Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Transkript

1 Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som forteller at Bergens Tidene har engasjert Venstres stortingsrepresentant (vara) som journalist og leserbrevredigerer, blir fulgt opp den 31. juli 2014 i en kommentar ført i

2 pennen av daværende politiske redaktør Frank Rossavik: - Mathias Fischer (21) debuterer i dag som politisk kommentator i Bergens Tidende. Fischer er noe så sjeldent som en tilnærmet inkarnasjon av BTs formålsparagraf, der det heter at avisen «skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn». At han er frittstående, liberal og borgerlig, har alle som følger ham på Twitter kunnet konstatere. Her svikter det kun på siste punkt i setningen fra formålsparagrafen, men det er til gjengjeld en svikt som også finnes i BTs historie: Mathias Fischer har vært leder av Bergen Unge Venstre, han er femte vara til det sittende bystyret (men permittert), og ikke minst - han er andre vara til Stortinget. Det siste innebærer at han før valget i 2017 ikke kan kommentere hva som helst, fremfor alt ikke norsk partipolitikk. ( b.html#.U9pV2Pl_uCk) Siden den gang har Mathias Fischer boltret seg i spaltene og skrevet en rekke kommentarer om blant annet politikk og politiske strukturer. Spørsmålet Pressens Faglige Utvalg anmodes om å se nærmere på er om Bergens Tidene gjennom å engasjere en politiker med verv som vararepresentant på Stortinget bryter habilitetsreglene i VVP, og om avisen bidrar til å svekke pressens troverdig. I kjølvannet av både Brexit og Trump er pressens troverdighet

3 kommet under sterkt press. Er det noe pressen er helt avhengig av for å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag, så er det vesentlig at leserne kan stole på det pressen publiserer og at den ikke har bindinger til makten. Som pressen selv sier så er en fri, uavhengig presse blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. Vær Varsom-plakaten har et helt kapitel som omhandler integritet og troverdighet. Reglene er først og fremst laget for å beskytte pressens troverdighet, slik at pressen kan ivareta sin samfunnsrolle. Når det i Vær Varsom-plakaten punkt 2.1 første setning understrekes at "Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet", er det av hensyn til pressens troverdighet. Redaktører og journalister er pålagt å beskytte sin integritet ikke av hensyn til seg selv, men av hensyn til medienes samfunnsrolle. Dette understreker igjen at journalistikken er viktigere enn journalistene. Selv om redaksjonen og journalistene føler de har integritet, er det hensynet til publikum som er avgjørende. Imidlertid ser vi gang på gang at redaktører og journalister hever seg over Vær Varsom-plakaten ved selv å definere sin egen integritet og uavhengighet. Man tolker de presseetiske normer subjektivt i lys av sine egne interesser. Dermed glemmer man helt det som står i andre setning i punkt 2.1: "Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet." Det sentrale er at man skal unngå dobbeltroller fordi det kan skape interessekonflikter og fordi dobbeltroller kan føre til spekulasjoner om inhabilitet. Vær Varsom-plakaten vektlegger i liten grad redaksjonens eller journalistens selvforståelse, men har all fokus på hensynet til

4 publikum. Redaksjonens og journalistens ansvar er å unngå dobbeltroller "som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet". Spekulasjoner er ødeleggende for pressens, redaksjonens og journalistens troverdighet. Skal man unngå spekulasjoner, må man unngå dobbeltroller. Det er et metodisk krav, og må ikke svekkes med en formålsløs debatt om at journalister aldri kan være objektive. Journalister er selvfølgelig ikke nøytrale observatører til livet, det er ingen av oss, men journalistikken skal og må ha en metode som sikrer den journalistiske objektiviteten. At man har et ansvar for å unngå spekulasjoner om inhabilitet er et strengt krav som innebærer at redaktører og journalister må se bort fra sin egen selvopplevelse. Det er ikke bare arrogant, men klart i strid med de presseetiske normer å fastslå at man har kapasitet til opptre uavhengig av "alt og alle", fordi påviselige dobbeltroller selvfølgelig skaper spekulasjoner om habilitet. Å hevde at åpenhet om utenomredaksjonelle bindinger rydder problemet av veien, er selvmotsigende. Åpenhet forsterker problemet fordi det skaper grunnlag for spekulasjoner. Å hevde at journalister kan ha utenomredaksjonelle bindinger bare man ikke rapporterer fra det samme feltet, betyr at man individualiserer journalistikken for å ta vare på sine egne interesser. Men, fordi publikum oppfatter redaksjonen som en enhet, noe jeg antar at i hvert fall alle redaktører vil hevde, har alle presseetiske normer som formål å beskytte journalistikken som fag og den enkelte redaksjon, ikke journalistens særegenheter. I denne konkrete saken er det ikke hvilken som helst rolle BTs

5 kommentator innehar ved å være representant for Venstre på Stortinget. I følge Stortingets Etisk veileder for stortingsrepresentantene som også gjelder for vararepresentanter heter det: Stortingsrepresentantene innehar Norges fremste tillitsverv. Tilliten fra velgerne skal forvaltes i tråd med Grunnloven og formelt regelverk, og det stilles høye krav til den enkelte representants integritet. Representantene har et felles ansvar for å bevare og styrke folks tillit til Stortinget og å ivareta Stortingets omdømme og kvalitet. Det forventes at den enkelte representant opptrer i samsvar med formelle regler og allmenne etiske prinsipper. Det er en selvfølge og særlig viktig for å ivareta legitimiteten til Stortinget at representantene lojalt følger de lover og regler som gjelder for arbeidet på Stortinget. Representantvervet er forbundet med et særlig straffansvar for brudd på konstitusjonelle plikter. Representantene skal fremme allmennhetens interesser og ikke utnytte sitt verv til personlig vinning. Representantene må være klar over at deres opptreden er særlig utsatt for offentlighetens søkelys. Hvis representanten står overfor interessekonflikter eller andre etiske dilemmaer som kan synes vanskelige, kan et utgangspunkt være at åpenhet rundt slike spørsmål skaper tillit og reduserer faren for misforståelser og spekulasjoner. Klager sendte den 23. januar et svært kort leserbrev (43 ord) til Bergens Tidene der habilitet ble tatt opp som tema. Dette leserbrevet ble refusert dagen etter av politisk redaktør gjennom denne mailen

6 som også viser hvordan Bergens Tidene forholder seg til habilitetsreglene: Hei Det er kjent for BTs lesere at kommentator Mathias Fischer har en bakgrunn fra Venstre, og vi ser derfor ingen grunn til å trykke noe innlegg om dette. Han har vært utmeldt av partiet siden Han er fortsatt andre vara på Stortingslisten, noe som medfører begrensninger i hva han skriver om. At han skriver en bok om en norsk politiker påvirker ikke hans habilitet. Vennlig hilsen Frøy Gudbrandsen Politisk redaktør Med dette som bakgrunn anmodes PFU å drøfte og konkludere om det er i tråd med god presseskikk at Bergens Tidene ansetter stortingsrepresentanter og vararepresentanter i sin redaksjon. Jarle Aabø