SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem""

Sarah Nora Helle
8 år siden
Visninger:

1 SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede

2 Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen av prosjektet "Min bolig - mitt hjem". Prosjektet har resultert i eksempelsamlingen "Ni personer med utviklingshemning VISER VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG" og en bearbeidet og tilrettelagt utgave "SJEF I EGET HUS". Norsk Forbund for utviklingshemmede søkte Husbanken om kompetansehevingsmidler for å virkeliggjøre dette prosjektet. NFU fikk midler og arbeidet kunne settes i gang våren I september 2009 var begge bøkene ferdigstilt. NFUs mål er at mennesker med utviklingshemning skal kunne bo trygt i egne hjem slik som andre i dette landet. Når 80 % av oss eier vår egen bolig er det lite tilfredsstillende at bare 16% av voksne med utviklingshemning gjør det. Vi har spurt oss - Hvorfor er det slik? Vi mener at en av grunnene er mangel på kunnskap om at det er mulig å få dette til. Derfor har vi presentert noen av de gode eksemplene vi kjenner til. Vi har presentert ni personer med utviklingshemning som alle har skaffet seg egne hus eller leiligheter og som trives godt der de bor. Vi vet at mange personer med utviklingshemning møter fordommer og myter på veien mot å skaffe seg sitt eget hjem. Dette prosjektet har som mål å bidra til å avlive noen av disse mytene og vise at det nytter å tenke annerledes. Personene vi møter i bøkene har utfordret våre holdninger og vist oss at det nytter å kreve respekt og selvbestemmelse. Eksemplene viser også noen av barrierene personer med utviklingshemning kan møte på veien mot et eget hjem. En fellesnevner for alle eksemplene er imidlertid individuelle løsninger - både når det gjelder valg av bolig og tjenestene de trenger der de bor. Norsk Forbund for utviklingshemmede ser det som viktig å markedsføre produktene til både fagfolk, foresatte og personer med utviklingshemning. Vi vet at bøkene kan inspirasjon til å tenke nytt! Første ledd i denne markedsføringen startet på NFUs landsmøte september Alle delegatene fikk begge bøkene utdelt. Disse vil følge opp med å lage lokale og regionale konferanse/møter om tema. Medlemmer av prosjektgruppa har vært invitert til å holde fordrag om tema på Forskningsdager, Rehabiliteringsuka samt kommunale og regionale konferanser. Videre foregår det nå en markedsføring mot bl.a. organisasjoner for funksjonshemmede, fagforeninger, kommunale boligkontor, helse-og sosialtjenesten og andre faginstanser, utdanningsinstitusjonene - særlig helse - og sosialarbeiderutdanningene og videreutdanningen i Boligsosialt arbeid. Videre markedsføres produktene gjennom NFUs hjemmeside ( org), samt gjennom vårt medlemsblad Samfunn for alle, Husbanken og NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning).

Norsk Forbund for utviklingshemmede søkte Husbanken om kompetansehevingsmidler for å virkeliggjøre dette prosjektet. NFU fikk midler og arbeidet kunne settes i gang våren 2008.

3 Innledning I de senere år er selvbestemmelse og retten til å gjøre individuelle valg blitt mer og mer vektlagt. Dette gjelder også for mennesker med utviklingshemning. NIBR og SINTEF byggforsk gjennomført prosjektet "Bolig og tjenestetilbud for utviklingshemmede".(breivik og Høyland 2007). Formålet med denne rapporten var å dokumentere boforhold og tjenestetilbud samt vurdere om boformene og tjenestene var i samsvar med ansvarsreformens prinsipper og mål om normalisering og integrering. Rapporten konkluderte med at normalisering i bosetting av mennesker med utviklingshemning i liten grad er realisert. Den viser at mens 8 av 10 norske hushold eier sin egen bolig er det bare 16% av de med utviklingshemning som er boligeiere. Rapporten viser og at kun 23% av de utviklingshemmede bor i selvstendige leiligheter. De aller fleste bor altså i en eller annen form for fellesskapsløsninger - ca halvparten i fellesskapsboliger og 29% i boliger samlokalisert med andre med utviklingshemning Selv når vi ser på den gruppen som betegnes som vanskeligstilte eier over 40% av disse sin egen bolig i Norge i dag. (ibid). I NOU 2001: 22 "Fra bruker til borger " påpekes det at mennesker med funksjonsnedsettelser stadig blir møtt med holdninger som virker begrensende på deres livssituasjon (s. 19). Full deltagelse, likestilling og likeverd er fortsatt visjoner vi er langt fra å realisere. Mange personer med utviklingshemning som har kjøpt eller bygget egne boliger har utfordret våre holdninger og brutt barrierer. For mange utviklingshemmede og deres familier har det vært lærerike og spennende prosesser og for andre har det vært mye slit før de nådde målet - at den utviklingshemmede skulle bli "Sjef i eget Hus". Erfaringene er mange og varierte i vårt langstrakte land! Vårt mål med dette prosjektet har vært å skaffe fram de gode eksemplene og beskrive de i tekst og bilder samt beskrive noen felles trekk ved historien de fortalte. NFU ønsker med disse bøkene å vise eksempler på hvordan man kan finansiere egen bolig og få tjenester i eget hjem. Vi har derfor utarbeidet en eksempelsamling som kan gi svar på noen av disse spørsmålene. Eksempelsamlingen er utarbeidet i to versjoner. Hovedboken heter "Ni personer med utviklingshemning VISER VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG " og en lettlestversjon som heter "Sjef i eget hus". Prosjektets mål Målsettingen for prosjektet var formulert på følgende måte: Overordnet mål

Formålet med denne rapporten var å dokumentere boforhold og tjenestetilbud samt vurdere om boformene og tjenestene var i samsvar med ansvarsreformens prinsipper og mål om normalisering og integrering.

4 Medvirke til å oppnå målsettingen om full deltagelse og likestilling på boligområdet. Mennesker med utviklingshemning skal få ta del i den generelle velstandsutviklingen i samfunnet - herunder det å eie sin egen bolig. Mål for dette prosjektet Lage en samling av gode eksempler på boligløsninger for mennesker med utviklingshemning. Delmål for prosjektet A. Finne fram til åtte gode eksempler på mennesker som eier sin egen bolig og får hjelp til å leve og bo slik de ønsker: - 4 i eget hjem i byen - 4 i eget hjem på landet B. Lage en utgave av eksempelsamlingen for foresatte/hjelpverger og ansatte ved kommunale boligkontor/andre fagpersoner; - Beskrive ulike sider av prosessen med å skaffe seg bolig i tekst og bilder - Beskrive dagliglivet er i boligen - ble den et hjem? C. Lage en lettlest-utgave for mennesker med utviklingshemning - Beskrive ulike boformer i tekst og bilder for å bidra til at det kan lettere for den utviklingshemmede selv å foreta valg mht. hvilken boform han/hun ønsker Konklusjon : Prosjektets mål er oppnådd. Vi beskriver imidlertid ni personer i stedet for åtte fordi en av historiene viser et samboerpar. Hovedpersonene, deres hjelpeverger og evt. andre nærpersoner samt ansatte ved kommunale boligkontor, arkitekter og andre fagpersoner er intervjuet. Vi har fått fram ulike prosesser og ordninger samt hvilken bo- og livssituasjonen den enkelte har i dag. Vi har også skrevet et kapittel som fokuserer på hva vi har lært og hva som er felles for disse personene og historiene de formidler. Et kapittel er også viet finansiering og tjenester i egen bolig generelt. Som avslutning har NAKU skrevet en kommentar om "Eget hjem - valgmuligheter og sosialt liv". Prosjektorganisering Oppdragsgiver og prosjektansvarlig i forhold til Husbanken Norsk forbund for utviklingshemmede - landstyret v/forbundsleder Helene Holand Prosjektadministrasjon Norsk forbund for utviklingshemmede - generalsekretær Vibeke Seim-Haugen

Mål for dette prosjektet Lage en samling av gode eksempler på boligløsninger for mennesker med utviklingshemning. Delmål for prosjektet A.

5 Prosjektgj ennomføringen Prosjektgruppa besto av NFUs Boligpolitisk utvalg i tillegg til en representant fra Nasjonalt kompetansesenter for utviklingshemning (NAKU). Leder av Boligpolitisk utvalg ble delvis frikjøpt fra sitt arbeid for å være prosjektleder for prosjektet. Journalist, ansatt i NFU, ble engasjert på timebasis for å utføre intervju og skriving av reportasjene/historiene. NFU er initiativtaker til prosjektet. Det at prosjektet var forankret i NFU viste seg å være et fortrinn når det gjaldt å finne frem til konkrete eksempler. NFU er en organisasjon som har stor tillit blant utviklingshemmede og deres familier. Derfor kunne de ni personene med utviklingshemning åpne hjemmene sine for oss, fortelle om hverdagen sin og ha tillit til at de ble ivaretatt. Familiene, som satte av mye tid til å fortelle om erfaringene med å bistå sin sønn eller datter, gjorde dette bl.a. for at andre i samme situasjon skulle kunne nyttiggjøre seg deres erfaringer. NFUs administrasjon hadde ansvaret for prosjektadministrative støttefunksjoner som regnskap og revisjon. Tidsplan Høsten 2008 Finne gode eksempler og beskrive disse i tekst og bilder, inngå avtaler med samarbeidspartnere. Våren 2009 Bearbeide og ferdigstille materialet Høsten 2009 Formidling av materialet samt ferdigstilling av prosjektrapport Evaluering og vurdering av behov for revidering av det nettbaserte opplæringsprogrammet. Tidsplanen er overholdt og prosjektet er ferdigstilt. Litteraturliste: Breivik, I. og Høyland (2007) NOU 1985;34 NOU 2001;22 Stortingsmelding 40; (2002-)2003 Statusrapport 07 (2007) Bolig og tjenestetilbud for utviklingshemmede Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF2007 Levekår for psykisk utviklingshemmede Fra Bruker til Borger Nedbygging av funksjonshemmende barrierer Samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, Oslo.

Journalist, ansatt i NFU, ble engasjert på timebasis for å utføre intervju og skriving av reportasjene/historiene. NFU er initiativtaker til prosjektet.

Like dokumenter

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager