BOLIG ELLER NESTEN BOLIG. Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

Transkript

1 BOLIG ELLER NESTEN BOLIG Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

2 INVESTERINGSTILSKUDD OG TILSKUDD TIL UTLEIEBOLIGER HUSBANKENS NYE RETNINGSLINJER Boenheten skal ikke ha institusjonsliknende preg Antall boenheter som samlokaliseres skal ikke være for høyt Boenhetene bør plasseres i ordinære bomiljøer Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte Skal styrke normalisering og integrering

3 «NORMALISERING» Omgivelsene tilpasses slik at individene kan delta i samfunnet på egne premisser, ikke omvendt

4 AVINSTITUSJONALISERING BOLIGGJØRING Vanlige boliger i vanlige bomiljøer Tilrettelegging ved å tilføre tjenester etter behov

5 NORMALISERING AV BOFORHOLDENE Ut av institusjon, inn i bolig Boligen og bosituasjonen legges til rette slik at beboeren kan delta i samfunnet på lik linje med alle andre Normalisering av boligsituasjonen for stadig flere grupper: Barnevernet Psykisk syke (fra tallet) Funksjonshemmede (70-tallet) Utviklingshemmede ( 80 og 90-tallet) Eldre (Gjærvollutvalget 92) Bostedsløse (2000-tallet) Rusmisbrukere (2000-tallet) De «aller mest vanskeligstilte» (2010-tallet)

6 INTEGRERING Størst fokus når det gjelder flyktninger Handler om tilhørighet til- og deltakelse i samfunnet Bomiljø, arbeidslivet, familie og sosialt nettverk, «løse relasjoner», sivilsamfunnet, etc. Handler ikke bare om «å få være med», men også om identitet og opplevd egenverdi ALLE har behov for tilhørighet, deltakelse integrering Deltakelse er en av begrunnelsene for at bolig er et velferdsgode, ikke bare et sted å være MEN : Tilhørighet til hvem, deltakelse hvor: Hvilke grupper/kulturer/nettverk ønsker den enkelte å være innenfor?

7 HVA ER EN «BOLIG» OG HVA ER «NESTEN BOLIG»? Forskjellig fra «oppholdssted», «midlertidige løsninger», «institusjon», etc. Men hva med bofellesskap eller bokollektiv? Konktollert/regulert adgang i oppgang? Regulert atferd i boligen? Manglende mulighet til å lukke andre ute? Redusert funksjon som «privatsone»? Redusert autonomi/mulighet til å bestemme selv i bolig og boligsituasjonen? Mange boliger, men til sammen likner tilbudet en institusjon? «Hjem» har i tillegg flere psykologiske aspekter Ingen gjeldende definisjon av «bolig»

8 «BOLIG» Fysisk utforming/funksjoner Fysisk og sosial «skjerming»: Privat Varighet Trygghet Disposjonsrett Beliggenhet Konkret bruk av objektet M.m.

9 MÅLRETTING AV OFFENTLIG BRUK AV BOLIG OG BOLIGLØSNINGER Når det offentlige bestemmer eller påvirker valget Styre boligtiltak mer mot den enkelte brukers behov Hvilke forutsetninger har den enkelte beboer for integrering i hvilke miljø og hvilke arenaer? Hvilke ønsker har den enkelte? Hvordan påvirker tilgang til tjenester den enkeltes muligheter og ønsker? Hvordan påvirker bomiljøet den enkeltes muligheter og livskvalitet? Kan bomiljøet virke stigmatiserende? Hvordan påvirker boligtilbudet/boligene lokalmiljøet for øvrig?

10 «VANLIG» BOLIG ELLER NESTEN VANLIG Svært mange i egen vanlig bolig For noen individer og grupper Samlokaliserte boliger i til dels større antall Fellesarealer Tjenestebaser Kontroll, redusert autonomi «Boligløsninger»? Institusjoner? Boliger? Treningsboliger, gjennomgangsboliger, bofellesskap, Oppgangfellesskap? etc.: Hvor går grensen? Hvorfor er disse løsningene valgt? Økonomi, effektivitet, organisering av tjenester, eller annet? Den enkelte brukers behov?

11 HVA ER EN GOD BOLIG FOR HVEM? Målet med endringene av retningslinjer: Bidra til bedre boliger for brukerne Husbanken kan ikke lenger finansiere alle de samme løsninger som tidligere Ingen objektivt «riktige» løsninger Ulike behov for forskjellige grupper som individer Dialog om de enkelte prosjekter: Antall og utforming må bestemmes av hvem er boligene til og hva er deres behov Den enkelte bolig i sin kontekst: Hvilket bomiljø Husbanken.no: Husbankens Dialogverktøy