Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Transkript

1 Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige medier opp til flere ganger dagelig og kanskje er vi for lite kritiske til hvorfor og hvordan vi bruker mediene i vår hverdag. Det blir stadig diskutert om hvordan massemediene påvirker vårt samfunnet, bruker de makt for å påvirke oss eller samfunnet? Eller bruker de ikke makt overhode? I denne oppgaven kommer jeg til å gjøre redefor hvordan makt i mediene kan påvirke oss som bruker massemediene daglig. Altså maktens påvirking på mediene. Spørsmålet er: Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Jeg kommer til å gå inn på hvordan massemediene kan bli påvirket av makten i og bak mediene. Samt skal jeg diskutere for og imot argumenter på grunnlag av mine kilder og mine egene meninger om dette emnet. Jeg kommer blandet annet til å se på hvordan eierforholdet og oranisasjonsteorien har utviklet seg og om dette har noe å si i forhold til makten i mediene. Jeg kommer også til å bruke medier som er sentrale i min hverdag som eksempler i drøftingen. Bruk av pensum kommer til å være en vesentlig faktor i denne oppgaven. Om makt Makt er i stor grad hvordan du klarer å få noen til å gjøre som du vil. Det finnes 3 måter og oppnå makt på når det gjelder mediene disse heter viljesmakt, strukturmakt og micromakt. Først vil jeg ta for meg viljesmakten. I boka makt og medier står dette: Bachrach og Bartz utvidelse av maktbegrepet er viktig, men fortsatt ses makt som noe som er lokalisert hos konkrete individer eller grupper som i vid forstand fatter beslutninger - i dette tilfellet om å unnvike den formelle besluttninger, for derved å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv [1]. Eller litt enklere hvordan viljesmakt er knyttet til enkelt personer eller grupper som får eller har muligheten til å bestemme over andre på tvers av motstand. Penger, kontakter eller kunnskap kan sies å være en faktor til hvordan man kan oppnå dette [2]. Vi kan dra en parallell til hvordan viljesmakten kan fungere, f.eks. at redaktøren bestemmer over journalistene. Redaktørene bestemmer hvilke saker som skal bli prioritert, hvem som skal ta oppdraget, hvem som skal få snakke, hvor dette skal finne sted, og sist, men ikke minst hva som skal publiseres. De har altså makten til å bestemme over hva slags repotasjer journalistene skal ta seg av, uten at blir stilt spørsmål eller gjort motstand ved dette. Konsekvensene dette får etter min mening er at jornalistene blir undertrykt av redaktøren og skriver ut i fra det som allerede er bestemt. De må forholde seg til

2 hvordan saken skal fremstilles på rett måte for å tilfredstille ønsket til redaktøren. De får ikke skrevt en artikkel ut i fra eget synspunkt. Journalistene kan blandt annet bestemme innholdet i artiklene og hvilke kilder de vil bruke eller ikke bruke. De kan bevisst bruke kilder med synspunkt som de vil at artikkelen skal få (så lenge det skjer innen visse grenser/rammer som er rettet mot eierenes og redaktørens interesser). Journalistene bestemmer over innholdet de skriver om og hvem som blir intervjuet. De bestemmer hvordan den en sak skal fremstilles og hvem som skal få fortelle sin historie (f. eks de sterke eller de svake i samfunnet). Her mener jeg at journalistene kan bestemme selv hvordan saken skal formidles og de kan i høygrad bestemme hvilken side av saken de ønske å fortelle. Om de ønsker sympati til de svake eller om de ønsker å fremstille f.eks. en politiskside ved en sak. Strukturmakt er derimot relasjoner eller forhold mellom enheter som ikke er personlige, men mere en slags strukturell innflytelse skriver Mathiesen i Makt og medier [3]. Strukturmakten kan man kanskje si at handler mere om eierskapet i f.eks avisene som da har muligheten til å påvirke igjennom det de eier, men på en måte som ikke er så konkret at vi skjønner det. Her mener jeg at f. eks eierene kan påvirke redaktørene. Si f. eks. at en avis er eid av et selvskap som er kyttet opp i mot arbeiderpartiet. Da kan eierene ha store interesser for at arbeiderpartiet blir fremstilt på en bra måte fordi det er i deres interesse å bli fremstilt på en god måte i avisene. Redaktøren kan da bli presset til å ivareta eierens interesser og ikke gi uttrykk for egene meninger. Det samme med journalistene de blir også presset til å holde eierens interesse vedlike. Ytringsfriheten kan man da sies at blir brutt og dette kan være en av konsekvensene av strukturmakten i mediene. Altså hvis de selv mener at de ikke får ytre sine egene meninger om en sak fordi det setter eierene eller eierens interesser i et dårlig lys. Økonomiske, politiske og sosiale strukturer er en vesentlig del av oppbygningen rundt makta i mediene. Det er her eierene kan bruke makten sin til å ta vare på egene interesser. Samtidig har vi mikromakta som er en del av oss som også henger sammen med viljesmakten og strukturmakten, å finnes overalt og i alt. Mikromakt er vår forståelse av omverden og en makt som blir skap av massemediene som former oss på måten vi handler og tenker. Altså skillet mellom viljesmakt, strukturmakten og mikromakt er ikke så stor som det virker. Det må finnes strukturellmakt for at viljesmakten skal komme igjennom og det må finnes viljesmakt for at strukturer skal finnes og samtidig handler vi ut i fra mikromakten som former valgene vi gjør [4]. Makten bak mediene Det finnes 3 hovedteorier om makten bak mediene som bygger på hverandre [5]. Eiendomsteorien, ledelsesteorien og organisasjonsteorien er de tre hovedteoriene som påvirker massemediene idag og som er med på å danne makten bak mediene. Jeg kommer først til å ta for meg eiendomsteorien. Eiendomsteorien

3 er bygget opp av Marx s teori om evnen til å disponere produksjonsmidlene [6]. F.eks. kan avisene blir kjøpt opp av store firmaer som allerde er eiere av andre store mediesektorer (krysseierskap) [7]. Her kan jeg også bruke eksempelet om at eierne av en avis vil at mediet skal reprodusere sitt syn på f. eks politiskesaker og mener at avisen skal gjøre det samme. Redaksjonen kjenner eierens interesser og tar stilling til dette. Eierene disiplinerer redaksjoen og en konsekvensen av dette er at eieren legger rammer på mediets mening. Som også igjen kan se på som brudd på yrtringsfriheten. De bruker altså mediet som et verktøy for å oppnå suksesse, for så å kjøpe seg vei inn i næringslivet via mediet som gir utrykk for deres interesser. Eierene er opptatt av å oppnå økonomisksuksess og påvirker fremstillingen av innholdet i avisene, samtidlig som de også prøver å skjeme sine egene interesser på en åpenbar måte. Når bedrifter blir solgt til store firmaer blir kontrollen delt på færre hender er vel en oppsummering av det Mathisen skriver i makt og media [8]. Konsekvensene er at når makten blir delt på færre blir det lettere å får innflytelse og styre markedets makt. Ledelsesteorien setter spørsmålstegn ved betydningen av eierforholdet til mediene, og understreker i stedet at makten bak mediene er å finne hos de som er i slike posisjoner at de utfører den faktiske styringen av mediene [9]. I hovedsak er det byråkratiet som har muligheten til å påvirke igjennom det de eier knyttet til resursser og kunnskap. Men de blir også påvirket av innflytelse utenifra som gjør at makten forandres. Mennesker som har mye kunnskap er viktige, og får mere og mere å si i sin stilling som f.eks i en lederstilling. De som jobber i en slik ledelse jobber ofte innen visse områder dagelig, og får en slags spesialisering eller ekspertise innen et området som kan gi mye innflytelse. Konsekvensene er at ledelsen har spesialisert seg innen visse områder og at det blir store huller mellom ledelsen og det radaksjonelle i f. eks en avis. De som har ekspertisen sitter med så mye kunnskap som de i redaksjonen ikke har som gjør at de har/får makt over redaksjonen og fremme leselsen og eierens interesser. Men samtidlig kan man kanskje se på det som at ledelsen er nikkedokker for eierene av mediet for hjelpe til med å ivareta deres interesser. Oganisasjonsteorien er basert på Weber s teori om viljesfenomenet og handler om organiserte kontakter i organisasjoner [10]. Det kan virke som utøvlser og påvirkningen av en organisasjon er abstrakt, men man må kunne se hvordan organisasjonen er skrudd sammen for å få et helhetlig bilde. Mediene er spesialiserte til å samarbeide med organisasjoner og utøve lydighet for eierenes interesse. Eierene eller lederene av organisasjonen sitter med makt og kunskap som er en del av hvordan makten utøves (altså eiendomsteorien og ledelsesteorien spiller en rolle også i organisasjonsteorien). De har organiserte forbinnelser i mediene som gjør at de kan påvirke og utøve makt og oppnå økonomisksuksess ved hjelp av makten de har. De som har makt over organisasjonen får også makt over mediet. Kunnskap om organisasjonen er en del av hvordan makten får utøves. Nok en veselig del er den karismatiske, tradisjonsbaserte og den legal autoritet. Men det er særlig den legale som har hatt sterk utvikling i det moderne samfunnet [11]. Hva er det legale? Jo det er de som bestemmer de juridiske normene. Det er nemlig myndighetene og stortinget. Hvem er det som har

4 muligheten til å påvirke oss? Annonsører igjennom mediene. Og hva er det mediene produserer hver eneste dag? Jo nyheter. Vi må se på hva mediene produserer. Konsekvensene av dette er at mediene har spesialisert seg for å samarbeide med ledere og eierene av organisasjonene. Og det har myndighetene og stortinget bidratt til. Mediene blir styrt av organisajoner, eiere og ledere for å fremme deres interesser og for å vise frem hvem som eier hva i de forskjellige mediene. Min konklusjon av dette er at, mediene vi forholder oss til idag rett og slett blir styrt av makta bak mediene som igjen er eiere, ledere og organisasjoner. Jeg har også funnet ut at makten i medienen er mere synlig enn det jeg trodde, men det er kanskje fordi jeg aldri har tenk over hvor mye makten har å si for mediene idag. Jeg har funnet ut at penger, kontakter eller kunnskap gir mye makt. Og at viljesmakten handler om at personer eller grupper kan påvirke andre selv om de gir motstand. Og at strukturmakt er relasjoner eller forhold mellom enheter som ikke er personlige. Strukturmakt handler om eierskapet av mediene og at eierene kan påvirker i mediene for å opprettholde sine egene interesser. Mediene er knyttet til det morderne samfunnet som igjen knyttes til de tre hovedteoriene om eierforhold, ledelsekunnskap og organisasjoner som bruker forskjellige virkemidler for å utøve makt over mediene. makten påvirker mediene i storgrad som bruker mediene for å få igjennomslag for sine egene interesser. De kan blandt annet bruke kunnskapene (penger og kontakter) til å spesialisere folk. Og få til et smarbeide med mediene, eiere og orgaisasjonen og da påvirke dette til deres fordel. Svaret på problemstillingen er ja makt står bak mediene og konsekvenser dette får eller kan få er: At jornalistene blir undertrykt av redaktøren eller eierene. Eierene kan påvirker redaktørene. Men redaktørene blir også presset til å ivareta eierens interesser og ikke gi uttrykk for egene meninger. Det samme med journalistene de blir også presset til å holde eierens interesse vedlike. Ytringsfriheten kan man da sies at blir brutt og dette kan være en av konsekvensene av strukturmakten i mediene. En annen konsekvens kan være at når makten blir delt på færre hender blir det lettere å får innflytelse og styre markedets makt. Flere konsekvenser er atledelsen har spesialisert seg innen visse områder og at det blir store huller mellom ledelsen og det radaksjonelle i f. eks en avis. Men den største konsekvensen er vel at mediene har spesialisert seg for å samarbeide med ledere og eierene av organisasjonene. Og at myndighetene og stortinget bidratt til dette. Samt at mediene blir styrt av organisajoner, eiere og ledere for å fremme deres interesser og for å vise frem hvem som eier hva i de forskjellige mediene.

5 Kilder 1 Mathiesen, Thomas (2010) Makten og medier, Pax Forlag, s Kalsens, Joakim (2010) Makten og medier. Foredrag , Halden: Høgskolen 3 Mathiesen, Thomas (2010) Makten og medier, Pax Forlag, s Mathiesen, Thomas (2010) Makten og medier, Pax Forlag, s Mathiesen, Thomas (2010) Makten og medier, Pax Forlag, s Mathiesen, Thomas (2010) Makten og medier, Pax Forlag, s Mathiesen, Thomas (2010) Makten og medier, Pax Forlag, s Mathiesen, Thomas (2010) Makten og medier, Pax Forlag, s Mathiesen, Thomas (2010) Makten og medier, Pax Forlag, s Kalsens, Joakim (2010) Makten og medier. Foredrag , Halden: Høgskolen 11 Kalsens, Joakim (2010) Makten og medier. Foredrag , Halden: Høgskolen