LM-sak Retningslinjer for internasjonal solidaritet

Transkript

1 LM-sak Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens identitets- og markedsføringsarbeid. Foreningens internasjonale solidaritetsarbeid har vært organisert ved at hovedstyret i hver periode har nedsatt en prosjektgruppe, heretter kalt arbeidsgruppen, som har driftet arbeidet. Arbeidsgruppen har rapportert til styret. Bakgrunn/ føringer Foreningens arbeid med internasjonal solidaritet ble først vedtatt på landsmøtet 2001, som et ledd i foreningens identitetsskapende arbeid. Landsmøtet 2001 vedtok handlingsplaner for 2002 og 2003 med følgende tiltak under hovedmål 3, Identitetsskapende arbeid, delmål 3.2 Samarbeide med ulike faglige foreninger innenfor samfunnsvitenskapen for å utvikle felles tilbud: Samarbeide med SAIH om internasjonale spørsmål og solidaritetsarbeid. Hovedstyret nedsatte for perioden Arbeidsgruppen SAIH og internasjonal solidaritet, for å fremme forslag til hovedstyret om oppfølging av tiltak i handlingsplanen. I sak vedtok hovedstyret å følge opp foreningens solidaritetsarbeid og at dette skulle legges fram for landsmøtet Hovedstyret la frem et forslag for landsmøtet 2003 om en videreføring av arbeidet med internasjonal solidaritet for perioden Hovedstyret utarbeidet retningslinjer for gruppens videre arbeid som ble vedtatt av landsmøtet Landsmøtet 2005 vedtok at hovedstyret i sin handlingsplan og budsjett kunne vedta at internasjonal solidaritet skulle være et tiltak for å fremme identitet og synlighet. Det ble ikke avsatt en øremerket ramme til dette arbeidet. Hovedstyret vedtok i sak å avsette kr fra foreningens overskudd i 2004 til SAIHs prosjekt ved universitetet URACCAN i Nicaragua. Som et ledd i foreningens profesjonalisering vedtok landsmøtet 2007 å revidere foreningens vedtekter slik at det i fremtiden lå innefor hovedstyrets fullmakter å vedta foreningens retningslinjer. Landsmøtet mente derimot at retningslinjene for internasjonal solidaritet måtte revideres av landsmøtet, siden disse var inngått av landsmøtet. Landsmøtet ba derfor hovedstyret om egen sak på eventuell revidering. Landsmøtet 2007 vedtok at kr på budsjettpost for info/markedsføring ble øremerket internasjonalt solidaritetsarbeid i henholdsvis 2008 og Landsmøtet 2009 vedtok å videreføre arbeidet med internasjonal solidaritetsarbeid for perioden og avsatte en ramme på kr til gjennomføring av dette. I tillegg ble det avsatt midler til drift av arbeidsgruppen. 1

2 Landsmøtet vedtok i hovedstyrets handlingsplan , pkt. 3.1 å stadfeste at Samfunnsviterne skal vise høy grad av samfunnsansvar nasjonalt og internasjonalt. Handlingsplanens tiltak for og nå overnevnte mål er: Videreutvikle samarbeidet med SAIH i henhold til foreningens retningslinjer for internasjonal solidaritet Utrede muligheten for fast samarbeid med en eller flere humanitære organisasjoner Videreføre egen arbeidsgruppe for internasjonal solidaritet. Hovedstyrets oppnevnte i sak arbeidsgruppen for internasjonal solidaritet for : Oppnevning og mandat for arbeidsgruppen for internasjonal solidaritet: 1. Prosjektgruppen for internasjonal solidaritet følger Retningslinjer for internasjonalt solidaritetsarbeid i Samfunnsviterne vedtatt på foreningens landsmøte Prosjektgruppen arbeider innenfor en budsjettramme på kr ,-. I tillegg avsettes til drift av utvalget inntil kr ,-. 3. Prosjektgruppa utvikler et mandat for prosjektgruppas videre arbeid som vedtas på landsmøtet I gjeldende retningslinjer for internasjonal solidaritetsarbeid, vedtatt av landsmøtet 2003, er det landsmøtet som skal vedta retningslinjer, fastsette de økonomiske rammene for Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid, samt vedta eventuell formalisering av samarbeid med andre organisasjoner på bistandsområdet, se punkt 3 Organisering Ansvarsfordeling, bokstav A. Landsmøtet (LM). I følge Samfunnsviternes vedtekter 5, vedtatt av landsmøtet 2009, skal hovedstyret nedsette arbeidsgrupper og fastsette retningslinjer for foreningen. Hovedstyret anbefaler derfor i reviderte retningslinjer at det gjøres en presisering av landsmøtets og hovedstyrets rolle, og hovedstyret har utarbeidet et forslag til reviderte retningslinjer med utgangspunkt i foreningens vedtekter, samt gjeldende praksis for foreningens internasjonale Fakta Internasjonal solidaritet har vært et satsningsområde over flere landsmøteperioder, og hovedstyret anså at gjeldende retningslinjer ikke var tilstrekkelig. Retningslinjenes punkter Formål og Satsningsområder har derfor blitt gjenstand for enkle materielle endringer med flere punktnummereringer. I punktet om Organisering har derimot hovedstyret sett behov for å presisere hovedstyrets rolle ytterligere slik at dette er i samsvar med Samfunnsviternes vedtekter 5. Hovedstyret anbefaler derfor at det presiseres at det er hovedstyret som har det overordnede ansvaret for Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid, herunder vedtar retningslinjer, fastsette de økonomiske rammene, samt oppnevner arbeidsgruppe og deres mandat, se hovedstyrets forslag til retningslinjer, punkt 5, bokstav B Hovedstyret. 2

3 Hovedstyret anser også at pkt. 3.1 i hovedstyrets handlingsplan , Samfunnsviterne skal vise høy grad av samfunnsansvar nasjonalt og internasjonalt er en målsetting som har en naturlig plass i retningslinjene for internasjonal solidaritetsarbeid, se hovedstyrets forslag til retningslinjer, punkt 1, Formål, første kulepunkt. Vurderinger I sak vedtok hovedstyret at arbeidsgruppen i styreperioden videreutvikler et mandat for arbeidsgruppens videre arbeid og at dette skulle legges fram for landsmøtet Hovedstyret anbefaler derimot at arbeidsgruppens mandat ikke legges fram for landsmøtet, men at hovedstyret oppnevner dette i neste styreperiode slik det er nedfelt i foreningens vedtekter 5. Hovedstyret anser det videre som riktig å foreslå at all videreutvikling og revidering av retningslinjene, i fremtiden foretas av hovedstyret - i tråd med Samfunnsviternes vedtekter 5 punkt 2, bokstav d. Vedlegg: - sarbeid, forslag fra hovedstyret. - Samfunnsviternes retningslinjer for internasjonalt solidaritetsarbeid, vedtatt av landsmøtet Hovedstyrets forslag til vedtak Landsmøtet vedtar nye retningslinjer for internasjonal solidaritet. Retningslinjene vedtatt på tidligere landsmøte oppheves. 3

4 sarbeid Vedtatt av hovedstyret 16. juni Formål Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid er forankret i FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene. Målsettingen med dette arbeidet er som følger: Samfunnsviterne skal vise høy grad av samfunnsansvar nasjonalt og internasjonalt. Samfunnsviterne skal bidra til å fremme organisasjonsfrihet og faglige rettigheter i land hvor disse rettighetene trues eller krenkes. Samfunnsviterne skal støtte utviklingen av utdanningssystemer innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner som setter den enkelte i stand til å analysere og å påvirke samfunnsutviklingen. Samfunnsviternes medlemmer skal kunne identifisere seg med det internasjonale solidaritetsarbeidet foreningen engasjerer seg i. 2. Prinsipper for samarbeid Samfunnsviterne skal ikke være en bistands- eller nødhjelpsorganisasjon. For hver landsmøteperiode velges det derfor ut en hovedsamarbeidspartner og eventuelt en eller flere andre organisasjoner foreningen skal samarbeide med. Valg av hovedsamarbeidspartner skal styres etter følgende prinsipper: Samfunnsviterne vil samarbeide med organisasjoner som oppfyller Samfunnsviternes formål innenfor internasjonalt Samfunnsviterne skal støtte organisasjoner som vil kunne dra særlig nytte av konkrete kunnskaper, erfaringer og økonomisk støtte som Samfunnsviterne kan bidra med. Samfunnsviternes valg av hovedsamarbeidspartner skal støtte prinsippet om kontinuitet og langsiktig samarbeid. Samfunnsviternes arbeidsgruppe for internasjonal solidaritet skal velge en hovedsamarbeidspartner som baserer sitt prosjektsamarbeid på gjensidig partnerskap. 3. Kriterier for prosjektutvelgelse med hovedsamarbeidspartner Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid skal støtte prosjekter i land som er i en kritisk politisk og/eller økonomisk situasjon, men arbeidet bør konsentreres til et fåtall prosjekter i et begrenset antall land, hovedsaklig til ODA-land (land som er berettiget til å motta utviklingsbistand*). Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid vil satse hovedsakelig på prosjekter knyttet til høyere utdanning, skolering og tiltak for å fremme demokratisk deltakelse i beslutningsprosessene. Valg av prosjekt skal baseres på en prosjektbeskrivelse som utarbeides og presenteres av hovedsamarbeidspartner. Partene inngår en samarbeidsavtale som er gyldig i landsmøteperioden. Hovedsamarbeidspartner skal også levere en sluttrapport med fokus på oppnådde mål. Prosjektet bør ha en lokal forankring med lokal deltakelse og styring. Prosjektet skal så langt som mulig også støtte opp om Samfunnsviternes policydokumenter. 4

5 * ODA-land: 4. Informasjon Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid skal i størst mulig grad integreres i organisasjonens samlede virksomhet. Informasjon og kunnskap om, og faglig innhold om det internasjonale solidaritetsarbeidet skal omtales i Samfunnsviteren og Samfunnsviternes øvrige informasjonskanaler. Samarbeidspartnerne kan delta på Samfunnsviternes arrangementer og informere om samarbeidet overfor Samfunnsviternes medlemmer. Samarbeidspartnerne skal følge opp prosjektet, informere om status og legge fram informasjon om videre arbeid for arbeidsgruppa for internasjonal solidaritet. Arbeidsgruppa for internasjonal solidaritet skal legge fram hvordan foreningen synliggjør sitt internasjonale engasjement ovenfor sine samarbeidspartnere. 5. Organisering Ansvarsfordeling A: Landsmøtet LM vedtar foreningens måldokumenter, herunder foreningens arbeid med internasjonal solidaritet. B. Hovedstyret (HS) HS vedtar retningslinjer for internasjonal solidaritet, fastsetter de økonomiske rammene og oppnevner en arbeidsgruppe som gis ansvaret for gjennomføringen av foreningens internasjonale solidaritetsarbeid i henhold til Samfunnsviternes vedtekter 5. HS har et overordnet ansvar for Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid og orienterer LM om dette. C. Arbeidsgruppen (AG) AG skal bestå av en representant fra HS og i tillegg minimum tre medlemmer. Sekretariatet ivaretar sekretærfunksjonen. AG legger fram forslag til samarbeidspartnere og prosjekter innenfor Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid for HS. AG er ansvarlig for å utarbeide et utkast til avtale med samarbeidspartnere som fremlegges generalsekretær for godkjenning og signering. AG er rådgivende ovenfor HS i saker som gjelder avtalen og når det gjelder Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid generelt. AG er ansvarlig for den praktiske iverksettingen av Samfunnsviternes internasjonale Alle forslag om vesentlige endringer i vedtatte prosjekter skal legges fram for HS. HSrepresentanten i AG orienterer HS om AGs aktivitet. AG skal i samarbeid med hovedsamarbeidspartner ha ansvar for å utvikle forslag til faglig innhold, iverksetting og oppfølging av punktene som beskrevet i samarbeidsavtalen. AG legger fram sluttrapport fra hovedsamarbeidspartner for hovedstyret mot slutten av styreperioden. 5

6 D. Fylkesavdelinger (FA) og lokallag (LL) FA og LL kan engasjere seg i egne prosjekter og må i den sammenheng følge retningslinjene for internasjonalt 6. Møter og konferanser Medlemmer i arbeidsgruppen kan innkalles til møter eller oppnevnes til å delta på konferanser/faglige møter som er av stor betydning for arbeidsgruppens arbeid. 6

7 Samfunnsviternes fagforening Retningslinjer for internasjonalt solidaritetsarbeid Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte Formål Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid er forankret i FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene. Målsettingen med dette arbeidet er: å fremme organisasjonsfrihet og faglige rettigheter i land hvor disse rettighetene trues eller krenkes. å støtte utviklingen av utdanningssystemer innen samfunnsvitenskapelige disipliner som setter den enkelte i stand til å analysere og å påvirke samfunnsutviklingen. 2. Satsningsområder Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid vil konsentrere sin innsats om et mindre antall prosjekter, der vi i størst mulig grad deltar aktivt fra planleggingsfasen til sluttevaluering. I tillegg til økonomisk støtte, vil Samfunnsviterne stille til rådighet sin kompetanse i form av faglige kunnskaper og organisasjonsmessig erfaring når prosjekter skal planlegges, iverksettes og evalueres. Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid har tre prinsipper hjelp til selvhjelp samarbeid mellom jevnbyrdige parter vår(e) samarbeidspartner(e)s kultur, tradisjon og historie skal ivaretas. Samfunnsviterne vil samarbeide med organisasjoner vi er medlem av eller inngår et nært samarbeid med, for å bygge på deres erfaringer og kunnskaper. Samfunnsviterne skal ikke være en bistandsorganisasjon. Informasjon Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid skal i størst mulig grad integreres i organisasjonens samlede virksomhet. Informasjon og kunnskap om det internasjonale solidaritetsarbeidet og om forholdene i våre samarbeidsland omtales i medlemsbladet Samfunnsviteren. Samfunnsviternes medlemmer skal kunne identifisere seg med det internasjonale solidaritetsarbeidet foreningen engasjerer seg i. Kriterier for prosjektutvelgelse Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid vil satse hovedsakelig på prosjekter knyttet til høyere utdanning, skolering og tiltak for å fremme demokratisk deltakelse i beslutningsprosessene. Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid vil prioritere å støtte prosjekter/organisasjoner i land, som på grunn av en kritisk politisk og/eller økonomisk situasjon, vil kunne dra særlig nytte av konkrete kunnskaper, erfaringer eller økonomisk støtte som vi som samfunnsvitere kan bidra med. Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid bør konsentreres til et fåtall prosjekter i et begrenset antall land, hovedsaklig til de områder (geografisk og tematisk) som støttes av NORAD. Prosjektene bør ha en lokal forankring med lokal deltakelse og styring. 7

8 Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid skal i det enkelte prosjekt ha en prosjektbeskrivelse med plan for gjennomføring og hensikt, og en sluttevaluering med fokus på oppnådde mål. Prosjekter som støttes skal fortrinnsvis ligge innenfor Norges hovedsatsningsområder- og land. 3. Organisering Ansvarsfordeling A. Landsmøtet (LM) LM vedtar retningslinjer, fastsetter de økonomiske rammene for Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid, samt vedtar eventuell formalisering av samarbeid med andre organisasjoner på bistandsområdet. B. Hovedstyret (HS) HS oppnevner en prosjektgruppe som gis ansvaret for gjennomføringen av Samfunnsviternes internasjonale Prosjektgruppen oppnevnes for landsmøteperioden, og i samråd med fylkesavdelingene. HS avgjør hvilke prosjekter Samfunnsviternes fagforening skal involvere seg i, etter forslag fra prosjektgruppen. HS har et overordnet ansvar for Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid innenfor rammer gitt av LM. HS skal informere prosjektgruppen om vedtak fattet i LM eller HS. C. Prosjektgruppen (PG) PG er ansvarlig for den praktiske iverksettingen av Samfunnsviternes internasjonale PG er rådgivende ovenfor HS i saker som gjelder de respektive prosjekter og når det gjelder Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid generelt. PG skal bidra til å informere innad og utad om Samfunnsviternes internasjonale solidaritetsarbeid generelt og om sine prosjekter spesielt. PG skal utarbeide forslag til prosjektplan og budsjettforslag. Alle forslag om vesentlige endringer i vedtatte prosjekter skal legges fram for HS. PG skal årlig rapportere til HS fra PGs aktivitet, med prosjektrapport og regnskap. PG skal i praksis sørge for at prosjektene gjennomføres på en forsvarlig måte og innenfor de budsjettrammer som er vedtatt. PG skal i samarbeid med samarbeidspartnere ute og hjemme ha ansvar for å utvikle forslag til faglig innhold, iverksetting og oppfølging av prosjektene. PG oppnevner en leder. Lederen har ansvar for en arbeidsfordeling i PG, innkalling til møter, å utarbeide saksliste, at det blir skrevet referat fra møtene og at referatene sendes HS. D. Fylkesavdelinger (FA) FA kan engasjere seg i egne prosjekter knyttet til Samfunnsviternes internasjonale FA må følge utarbeidede retningslinjer for Samfunnsviternes internasjonale FA sender søknad om finansiering til PG for vurdering. HS tar endelig beslutning. FA kan finansiere prosjekter helt eller delvis selv. 8

9 Finansiering Landsmøtet i Samfunnsviternes fagforening fastsetter de økonomiske rammene for Samfunnsviternes internasjonale Møter og konferanser Medlemmer i prosjektgruppen kan innkalles til møter i prosjektgruppen i henhold til avtaleverket mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, det vil si med rett til permisjon med lønn. Hovedstyret kan oppnevne prosjektgruppens medlemmer til å delta på konferanser eller faglige møter som er av stor betydning for prosjektgruppens arbeid. Slik oppnevning vil også gi rett til permisjon med lønn etter avtaleverket, dersom dette er nedfelt i Samfunnsviternes vedtekter. 9