Webers idealmodell for byråkratiet. Sentralforvaltningens organisering og virkemåte
|
|
- Torhild Arntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Webers idealmodell og byråkratiet Max Weber er en av de store samfunnsforskerne i vår tid, på linje med Marx og Durkheim. I denne oppgaven skal vi gjøre rede for hovedtrekkene i Webers idealmodell for byråkratiet. Hvor godt beskriver Webers idealmodell organiseringen og virkemåten til dagens norske sentralforvaltning? I oppgaven går jeg først gjennom hovedtrekkene i Webers idealmodell for byråkratiet (og hans ideer rundt byråkratiet) og deretter redegjør jeg kort for organiseringen og virkemåten til dagens norske sentralforvaltning. Deretter følger en generell drøfting som blir etterfulgt av en konklusjon. Webers idealmodell for byråkratiet Byråkratiet var et symptom på det «rasjonaliserte» samfunnet. Vi i den demokratiske verden lever i en legal-rasjonell orden. Det vil si en samfunnstype der ledelsen er valgt gjennom lovstyrte prosedyrer, som under seg har en profesjonell organisasjon av byråkrater, uten personlig binding til ledelsen. 1 Byråkrater blir utpekt på upersonlig vis, blir forfremmet grunnet erfaring og trening, blir ikke utpekt av den politiske ledelsen, er godt betalt for å forhindre sjansen for korrupsjon, jobber seg i mellom i henhold til allerede kodifiserte retningslinjer og lover, opplever lite press utenifra og er uavhengig fra ekstern press. 2 3 Like viktig er autoritet knyttet til allerede eksisterende regler. Det vil si at et individ besitter makt ikke grunnet personlige årsaker, men på grunn av formelle regler som eksisterte før vervet ble tatt over av denne personen. Makt er altså ikke personlig, men lovbundet. Til slutt, Weber krever at alle ansatte skiller mellom offentlig og private interesser. Når de arbeider for forvaltningen, skal de jobbe for den offentliges interesse. Alt dette står i motsetning til det tradisjonelle samfunnet.. Der kongen fikk makt grunnet uskrevne regler, religiøse myter og tradisjon. Det legal-rasjonelle samfunnet er et byråkratisert samfunn, et samfunn der makt blir utledet fra loven. 3 Makt er sentralt, for å skjønne vårt samfunn, og skjønne idealmodellen. Loven gir makthaverne legitimitet i legalrasjonelle samfunn. Dette er Webers idealmodell for byråkratiet. Sentralforvaltningens organisering og virkemåte Sentralforvaltningen omfatter departementer og direktorater på nasjonalt nivå. Departementer iverksetter regjeringens politikk, men direktorat blir i denne sammenhengen et 1 Hughes, Sharrock & Martin 2014, Hughes, Sharrock & Martin 2014, Spencer,
2 samlebegrep for alle ikke-departmentslige institusjoner på sentralt nivå. Ansatte i sentralforvaltningen skal være politisknøytrale og upartiske. Dette for å sikre lojalitet til den sittende regjeringen og forutsigbarhet. Sentralforvaltningen fungerer som et redskap for regjeringens. Sentralforvaltningen er hierarkisk oppbygget, selv om man ser i senere tid at det har blitt en tendens til at prosjekter overlapper mellom hierarkiene. Direktorater er underlagt departement. Et departement har som regel flere direktorater underlagt seg. Direktoratene har som regel ikke politisk ansvar, og pleier å spesialisere seg innen visse områder. For eksempel, Statistisk sentralbyrå er underlagt finansdepartementet. I likhet med departementer er direktorater organisert hierarkisk, og den øverste leder i et direktorat har som oftest tittelen direktør. Dens formål er å forberede beslutninger til Stortinget, iverksette stortingets beslutninger, sikre at lovens integritet blir bevart, og ansvar for intern og ekstern administrasjon. Idealmodellen og den norske sentralforvaltning Den norske stat er en legal-rasjonell autoritet. Norge er et samfunn der den politiske ledelsen blir valgt og legitimert gjennom stemmeboksen, og der man har lover og regler som legitimerer dette systemet. Loven kodifiserer hva som skal bli gjort, og hvordan det gjøres. For eksempel, vi har forvaltningsloven som forklarer hva sentralforvaltningen har rett og plikt til, hva borgere utenfor forvaltningen har rett til og hvilke begrensinger det er lagt på forvaltningen. Den norske stat er en rasjonell autoritet fordi den systematiserer sitt arbeid; dette ser man i oppbygningen av departementer, arbeidsfordelinger internt i sentralforvaltningen og arbeidskulturen internt i offentligsektor. I denne samfunnstypen, postulerte Weber, ville et byråkrati bli opprettet bestående av utdannende, lønnede og politisk nøytrale ansatte. Helt generelt oppfyller Norge disse kravene. Ansatte i sentralforvaltningene er utdannede, er lønnede og er politisk nøytrale når de arbeider. Likevel må man spørre seg, kan Webers teori om den ansvarlige byråkrat forklare den norske sentralforvaltningen på en realistisk måte? Webers teori var et ideal, noe man jobber imot, men aldri når. Weber hevdet at forvaltningen måtte være bundet til lover og regler til enhver tid. Det var ikke rom for skjønn fordi Weber fryktet at dette ville kunne risikere likebehandlingsprinsippet. Likevel besitter sentralforvaltningen forvaltningsskjønn. Den følger ikke lovene rigid, og lover er ofte vage nok til å tillate en vid tolkning for å sikre en dynamisk sentralforvaltning. Det er mulighet for at det Webers idealmodell etterspør, kan føre 2
3 til en lite effektiv, tung og formalistisk sentralforvaltning. Weber hevdet derimot at dette ville føre til det motsatte, at det ville sikre dens effektivitet. 4 Likevel er regelanvendelse sentralt i sentralforvaltningen beslutninger kan bare tas hvis det er hjemmel i lov. Som nevnt tidligere, Norge er en legal-rasjonell orden, og det kjennetegnes ved at lover setter begrensninger og regulerer samfunnet. Det samme gjelder i forvaltningen. Et av hovedpunktene i Webers idealmodell var lønnete ansatte som jobbet for det offentliges interesse. I Norge blir sentralforvaltningens ansattes lønn omfattet i hovedtariffavtalen. I Webers idealmodell skal ikke forvaltningsansatte jobbe for sin egeninteresse eller for egen økonomiskvinning. Likevel tyder mye på at ansatte i sentralforvaltningen jobber aktivt for å øke sin avdelings andel av budsjettet, og ønsker at den politiske ledelsen blander seg så lite som mulig inn i deres arbeid for å øke deres eget slingringsmonn. Klarer Webers teori å forklare dagens sentralforvaltning? Eller nye trender internt? Når Weber skrev var sentralforvaltningen hierarkisk organisert. Fra et rent formelt perspektiv er det fortsatt slik. Likevel ser vi at ulike hierarkiske nivåer jobber seg i mellom for å samarbeide om prosjekter og annet arbeid. For eksempel, i et departement ledes en avdeling av en ekspedisjonssjef og under dem har man som regel avdelinger/seksjoner ledet av avdelingsdirektører. Fremveksten av den flatere strukturen har skjedd overtid, og de kan forklares ut i fra New Public Management (NPM) reformene på 1980-tallet og senere utgaver. Ansatte med forskjellige kvalifikasjoner tar med forskjellige perspektiver til forvaltningen, men kanskje viktigst, vektlegger forskjellige fra andre utdanningsgrupper. 5 De forvaltningsansattes nøytralitet i Norge er også omdiskutert. Anders Anundsen brukte offentlige ansatte i en film ofte referert til som «propaganda» av mediene. 6 Likevel er forvaltningsansatte stort sett nøytrale, det er ikke her Webers idealmodell spriker. Tross det er dette regjeringens erklærte mål; «Forvaltningen skal være lojal overfor skiftende politiske myndigheter, den skal være nøytral i politiske stridsspørsmål, og den skal være faglig kompetent og uavhengig.» 7 Dette er viktig, siden deres nøytralitet sikrer at de ansetter personer grunnet deres kvalifikasjoner og ikke deres personlige meninger. I Norge er det sentralforvaltningen selv som ansetter. Ansettelsen av ansatte foregår på den måten etterspurt av Weber; hvordan en person kan bli ansatt står i prosedyrer som har blitt ned skrevet. 4 Christensen, Egeberg, Lægreid og Aars, Christensen, Egeberg, Lægreid og Aars, Doksheim & Johansen, Hansse, Helgesen & Vabo,
4 Webers teori baserer seg på et upersonlig byråkrati, der administrasjonen blir fornyet automatisk og at de ansatte er en del av en kontinuerlig, upersonlig prosess. Denne prosessen kjennetegnes mest ved at sentralforvaltningens ansatte ikke representerer samfunnet som helhet, men blir tilsynelatende en av mange samfunnsgrupper i landet. For eksempel, på tallet var det for det meste jurister som fikk arbeid i departementer, og for å bli forfremmet måtte man ha en lang karriere i forvaltningen. Rekrutteringsprosessen var lukket. Dette har derimot forandret seg med tid, og rekrutteringsprosessen har tilsynelatende blitt mer åpen. Har da praksis gjort Webers teori utdatert på dette området? Siden 1950-tallet har andelen av ikkejuristansatte økt betydelig, spesielt for personer med utdanning fra samfunnsvitenskapene. I lik ånd har man innført kvoteordninger for damer og etniske minoriteter for å gjøre departementene mer representative. Det bør også legges merke til at det er enklere å komme utenifra for å så bli utnevnt til ledende stillinger i sentralforvaltningen. Dette kan forklares ut i fra NPM-bølgen på 1980-tallet som utsatte sentralforvaltningen for markedspress. Webers idealmodell klarte å beskrive den «klassiske» sentralforvaltningen som eksisterte inntil tallet mye bedre enn den i dag. Teorien om det representative byråkratiet forklarer bedre noe av forandringene som har tatt sted. Utdanningsbakgrunnen til ansatte i departementer og direktorater er forskjellige. Det er lang færre ansatte i direktorater med høyre utdanning og en mye større andel av dem med realfagsbakgrunn enn det man finner i departementene. I departementene er stort sett den gamle rekrutteringskanalen bevart; det vil si at en søker må ha bestått eksamener og er blitt utdannet med en grad fra et høyere utdanningssted. Dette er ikke like gyldig for direktoratene. Webers idealmodell understrekker kvalifikasjon og enhet blant de ansatte i et byråkrati (en upersonlig enhet), men dette kjennetegner mye mer departement ansatte enn direktoratansatte. Individer blir ansatt i forvaltningen grunnet deres kompetanse. Dette er sentralt, fordi de ansatte skal bli styrt av profesjonelle hensyn. Webers teori anser det profesjonelle aspektet som sentralt. Det at de ansatte er kvalifiserte hindrer korrupsjon og andre misdannelser, og øker arbeidseffektiviteten. I Norge står fagstyret sentralt, og uten kompetente ansatte blir det vanskeligere for den politiske ledelsen å finne løsninger på problemer og implementere vedtak. Den norske sentralforvaltningen sikrer den legale autoriteten til de ansatte med å dokumenterte regler og prosedyrer som sikrer at slike ansatte blir fornyet kontinuerlig. Hvis en ansatt med kompetanse eller utdanning slutter, vil den personen bli etterfulgt av en person med lignende eller bedre kompetanse. Dette er sentralt i Webers teori, fordi det omhandler byråkratiets evne til å fornye seg selv. Rekrutteringsprosessen kjennetegnes av meritokrati. 4
5 Saksbehandling står sentralt i et hvilket som helst byråkrati, og Norge er intetunntak. Ifølge Weber kjennetegnes de legal-rasjonelle samfunnstypene ved at byråkratiet saksbehandler saker upartisk. Dette er et fokus i forvaltningsloven, der habilitetsspørsmålet står sentralt. Byråkratiet, gjennom sin upartiskhet, skal klare å avgjøre selv om de er habile til å behandle saker. Hvis det stilles spørsmål, skal de over dem i hierarkiet avgjøre habilitetsspørsmålet. Konklusjon Hvor godt beskriver Webers ideer organiseringen og virkemåten til dagens norske sentralforvaltning? La oss huske at Webers teori om den ansvarlige byråkrat er en idealmodell. Idealmodellen var ment å være uoppnåelig. Dette presiserte Weber selv. Idealet kunne derfor ikke bli implementert i virkeligheten. Likevel har det blitt sagt at Norge er et legalt-rasjonelt samfunn, og idealmodellen til Weber har blitt brukt til å beskrive og analysere samfunn. På noen punkter beskriver idealmodellen den norske sentralforvaltningen ganske godt. Den norske stat jobber for å sikre offentlige ansattes politiske nøytralitet og upartiskhet. Med unntak av visse unntak, som for eksempel Anundsen-videoen, er dette opprettholdt. På andre områder følger Norge Webers idealmodell, som regelanvendelse i sentralforvaltningen og kravet om saksbehandling og arkivering. Likevel spriker Webers teori på visse områder, som for eksempel med kravet at forvaltningen ikke skal besitte skjønn eller at ansatte i sentralforvaltningen ikke skal ha egeninteresse. Webers idealmodell beskriver virkemåten og organiseringen til den norske sentralforvaltningen godt. Likevel må vi huske at Webers teori er en idealmodell. Den var ment å være uoppnåelig. Likevel kan man argumenterte at Webers ideal at alt forvaltningen gjør skal være forankret i loven bør være et ideal i det hele tatt. Webers idealmodell av den ansvarlige byråkrat er enda relevant. 5
6 Referanseliste: Christensen, Tom; Egeberg, Morten; Lægreid, Per; Aars, Jacob. Forvaltning Og Politikk. 4. utgave ed. Oslo, Norge: Universitetsforlaget, Doksheim, Therese; Johansen, Anders. "Anders Anundsens «Propagandafilm» Kostet Skattebetalerne Kroner." Dagbladet (2015). Hanssen, Gro Sandkjær; Helgesen, Marit Kristine; Vabo, Signy Irene. Politikk Og Demokrati: En Innføring I Stats- Og Kommunalkunnskap. Oslo, Norge: Gyldendag Forlag AS, Hughes, John; Sharrock, Wes; Martin, Peter. Understanding Classical Sociology: Marx, Weber, Durkheim. 2nd ed. London, Storbritannia: SAGE Publication Ltd, Spencer, Martin. "Weber on Legitimate Norms and Authority." The British Journal of Sociology 21, no. 2 (June 1970):
Innhold. Forord... 11
Innhold 7 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Forvaltningen i det politiske systemet: oppgaver, verdier og analytisk perspektiv... 13 Politikkens nødvendighet... 13 Oppgavefordelingen i det politiske systemet
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
Detaljer679 + VW *UXSSH 2SSJDYH
Seminaroppgave STV1400 679 + VW 2IIHQWOLJSROLWLNNRJDGPLQLVWUDVMRQLQQI ULQJVHPQH *UXSSH 2SSJDYH 'U IWSnVWDQGHQRPDW:HEHUVE\UnNUDWLPRGHOOLNNHOHQJHU HUUHOHYDQWIRUnDQDO\VHUHIRUYDOWQLQJHQ Marius Lifvergren 1.0,QQOHGQLQJ
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerOrganisatoriske endringer i kommune Norge i et etisk perspektiv
Etikksamling: Tillitskapende forvaltning Organisatoriske endringer i kommune Norge i et etisk perspektiv 10. juni 2009 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Det jeg skal snakke om Overordnet etisk forståelsesramme
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerKeitsch 2001 Seminar Lecture
Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene
DetaljerForskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:
Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet
DetaljerINNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27
INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET... 11 Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller... 11 Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg... 13 Om å fokusere
DetaljerStyring, kontroll og ledelse hva slags statsforvaltning ønsker vi?
Styring, kontroll og ledelse hva slags statsforvaltning ønsker vi? Kristin Clemet Oslo, 20.11.12 Vi ønsker en statsforvaltning som er Effektiv Kompetent Demokratisk Transparent Ukorrupt Tillitvekkende
Detaljer1 ORG100, generell informasjon. Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse. Dato: 8. desember 2017 Varighet:
1 ORG100, generell informasjon Emnekode: ORG100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse Dato: 8. desember 2017 Varighet: 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Norsk-engelsk dictionary Merknader: Oppgaven
DetaljerKort, kvikt, korrekt? Medielogikkens føringer for byråkratiet Partnerforum 23. mai 2012
Kort, kvikt, korrekt? Medielogikkens føringer for byråkratiet Partnerforum 23. mai 2012 Jeg trodde aldri det var slik det skulle være å jobbe i departementet jeg er ikke en nøytral ekspert jeg selger statsrådens
DetaljerNORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten
DetaljerLØNNS- OG PERSONALARBEID I KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET
LØNNS- OG PERSONALARBEID I KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET 30 studiepoeng Høgskolen i Harstad 2007 1 1. Innledning Denne utdanningen er tilpasset de utfordringene ansatte og ledere i kommunal- og
DetaljerPensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi
Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske
DetaljerVelferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I
Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BBA165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
DetaljerLitteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia
AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.
DetaljerVelferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I
Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BBA165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerEndringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole
Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter
DetaljerDet tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll
Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere
DetaljerE-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31
E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 Disposisjon Fokus påp å forklare teoretiske perspektiver og konsepter Mindre fokus påp empiriske detaljer
DetaljerStyring i offentlig sektor
Styring i offentlig sektor Kristin Clemet Gardermoen, 6.2.13 Offentlig sektor Forvaltning vs. produksjon Forvaltning vs. offentlig eide foretak Finansielle foretak Ikke-finansielle foretak Del av staten/kommunen
DetaljerFINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL?
Partnerforums toppledermøte 2013 FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL? Handelshøyskolen BI 13. NOVEMBER 2013 Dr. Jan Erik Grindheim Ansvarlig redaktør Stat & Styring 1. Introduksjon 2. Stat, marked,
DetaljerVelferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I
Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerKommunal- og regionaldepartementet
Partssamarbeid i utviklingsarbeid Bjørn Pettersen 13.3.13 "Bedrifter fikser ikke endring (Mandag morgen 15.11.10 ) Rådgivingsselskapet Burston Marsteller: Kun 3 av 100 norske bedrifter mener deres endringsprosesser
DetaljerVelferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I
Emne BSO165_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som
DetaljerLederrollen: handlingsrom og begrensninger
Lederrollen: handlingsrom og begrensninger I profesjonsorganisasjoner Veterinærhøyskolen, 23.10.2018 Gro Ladegård Hva er en profesjon?* Kunnskapsbaserte yrker, typisk basert på høyere utdanning pluss erfaring
DetaljerÅ skrive en god oppgavebesvarelse
Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement
DetaljerOrganisering av offentlig sektor. Offentlig sektor kjennetegn. Størrelse. Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11.
Organisering av offentlig sektor Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. Statens
DetaljerOPPGAVESETT TIL SEMINARER
SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN VÅR 2004 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. A) Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? B) Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske
DetaljerMedbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet
Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale
DetaljerFlernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal
Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner
DetaljerOPPGAVESETT TIL SEMINARER
SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske
DetaljerTypiske intervjuspørsmål
Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere
DetaljerFagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå
Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål
DetaljerMålstyringens kritikk og dens alternativer
Målstyringens kritikk og dens alternativer Av Åge Johnsen Kritikken av målstyring Målstyring har for mye kontroll og rapportering til overordnede, er for aktivitets- og detaljorientert i styringen, og
DetaljerLegitimitet, effektivitet, brukerorientering
Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog
DetaljerLedelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB
Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall
DetaljerSensorveiledning. SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN HØST 2018 UTSATT EKSAMEN STV1400 Offentlig politikk og administrasjon [Versjon 20.1.
Sensorveiledning SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN HØST 2018 UTSATT EKSAMEN STV1400 Offentlig politikk og administrasjon [Versjon 20.1.19] Kandidaten skal besvare oppgaver både fra oppgavesett I og oppgavesett
DetaljerOppgave. 1. For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak.
SIDE 1 AV 11 Oppgave. 1 For å besvare denne oppgaven velger å gjøre rede for legalitetsprinsippet om når Stortinget må bruke lovvedtak. a) Et sentralt prinsipp som får spesielt stor vekt når lov må brukes
DetaljerProgramområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i Fastsatt som forskrift av Sametinget 13.06.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerLOJALITET OG INTEGRITET Om forholdet mellom politikk og embetsverk. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Partnerforum 11.
LOJALITET OG INTEGRITET Om forholdet mellom politikk og embetsverk Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Hva skal jeg snakke om? Embetsverkets rolle i departementene Basert på tidligere erfaringer som
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerPrinsipper for administrativ organisering av nye Moss kommune
Nye Moss kommune Saksutredning Prinsipper for administrativ organisering av nye Moss kommune Saksbehandler: Therese Evensen Dato: 31.01.2017 Arkivref.: 17/6793/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt
DetaljerNasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO
Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerMotstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007
Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår
DetaljerKunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 69 Lov om godkjenning
DetaljerSamarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland
Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 30. 31. oktober Spor 1 Samhandling Disposisjon To utgangspunkt Samordning og samarbeid begrepene
DetaljerEr medier merkevarer?
Er medier merkevarer? Morten Micalsen Strategidirektør Mindshare Norway Norsk Redaktørforening 15. Oktober 2007 Da merkevaren kom til Norge og litt om idégrunnlaget grunnlaget. Merkevaren er et renommé
DetaljerVelferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I
Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerEffektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim
1 2 Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Formål Formålet med dette forslaget er å: Gjøre
DetaljerKapittel 1 Utviklingshemming: funksjonsnedsettelse, miljøkrav og samfunnsreformer Kapittel 2 Utviklingshemming og deltakelse
Innhold Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Utviklingshemming: funksjonsnedsettelse, miljøkrav og samfunnsreformer Utviklingshemming i et nytt lys... 11 karl elling ellingsen og johans t. sandvin Utviklingen
DetaljerSkoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet
DetaljerKULTURFORSKJELLER I PRAKSIS
THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold
DetaljerEksamensoppgaver. PSY 2021 Medienes publikum. Vår En av tre oppgaver skal besvares
Eksamensoppgaver PSY 2021 Medienes publikum Vår 2019 En av tre oppgaver skal besvares Oppgave 1 Hva anses som de fremste risikoene og de fremste mulighetene ved barns bruk av nye medier? Hvordan håndterer
DetaljerSuksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (NPM)
BI, 29. 10. 2014 Partnerforums høstkonferanse Suksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (NPM) Roald Bjørklund, Psykologisk Institutt, UiO
DetaljerFakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014
Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere
DetaljerHøringssvar om endringer i arbeidsmiljøloven
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 29. september 2017 Deres refnr: 17/2266 Vår refnr: 27115 Høringssvar om endringer i arbeidsmiljøloven Arbeids- og sosialdepartementet sendte
DetaljerTillitsreform i Norge? Sigrun Gjerløw Aasland Tankesmien Agenda
Tillitsreform i Norge? Sigrun Gjerløw Aasland Tankesmien Agenda Litt om Tankesmien Agenda Kilde: FlickrCC George Thomas Bringe fakta inn i debatten Løfte de store spørsmålene Kilde: FlickrCC Tom Hall Utvikle
DetaljerForutsetninger for å ta forskning i bruk
Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig
DetaljerJUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen Kristin Bergtora Sandvik En liten forelesning om Mathiesen Begrepsfesting Hva vi forsker på «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerOppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.
Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert
ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerFAG PASIENT PÅRØR ENDE
FAG EKSTERNE ANSATTE ØKONOMI PASIENT PÅRØR ENDE? KOMMUNIKA SJON LOGISTIKK BYRÅKRATIET Det er ingen tillitskrise mellom pasientene og helsevesenet. Men noe er galt. Helsepersonell rundt om i landet
Detaljerinnhold Kapittel 1 Innledning Jan Tøssebro Noen overordnete refleksjoner Gangen i boka... 20
Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Jan Tøssebro Noen overordnete refleksjoner... 16 Gangen i boka... 20 Kapittel 2 Bakteppet politiske idealer og utviklingslinjer............. 25 Jan Tøssebro Institusjonenes
DetaljerSensorveiledning. SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN HØST 2018 STV1400 Offentlig politikk og administrasjon [Versjon ]
Sensorveiledning SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN HØST 2018 STV1400 Offentlig politikk og administrasjon [Versjon 5.12.2018] Kandidaten skal besvare oppgaver både fra oppgavesett I og oppgavesett II.
DetaljerEtikk i omstillingsprosesser Tillit og medvirkning. Bjørn Myskja Filosofisk institutt NTNU
Etikk i omstillingsprosesser Tillit og medvirkning Bjørn Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helsevesen i krise? Mye kritikk og mange medieoppslag Feilbehandling Ventelister Utstyrsmangel Ulovlig overtid
DetaljerSamskaping, det nye buzz-ordet er dette noe for frivilligheten?
Samskaping, det nye buzz-ordet er dette noe for frivilligheten? Norsk Friluftsliv, Oslo, 09.05.2019 Anne Romsaas, KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Wicked problems - floker Komplekse sosiale,
DetaljerPå vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet
På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen Tom Rådahl assisterende departementsråd Idealet om skillet mellom fag og politikk sak og vurdering Rasjonelle, veloverveide og faglig
DetaljerAllmenndel - Oppgave 2
Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk
DetaljerI dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.
DetaljerKommunal økonomi og ledelse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kommunal økonomi og ledelse Beskrivelse av studiet Offentlig sektor står overfor store utfordringer
DetaljerBARNS DELTAKELSE I EGNE
BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang
DetaljerHvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere?
Hvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere? Ole Berget Partner First House Konfidensielt 1 En viktig og naturlig del av demokratiet å påvirke de som skal fatte beslutningen Det er en demokratisk
DetaljerReformer i offentlig sektor. Foredrag på samhandlingskonferansen, SNK Espen Leirset, universitetslektor i statsvitenskap, Nord Universitet
Reformer i offentlig sektor Foredrag på samhandlingskonferansen, SNK Espen Leirset, universitetslektor i statsvitenskap, Nord Universitet Hvorfor reformer? Skal du bli husket som statsråd, er radikale
DetaljerKommunal økonomi og ledelse
NO EN Kommunal økonomi og ledelse Studiet i kommunal økonomi og ledelse har som formål å gi yrkesutdanning som kvalifiserer til krevende stillinger på saksbehandler- og ledernivå i offentlig forvaltning:
DetaljerNy rammeplan ny hverdag?
Ny rammeplan ny hverdag? Barnehagekonferansen Har du BARE LEKT i dag? Lek og læring på barnehagevis Trondheim, 30. mai 2017 v/solveig Østrem Ny rammeplan ny hverdag? Om hva som er nytt med den nye rammeplanen
DetaljerEndringer i plan- og bygningsloven
Endringer i plan- og bygningsloven (mer effektive planprosesser, forenklinger mv) trer i kraft 01.07.2017 v/ advokat/partner Katrine Lillejord Problemstillingen «Muligheter og begrensninger for utvikler/utbygger»
DetaljerSårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås
Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås Hva er en sårbar stat? Vi kan følge Max Weber og etterfølgere og da blir en sårbar stat definert utfra hva den ikke er eller ikke har
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER
ETISKE RETNINGSLINJER HORTEN KOMMUNE Administrasjonssjefen har det overordnede ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Kommunalsjefer og ledere av underliggende enheter har et
DetaljerSamordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner
Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE
DetaljerMeld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming
Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Jens Petter Gitlesen Det mest oppsiktsvekkende med stortingsmeldingen, var at den kom Levekårene til
DetaljerEksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Faglig kontakt under eksamen: Signe Ringdal Tlf.: 73 59 17 75 Eksamensdato: 02.06.2016 Eksamenstid: 5 timer Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerModernisering av forvaltningen. Kristin Clemet
Modernisering av forvaltningen Kristin Clemet 12.3.2014 Hva slags forvaltning vil vi ha? Effektiv Kompetent Demokratisk Politisk styrbar Transparent Ukorrupt Tillitvekkende Statsforvaltningen Forvaltningsorganer
DetaljerProfesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo
Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar
DetaljerORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning. Høst 2014. Spørsmål 1.
ORG200 - Administrasjon og ledelse i offentlig forvaltning Høst 2014 Spørsmål 1. Innenfor organisasjonsteori, argumenterer Christensen og kolleger at det er to hovedtilnærminger som representerer ulike
DetaljerSaksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til:
NOTAT Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: 10.11.2017 Til: Dokument nr.: 17/00926-4 Kopi til: Bevilgningsbehov ved ulike alternativer for pedagog og bemanningsnorm- Brev fra KS I dette notatet
DetaljerPåvirker landbrukets omdømme vår politiske makt?
Påvirker landbrukets omdømme vår politiske makt? Oslo, 30. januar 2018 Hans Geelmuyden, Navn: Hans Geelmuyden Født: 1957 på Lysaker i Bærum Gift, far til tre barn Siv.øk. NHH 1979 IBM, CHQ New York 1980
Detaljer