Utvalgsleder Osmund Kaldheim. 23. oktober Rettighetsutvalget.

Transkript

1 Utvalgsleder Osmund Kaldheim 23. oktober 2015

2 1. Utvalget mandat og sammensetting 2. Hva utvalget har funnet ut om levekårene for mennesker med utviklingshemming 3. Dilemma og spørsmål

3 HVPU reformen: Ot.prp. Nr. 49 ( ) Midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privat pleie. Fra 1. januar 1991 fikk kommunene det fulle ansvar for alminnelige tjenester

4 Flere St.meldinger i etterkant av reformen: St.meld. 47 ( ) og St.meld. 40 ( ). Bufdir 2013: Slik har jeg det i dag. Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming. Meld. St. 45 ( ): Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming. Rapporten og meldingen viste at dagens situasjon ikke er tilfredsstillende

5 Et samlet Storting stilte seg bak komiteens tilrådning: Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemming sin autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse

6 Mandatet er forankret i stortingsvedtaket. Formålet med utvalget er å utrede og fremme forslag til konkrete handlinger og tiltak på feltet, og sikre at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Møte i utvalget

7 Utgangspunkt i beskrivelsen av levekårene og utfordringene på feltet i Frihet og likeverd. Vurdere hva som har bidratt til å bedre levekårene siden ansvarsreformen. Analysere hvilke konkrete endringer som er nødvendig for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter. Særlig fokus på selvbestemmelse, rettssikkerhet, kvalitet i opplæringen, deltakelse i arbeid, god helse og omsorg

8 ble oppnevnt av Kongen i statsråd den 3. oktober Utvalget er bredt sammensatt med medlemmer fra blant annet kommunesektoren, fylkesmannen og Trygderetten, brukerorganisasjonene og Unicef

9 Bredt sammensatt referansegruppe: Mennesker med utviklingshemming og pårørende skal være representert Organisasjoner og fagmiljø på feltet bedt om å oppnevne representanter. Møte i referansegruppa

10 Norges offentlige utredninger (NOU): en grundig utredning av en sak eller et saksområde skrevet av et utvalg nedsatt av regjeringen. Danner ofte grunnlag for en melding eller proposisjon fra regjeringen til Stortinget. NOU skiller seg bl.a. fra: Melding til Stortinget (Meld. St.): en orientering fra regjeringen til Stortinget om ulike saker som regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget. Proposisjon til Stortinget (Prop L eller Prop S): forslag til vedtak av Stortinget som regjeringen legger fram for Stortinget

11 1. Utvalget mandat og sammensetting 2. Hva utvalget har funnet ut om levekårene for mennesker med utviklingshemming 3. Dilemma og spørsmål

12 Verdens helseorganisasjon legger til grunn at 1-3 % av befolkningen har en utviklingshemming utfra ICD 10. I Norge: 1,5% av befolkningen, ca mennesker. Ca på landsbasis mottar kommunale tjenester på grunn av utviklingshemming. (Tilsvarer 0,42% av befolkningen.)

13 Selvbestemmelse er et sammensatt og komplekst begrep, i teoretisk og praktisk forstand. Det er lite forskning på selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemming. Utvalgets arbeid viser at utviklingshemmedes selvbestemmelse ikke tilstrekkelig ivaretas på en rekke livsområder (bolig, arbeid, helse- og omsorgstjenester etc.) Mange personer med utviklingshemming opplever ofte at denne retten overprøves, frarøves dem eller at de hele tiden blir vurdert om de besitter kompetanse til å benytte sin selvbestemmelse. Samtidig er det slik at noen personer kan leve livet sitt på en måte som er uheldig for dem selv, og som de ikke har forutsetninger for å forstå konsekvensene av

14 Mange utviklingshemmede står på venteliste i lang tid før de får tilbud om kommunal utleiebolig. Først og fremst foreldre/ pårørende som er involvert i boligprosessen, ikke alltid den utviklingshemmede. Utviklingshemmede har i realiteten få muligheter til å velge bosted, boform og hvem de vil bo med Fritjof Nansen bofellesskap

15 De fleste utviklingshemmede leier kommunale boliger. Mange har korttids leiekontrakter med kommunen Det bor i snitt 8,1 personer sammen i bofellesskap Størrelsen på bofellesskap øker Noen kommuner gir all inclusive - tilbud: bolig, omsorgstjenester og dagaktivitet Større boenheter. Samlokalisert med andre grupper som psykiatri. Opprettelse av borettslag

16 God integrering i barnehager, mange fornøyde foreldre Usikkert hva slags utbytte elever med utviklingshemming har av undervisninga. Spesialundervisninga gis ofte av lærere uten spesialpedagogisk kompetanse. Assistenter brukes i økende grad i undervisninga. Omfang av spesialundervisning øker noe. Frydenhaug skole og ressurssenter

17 Omfang av spesialundervisning utenfor klassen øker og omfanget øker kronologisk med skoletrinn. Elever med utviklingshemming får ofte spesialundervisning utenfor klassen. Overgangene mellom nivåene er ikke koordinert godt nok. Manglende informasjonsoverføring fra skole til skole. Foreldrene er overbelastet med å koordinere tjenester. Tiltak og ordninger er ikke på plass ved skolestart. Elever med lettere utviklingshemming eller boarderlines diagnostiseres ikke eller får annen diagnose. Får ikke den oppfølgingen de trenger. Mange av de som ikke har fått hjelp sliter i voksen alder: fengsel, barnevern

18 Andelen uten dagaktivitet øker jevnt Et mindretall fanges opp av tiltak som integrerer yrkeshemmede inn i det ordinære arbeidsmarkedet Svært få personer med utviklingshemming jobber i ordinær bedrift uten tiltak Granstad Aktivitet

19 Utviklingshemmede opptar i stadig mindre grad plassene i VTA til tross for en økning i antall plasser. Konkurrerer med flere andre grupper om plassene Lønnsveksten for personer med utviklingshemming ligger klart under lønnsveksten for den øvrige befolkning Sørvangen Næringspark

20 Barn med utviklingshemming får ikke et forsvarlig tilbud i avlastningsbolig og barnebolig. Det gis ikke et forsvarlig tilbud i offentlige institusjoner Det offentlige sikrer ikke at tilbudet i private institusjoner er forsvarlig Offentlige myndigheter respekterer ikke rettigheter barn med utviklingshemming har i kraft av å være barn

21 Et fåtall av personer med utviklingshemming mottar tjenester sett ut fra den totale populasjonen med utviklingshemmede (ca mottar tjenester mens anslaget av utviklingshemmede er på ca mennesker) Utviklingshemmede utgjør 13% av de under 67 år som mottar helse og omsorgstjenester av kommunen Overganger og særlig overgangen barn voksen er utfordrende. Manglende samordning, koordinering og kompetanse I 2011 jobber 57 % av ferdigutdannede vernepleiere med utviklingshemmede

22 Samarbeidet mellom habiliteringstjenesten og psykiske og somatiske helsetjenester og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester fungerer ikke godt nok Mange får ikke IP (gjelder ikke bare utviklingshemmede). 7,3 % av voksne i habiliteringstjenesten har IP Det er et sprik mellom det habiliteringstjenesten anbefaler og hva slags helse- og omsorgstjenester pasienten får. Kommunens bruk av private omsorgsutøvere utgjør en risiko når det gjelder utviklingshemmedes tjenester og rettsikkerhet

23 Lav, men økende deltakelse i samfunnsdebatten Nesten like høy organisasjonsdeltakelse som resten av den voksne befolkningen. I stor grad deltakelse i interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. Lite dokumentasjon på valgdeltakelse

24 1. Utvalget mandat og sammensetting 2. Hva utvalget har funnet ut om levekårene for mennesker med utviklingshemming 3. Noen dilemma og spørsmål

25 Begrep «utviklingshemmede» klart for utskifting? Hvordan sikre selvbestemmelse og den enkeltes behov for beskyttelse og støtte? Hvordan balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og samtidig ivareta arbeidstaker og følge Arbeidsmiljøloven?

26 Hvordan fremme og måle at utviklingshemmede har et utbytte av skolen uten at man innfører "testregime" og bygger ned selvfølelsen hos den enkelte? Hvordan skal arbeid defineres og hva skal legges i arbeidsbegrepet? Er arbeid knyttet til lønn og kontraktsforhold eller er det snakk om produksjons og det å ha en sosial verdsatt rolle? Er det mulig å finne et begrep som alle identifiserer seg med og er tilfreds med? Kan man ha en vid definisjon av arbeid og samtidig få til en forbedring på feltet?

27 Mange bofellesskap er i praksis drevet og organisert som institusjoner, men samtidig er ikke regelverket tilpasset denne virkeligheten. Hvordan kan vi best jobbe for en reell avinstitusjonalisering av den kommunale omsorgen? Kan institusjonsomsorg være den riktige løsningen for et lite mindretall?

28 Eie eller leie? I Norge er det en målsetting at flest mulig skal eie egen bolig. Med eierskap fører også ansvar og forpliktelser Er det viktig at personer med utviklingshemming eier egen bolig eller er det bedre med flere gode og trygge utleieboliger?

29 Hvordan sikre at barnets beste ivaretas i avlastningsboliger og barneboliger? Flere fagmiljøer hevder vergemålsloven er i strid med CRPD. Hva skal til for å styrke beslutningsstøtte for mennesker med utviklingshemming?