Kamera går! Sluttrapport

Transkript

1 Kamera går! Sluttrapport

2 Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Kamera går! hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i Prosjektet hadde som målsetning å kurse organisasjoner for ungdom med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser gjennom et kurs i mediearbeid for tillitsvalgte. I denne rapporten vil det bli gjort rede for prosjektgjennomføringen samt prosjektets resultater, muligheter og vurdering av nyttet og muligheter fremover. Årsaken til at vi valgte å søke dette prosjektet var ganske enkelt fordi vi opplever at mediearbeid stadig blir viktigere for å bli hørt, for å endre holdninger i samfunnet og for å få politisk gjennomslag. Organisasjoner for ungdom med kronisk sykdom og funksjonshemning er ofte små og har begrensede ressurser. Dette gjør det utfordrende å få prioritert et aktivt mediearbeid. Samtidig er det et problem at media ofte velger å fokusere på tilfeldige enkeltpersoner når de lager saker om funksjonshemmede. Dette kan bidra til stigmatisering fordi intervjuet i hovesak foregår på medias premisser. Vinklingen kan dermed bli uheldig, og gjøre det vanskelig for ungdom å stå frem og vanskelig å få frem overordnede perspektiver. Med dette kurset ønsket vi å gi tillitsvalgte i organisasjonene praktisk øvelse, verktøy og innsikt i medienes hverdag slik at de selv kan ta initiativ å jobbe systematisk mot mediene. Dette gjorde vi gjennom et samarbeid med Sermo Consulting, et kommunikasjonsbyrå som tidligere har jobbet med noen av våre medlemsorganisasjoner. Med Sermos kompetanse på media og mediearbeid, og Unge funksjonshemmedes kompetanse på medlemsorganisasjonene utviklet vi et godt tilpasset kurs for våre medlemsorganisasjoner. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke i Ingeborg Volan og Fredrik Ruud Johansen i Sermo Consulting for godt samarbeid og godt kurs, og Stiftelsen Helse og Rehabilitering for å muliggjøre dette kurset! Prosjektet vil helt klart prege Unge funksjonshemmedes medlemsarbeid fremover.

3 Sammendrag Bakgrunn Mediearbeid er stadig viktigere for å bli hørt, endre holdninger i samfunnet og få politisk gjennomslag. Organisasjoner for ungdom med kronisk sykdom og funksjonshemning er ofte små og har begrensede ressurser. Dette gjør det utfordrende å få prioritert et aktivt mediearbeid. Det er samtidig et problem at media ofte velger å fokusere på tilfeldige enkeltpersoner når de lager saker om funksjonshemmede. Det kan bidra til stigmatisering, fordi intervju foregår på medias premisser. Vinklingen kan ofte bli uheldig, og dette gjør det vanskelig for ungdom å stå frem, og vanskelig å få frem overordnede perspektiver. Målsetting Målet med prosjektet var å gjennomføre et dagskurs i mediearbeid. Målet med kurset var å avmystifisere media for ungdom med funksjonsnedsettelser og bidra til at de selv kan ta styring i en intervjusituasjon. Det var også en målsetning å stimulere flere organisasjoner til å bruke media aktivt for å bygge ned fordommer, spre kunnskap og forståelse i befolkningen, og for å få økt politisk gjennomslag. Gjennomføringen I begynnelsen av prosjektperioden fikk Olivia Salles hos Unge funksjonshemmede ansvar for gjennomføringen av kurset. Salles har erfaring med kursing av tillitsvalgte tidligere både hos Unge funksjonshemmede og andre organisasjoner. Det ble bestemt at kurset skulle bli del av en større kurshelg i regi av Unge funksjonshemmede. Dette fordi vi ønsket å rekruttere godt og bredt fra hele landet. Invitasjon ble sendt ut i god tid til alle medlemsorganisasjonene, og vi åpnet for påmelding på nett. Interessen for kurset var stor og det kom tidlig frem at dette var et kurs vi hadde truffet rett med. Vi valgte å samarbeide med kommunikasjonsbyrået Sermo consulting for å få inn fagfolk som har bred erfaring med media. Med vår kjennskap til organisasjonene, og Sermos kunnskap om mediene ble vi enig i et opplegg som kunne passe bra. Selve kurset ga en innføring i hvordan mediene fungerer, hvordan kontakte mediene, diskusjoner rundt vinklinger og saker, samt praktiske øvelser både på tekst og intervjusituasjoner. Kurset var veldig vellykket og vi har fått tilbakemeldinger på at det var veldig nyttig for deltakerne. Oppnådd resultat På bakgrunn av evalueringene og observasjoner under selve kurset ser vi at dette er en type kurs som er viktig for våre medlemsorganisasjoner. Deltakerne fikk en god innføring, og sitter helt klart igjen med en bedre forståelse av hvordan mediene fungerer. Vi håper å se resultatene av dette kurset i organisasjonenes mediearbeid fremover. Videre planer Selv om deltakerne sitter igjen med kunnskaper er det viktig at vi fortsetter å gi medlemmene våre et skoleringstilbud på mediearbeid også fremover. Spesielt fordi det er store utskiftninger i ungdomsorganisasjoner. Vi har også planer om å utarbeide en organisasjonsbok der mediearbeid vil ha et eget kapittel som tar for seg hovedpunktene fra kurset.

4 Formalia: Prosjekttittel: Kamera går! Prosjektleder: Olivia Salles Søkerorganisasjon(er): Unge funksjonshemmede Dato for avslutning 30. mai 2010 Virksomhetsområde: Forebygging Tildelt beløp: kr.

5 Innholdsliste Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Innholdsliste... 5 Kapittel 1: Bakgrunnen for prosjektet og målsetting... 6 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode... 7 Kapittel 3: Resultat og resultatvurdering... 8 Kapittel 4: Oppsummering og videre planar... 9 Kapittel 5: Regnskap... 10

6 Kapittel 1: Bakgrunnen for prosjektet og målsetting Synlige organisasjoner med gjennomslag er vesentlig for å nå målet om samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmede. Media har blitt en stadig viktigere kanal for å sette dagsorden, endre holdninger og påvirke politiske partier. Det finnes flere eksempler på at omfattende dekning i media har gitt sterke resultater. Å sette dagsorden er derfor sentralt for funksjonshemmedes organisasjoner for å sikre at funksjonshemmede blir hørt når styringsmyndigheter fatter vedtak som påvirker dem. Funksjonshemmedes levekår og tiltak for like muligheter er likevel sjelden en sak som preger mediebildet. Det er også få av organisasjonene som arbeider for ungdom med funksjonsnedsettelser som har et aktivt mediearbeid. Dette kan skyldes både manglende kunnskap om mediearbeid, manglende ressurser til skolering og at tillitsvalgte i funksjonshemmedes organisasjoner frykter vanskelige spørsmål og å bli brukt til å støtte opp under stereotyper. Fortsatt opplever mange funksjonshemmede og kronisk syke å bli møtt med fordommer og manglende tilrettelegging i skole, fritidstilbud og på arbeidsplassen. Undersøkelser viser at positive holdninger til funksjonshemmede og tilrettelegging henger tett sammen med egne eller familie og venners erfaringer med sykdom eller funksjonshemning. For å skape økt vilje til å satse på tilrettelegging lokalt og bidra til å bedre holdninger generelt i samfunnet er en avhengig av å nå ut med både de positive historiene og vise hvordan funksjonshemning preger ungdoms hverdag. Når media selv setter fokus på funksjonshemmedes levekår er det gjerne preget av sterkt problemfokus, stakkarsliggjøring og stereotyper. Å endre holdninger til funksjonshemmede er avhengig av også å få formidlet de positive historiene og synliggjøre funksjonshemmede som likeverdige samfunnsaktører. Da må ungdom som selv har funksjonshemning selv kunne sette dagsorden og nå ute med de historiene de selv ønsker fokus på. For å oppnå dette må flere ungdommer føle seg trygge i en intervjusituasjon, og selv ta styring i forhold til hva som bør være fokus i saken. Det vil gjøre at flere ungdommer er villig til å ta ordet i den offentlige debatten, og gi et ansikt til tallene i statistikken. Gjennom en mediekurs for tillitsvalgte i Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner ønsket vi nettopp å gjøre dette; gi flere ungdommer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser innsikt i hvordan media fungerer og hvordan de kan bruke media for å fremme sine saker.

7 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode I begynnelsen av prosjektperioden fikk Olivia Salles hos Unge funksjonshemmede ansvar for gjennomføringen av kurset. Salles har erfaring med kursing av tillitsvalgte tidligere både hos Unge funksjonshemmede og andre organisasjoner. Salles hadde ansvaret for kontakt med innledere, rekruttering av deltakere og den praktiske gjennomføringen og evalueringen av prosjektet. Det ble bestemt at kurset skulle bli del av en større kurshelg i regi av Unge funksjonshemmede. Både fordi det passet godt sammen med de andre kursene og fordi vi ønsket å rekruttere godt og bredt fra hele landet. Invitasjon ble sendt ut i god tid til alle medlemsorganisasjonene og vi åpnet for påmelding på nett. Interessen for kurset var stor og det kom tidlig frem at dette var et kurs vi hadde truffet rett med. Vi valgte å samarbeide med kommunikasjonsbyrået Sermo consulting for å få inn fagfolk som har bred erfaring med media. I Sermo kom vi i kontakt med Ingeborg Volan og Fredrik Ruud Johansen som selv har bakgrunn som journalister. Vi orienterte de rundt hvordan våre medlemsorganisasjoner fungerer slik at de kunne skreddersy et opplegg til deltakerne av kurset. Kurset ble delt inn i ulike deler. Først var det viktig å gi deltakerne en grundig innføring i hvordan ulike medier arbeider; hvordan tenker journalister, hvordan appellere til journalister og ikke minst hvordan går frem. Volan og Johansen hadde en veldig praktisk tilnærming og brukte flere eksempler på både gode og dårlige mediesaker. Deltakerne fikk mange tips på hva de burde gjøre og hva de må passe på og ikke gjøre. Deretter delte vi deltakerne i to grupper der den ene gruppen gikk grundigere inn i tekstproduksjon og den andre gruppen tok for seg intervju- og TVsituasjon. Gruppene byttet så tema slik at alle var med på begge oppleggene. Tekstproduksjonsdelen tok for seg alt fra å skrive e-post til journalister til leserinnlegg og lokalavisa. Mens intervju- og TVdelen gikk ut på helt praktiske øvelser som intervju foran kamera; hva er viktig å tenke på når det er et TVintervju? Det ble et velbalansert program med både teoridel, innføring i medienes hverdag, eksempler, gruppearbeid, casearbeid og tilbakemeldinger fra mediefolk.

8 Kapittel 3: Resultat og resultatvurdering Etter gjennomføringen av kurset satt vi igjen med et inntrykk av at dette var nyttig for organisasjonene og deltakerne. Det var tydelig at vi traff riktig og at dette var en type kurs som var ønsket av våre medlemmer. Vi var også veldig fornøyd med opplegget til Sermo Consulting som var veldig praktisk rettet og tilpasset deltakerne. Det var nyttig med praktiske oppgaver og caser som deltakerne kunne diskutere og teste ut og få tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene fra evalueringen til deltakerne var utelukkende positive. Det var både lærerikt og nyttig for organisasjonens videre arbeid. Det gjenstår likevel å se om de tillitsvalgte som deltok på kurset tar med seg denne kunnskapen inn i organisasjonene slik at det resulterer i et mer aktivt mediearbeid fra organisasjonenes side. Dette krever en del arbeid, selv om vi nå har gitt et innblikk og noen verktøy til hvordan det kan gjøres, gjenstår fortsatt selve jobben. Vi håper på at den praktiske delen av kurset har gitt deltakerne litt selvtillit og øvelse slik at de har selv har lyst til å ta noen initiativ på organisasjonens vegne. Unge funksjonshemmede har selv sett at det er viktig for oss som en paraplyorganisasjon å gi lignende skoleringstilbud for våre medlemmer også i fremtiden. Det må vurderes om dette skal bli del av vårt ordinære medlemstilbud. En av utfordringene med ungdomsorganisasjon er den store og stadige utskiftningen av tillitsvalgte. Det er derfor viktigere for ungdomsorganisasjoner enn andre organisasjoner og ha en god skoleringskultur. Likevel er ikke alltid det så enkelt når det stadig er nye folk inn i bildet og ressursene er små og varierende. Som paraplyorganisasjon kan dette derfor være en viktig rolle; sikre kontinuerlig skolering av tillitsvalgte på mediearbeid for å holde oppe det politiske presset for et likestilt samfunn.

9 Kapittel 4: Oppsummering og videre planar Kort oppsummert kan vi si at det var en god idé som traff riktig og at slike typer skoleringer er nyttige for våre medlemsorganisasjoner. Samtidig er det viktig å ha de med jevne mellomrom på grunn av all utskiftningen vi opplever i ungdomsorganisasjoner. Unge funksjonshemmede arbeider selv målrettet med mediearbeid. Og på tross av at vi har mer ressurser og ansatte enn mange av våre medlemsorganisasjoner, ser vi at det ikke er lett. Likevel er det viktig å være klar når saker faller i fanget på oss. Det er utrolig viktig at diagnosegrupper presenteres på en god og riktig måte. Det er der interesseorganisasjonene kommer inn, de på klare å fremstille sine grupper på en god og hensiktsmessig måte. De må klare å se hva som er viktig og mulig å kommunisere gjennom mediene. Vi håper at deltakerne sitter igjen med kunnskap og verktøy som vil hjelpe de håndtere slike mediesituasjoner godt. Unge funksjonshemmede hjelper de gjerne på veien dersom de kontakter oss. Planen fremover er å utvikle en organisasjonshåndbok. Et viktig kapittel vil nettopp være mediearbeid. I tillegg skal vi som paraplyorganisasjon hele tiden oppmuntre våre medlemsorganisasjoner til å drive et aktivt mediearbeid. Når mediene kontakter oss velger vi ofte å vise videre til organisasjonene det gjelder. Dette prosjektet har vært viktig for oss og deltakerne. Vi er utrolig glad for at vi fikk muligheten til å gjennomføre et så profesjonelt kurs. Det ville ikke vært mulig for oss uten støtten fra Helse og rehabilitering. Kurset har gitt oss godt innblikk i hvordan medlemsorganisasjonene ønsker å jobbe og deres behov for lignende skoleringer i fremtiden.

10 Kapittel 5: Regnskap Regnskap for kurs i mediearbeid Beskrivelse Budsjett 2010 Regnskap Helse og rehabilitering kr ,00 kr ,00 Deltageravgift kr ,00 kr ,00 SUM INNTEKTER kr ,00 Beskrivelse Budsjett 2010 Regnskap Møtelokaler* kr 7 500,00 kr - Innledere kr ,00 kr ,00 Sosialt treff for deltagere kr ,00 kr ,66 Materiell kr 2 500,00 kr 318,75 Prosjektledelse** kr ,00 kr ,00 Administrasjon*** kr ,00 kr ,00 Reisekostnader kr - kr 460,00 SUM KOSTNADER kr ,00 kr ,41 Resultat kr ,59 * Bokført på socialt treff **Prosjektledelsen løper over hele året og er derfor et anslag *** Ikke fordelt enda defor også anslag