljer

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten

Detaljer

, * -. / - 0"12,! 3!!

, * -. / - 012,! 3!! " #$%& ' %()*%+) #$$( Jeg skal først si litt om prosjektet, deretter trekke fram noen hovedresultater, og til slutt oppsummere noen lærdommer vi kan trekke., * -. / - 0"12, 3, 0 #$$4 1 , *, %++5*+&.#$$63

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27 INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET... 11 Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller... 11 Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg... 13 Om å fokusere

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

Last ned Kampen om Internett - Terje Rasmussen. Last ned

Last ned Kampen om Internett - Terje Rasmussen. Last ned Last ned Kampen om Internett - Terje Rasmussen Last ned Forfatter: Terje Rasmussen ISBN: 9788253029993 Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse:36.31 Mb Siden dets spede begynnelse har Internett vært

Detaljer

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren: Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet

Detaljer

Et desentrert blikk for politikk

Et desentrert blikk for politikk Et desentrert blikk for politikk 1 / 7 //]]]]> ]]> BOKOMTALE: Hvilken rolle kan naturen spille i historien om forvaltningen av naturen? Er «natur» et passivt objekt som politikken er reaktiv i forhold

Detaljer

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med

Detaljer

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller

Detaljer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Farlig avfall konferansen 2014 Norsk Gjenvinning-konsernet i 2013

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven 4/10: Saksbehandlingsregler og arealplanlegging

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Webers idealmodell for byråkratiet. Sentralforvaltningens organisering og virkemåte

Webers idealmodell for byråkratiet. Sentralforvaltningens organisering og virkemåte Webers idealmodell og byråkratiet Max Weber er en av de store samfunnsforskerne i vår tid, på linje med Marx og Durkheim. I denne oppgaven skal vi gjøre rede for hovedtrekkene i Webers idealmodell for

Detaljer

Organisatoriske endringer i kommune Norge i et etisk perspektiv

Organisatoriske endringer i kommune Norge i et etisk perspektiv Etikksamling: Tillitskapende forvaltning Organisatoriske endringer i kommune Norge i et etisk perspektiv 10. juni 2009 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Det jeg skal snakke om Overordnet etisk forståelsesramme

Detaljer

Hvordan inkludere forbrukeren?

Hvordan inkludere forbrukeren? Hvordan inkludere forbrukeren? FOTO: ARNE NÆRVA, Scanpix Statens institutt for forbruksforskning FOTO: Scanpix Bryr forbrukerne seg? Kan forbrukerne løse problemet? Kan problemet løses uten forbrukerne?

Detaljer

EASAs forslag om regler for droner

EASAs forslag om regler for droner Sikkerhetsbrev fra Luftfartstilsynet til alle droneoperatører. 12/02/18 EASAs forslag om regler for droner 7. februar 2018 publiserte EASA sin Opinion om felleseuropeiske regler for droner i åpen og spesifikk

Detaljer

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse 1 Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning (1) Forvaltningen av fondsmidlene skal bygge på at kravet om høyest

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder

Detaljer

Statlig informasjonspolitikk; et forskningsperspektiv

Statlig informasjonspolitikk; et forskningsperspektiv Statlig informasjonspolitikk; et forskningsperspektiv Tore Slaatta Institutt for medier og kommunikasjon, UiO 29.10.07 JUS, RETTSFILOSOFI RETTSOSIOLOGI STATS- VITENSKAP. ORG.SOSIOLOGI MEDIER OG KOMMUNIKASJON

Detaljer

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke [email protected] Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier [email protected] Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Case 1 Makt og demokrati i Norge Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke [email protected] Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er

Detaljer

1. Hva er fotballferdighet?

1. Hva er fotballferdighet? 1. Hva er fotballferdighet? Hva er fotballferdighet? Fotballferdighet defineres som: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger (utførelse) for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN VÅR 2004 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. A) Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? B) Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL?

FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL? Partnerforums toppledermøte 2013 FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL? Handelshøyskolen BI 13. NOVEMBER 2013 Dr. Jan Erik Grindheim Ansvarlig redaktør Stat & Styring 1. Introduksjon 2. Stat, marked,

Detaljer

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale

Detaljer

Politisk lederskap og demokratitiltak kjennetegn, sentrale utfordringer og erfaringer

Politisk lederskap og demokratitiltak kjennetegn, sentrale utfordringer og erfaringer Politisk lederskap og demokratitiltak kjennetegn, sentrale utfordringer og erfaringer Frode M. Lindtvedt, fagleder lokaldemokrati og styring 28. Mai 2015 Hvorfor politisk lederskap og demokratitiltak?

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Demokrati ti på norsk Sosial liberal innretning Velferdsstatlig ramme

Demokrati ti på norsk Sosial liberal innretning Velferdsstatlig ramme Medvirkning i og medbestemmelse i arbeidslivet bidli Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Næringsliv, arbeidsliv og demokrati Demokrati ti på norsk Sosial

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Perspektiv på utdanningsreformer. Av Tom Are Trippestad, leder for Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen

Perspektiv på utdanningsreformer. Av Tom Are Trippestad, leder for Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen Perspektiv på utdanningsreformer Av Tom Are Trippestad, leder for Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen Karl Popper 1902-1994 2 Den arresterte staten Styre fremtiden med fortiden Gullalder

Detaljer

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger: Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 14.1.2014 PPP på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html Rettsøkonomiens hovedemner (a)

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Høringsuttalelse. Til Rapport fra faggruppen helse og omsorgsfag. Anne Clancy- representant, Høgskolen i Harstad

Høringsuttalelse. Til Rapport fra faggruppen helse og omsorgsfag. Anne Clancy- representant, Høgskolen i Harstad Høringsuttalelse Til Rapport fra faggruppen helse og omsorgsfag Anne Clancy- representant, Høgskolen i Harstad Linda Løvdal- representant, Høgskolen i Harstad Gunn K. Stenhaug HTV, Norsk sykepleierforbundet

Detaljer

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole En del nasjonale satsinger de siste 10 år: 1. Gi rom for lesing! (2003-2007) 2. Lærende nettverk (2004-2009) 3. Kunnskapsløftet

Detaljer

Lederrollen: handlingsrom og begrensninger

Lederrollen: handlingsrom og begrensninger Lederrollen: handlingsrom og begrensninger I profesjonsorganisasjoner Veterinærhøyskolen, 23.10.2018 Gro Ladegård Hva er en profesjon?* Kunnskapsbaserte yrker, typisk basert på høyere utdanning pluss erfaring

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Samskaping, det nye buzz-ordet er dette noe for frivilligheten?

Samskaping, det nye buzz-ordet er dette noe for frivilligheten? Samskaping, det nye buzz-ordet er dette noe for frivilligheten? Norsk Friluftsliv, Oslo, 09.05.2019 Anne Romsaas, KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Wicked problems - floker Komplekse sosiale,

Detaljer

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Lars Sørgard Seminar i Konkurransetilsynet 27. mai 20 Sjokk i Konkurransetilsynet 27.05.20 . Kort om sjokket Dagens tema Hva menes med et sjokk? Hvorfor er det relevant?

Detaljer

Innføring i utviklingsteori

Innføring i utviklingsteori Senter for utvikling og miljø SUM Innføring i utviklingsteori Tanja Winther Dr. Sosialantropologi og Siviling. elkraft SUM1000 29.08. 2007 Hva er utvikling? Planlagt eller tilfeldig? Planlagt: mål m l

Detaljer

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret

Detaljer

Suksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (NPM)

Suksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (NPM) BI, 29. 10. 2014 Partnerforums høstkonferanse Suksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (NPM) Roald Bjørklund, Psykologisk Institutt, UiO

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Demokratiets utfordringer

Demokratiets utfordringer ISF paper 2005:12 Demokratiets utfordringer Fredrik Engelstad Sommeren er på hell, og det går mot nytt stortingsvalg. Det betyr at den utadvendte aktiviteten ved instituttet øker betraktelig. I år har

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

Regional planlegging Grep Prosess Verdier

Regional planlegging Grep Prosess Verdier Regional planlegging Grep Prosess Verdier Jon P Knudsen, UiA (Takk til Hans Kjetil Lysgård, UiA/Agderforskning, for flere av punktene) Grep 1: Fra konsensus og videre Konsensus som plan- og ledelsesideal

Detaljer

Samarbeid og konflikt

Samarbeid og konflikt Samarbeid og konflikt 29.oktober 2018, IKO, Innføringskurs for nyansatte Seniorrådgiver Linn Maria Kierulf, KA Ansatte i Den norske kirke Prester Undervisningsansatte Diakoner Kirkemusikere Kirketjenere

Detaljer

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

Se liste over adressater HØRING - UTKAST TIL NY STANDARDAVTALE FOR FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG

Se liste over adressater HØRING - UTKAST TIL NY STANDARDAVTALE FOR FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Se liste over adressater Deres ref Vår ref Dato 201101045 18.02.2011 HØRING - UTKAST TIL NY STANDARDAVTALE FOR FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG 1. Allmennhetens tillit til forsknings- og utredningsbasert

Detaljer

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler

Detaljer

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer