Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Transkript

1 Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell,

2 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender siste 20 år Utfordringene Melding til Stortinget

3 Tilbakeblikk og illustrasjon; antall personer per institusjon, Kilde: Tøssebro 1992

4 Idealer og politiske føringer Inspirasjon utenfra og fra andre sektorer: Norge henger etter Fra det «usynlige Norge» til en utvidelse av velferdsstaten Bedre eller godt nok? Samme mål for akseptable levekår som for andre (St.meld. 47, ) Likestilling og deltakelse Konkretisert for bolig: Husbankens rundskriv HB-1212 og HB 1255: Ulike boformer, bofellesskap maks. fire Fullverdig leilighet I et vanlig boområde Spørsmålet om flere grupper: var ikke tenkt på hørte til 1800 tallet Å legge grunnlag for en ny utviklingsbane; ambisiøst og realistisk Ikke bare et engangsløft (bedre utvikling enn i HVPU) Noe må tas på sikt (sysselsetting, fritid) Tjenester til flere, ventelister

5 Hvorfor maks. fire? Den lille gruppens prinsipp psykososiale effekter, ansvar Karl Grunewald, Michael Moore Bildene i hodet segregering, ghettoisering og stigmatisering US Supreme court Klæbu og Rotvoll i hodet til en tolvåring fra Trondheim Verdsetting av sosial rolle normalisering Tjenester skal ytes på en så lite påfallende måte som mulig For å unngå å forsterke negativ verdsetting Betingelser for integrering I et vanlig nabolag Materialisert hensikt bolig eller omsorg Signaleffekt, er dette en bolig, eller?

6 Data Intervju med ansatte om levekår og tjenester til enkeltpersoner med utviklinghemming: 1989 (før reformen) (N=396) Tre fylker 1994 (rett etter reformen) (N=396) De samme personene som i (ti år etter) (N=527) 53 kommuner 2010 (tjue år etter) (N=385) De samme 53 kommunene Spørreskjema til familie/ hjelpeverger til de samme personene

7 Hva skjedde i reformårene? Oppsummering i fire punkt Flere fikk tjenester Familien fra opposisjon til støtte Bolig: reformens vinner! Revolusjonen som forsvant

8 Forbedringer i boforhold Direkte om boligen Fra avdeling til leilighet Husbankens normer, størrelse i kvm og antall i bofellesskapet, følges Indirekte sosiale aspekter «Lettere å besøke nå» famliens bilde Færre negative relasjoner til medboere Familiekontakten øker Selvbestemmelse i hverdagen mindre henvisning til turnus, rutiner og andre beboere når hindringer for selvbestemmelse beskrives Endres ikke: Ensomhet og sosiale nettverk Selvbestemmelse om hvor og med hvem en bor

9 Revolusjonen som forsvant Sysselsetting Sosiale nettverk Akseptering men knapt integrering Ensomhet, ja, men det var ikke nytt Selvbestemmelse større beslutninger Fritid taperen? Aktivitet reduseres Integrering ingen forbedring

10 Etter reformen I boligen Kilde: Söderström og Tøssebro, 2011 Bokollektiva (eget rom i gruppebolig) på vei ut Andelen med egen bolig økte , men har siden sunket svakt. Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesareal Svingdørspersonale? Mer selvtilstrekkelig Antall beboere per bofellesskap øker sterkt Framvekst av «kombinerte anstalter» * Gruppestørrelse (snitt) 3,8 5,0 7,0 8,1 Prosent med % blandet gruppe hvor er Husbanken, hvem husker HB 1255?

11 Etter reformen II andre områder Kilde Söderström og Tøssebro, 2011 Sysselsetting ny utviklingsbane? Andelen uten dagaktivitet øker fra 5 til 16% Reduksjon i andelen på tiltak i regi av NAV (omdiskutert) Kommunale dagsenter forskyvning bort fra produksjon og mot aktivisering Fritid reformens taper, hva nå? Aktivitet tilbake til nivået før reformen Integrering tilbake til nivået fra 1994

12 Etter reformen II - fortsatt Sosiale nettverk ensomheten (som ikke økte) Svak økning i familiekontakt skyldes redusert geografisk avstand Reduksjon i kontakt med naboer uten utviklingshemming Stabilitet i forhold til venner og medboere Noe mer positiv bedømmelse fra personalet Selvbestemmelse tilbake til start? Svekkelse der reformperioden ga forbedring: hverdagssaker Klar økning i henvisning til rutiner og turnus som begrunnelse for mangel på selvbestemmelse

13 Bolig: Utfordringene Å snu trenden mot store bofellesskap Økt varsomhet mot sammensatte grupper Men også: Hvor mange står i kø? Vet vi det? Andelen i egen bolig har stagnert? Skyldes det endret kommunal politikk? Fra støtteverdig til kø-sniker? Sysselsetting: Retten til arbeid/aktivitet Gjenreise AmB, styrke VTA Utvidet ansvar for stat og vekstbedrifter? case Inderøy En vilje til å sette ønsket utvikling foran kommunalt selvstyre

14 Melding til Stortinget er der handling? Generelt om meldingen Ingen helhetlig vurdering av levekår, men snarere en beskrivelse av hva staten/regjeringen gjør Dempete ambisjoner? Løfter fram nye perspektiv, som har som kjennetegn at det gir lite føringer på politikk og styring Og som en ikke tar noen konsekvens av: Selvbestemmelse i valg av bolig/medboere det ville hatt følger for levekår og kommunal planlegging! Bolig Justerte mål 4 til 8 Startlån: Men det møter neppe problemet Arbeid: Lite konkret, men signal om noe på VTA

15 Konklusjon Utenom reformperioder er utviklingshemmetes stemme svak Det trengs systemer og reguleringer for å sikre at politiske mål er bærekraftige i en kommunal hverdag Se til Sverige lovregulering, nasjonal oppfølging Låneordninger ved bolig, krav til sysselsetting, nasjonale system for «monitorering» og oppfølging Styringsutfordringen: Å sikre at nasjonal politikk om funksjonshemming overlever i kommunal hverdag