Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Transkript

1 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet

2 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger Husbanken har utarbeidet dette dialogverktøyet til bruk for aktører som deltar i utforming og utvikling av boligprosjekter. Verktøyet skal bidra til å trekke fram gode og dårlige sider under planlegging av prosjekter som består av fellesskaps- og samlokaliserte boliger. Felles forståelse av begreper og kjennskap til de mulighetene som finnes er viktig ved planlegging og bygging av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Hensikten med verktøyet er å få oversikt over kvalitetsaspekter i prosjekter, sikre god dialog med kommunene og samtidig gi en enhetlig kundebehandling ved alle Husbankens regionskontorer. Dette skal føre til at boligene som finansieres av Husbanken får god kvalitet. Erfaringer viser at det i praksis ofte er rom for ulike tolkninger av begreper og formuleringer i retningslinjene. Retningslinjer som styrker normalisering og integrering Retningslinjene for investeringstilskudd og tilskudd til utleieboliger ble endret i november 2012 for å sikre at boliger som etableres med statlig finansiering får kvaliteter som styrker normalisering og integrering. I første rekke er dialogverktøyet ment som et verktøy til bruk ved behandling av de nye forespørslene og søknadene om investeringstilskudd og tilskudd til utleieboliger som er mottatt i Husbanken etter at de reviderte retningslinjer trådte i kraft. Med dialogverktøyet vil vi løfte fram problemstillinger om hva vi konkret mener med «institusjonsliknende preg», hva er «for stort», hva er et «ordinært bomiljø» og hva er «uheldig samlokalisering»? Retningslinjene framhever følgende kvaliteter boenhetene skal ikke ha institusjonsliknende preg antall boenheter som lokaliseres sammen skal ikke være for høyt boenhetene bør plasseres i ordinære bomiljøer det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte.

3 3 Hvem kan bruke dialogverktøyet? Best resultat blir det om dialogverktøyet og de underliggende temaene benyttes av kommunene ved - planlegging og dialog med brukergrupper, pårørende og interesseorganisasjoner - bestilling før politisk behandling og vedtak i kommunestyre - prosjektoppdrag og kravspesifikasjon i tilbudsbeskrivelse til arkitekt - gjennomføring av bygging og i dialog med utbygger - rapportering til Husbanken prosjekterende (arkitekt, med flere) Husbanken, som bidrag til å forenkle innhenting av kunnskap til gode prosjekt som kan presenteres som forbilder. Hvordan bruke dialogverktøyet? Formålet med verktøyet er å få fram forskjellene i de vurderingene som kommune og Husbanken gjør. Vurderingene skal diskuteres slik at det skapes enighet, eller at det fører til endring eller utvikling av prosjektet. Selve verktøyet er et Excel-ark hvor nødvendig informasjon, fakta og kommentarer registreres. Hovedpunktene fra retningslinjene konkretiseres i egne undertemaer. Hvert undertema har tre punkter for vurdering. Det er egne rubrikker for vekting fra kommunen og Husbanken. Skalaen skal brukes fullt ut. Det laveste tallet på skalaen betyr dårlig, og det høyeste betyr svært bra. Skaleringen er en indikator for å sammenlikne og gi grunnlag for diskusjon om de enkelte temaene. Behovet for å beskrive eller spesifisere temaene vil kunne variere i forhold til hvem som benytter verktøyet og hvilke fase prosjektet er inne i. Temaene bør diskuteres av alle involverte parter for å sikre felles begrepsbruk, men merknader/ hjelpetekst kan også skreddersys. Det kan være aktuelt å gjennomføre spørreundersøkelser for å sikre at relevant informasjon framkommer.

4 4 1. UNNGÅ INSTITUSJONSLIGNENDE PREG OG OMGIVELSER SOM KAN VIRKE STIGMATISERENDE Tema 1: Unngå institusjonslignende preg og omgivelser som kan virke stigmatiserende 1.1 Lokalisering Lokalisering og utvikling av bomiljø og stedsutvikling må vurderes med hensyn til de ulike brukernes ønsker og behov. Boligtilbudet må bidra til at beboerne kan delta i aktiviteter, dyrke sosiale relasjoner og nyttiggjøre seg offentlige servicetilbud og tjenester på egne premisser. Derfor bør boligene lokaliseres i nærhet til aktivitetstilbud, handelssentrum, offentlige tjenester og servicefunksjoner. a. Offentlig transport til sentrum, jobb, skoler Mulighet for å delta i arbeidslivet, i kulturlivet og ulike aktivitetstilbud. b. Nærliggende tilbud til skole, barnehage, matbutikk, aktiviteter Det må planlegges for et hverdagsliv som gir mening, innhold og trygghet for den enkelte. c. Boliger De fleste personer ønsker å bo i «ordinære bomiljøer». 1.2 Unngå uheldig opphopning av kommunalt disponerte boliger og omsorgsboliger Når det er mange omsorgsboliger og/eller kommunalt disponerte boliger for vanskeligstilte lokalisert på samme sted, kan dette bidra til å øke stigmatisering og få negative konsekvenser for levekår og boligmiljø. Dette er direkte i strid med prinsipper om normalisering og integrering. Antall samlokaliserte boliger må sees i forhold til antall boliger i området og de som eventuelt er under planlegging. a. Kommunale utleieboliger Ved bygging av utleieboliger tas det med i vurderingen om det finnes, eller er planlagt bygging av ytterliggere utleieboliger eller omsorgsboliger i nærheten. b. Omsorgsboliger/sykehjem Ved bygging av omsorgsboliger tas det med i vurderingen om det finnes, eller er planlagt bygging av flere omsorgsboliger eller sykehjemsplasser i nærheten? c. Diverse tilbud Ved plassering, dimensjonering og utforming av tilbud som dagsenter, personalbase o.l. er det viktig å unngå institusjonslignende preg. Et viktig bidrag for integrering er at tilbud som aktivitetssenter, kultursenter, lekeareal og liknende kan benyttes av alle i området.

5 5 1.3 Organisering av tjenester I tilknytning til boligen skal det være mulighet for hverdagsliv som gir mening, innhold og trygghet for den enkelte. Nødvendige tjenester skal gis på en god og driftsøkonomisk måte. Å legge til rette for gode arbeidsforhold for den som skal hjelpe, skal ikke gå på bekostning av brukerens rett på individuelt tilrettelagte tjenester og boligkvalitet. a. Individuelt tilrettelagt Ulike løsninger skal ivareta ulike individuelle behov. Det gjelder spesielt for sammensatte beboergrupper med svært ulik grad av hjelpe- og oppfølgingsbehov. b. Kombinasjon Individuell oppfølging og bistand kan gis overfor enkeltpersoner og i gruppe med fler. c. Likt tilbud til alle Fast bemanning med likt tilbud til alle er en dårlig løsning uansett hvor sammensatt gruppen er. 1.4 Utforming (fysiske omgivelser) De fysiske omgivelsene danner rammene rundt hverdagslivet. Livskvalitet er en subjektiv opplevelse og har både fysiske, psykiske og eksistensielle dimensjoner. Sosiale aspekter handler om hvordan miljøet kan bidra til å sikre menneskets muligheter for å forholde seg til og være i samspill med andre mennesker. a. Generelle kvaliteter Det skal planlegges etter prinsipper for universell utforming både i boliger og i uteareal. Det skal brukes lite energi til oppvarming. Ved planlegging av familieboliger er det spesiell viktig meg gode lekeareal. b. Planløsning I boligen skal den enkelte få mulighet til privatliv på egne premisser til tross for behov for hjelp eller oppfølging. c. Byggeskikk Det må legges vekt på at prosjektet er tilpasset byggeskikken på stedet, at rommene er inviterende og har en god atmosfære, og at utformingen ikke gir et stigmatiserende og institusjonslignende preg. Tema 1: Unngå institusjonslignende preg og omgivelser som kan virke stigmatiserende

6 6 2. DIMENSJONERING - BOLIGER, BOGRUPPE, PROSJEKT Tema 2: Dimensjonering - boliger, bogruppe, prosjekt 2.1 Boliger Ved valg av samlokalisering eller fellesskapsløsninger er det ulike behov og ønsker som ligger til grunn. Det kan være behov for oppfølging, ekstra trygghet eller ønske om å bo sammen med andre. a. Valg av boform Selvstendige boliger kan være boliger i et vanlig bomiljø uten fellesareal, eller samlokaliserte boliger som er flere boliger lokalisert i nærheten av andre. Ved valg av selvstendige boliger er det viktig at den valgte boligstruktur og boligstørrelse er optimalt for målgruppen. Ved familieboliger må man tenke på ytterligere kvaliteter som lekeareal, ekstra sikkerhets for barn osv. Felleskapsboliger består av en privat og en felles del. Dette anbefales når det er ønske om tettere boformer med mulighet for å delta i fellesaktiviteter med andre. Inndeling mellom privatog fellesareal kan variere. Denne boform kan være sosialt krevende, og passer ikke alle. b. Anbefalte størrelse for en bogruppe. FFO/NFU anbefaler to til fem som antall samlokaliserte boliger/boenheter i felleskapsboliger for mennesker med psykisk utviklingshemming. Husbanken anbefaler at det ved valg av felleskapsboliger er grupper fra fire til åtte boliger. Ved å etablere fellesskapsløsninger finnes det alltid en fare for å bygge nye «miniinstitusjoner». Tette bokollektiver kan fungere godt for noen, mens det for andre kan oppleves komplisert. Det kan bidra til konflikter og frustrasjon der det ikke fungerer. HVPU reformen anbefaler at det bygges selvstendige boliger, og at kun et begrenset antall boliger samlokaliseres c. Behov for fellesareal og tjenestebase Enkelte beboere opplever at nærhet til tjenesteapparatet gir mulighet for større grad av integritet og valgfrihet fordi beboeren da ikke trenger å få hjelp inne i sin egen bolig. Nærhet til tjenesteapparatet gir trygghet. For enkelte andre målgruppe kan derimot nærhet til tjenesteapparatet oppleves som en belastning for integrering og normalisering.

7 7 2.2 Antall boliger i prosjektet For å unngå institusjonspreg er det viktig å unngå konsentrasjon av for mange kommunalt disponerte boliger for personer som trenger omsorgstjenester. Det gjelder både for samlokaliserte boliger og felleskapsboliger. Antall samlokaliserte boliger må sees i forhold til boligområdets størrelse og antall boliger totalt. FFO/NFU anbefaler ikke mer en fem samlokaliserte boliger. Husbanken peker på utfordringer knyttet til sosial isolasjon blant personer med omfattende hjelpebehov. Når mennesker i fellesskap får muligheter for samspill og interaksjon legges det til rette for at de kan få en opplevelse av mestring og selvstendighet. HVPU reformen anbefaler at det bygges selvstendige boliger, og at kun et begrenset antall boliger samlokaliseres. a. Samlokaliseringsgrad I hvor stor grad man kan akseptere samlokalisering varierer fra prosjekt til prosjekt. Faktorer som påvirker dette er: målgruppe: beboerens individuelle behov og ønsker, erfaringer, relasjoner og sammensetning beliggenhet: tette bomiljøer i byer tåler flere samlokaliserte boliger utforming og plassering av boligene og nabolag b. Antall beboere og brukere i området Vet planlegging av flereroms boliger (familie boliger) må det i tillegg til antall boliger tas hensyn til antall beboere i prosjektet. Ved planlegging av dagaktivitetssenter og personalbase må man ta hensyn til antall personer som skal bruke huset og området. c. Kommunenes argumenter for tett samlokalisering økonomiske hensyn,«- å bygge stort regnes som billigere og kommunen forventer «mer ut av hver krone» hensynet til oppfølging, faglig bistand og turnover blant personale hensynet til beboerens ensomhet beboerens ønsker å bo sammen med andre de kjenner Tema 2: Dimensjonering - boliger, bogruppe, prosjekt

8 8 Tema 3: Beboerne 3. BEBOERNE 3.1 Sammensetting De er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Husbanken ønsker i dialog med fagmiljøet å bringe fram kunnskap som underbygger dette. a. I forhold til alder Det må vurderes om det er fornuftig å samlokalisere barnefamilier, unge og /eller eldre mennesker. I tilfelle med blandet alderes sammensetting, bør vi vurdere om det er fornuftig å samlokalisere barnefamilier, unge og /eller eldre mennesker. Det bør være det planlagt tiltak for å ta i mot den sammensetningen. Spesielt bør det tas hensyn til uteareal/ lekeareal. b. I forhold til målgrupper Det må vurderes om det er fornuftig å samlokalisere personer med ulike behov i kommunale utleieboliger eller omsorgsboliger. Det kan for eksempel være flyktninger, økonomisk vanskeligstilte, funksjonshemmede eller personer med psykiske lidelser. c. I forhold til grad av funksjonsnedsettelse Det må vurderes om det er fornuftig å samlokalisere personer med ulik grad av funksjonsnedsettelse selv om de har samme type funksjonsnedsettelse. 3.2 Øvrige tilbud i kommunen Hvilke tilbud har kommunen til de som bor i boligene? Det er viktig at aktiviteter skjer i samspill med andre for å fremme normalisering og integrering. I denne sammenheng dreier det seg ikke om lokalisering alene. a. Offentlig tilbud - jobb, kultur, aktiviteter Det anbefales at enkelte aktiviteter gjøres sammen med andre i et offentlig tilbud i tillegg til, eller istedenfor aktiviteter kun for denne målgruppen. Det er viktig at det finnes attraktive nærområde hvor man kan møte andre mennesker, se og ta del i et hverdagsliv utover det som foregår i selve botilbudet. b. Aktiviteter knyttet til botilbudet Tilgang til fellesareal og et attraktivt nærområde er av stor betydning for å bygge opp under nærhet og sosial kontakt i hverdagslivet. c. Øvrige tilbud til målgruppen Hvordan oppfyller dette prosjektet det totale tilbudet for målgruppen i kommunen? Har kommunen kapasitet til å bygge «differensierte» tilbud? Er det lagt opp til fleksibilitet ved endringen av behov?

9 9 3.3 Brukermedvirkning Gode løsninger kan bare lykkes ved hjelp av klare målsettinger, tverrfaglig kompetanse, samarbeid og en godt organisert planprosess. Det er derfor av stor betydning å bruke tid og penger til planleggingen og lytte til den enkelte brukers ønsker og behov. Representanter for de ulike brukergruppene kan ivareta viktige perspektiver sett fra brukerens side i planleggingen. For brukergrupper som vanskelig kan representere seg selv, kan dette gjøres av pårørende, eksterne fagpersoner eller ansatte som kjenner brukerbehovene godt. a. I kommunen Det er driftsutgifter til tjenestetilbudet som utgjør den største økonomiske utgiften for kommunen over tid. Men driftsløsninger kan bare bli gode hvis de kombineres med hensynet til beboernes trivsel. b. Brukerne Fremtidige beboerne og deres representanter må få mulighet til å være med å påvirke utforming og organisering av boligen. Det må være en dokumentert prosess som viser at det er tatt hensyn til deres ønsker. c. Tverrfaglig Kompetanse om byggets ulike brukergrupper må være kjent. Kompetanse om tjenestetilbudet og forhold knyttet til stedet som arbeidsplass må være kjent. Kompetanse om planlegging, prosjektering og framdrift i en byggesak må være kjent. Tema 3: Beboerne

10 10 Notater...

11 11

12 For ditt nærmeste regionkontor, ring HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger Utgitt: Husbanken, 16.oktober 2013 Illustrasjon forside: Synneisbakkin Bofellesskap i Sør- Aurdal kommune, JAF arkitektkontor AS