Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming

Transkript

1 Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming John- Ingvard Kristiansen og Cecilie Håkonsen Sandness, Bufdir Utviklingshemmede menneskers levekår og rettsikkerhet Bodø oktober 2013.

2 Bufdir et fagdirektoratet for likestilling og ikke-diskriminering Hovedmål: Bidra til å fremme likestilling og hindre diskriminering Bedre levekår og livssituasjon for personer med nedsatt funksjonsevne Deltasenteret - Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Jobber med Universell utforming, tilrettelegging, teknologi og hjelpemidler. Bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner LHBT-senteret, Kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet Bidra til likestilling mellom kjønn Side 2 Bodø 28. og 29. oktober

3 Ansvarsreformen 1991 Mål i ansvarsreformen: Avvikle institusjonsomsorg Bedre og normalisere levekårene Utviklingshemmede skal leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse sammen med andre Side 3 Bodø 28. og 29. 0ktober

4 Bakgrunn for Meld St. 45 Frihet og likeverd Behov for å vurdere status i forhold til ansvarsreformens mål Behov for ny gjennomgang av levekårene for mennesker med utviklingshemming Sette politikken for mennesker med utviklingshemming på dagsorden Spørsmål om etablerte systemer og ordninger ikke brukes godt nok for å ivareta behovene til personer med utviklingshemming Bygger på faktarapport «Slik har jeg det i dag» fra Bufdir Side 4 Bodø 28. 0g 29. oktober

5 Overordnede mål for politikken i meldingen Likestilling og likeverd Selvbestemmelse Deltakelse og integrering Side 5

6 Utviklingshemming definisjon og forekomst Hovedsakelig kan man skille mellom to beregninger Beregning 1: Epidemiologiske undersøkelser fra barn født i i Akershus viser en forekomst av diagnostiserte barn med utviklingshemming på 0,6%. Beregning 2: Verdens Helseorganisasjon: 1-3% av befolkningen ut fra ICD-10. I Norge: 1,5% av befolkningen, ca mennesker. I tillegg opererer Helsedirektoratet med innrapporterte tall fra kommuner som ligger rimelig stabilt på ca på landsbasis. Dette tilsvarer ca. 0,42 av befolkningen. Alle tre brukes i ulike sammenhenger; innrapporterte tall fra direktoratene, forskning mm Side 6

7 Barnet og familien Mål i reformen: Barn skal få bo hjemme Status: Retten til å bo hjemme oppfylt. Barnebolig i særlige tilfeller. Utfordringer: Møte med hjelpeapparatet Barn med omfattende/ multifunksjonshemminger Barn med utfordrende adferd. Overgang foreldrehjem egen bolig Side 7

8 Barnehage og skole Ikke et eksplisitt mål i reformen, men det var forutsatt at barn/unge skulle gå på sin nærskole. Status: Barnehage - antall barn med utviklingshemming Beregning 2: (1,5 %): God integrering, mange fornøyde foreldre Overgang til skole representerer en utfordring Grunnskole - Antall elever med utviklingshemming: Beregning 1: (0,6 %) ca elever Beregning 2: (1,5 %) ca elever Total 4063 elever går i spesialtilbud ved ordinære skoler 1881 elever på spesialskole Side 8

9 Omfang av spesialtilbud i skole 40 % av elever med utviklingshemming og 70 % av elevene med utviklingshemming og tilleggsfunksjonsvanske er i spesialtilbud. Jo større kommune, jo mer øker sannsynligheten for at det er etablert spesialtilbud. Videregående skole Antall elever med utviklingshemming: Beregning 1 (0,6%): 1173 elever Beregning 2 (1,5 %): 2932 elever. Rundt 80 prosent i spesialklasse. Utfordring: Overgang skole arbeid/dagaktiviet. Tendens: Antall elever i spesialtilbud er økende etter innføring av Kunnskapsløftet. Side 9

10 Arbeid og dagaktivitet Mål i reformen: Størst mulig grad av integrering i ordinært arbeid og ordinære arbeidsmarkedstiltak. Status: Vanlig arbeid: 2006: 59 personer. 0,36% i yrkesaktiv alder. Varig tilrettelagt arbeid VTA totalt: 2002: 5103 plasser med utviklingshemming. 53%. Ca. 16% YA 2012: 8925 plasser med utviklingshemming. 37%. Ca. 20% YA Tendens Flere i dagsenter Flere uten dagaktivitet overhodet VTA tildeles i større grad til andre grupper Side 10 Aktiviteter knyttes til bolig i noen kommuner Bodø 28. 0g 29. oktober.

11 Bolig Målene i reformen: Flest mulig skulle få eie eller leie egen bolig med samme utforming, standard og plassering som boliger for andre. Status: Alle i institusjon fikk forholdsvis raskt egne leiligheter. I dag har noen kommuner ventelister. Boenheter er større, preg av institusjonalisering. Typer boliger i dag: Selvstendig bolig Boliger i bofellesskap Samlokaliserte boliger Bokollektiv 2010* er de som flyttet inn i nåværende bolig etter * Gruppestørrelse (snitt) 3,8 5,0 7,0 8,1 % som bor med 7 eller flere % som bor i "blandet" gruppe Tendens: Større boenheter. Samlokalisert med andre grupper som psykiatri. Opprettelse av borettslag. Side 11

12 «Slik har jeg det i dag» Levekårene går i positiv retning på mange områder: Levekårene har blitt bedre på områder der reformmålene har vært tydelig etterstrebet De fleste barn med utviklingshemming bor hjemme, går i vanlig skole, deltar i fritidsaktiviteter som andre. De fleste voksne med utviklingshemming har bedre boforhold, deltar i dagaktivitet, har bedre helse og lever lengre Side 12

13 Men fortsatt gap mellom intensjon og realiteter Skole: Barn bor hjemme, men skoletilbudet har forandret seg lite. Økt tendens til segregering, spesielt i store kommuner. Arbeid: Få i ordinært arbeid. Skyves utviklingshemmede ut av varig tilrettelagt arbeid? Bolig: Større boenheter og samlokalisering med andre grupper. Tjenester knyttes til bolig og ikke individ. Målet var et inkluderende samfunn. Ser vi tendenser til at utviklingshemmede lever parallelle liv ved siden av «normalsamfunnet»? Side 13

14 Nye utfordringer - Når det gjelder utviklingshemmede og seksualitet, kjønn, kjønnsidentitet - Utviklingshemmede med innvandrerbakgrunn og deres pårørende - Utviklingshemmede med samisk bakgrunn og deres pårørende - Demokratisk deltakelse - Tilbud i alderdommen Side 14

15 Jørann Hansen ble valgt som vararepresentant til bystyret for By- og miljøpartiet i Porsgrunn ved kommune- og fylkestingsvalget i Bakgrunnen for at han i sin tid meldte seg inn i By- og nærmiljøpartiet, var det han opplevde som bystyreflertallets overstyring, nedlegging av skoler, sentralisering og storsatsingen på et kostbart rådhus i hjembyen. Han var samtidig provosert over nedprioriteringen av svake gruppers behov. Nå følger 56-åringen, som er enslig, har cerebral parese og en liten hjerneskade overføringen av bystyremøtene på en egen webside fra hjemmekontoret i sin nye, trivelige treroms borettslagsleilighet noen kilometer utenfor Porsgrunn sentrum. Herfra leser han også dokumentene på internett. Hansens hjertesaker som politiker er en skole og jobb for alle, økonomi, helse- og omsorg. Side 15

16 Endring i perspektiv? En stadfestelse av reformens intensjoner, men med nye begrep Fra normalisering til Likestilling og likeverd Fravær av diskriminering Like muligheter, rettigheter og plikter Selvbestemmelse Må foreligge reelle valgmuligheter Bistand til de gode valgene Deltakelse og integrering Motvirke en særlig tilværelse adskilt fra samfunnet for øvrig Side 16 Bodø 28. og 29. oktober

17 Hva gjør Bufdir nå? Videre oppfølging av Informasjons og utviklingsprogrammet Dokumentere og analysere levekårene og levekårsutviklingen Bred kunnskapsinnhenting om selvbestemmelse. Kartlegge hvordan rettsikkerheten er ivaretatt. Bygge opp kompetanse i forvaltningen Hvordan ivaretas utviklingshemmede i kommunale og fylkeskommunale råd? KS og bruker- og yrkesorganisasjoner er samarbeidspartnere Side 17