E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31

Transkript

1 E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 Disposisjon Fokus påp å forklare teoretiske perspektiver og konsepter Mindre fokus påp empiriske detaljer Kan lese empirien selv, men vanskeligere å forstå perspektiver/konsepter Definisjon av e-government E-government contains processes both inside and between political bodies and public bureaucracies, with businesses, citizens and civic society,, at different layers of government (Snellen 2005: 339) Omfatter både b offentlig forvaltning, politiske institusjoner og det sivile samfunnet E-forvaltning (byråkratisk reform) og e-e demokrati (politisk reform) 1

2 E-forvaltning Bruk av IKT i det offentlige byråkratiet og hos offentlige tjenesteprodusenter Mål: forvaltningsmodernisering og endringer i offentlig tjenesteproduksjon Effektivitet: mer saksbehandling, flere vedtak og bedre tjenester for pengene Service: tjenester tilpasses brukerne behov fremfor tjenesteyternes ønsker (24-7) E-demokrati Bruk av IKT innenfor politiske organisasjoner (bl.a. mellom ledere og medlemmer; mellom organisasjonene og allmennheten) Bruk av IKT mellom borgere (politisk debatt, mobilisering og påvirkning) p Bruk av IKT mellom borgere, politiske organisasjoner og/eller valgte representanter Mål: eliten og vanlige folk knyttes sammen Utopiske perspektiver Optimisme og teknologisk determinisme Teknologien endrer demokratiet og offentlig forvaltning til det bedre Fra representasjon til direktedemokrati Fra sektorstyring til samordning (servicetorget) All makt til folket ned med byråkrater og politikere 2

3 Dystopiske perspektiver Pessimisme og teknologisk determinisme IKT endrer demokratiet og offentlig forvaltning til det verre Folket splittes (snevre fellesskap påp Internettet) Beslutningsprosesser automatiseres Folkevalgte skyves til side Overvåkningen øker Digitale skiller oppstår IKT og samordning Samordning: individer og organisasjoner samarbeider påp mer effektive måterm Geografisk plassering mindre viktig? Organisatorisk inndeling mindre viktig? Tidsbarrierer mindre viktig? Lettere å mobilisere grasrota? IKT og autonomi Autonomi: organisasjoner/grupper får f r større kapasitet til å løse oppgaver/problemer påp egen hånd Økt administrativ kapasitet i forvaltningen? Grasrota får r større påvirkningskapasitet? p 3

4 IKT og styring Styring: ledelsens/ elitens elitens kontroll med forvaltningen og/eller politikken styrkes Økt ledelseskontroll ( fjernkontroll( fjernkontroll )? Styring sentraliseres ( fjernstyring( fjernstyring )? Geografi og organisasjonsskiller ikke hindringer for sentralisering og kontroll? Teknologi og organisering Teknologisk determinisme teknologi endrer organisasjoner Sosial konstruktivisme organisasjoner (og mennesker) former teknologien Begge deler riktig? Kanskje: først f konstruktivisme, deretter determinisme Kontrolldilemmaet As the doctors say of a wasting disease,, to start with it is easy to cure but difficult to diagnose; after a time, (...) it becomes easy to diagnose but difficult to cure (Machiavelli 1999: 12) Først er effektene av ny teknologi lette å kontrollere, men vanskelige å oppdage Når r effektene til slutt oppdages, kan de være v vanskelige å kontrollere Lock-in in, sunk costs eller nettverkseffekter 4

5 Norsk IKT-politikk kort bakgrunn Sektororganisert påp slutten av og begynnelsen av 1990-tallet Clinton/Gore Gore-initiativet (1992), EUs Bangemann-rapport (1994) Fokus påp mer samordning Den norske IT-veien veien (1996) Samordningsansvaret er nån hos FAD Norsk IKT-politikk innhold Den første f st.meld. om IKT-politikken i 2006 Mye e-forvaltning, e lite e-demokratie Fokus påp sosial ekskludering (digitale skiller) Samordning påp tvers av sektorer Effektivisering Brukermedvirkning/service Tillit til offentlig sektor (personvern/informasjonssikring) FAD utfordringer Et svakt departement Få tunge virkemidler Trekker opp målsettingenem Sektordepartementene implementerer Riksrevisjonen kritisk til måloppnm loppnåelsen, bl.a. samordning og informasjonssikring 5

6 Elektronisk saksbehandling i UDI E-forvaltning og new public management (NPM) UDI underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) Nytt elektronisk saksbehandlingssystem (DUF) Øke effektivitet i saksbehandlingen Oppfylle AIDs mål- og resultatkrav Rapportere styringsinformasjon til AID og egen ledelse Effekter av DUF Større samordning mellom saksbehandlere i hele utlendingsforvaltningen (AID og JD) Ikke større samordning påp høyere nivå Større autonomi til UDI økt rapporteringsevne AID mangler kapasitet til å analysere statistikken UDI får f r lettere gjennomslag for synspunkter Mindre styring i forkant, mer kontroll i etterkant 6