NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

Transkript

1 PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Leder Europabevegelsen

2 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten Handlingsrom: EØS-avtalen Organisering: Ny regjering Konklusjon

3 Er norsk offentlig forvaltning i krise? Seminar på Litteraturhuset mandag 4. november k INNLEDER: Professor Per Lægreid KOMMENTAR: Departementsråd Ingelin Killengren

4 1. Introduksjon

5 Universelle regler og faglig nøytralitet Legal-rasjonell forvaltning gir seg uttrykk i visse grunnleggende prinsipper om prosessuell likhet, faglig nøytralitet og forsvarlig saksbehandling. I et demokratisk politisk system skal god saksbehandling: være universell og ensartet i den forstand at like tilfeller behandles etter de samme reglene ha en spesifikk orientering med hensyn til det som etter nærmere definerte regler er sakens kjerne være følelsesmessig nøytral i sitt forhold til klienten, slik at tjenestemannen bare engasjerer seg i de sider ved klienten som defineres som saklig relevant Max Weber

6 EU-kommisjonens hvitbok om offentlig styring Publisert i 2001, høringsprosess 2003, rapport Europeiske forvaltningsprinsipper: åpenhet deltagelse ansvarlighet effektivitet ensartethet

7 2. Samordning

8 ENHETSAKTEN i 1986: Første store revisjon av Roma-traktaten fra 1957 La grunnlaget for det indre marked og EU-traktaten i 1992 Førte til endringer i 1) vedtaksprosedyrene i Rådet, 2) mer makt til Parlamentet og 3) utvidelse av Kommisjonens ansvarsområder Fikk stor betydning for den offentlige forvaltningen i medlemsstatene Mål: fra økonomiske fellesskap til politisk union Førte til sterkere skille mellom politikk og forvaltning for land som ikke er medlemmer men har avtaler som for eksempel EØS

9 Samordning i EU fører til samordning i Norge (Meld. St. 5 ( ): «Et viktig element i regjeringens europapolitikk er å styrke samordningen i forvaltningens arbeid med EU/EØS-saker. Dette er viktig for å fremstå mest mulig samlet og tydelig i møter med EU og EUs-medlemsland.» BEGRUNNELSE: mange EU-rettsakter berører flere departementer det er en økende tendens til sektorovergripende tiltak i EU og økt bruk av bredere lovgivningspakker fra EUs side flere politikkområder på tvers av Norges avtaler med EU

10 Hvitboken førte til forvaltningspolitisk fokus på: LOVGIVNING: likhet og ikke-diskriminering i det indre marked OPS: bruken av nye modeller for levering av offentlige tjenester OFFENTLIG TJENESTEPRODUKSJON: i et europeisk marked PROSJEKT: organisasjon, styring og ledelse på tvers av grenser IMPLEMENTERING: verktøy for transponering i nasjonal kontekst IKT: nye styringsmuligheter og interne arbeidsrutiner ENDRINGSLEDELSE: fra europeisk integrasjon til europeisering KOMMUNIKASJON: trening for takling av flerkulturell kontekst KUNNSKAPSUTVIKLING: kvalifisering av ansatte i EU-forvaltning

11 3. Handlingsrom

12 EØS-avtalen knytter EFTA-statene til EU Sikrer norske borgere og bedrifter tilgang til EUs indre marked Grunnlaget for forvaltningen av felles regelverk og lik konkurranse Norge deltar i 26 EU-programmer og 20 EU-agencies arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål forskning og teknologisk utvikling helse- og forbruksspørsmål kultur- og mediespørsmål Likestilling miljøvern sivil beredskap små- og mellomstore bedrifter statistikk turisme utdannelse

13 Forvaltningens handlingsrom EØS-avtalen => funksjonell integrasjon på tvers av territoriell kontroll fragmenterer hierarkiske styringsstrukturer og desentraliserer makt fremmer flernivåstyre og nettverksorganisering på tvers av grenser kunnskapsutvikling på tvers av nasjonale strukturer og kulturer krever nye former for ledelse: strategi, organisering og kompetanse

14 EØS-håndbokens konkretisering av tiltak i forvaltningen: tydelige og tidlige politiske prioriteringer god samordning og utnytting av mulighetene god gjennomføring og forvaltning av forpliktelsene økt kompetanseoppbygging økt åpenhet og dialog

15 4. Organisering

16 Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen EU er en mellomting mellom internasjonal organisasjon og føderasjon => EØS-avtalen er en helt spesiell avtale EØS-avtalen er en ren forvaltningsavtale Flyttet makt fra Storting til regjering og forvaltning Styrker rettsstatlige prinsipper fremfor demokrati Krever en aktiv Europapolitikk fra norsk side Aktiv vil si å fremme norske interesser overfor EU Og å hente hjem informasjon om hva som skjer i EU Men viktigst: Å BRUKE MULIGHETENE I HJEMLIG FORVALTNING

17 Hva kan gjøres? Sondre mellom generell innflytelse på EUs politiske utvikling og påvirkning av enkeltsaker av særlig betydning for Norge. Sondre mellom formelle og uformelle kanaler; de første er begrensede, de andre ikke men de er ikke-institusjonelle. Sondre mellom aktiv politikk fra Norge og den politikk som føres av norske aktører i Brussel formell og uformell. Sondre mellom politisk og administrativt engasjement; også et spørsmål om uformell og formell.

18 5. Konklusjon

19 Norge i utakt med Europa Norge håndterer fremdeles ikke EU/EØS som innenrikspolitikk Endring med ny regjering, uttalt gjennom plassering av minister Alle departementene må integrere og internalisere europeiseringen Det må utvikles bedre utnyttelsesstrukturer og prosesser i forvaltningen for å benytte det forvaltningspolitiske handlingsrommet Utstasjonering i EU, OECD eller andre internasjonale organisasjoner må bli karrierefremmende for norske byråkrater