Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

Transkript

1 Alle ungdommer har rett til Sluttrapport 1

2 Forord I 2009 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Alle ungdommer har rett til hos Helse og rehabilitering og fikk prosjektmidler innvilget. Prosjektet gikk kort ut på å skolere tillitsvalgte i Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner i rettighetsarbeid, og da med spesielt fokus på den da nye loven; diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kurset ble gjennomført som en del av en kurshelg hos Unge funksjonshemmede. Dette ga oss muligheten til å samle flere tillitsvalgte rundt om i landet for skolering i ulike tema. Det viste seg å være populært da vi fikk flere og raskere påmelinger enn det vi er vant med. Målet for kurset var å gi deltakerne større kompetanse på rettighetsfeltet, et felt som kan virke tungt og vanskelig for de som ikke er utdannet jurister. Vi ønsket å få et pedagogisk godt opplegg med praktisk arbeid og fagfolk. Derfor var det helt naturlig for oss å ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet som er de som får inn klagesaker, og da spesielt på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Vi tok kontakt med ombudet, fikk positiv respons og ble satt i kontakt med deres juridiske rådgiver Arshad Khan og seniorrådgiver Siri Kessel som ønsket å skreddersy et kursopplegg i samarbeid med oss. Kurset var vellykket, en kombinasjon av gode innledninger, anledning for spørsmål til fagfolk og caseoppgaver ga deltakerne en bedre forståelse for rettighetsarbeid og innsikt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Tilbakemeldingene fra deltakerne var utelukkende positive. Denne type kurs er viktig for at organisasjoner som organiserer unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer blir kjent med lovverket og dens muligheter. Unge funksjonshemmede er godt fornøyd og vil gjerne rette en spesiell takk til ombudet ved Arshad Khan og Siri Kessel for en god innsats og Helse og rehabilitering for muligheten. 2

3 Sammendrag 1. Bakgrunn for prosjektet Det er ikke alltid lite lett å finne frem i paragrafjungelen, og rettigheter er ikke til stor nytte dersom de ikke er kjent for de det gjelder. I 2009 kom det en ny og omfattende diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Vi vet at mange ungdommer ikke er kjent med sine rettigheter og at språket rundt lovverk og informasjon ikke er tilpasset ungdommer. 2. Prosjektets målsetning Målet med prosjektet var å bedre kunnskapsnivået blant ungdom med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer i deres rettigheter på relevante samfunnsområder. Og da spesielt innenfor den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ved at tillitsvalgte i organisasjonene skoleres vil de være i bedre stand til å videreformidle kunnskaper til deres medlemmer. 3. Prosjektets målgruppe Den indirekte målgruppen i prosjektet er ungdommer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som har ulike rettigheter i forbindelse med deres diagnose. Den direkte målgruppen er tillitsvalgte i Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner. Det vil si ungdom som representerer 31 ulike diagnosegrupper. 4. Hvorfor er prosjektet viktig? Kurset har vært viktig av flere grunner. For det første er det helt avgjørende av ungdommen er kjent med sine rettigheter og at organisasjonene som representerer de har godt innblikk i lovverket og dens muligheter og betydning for deres medlemmer. Formalia: Prosjekttittel: Alle ungdommer har rett til Prosjektleder: Olivia Salles Søkerorganisasjon(er): Unge funksjonshemmede Dato for avslutning 30. mai 2010 Virksomhetsområde: Forebygging Tildelt beløp: ,- 3

4 Innholdsfortegnelse Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Kapittel 1: Bakgrunnen for prosjektet og målsetting... 5 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode... 6 Kapittel 3: Resultat og resultatvurdering... 7 Kapittel 4: Oppsummering og videre planar... 7 Kapittel 4: Regnskap

5 Kapittel 1: Bakgrunnen for prosjektet og målsetting For Unge funksjonshemmede er rettighetsarbeid et prioritert arbeidsområde. Det er viktig for oss å sikre at unge mennesker med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har rettigheter som sikrer at de får deltatt i samfunnet på lik linje med andre. Samtidig er det allerede en rekke rettigheter som ligger der ute, uten at det er så lett å ha oversikt over disse. Vi har beskrevet dette som rettighetsjungelen. Rettighetene blir kanskje flere, men det blir også vanskeligere og få oversikt over hva rettighetene faktisk betyr i praksis. Av den grunn lanserte Unge funksjonshemmede en ny nettside i Nettportalen tar for seg rettigheter til unge mennesker med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer på en ryddig, kortfattet og enkel måte, tilpasset ungdom og deres livssituasjon. I 2009 trådde den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Dette er en kamp mange organisasjoner for funksjonshemmede og kroniske syke har kjempet i lang tid. Men hvor mange kjenner til loven? Hvordan kan den brukes, og for hvem? I 2010 har Unge funksjonshemmede hatt et ønske om å synliggjøre og skolere medlemsorganisasjonene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er viktig at loven blir brukt og at den fører til mindre diskriminering og bedre tilrettelegging i samfunnet. For at det skal skje må loven tas i bruk, og for at det skjer må loven være kjent. Vi ga derfor ut et bilag i Dagbladet fredag 11. juni sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Der var målet å treffe opinionen og fortelle historier tilknyttet loven. For våre medlemsorganisasjoner og deres tillitsvalgte hadde vi der i mot et behov for å gå dypere inn og diskutere hvilke muligheter som ligger i loven for organisasjonen, deres arbeid og deres medlemmer. Dette fikk vi gjort ved å skolere de i loven med god hjelp fra ombudet. Som et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge er det viktig for oss å gi våre medlemsorganisasjoner innsikt i rettsvern for deres medlemmer. Samtidig er det spesielt viktig å ta i bruk en lov som har vært kjempet for i en årrekke, nettopp for å vise at loven var viktig og nå bidrar til endring. Men en ny lov er det viktig å etablere praksis og vise at det nytter. Gjennom dette kurset fikk vi anledning til å sette våre medlemsorganisasjoner i direkte kontakt med fagpersoner og gi dem innsikt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Vi håper at organisasjonene etter denne vil ta i bruk loven overfor sine medlemmer når det er aktuelt, og at de nå har verktøy til å gjøre dette arbeidet fremover. 5

6 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode Olivia Salles hos ble frikjøpt til å koordinere dette prosjektet. Salles har tidligere erfaring med kursing fra andre organisasjoner og var i fjor tilknyttet et annet prosjekt hos Unge funksjonshemmede. Arbeidet med å finne samarbeidspartnere begynte tidlig. Den opprinnelige planen var å samarbeide med rettighetssenteret til FFO, som vi har brukt ved flere anledninger tidligere. Det gikk imidlertid opp for oss at det var mer hensiktsmessig å samarbeid med Likestillingsog diskrimineringsombudet da de har jobbet mer med loven og er de som får inn klagene. Når vi tok kontakt med ombudet fikk vi raskt positiv respons og de ble våre samarbeidspartnere. Invitasjon ble utformet i god tid og vi åpnet for påmelding på våre nettsider. Invitasjon ble sendt ut per post og e-post. Vi benyttet også sosiale medier for å rekruttere og etter at invitasjonene var sendt, både facebook og twitter ble tatt i bruk og brukt som påminnere om frister for påmelding. Kurset ble satt som en del av en kurshelg. Dette gjorde vi fordi vi følte vi kunne få et helhetlig kursopplegg på denne måten og fordi det var praktisk gunstig og ga mulighet til å samle flere tillitsvalgte fra rundt om i landet. Dato for kurshelgen ble mai og ble arrangert på Scandic hotell ved Gardermoen. Kurset Alle ungdommer har rett til var starten på kurshelgen og ble holdt av juridisk rådgiver Arshad Khan og seniorrådgiver Siri Kessel fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. I forklant av kurset møtte vi med Khan og Kessel for å gjøre de kjent med våre medlemsorganisasjoner og hvordan de jobber, slik at de på en best mulig måte kunne sikre et tilpasset opplegg for deltakerne. Vi startet kurset med innledninger for å sette deltakerne inn i historien før loven, begrunnelsen for loven og ikke minst hva loven betyr i praksis. Deretter ble det åpnet for generelle spørsmål før innlederne presenterte ulike klager som har blitt sendt inn til ombudet og hva som har skjedd med disse. Så ble deltakerne delt inn i mindre grupper og alle fikk tildelt ulike problemstilling som ble diskutert i gruppene mens Khan og Kessel gikk rundt for å svare på spørsmål. Disse problemstillingene og svarene ble så diskutert og problematisert i plenum. 6

7 Kapittel 3: Resultat og resultatvurdering De som deltok på kurset fikk helt klart oppfylt målet om et bedre kunnskapsnivå på rettighetsfeltet. En kombinasjon av faglig innhold og konkrete eksempler på klagesaker til ombudet samt muligheten til å stille spørsmål til fagpersoner ga deltakerne en god forståelse av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Spørsmålet er hvor vidt deltakerne, som tillitsvalgte i deres interesseorganisasjon, bruker denne kunnskapen videre. Blir det med dette? Eller tar de med seg kunnskapen inn i organisasjonen for videre arbeid? Det vil være vanskelig for oss å kontrollere, vi kan verken stille krav eller pålegge organisasjonene rettighetsarbeid. Det vi kan gjøre er å gi de innblikk i et felt vi mener er relevant for deres medlemmer, veilede og gi noen verktøy for videre arbeid. Det mener vi å ha gjort i dette kurset. I den opprinnelige målsettingen stod det at vi også ville ta for oss andre deler av lovverket og støtteordninger, i tillegg til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette ble ikke gjort da vi følte det var mer enn nok å ta tak i med den nye loven. Likevel mener vi å ha gitt deltakerne et generelt innblikk i feltet med denne loven som eksempel. Hvordan en går frem vil i mange tilfeller være lik. I ettertid ser vi at det ville være heldig å gi deltakerne noe mer konkret materiell å ta med til sine medlemsorganisasjoner. Istedenfor og kun vise til nettportaler og hvor de kan klage, kunne vi også gitt de en punktliste med hvor hvordan gå frem, slik at de kunne tatt med dette videre til de som ikke var på kurset i sin organisasjon. Om det ville fått noen større effekt er vanskelig å si, men det ville vært relativt enkelt for oss å utarbeide dette når vi utformet kurset. Kapittel 4: Oppsummering og videre planar Vi er godt fornøyd med kurset, både innholdet og opplegget rundt. Vi fikk til sammen 25 deltakere med god variasjon der mange medlemsorganisasjoner var representert. I evalueringen var deltakerne uttrykk for at de fikk noe ut av kurset og at de følte det var relevant for videre arbeid i organisasjonen deres. Unge funksjonshemmede ser på dette kurset som et viktig bidrag til våre medlemsorganisasjoner og deres kompetanse. Vi mener at dette kurset bidrar til å styrke organisasjonene ved at de nå har en eller to personer som har blir satt godt inn i den nye og viktige loven. Vi håper selvfølgelig på at organisasjonene drar nytte av kurset fremover og at kursdeltakerne blir ressurser i organisasjonene. Etter evaluering fra vår side er vi overbevist om at denne type kurs er viktig for våre medlemsorganisasjoner og vi vil prioritere rettighetskurs fremover. Både på diskrimineringsog tilgjengelighetsloven og andre lovverk og støtteordninger som er relevant for våre grupper. Vi vet at mange av våre medlemsorganisasjoner er relativt små og derfor ikke har så store ressurser. Dette kurset blir sett på som en god erfaring og vil ligge i bunn når vi nå utarbeider arbeidsprogram og foreslår årlige rettighetskurs som et av våre faste medlemstilbud. 7

8 Kapittel 4: Regnskap Regnskap for Alle ungdommer har rett til Beskrivelse Budsjett 2010 Regnskap Helse og rehabilitering kr ,00 kr ,00 kr - kr - SUM INNTEKTER kr ,00 kr ,00 Beskrivelse Budsjett 2010 Regnskap Møtelokaler* kr 7 500,00 kr - Innledere kr ,00 kr ,00 Sosialt treff for kr ,00 kr ,66 deltagere Materiell kr 2 500,00 kr 989,00 Koordinering** kr ,00 kr ,00 Rejse kr - kr 2 872,00 SUM KOSTNADER kr ,66 Resultat før MVA refusjon kr ,34 * Bokført på socialt treff **Prosjektledelsen løper over hele året og er derfor et anslag 8