Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite

Transkript

1 Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite 1

2 Forord Prosjektet Jakten på nye kontaktpersoner er gjennomført i henhold til søknaden og planen. Foreningen ønsket å verve flere frivillige som selv har mistet barn, til å melde seg som kontaktpersoner for nyrammede familier. Før man kan ta på seg oppdrag som kontaktperson ønsker vi at alle har fullført et grunnkurs i sorgarbeid. Vi har avholdt 2 weekendseminarer og har fått verdifulle nye ressurspersoner med oss i arbeidet. Flere av dem har allerede fått sine første oppdrag som sorgstøttepersoner. Prosjektet har vært ledet og gjennomført av generalsekretær i Foreningen Vi som har et barn for lite Anne Giertsen. Sammendrag Foreningen har per i dag rundt 10 aktive lokallag/fylkeslag hvor mange foreldre som har mistet barn får den personlige kontakten de har søker og har behov for, mens andre igjen ønsker tettere og oftere oppfølging. Foreningen ønsket å verve flere frivillige som selv har mistet barn, til å melde seg som kontaktpersoner for nyrammede familier. Før man kan ta på seg oppdrag som kontaktperson ønsker vi at alle har fullført et grunnkurs i sorgarbeid. Vi har avholdt 2 weekendseminarer om sorg og sorgstøttearbeid, og har fått verdifulle nye ressurspersoner med oss i arbeidet. Det første kurset ble arrangert helgen oktober på Soria Moria Hotell og konferansesenter i Oslo. Det andre kurset ble arrangert helgen november på Rica Hell Hotel på Størdal/Værnes. Alle deltagerne fikk utdelt kursdokumentasjon, og diskusjonene om ulike erfaringer og opplevelser pågikk hele helgen. Det var en fin dialog mellom kursleder og deltagerne. Mange opplevde å få et klarere syn på sin egen historie og sorg, og fikk satt opplevelser og erfaringer i perspektiv. Alle har sin historie, men det er godt å høre andres også. Det å dele av erfaringer og lytte til andre er spesielt viktig i denne sammenhengen. Mange er usikre på om de har noe å bidra med til andre, eller om de selv er klare for å påta seg oppgaven som kontaktperson. Etter et slikt kurs er de aller fleste positive til å bidra. De får ofte et nytt perspektiv på egen sorg, og ser at deres egne reaksjonsmønster faller inn under det normale i en sorgprosess. Det å dele erfaringer og lytte til andres historier gir en bedre selvinnsikt, og det er inspirerende å se hvor mange som i løpet av helgen finner den tryggheten i sine egne erfaringer som de trenger for å være en god likemann. Foreningen har fått flere nye kontaktpersoner som allerede har hatt sine første oppdrag, og det er godt å vite at vi har nye ressurser med oss i det videre arbeid. Hvert år mister flere hundre foreldre barnet sitt, og vi vet at vi har et godt tilbud til mange av dem. 2

3 Kap.1. Bakgrunn for prosjektet / Målsetting er en livssynsnøytral organisasjon som har til formål å sikre at alle som mister barn, uansett dødsårsak eller barnets alder, får den hjelp de trenger i forbindelse med dødsfallet, og i tiden etterpå. En stor del av vårt arbeid er å drive sorgstøtte for nyrammede familier. I løpet av de siste årene har mye av informasjonsflyten i samfunnet generelt forandret seg. Fra tidligere å skrive brev eller sitte og prate i telefonen, har man i dag flere måter å kommunisere på; internett med sine hjemmesider, diskusjonforum, msn, sms, mms, facebook, twitter etc. Disse endringene gjør seg også gjeldene når det dreier seg om sorg; det finnes utallige muligheter for å treffe andre som har mistet barn på internett. Vi har allikevel sett en liten økende tendens til at flere nyrammede ønsker personlig kontakt med andre, ikke bare gjennom nettet. De søker igjen den personlige kontakten der det er mulig å snakke med noen direkte. Foreningen har per i dag rundt 10 aktive lokallag/fylkeslag hvor mange får den personlige kontakten de har søker og har behov for, mens andre igjen ønsker tettere og oftere oppfølging. I dag er det ofte de samme kontaktpersonene som blir brukt igjen og igjen, og vi så et klart behov for å ta en ny runde med opplæring og bevisstgjøringen av behovet for kontaktpersoner i foreningens arbeid. Foreningen ønsket en oppdatert liste over aktive kontaktpersoner som kan ta oppdrag. Mange tidligere kontaktpersoner er ikke lenger aktuelle, og listen må fylles på og oppdateres. Vi trengte å få tak i nye kontaktpersoner som skulle kurses. Kontaktpersonene bør helst ha ulike egenopplevelser, som f.eks. mistet ved fødselen, ved småbarnsalder eller større barn; ved ulykker eller ved sykdom. Dette for å ha et bredt spekter, i og med at de som ønsker å snakke med noen, som regel foretrekker å snakke med noen som har hatt en mest mulig lik opplevelse som dem selv. Målgruppen har vært personer som skal gjennomføre grunnkurs i sorgopplæring og som er villig til å være kontaktperson via telefon, sms, e-post eller personlig besøk. De kan også være med å starte opp en lokal sorggruppe dersom det skulle være aktuelt. De bør ha nær kontakt med eventuelle lokallag eller fylkeslag i nærheten. Kap. 2. Prosjektgjennomføring / Metode For å sikre mest mulig lik opplæring av våre frivillige, og at opplæringen er i tråd med våre verdier, ønsker vi at alle som skal drive med sorgstøttearbeid har gjennomgått et grunnkurs i sorgarbeid. Alle som vil ta oppdrag som kontaktperson må ha gjennomført grunnkurset. Foreningen har ingen absolutte regler, men anbefaler at det har gått minst 2 år siden man selv mistet barn, og at man har et avklart forhold til egen sorg før man påtar seg oppgaven som kontaktperson. 3

4 Vi ønsket å arrangere 2 like grunnkurs i sorgarbeid, et i Sør-Norge og ett i Midt-Norge. Kursene ville bli ledet av foreningens kursansvarlig, jordmor Bente Guildal, som har holdt tilsvarende opplæring tidligere. Gjennom foreningens nettsider og i epost til alle fylkes- og lokallagene våre, ble det tidlig på året sendt ut invitasjon til å være med på grunnkursene til høsten. I medlemsbladet i juni ble invitasjonen og påmeldingsskjema trykket og dette ble også sendt ut til våre tillitsvalgte. På nettsidene ble det informert om at vi tilbød kurs til alle som ønsket å bli en ressursperson for andre, og det ble sendt ut påminnelse til alle fylkes- og lokallag utpå sommeren. Det første kurset ble arrangert helgen oktober på Soria Moria Hotell og konferansesenter i Oslo. Det andre kurset ble arrangert helgen november på Rica Hell Hotel på Størdal/Værnes. Vi valgte å starte kursene lørdag morgen, slik at deltagerne kunne reise til hotellet om morgenen og vi kunne spare utgifter til overnatting fra fredag. Programmet for helgen var lik begge steder: Lørdag: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen v/ v/anne Giertsen Presentasjon av foredragsholder Bente Guildal og deltagerne Sorgens historie Lunsj Hva er sorg? Barn, familie, arbeidsplass Pause m/lett servering Parforhold gruppearbeid m/fremlegg Kontaktperson, gruppeleder Motivasjon, egenskaper, opplæring, hjelp og støtte Avslutning første dag Middag Søndag: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kontaktperson/gruppeleder fortsatt Gruppearbeid Hvordan starte en gruppe / en kontakt Fremlegg Lunsj Gruppens formål og funksjon oppbygging og innhold Pause m/lett servering Rollespill m/fremlegg Avslutning og oppsummering Hjemreise 4

5 I Oslo fikk vi besøk av forfatteren av boken Himmelbrev, Eline L Abée-Lund, som selv har mistet barn. Sammen med kunstneren Bjørg Thorhallsdottir har de gitt ut en diktsamling om sorg, støtte og håp, illustrert med vakre bilder. Dette besøket gav et fint avbrekk og et pusterom i et ellers hektisk og tungt program. Alle deltagerne fikk utdelt kursdokumentasjon, og diskusjonene om ulike erfaringer og opplevelser pågikk hele helgen. Det var en fin dialog mellom kursleder og deltagerne. Mange opplevde å få et klarere syn på sin egen historie og sorg, og fikk satt opplevelser og erfaringer i perspektiv. Alle har sin historie, men det er godt å høre andres også. Det å dele av erfaringer og lytte til andre er spesielt viktig i denne sammenhengen. Vi brukte også en del tid i grupper; både for å diskutere enkelte problemstillinger og utfordringer, men også for å forsøke rollespill om sorggrupper. Det siste er ikke helt enkelt for mange, men en veldig nyttig erfaring å ta med seg. Kap. 3. Resultater og resultatvurdering Tilsammen deltok 14 personer i Oslo og 13 personer i Trondheim, totalt 27 personer. Litt færre enn vi hadde håpet på. Det skal nevnes at kursene ble avholdt i perioden hvor svineinfluensaen preget landet vårt, og vi hadde flere påmeldte begge steder som meldte forfall pga sykdom; både egen sykdom og familiemedlemmers sykdom. De som deltok har gitt gode tilbakemeldinger på kurset, og flere ønsker seg mer kunnskap i form av flere kurs. Flere av deltagerne jobber selv i helsesektoren, og ga utrykk for at mye at det de hadde lært i helgen ville komme til nytte på egen arbeidsplass. Flere ønsket oppdrag som kontaktperson for foreningen med en gang, mens andre følte at de trengte litt mer tid på seg før de var klare til å begynne med likemannsarbeidet. For foreningen er det godt å ha fått noen nye ressurspersoner med på laget. Vi oppnådde det vi ønsket, nye ressurser, om kanskje ikke like mange som vi hadde håpet på i første omgang. Men dette er et pågående og langsiktig arbeid, og skolering av frivillige er et kontinuerlig arbeid. Tildelte midler var kr ,- Totalt kom prosjektet på kr ,54 Kap. 4. Oppsummering / Konklusjon / Videre planer Opplæring og skolering av ressurspersoner, de som ønsker å gjøre en frivillig innsats, er en viktig del av en forenings oppgave. Vi må sikre oss at alle har en felles plattform i forhold til møtet med nyrammede familier, og vi må legge til rette for likemannsarbeidet. Vi må kvalitetssikre at foreningens formålsparagraf og verdier blir ivaretatt og at foreningen kan være sikre på at ressurspersonene vil representere oss på en god måte. Alle trenger påfyll av kunnskap og impulser, og det er viktig å treffes i de rette fora for å dele erfaringer. 5

6 Grunnkurs i sorgarbeid er en viktig del av dette arbeidet, og gir en grunnoppplæring i sorgarbeid. Mange er usikre på om de har noe å bidra med til andre, eller om de selv er klare for å påta seg oppgaven som kontaktperson. Etter et slikt kurs er de aller fleste positive til å bidra. De får ofte et nytt perspektiv på egen sorg, og ser at deres egne reaksjonsmønster faller inn under det normale i en sorgprosess. Det å dele erfaringer og lytte til andres historier gir en bedre selvinnsikt, og det er inspirerende å se hvor mange som i løpet av helgen finner den tryggheten i sine egne erfaringer som de trenger for å være en god likemann. Foreningen har fått flere nye kontaktpersoner som allerede har hatt sine første oppdrag, og det er godt å vite at vi har nye ressurser med oss i det videre arbeid. Hvert år mister flere hundre foreldre barnet sitt, og vi vet at vi har et godt tilbud til mange av dem. Oslo, Anne Giertsen Prosjektleder og generalsekretær 6