Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14
|
|
- Randi Gabrielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14
2 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller
3 Demokrati begrepet Demokrati = folkestyre de som berøres av kollektive beslutninger skal være med på å fatte beslutningene Hvordan skal folkestyre organiseres og praktiseres? hvordan kan borgerne påvirke kollektive beslutninger? forholdet mellom beslutningseliter og borgerne forholdet mellom ulike beslutningseliter forholdet borgerne imellom Teori og praksis det ideelle («bør») det reelle («er») Prosedyrer og innhold beslutninger fattes på en bestemt måte beslutningene har et bestemt innhold
4 Direktedemokrati Den «klassiske» modellen små enheter lokalsamfunn de som berøres av kollektive beslutninger skal selv fatte beslutningene Deltakerdemokrati deltakelse og engasjement læring og selvrealisering Diskursdemokrati den «interessefrie» samtalen omforent enighet
5 Direktedemokrati kritikk Ineffektivt beslutninger tar lang tid garanterer ikke «gode» beslutninger Ressursintensiv høye krav til kompetanse store krav til interesse og deltakelse ressurssvake og «uinteresserte» faller utenfor Konsekvenser stor vekt på hvordan beslutninger fattes liten vekt på hva beslutningene fører til
6 Indirekte demokrati Den representative modellen større enheter stater, regioner borgerne velger en elite som fatter kollektive beslutninger på borgernes vegne Konkurransedemokrati ulike eliter konkurrerer om folkelig oppslutning borgerne velger mellom elitene i valg lite deltakelse mellom valg Pluralistisk demokrati interessegrupper påvirker valgte eliter ulike interessegrupper har innflytelse på forskjellige områder ingen enkeltgruppe dominerer Konstitusjonelt demokrati maktdeling sentralt maktdeling mellom nivåer garanterte rettigheter
7 Indirekte demokrati kritikk Oligarki (fåmannsvelde) elitene styrer «folket» passiviseres Flertallstyranni permanente mindretall minoriteter undertrykkes Interessedominans de mektige forfordeles de marginaliserte overses
8 Demokratiets utfordringer Beslutningsmakt flyttes fra: politikere til byråkrater politikere til pressgrupper politiske organer til marked nasjonalstater til overnasjonale organer nasjonalstater til regioner Mer kompleksitet og mindre styrbarhet Makt og innflytelse utøves på siden av det politiske systemet Behov for demokratisk reform vha. ny teknologi
9 Demokrati og kommunikasjon Demokratisk reform nye måter å involvere borgerne i styringen av samfunnet på Forestilling om at informasjons- og kommunikasjonsteknologi blir avgjørende Digitalt demokrati: «( ) an attempt to pratice democracy without limits of time, place and other physical conditions» (van Dijk, s. 31) IKT erstatter eller supplerer eksisterende kommunikasjonskanaler mellom borgerne og beslutningseliter (vertikal kommunikasjon) borgere og borgere (horisontal kommunikasjon)
10 Fire kommunikasjonsmønstre Allocution (kringkasting) sentralisert initiativ (få til mange) opplysning og mobilisering Konsultasjon (konsument) sentral tilrettelegging, desentral bruk tilfredsstille ulike interesser eller behov Registrering (styring) sentralisert informasjonsinnhenting planlegging og tjenesteutvikling Samtale (dialog) desentralt initiativ (mange til mange) «tykk» interaktivitet
11 Mønstre og modeller Allocution konkurransedemokrati? Konsultasjon pluralistisk demokrati? Registrering konstitusjonelt demokrati? Samtale deltakerdemokrati? diskursdemokrati Registrering og samtale (van Dijk) «virtuelt demokrati»
12 Empiriske spørsmål Hvilke modeller og mønstre preger reformer i offentlig sektor? Hvilke modeller og mønstre preger e- forvaltningspolitikken? Hvilke modeller og mønstre preger offentlig debatt og meningsdannelse? Hvilke modeller og mønstre preger den politiske deltakelsen?
Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)
Introduksjon til IKT og. Demokrati og politiske utfordringer AFIN 9. november 2004 Hva er? To grunnleggende ideer (R Dahl)! Menneskene er likeverdige! Den enkelte er den beste til å avgjøre egne interesser
DetaljerTema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati
Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern
DetaljerKommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og
Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, 18.2.2014 Gjermund Haga, Espen Leirset og Ørnulf Lillestøl Kommunelovens 1 Folkestyre Rasjonell og
DetaljerE-demokrati, e-deltakelse og sosiale medier Samme sak, eller vesentlige forskjeller? Baldersheim/Haug/Øgård: Mot den virtuelle kommunen
E-demokrati, e-deltakelse og sosiale medier Samme sak, eller vesentlige forskjeller? Forelesning, DRI3010, 15. september 2010 Pensumlitteraturen Baldersheim/Haug/Øgård: Mot den virtuelle kommunen Presenterer
Detaljer1. Medier, makt og demokrati
1. Medier, makt og demokrati MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 17. januar 2005 Tanja Storsul Mediestruktur-bolken 17.1 Medier, makt og demokrati Litteratur: Skogerbø + Curran (4,5 og 8) 24.1 Mediepolitikk
DetaljerE-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31
E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 Disposisjon Fokus påp å forklare teoretiske perspektiver og konsepter Mindre fokus påp empiriske detaljer
Detaljer19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +
DetaljerMakt- og demokratiutredningen
Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/
DetaljerI dag onsdag 25. august: Struktur i dagens presentasjon. DRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet
Emne: Pensum Østerud, Foreleser: Emne: Haug, Seminarleder: Emne: Pensum Van Foreleser: Emne: Haug Haug: DRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet AFIN= TRE FAG I ETT STUDIE Tema:
DetaljerDEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI
DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI Signe Bock Segaard Oslo, 2. november 2012 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerHvordan kan kommuner styrke nærdemokratiet? Gode lokalsamfunn skaper vi sammen Asker 29. april 2019 Kari Sofie Bjørnsen
Hvordan kan kommuner styrke nærdemokratiet? Gode lokalsamfunn skaper vi sammen Asker 29. april 2019 Kari Sofie Bjørnsen Mandat for politisk prosjekt Utvalget skal utrede og foreslå politisk organisering
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerE-demokrati og elektroniske valg erfaringer og fremtidige forsøk
E-demokrati og elektroniske valg erfaringer og fremtidige forsøk Forelesning i FINF4001, 18. november 2010 Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Temaet E-demokrati ( digital democracy ) Bredt begrep,
DetaljerMulti-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem
Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»
DetaljerDisposisjon. Demokratiets problemer hva kan IKT bidra til å løse? Definisjon. Frihet som demokratisk verdi
Disposisjon Demokratiets problemer hva kan IKT bidra til å løse? Forelesning DRI 3010, 8. september 2010 Hva er demokrati? Ulike perspektiver/ modeller /betraktningsmåter Demokratiets problemer Formelle
DetaljerPensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi
Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om medier, makt og demokrati 23. januar 2008 Audun Beyer Læringsopplegg Forelesninger Oversikt over pensum
DetaljerDet tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll
Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere
DetaljerDEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK. Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning
DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK Signe Bock Segaard Oslo, 30. oktober 2013 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende valgdeltagelse?
DetaljerBLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen
BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen HVA ER EN GODT ORGANISERT STAT? Organisering og styring må sees i sammenheng Organisering og styring på de enkelte områder Samordning, helhet og avbalansering
DetaljerStatens Dataforum, 27. mai 2010: IKT som fornyer av offentlig sektor i Obamas USA og Norge. Hva gjør Norge på området?
Statens Dataforum, 27. mai 2010: IKT som fornyer av offentlig sektor i Obamas USA og Norge. Hva gjør Norge på området? Tema Nettskap 2.0 hva, hvorfor og hvordan Tilgjengeliggjøring og viderebruk av offentlig
DetaljerFormer for edemokrati. NOKIOS Trondheim, 19.10.07 Førsteamanuensis Øystein Sæbø, Universitetet i Agder
Former for edemokrati NOKIOS Trondheim, 19.10.07 Førsteamanuensis Øystein Sæbø, Universitetet i Agder Agenda Hvorfor edemokrati? edemokratiprosjekter inngår i en sammenheng kontekst demokratisk mulighetsrom
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
DetaljerLarvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.
Larvik kommune Innbyggermedvirkning Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Innholdsfortegnelse 1 FORANKRING... 3 1.1 Plan- og bygningsloven 2008, 5-1... 3 1.2 Kommuneloven
DetaljerMot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM. Innhold
Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM Innhold INNLEDNING............................................ 9 Kapittel 1 Hva er den virtuelle kommunen?........................... 11
DetaljerARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
DetaljerHøstkonferansen 2012
1 Høstkonferansen 2012 Velkommen til den 8. høstkonferansen i regi av KA. Vi er veldig glad for den fyldige deltakerlisten også i år. Høstkonferansen er en viktig møteplass og sted for små og store samtaler,
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerVeien videre for det kirkelige demokrati. Landskonferansen for Kirkeverger, Hamar Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet
Veien videre for det kirkelige demokrati Landskonferansen for Kirkeverger, Hamar 11.10.2011 Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet Kirkevalget 2009 og 2011 15-16.000 kandidater 420.000 stemmer Mer enn tredoblet
DetaljerV E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål
V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning
DetaljerPrioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen
Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke
DetaljerKeitsch 2001 Seminar Lecture
Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene
DetaljerReligion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30
Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter
DetaljerDemokratispørsmål i DRI2001
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI2001, 23. august 2007 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI2001 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver
DetaljerBundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?
Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,
DetaljerJUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik Dagens opplegg 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring og rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
DetaljerGruppetime DRI3010
Gruppetime 14.09.09 DRI3010 Agenda Diskusjon av artiklene Rose, Jeremy, SkiftenesFlak Leif ogsæbø, Øystein: The shape of eparticipation: Characterizing an emerging research area, 2008 Sæbø, Øystein, Rose
DetaljerOppfølgingsmøte, nærdemokratiske ordninger
Oppfølgingsmøte, nærdemokratiske ordninger 11.10.2018 Innledning Oppgave 1 Stedets særpreg Oppgave 2 Hvilke tema kan et lokalsamfunnsutvalg da jobbe med? Oppgave 3 Hvordan jobber vi sammen? - Organisering
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerIKT og demokrati: -IKT som redningsplanke?
IKT og demokrati: -IKT som redningsplanke? Kurs: DRI 2001 Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet Tid: Tirsdag 5. september 2006 Foreleser: Stipendiat Are Vegard Haug Struktur i presentasjonen
DetaljerPolitisk organisering og medvirkningsordninger. kommunene. Fremtidens lokaldemokrati september 2018, Clarion Hotel & Congress, Trondheim.
Politisk organisering og medvirkningsordninger i de nye kommunene Fremtidens lokaldemokrati. 25. - 26. september 2018, Clarion Hotel & Congress, Trondheim. Jan Erling Klausen og Lars Monkerud 26.09.2018
DetaljerKan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh
Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh Hva betyr det å forstå noe? Å forstå noe, er å sette de relevante elementene inn i en sammenheng Hva er dette? Kamp om helheten
DetaljerMedbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet
Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerNotat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser.
Notat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser. Hva saken gjelder Utvalget Politisk organisering (P1) avleverte sin anbefaling til politisk organisering, herunder nærdemokratiske
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Ingen Saksopplysninger:
DetaljerOslo, Göteborg, Kristiansand, november Espen, Guri og Jarle
Forord I Norge fremstilles EU ofte enten som et byråkratisk uhyre eller et mellomstatlig samarbeidsprosjekt der de største medlemsstatene bestemmer. Systemet er imidlertid mer sammensatt enn denne todelingen.
DetaljerDemokrati, deltakelse og digitalisering. Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS
Demokrati, deltakelse og digitalisering Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS Hvorfor lokaldemokratiutvikling? Kommunelovens formålsparagraf: "Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning
DetaljerKS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?
Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU
DetaljerMedier, makt og demokrati
Medier, makt og demokrati MEVIT1310 Tanja Storsul 8. mars 2004 tanja.storsul@media.uio.no Maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER 2 Perspektiver på medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle
DetaljerStyringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen. KS Samplan rådmenn
Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen KS Samplan rådmenn Sola 13. januar 2016 Professor Morten Øgård Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Universitetet i Agder/UC
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerTillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune
Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune Janne Corneliussen, Byrådslederens kontor 6. juni, 2019 En av landets største organisasjoner, målt i ansatte og økonomi Stort spenn i oppgavetyper myndighetsutøvelse,
DetaljerDifis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10
Historikk og rammer Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Seniorrådgiver Annemor Kalleberg. Fokus på forvaltningens forhold til brukere er ikke noe nytt Aktivt reform- og utviklingsarbeid
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn
Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerNorsk Ledelsesbarometer HR vs den norske modellen. Eivind Falkum
Norsk Ledelsesbarometer 2015 HR vs den norske modellen Eivind Falkum Metoder Tillitsvalgte som lyttepost Kurs, seminarer, konferanser som lytteposter Dialog mellom fagforbundet Lederne og forskerne (tema
DetaljerEt helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk
Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerDemokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan
Demokrati og lokalvalg Jon Helge Lesjø Samplan 17.09.2015 Demokratiteori Folkestyre som representativt demokrati eller konkurransedemokrati valgdemokratiet Deltakerdemokrati Dialogdemokrati Den parlamentariske
DetaljerEUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen
EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon
DetaljerDeliberativ politikk
Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative
DetaljerGrunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn
Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal
DetaljerBente Storfjell / fagakademiet.no / 1
Barns medvirkning - med utgangspunkt i Temahefte om barns medvirkning, utgitt av Kunnskapsdepartementet, og temaer fra Hverdagslæring i barnehagen og Rammeplanen og hverdagen i barnehagen, begge skrevet
DetaljerDIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune
DIALOGBYGGER Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune Horten kommune skal styrke dialogen med innbyggerne våre. Vi skal skape større åpenhet og nærhet og engasjere innbyggerne til
DetaljerKirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?
Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med
DetaljerPartnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.
Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med
DetaljerFREMTIDENS KVALITETSSYSTEM
FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM Hva er utfordringene? ØKT KOMPLEKSITET Institusjon - større grad av autonomi Studenten - fra kollektiv til individuell Ansatt - fra individuell til kollektiv Teknologi - fra
DetaljerPolitikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.
Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,
DetaljerLokaldemokrati - om å skape en god kommune sammen - prinsipper for godt lokalt styresett. Rune Kloster Tvedt
Lokaldemokrati - om å skape en god kommune sammen - prinsipper for godt lokalt styresett Rune Kloster Tvedt Rune.kloster.tvedt@ks.no Hvorfor lokaldemokratiutvikling? Kommunelovens formålsparagraf: "Loven
DetaljerGlobalisering og demokratisering
Globalisering og demokratisering Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Koblingen mellom globalisering og demokratisering Begrepsavklaring Hva er demokratisering?
DetaljerHØRINGSSVAR, Ottestad menighetsråd. Veivalg for fremtidig kirkeordning
HØRINGSSVAR, Ottestad menighetsråd. Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en
DetaljerPåvirker landbrukets omdømme vår politiske makt?
Påvirker landbrukets omdømme vår politiske makt? Oslo, 30. januar 2018 Hans Geelmuyden, Navn: Hans Geelmuyden Født: 1957 på Lysaker i Bærum Gift, far til tre barn Siv.øk. NHH 1979 IBM, CHQ New York 1980
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord............................................... 11 KAPITTEL 1 Å være på nett........................................ 13 Av Svein Østerud og Egil G. Skogseth Hverdagens literacy-hendelser.........................
DetaljerORDLISTE - POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER - SONANS - VÅR EISENSTEIN ORDLISTE
ORDLISTE 1. Interesser, ønsker og behov knyttet til vår egen velferd og velstand, som penger, tid, materielle goder, eiendom og tilgang til naturressurser. 2. Knappe goder, goder det ikke er nok av til
Detaljer2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul
2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring
DetaljerSurrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO
Surrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO Utgangspunkt Den norske parlamentariske styringskjeden programmeres i stadig
DetaljerBYEN OG NÆRDEMOKRATIET. Bystyreseminar Anne Lise Fimreite og Sveinung Arnesen
BYEN OG NÆRDEMOKRATIET Bystyreseminar 150517 Anne Lise Fimreite og Sveinung Arnesen Lokaldemokratiutvalget oppnevnt av Byrådet som en del av lokaldemokratireformarbeidet i Bergen Anne Lise Fimreite, leder
DetaljerHva betyr det å være frie og uavhengige organisasjoner?
Hva betyr det å være frie og uavhengige organisasjoner? Jussens betydning i styrehverdagen Hvem eier organisasjonen? Det viktigste du skal huske Ledelsens ansvar å realisere organisasjonens formål Medlemmene
Detaljer17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand
17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand Godtfolk! Gratulerer med grunnlovsdagen! Hvorfor har vi en grunnlov? Hva er hensikten med den? Det korte svaret er at den skal gi oss et grunnlag
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerRAPPORT. Mini FoU-seminar om lokaldemokrati Prosjektkontoret Innledning
RAPPORT Mini FoU-seminar om lokaldemokrati Prosjektkontoret 03.05.18 1. Innledning Seminaret var et fellesarrangement mellom de politiske arbeidsgruppene for lokaldemokrati og stedsutvikling. Hensikten
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerNORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten
DetaljerHvordan kan digitale medier styrke lokaldemokratiet? FINF Marte Winsvold 5. november 2015
1 Hvordan kan digitale medier styrke lokaldemokratiet? FINF 4001 Marte Winsvold 5. november 2015 I dag 1. Hva er demokrati? 2. Hvordan har man tenkt seg at digitale medier kan styrke ulike sider ved demokratiet?
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2006 Masteremne i forvaltningsinformatikk Om avdelingen og studiet Pensum og undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Ulike perspektiver
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING
AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet
DetaljerTillit eller styring enten/eller, eller ja takk begge deler?
Tillit eller styring enten/eller, eller ja takk begge deler? «Vil(le)kår for ledelse rammebetingelser for god ledelse, NSFs 4. nasjonale lederkonferanse, Gardermoen 2017» Lars Erik Kjekshus Professor,
DetaljerEUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING
EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING Morten Egeberg, professor og faglig leder ved ARENA, Universitetet i Oslo CES - Working paper no. 5, 2003 1 5 pages ISSN: 1503-3724 Agder University College, 2003 Servicebox
Detaljer