Meld. St. 45 ( ) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming

Transkript

1 Meld. St. 45 ( ) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Jens Petter Gitlesen

2 Det mest oppsiktsvekkende med stortingsmeldingen, var at den kom Levekårene til mennesker med utviklingshemning inngikk verken i regjeringserklæringen eller i noen av regjeringspartienes program Opphavet var et privat forslag fra Trine Skei Grande (V) og Borghild Tenden (V). En enstemmig Helse- og omsorgskomite ba regjeringen sikre at reformen kom tilbake på sporet Etter et ikke planlagt statsrådskifte, svart regjeringen med at de ville produsere en stortingsmelding.

3 En stortingsmelding En rapport fra Regjeringen til Stortinget Stortingsmeldinger vedtas ikke, det gjør bare lover og budsjett Stortinget behandler meldingene og avgir innstilling. Innstillingen inneholder merknader fra Stortinget. Merknadene er ikke juridisk binnende, men et signal til regjeringen om forhold som bør rettes opp eller prioriteres. Stortingsmelding blir ofte fulgt opp med lovforslag og/eller forslag til budsjettvedtak Stortingsmeldinger blir ofte fulgt gjennom forvaltningen

4 Formelle sider ved «vår» stortingsmelding Vi får en ny regjering som kan trekke stortingsmeldingen tilbake Trekkes ikke meldingen tilbake, skal den behandles av en eller flere komiteer og en kan regne med merknader (komitemerknader = enstemmige merknader, flertallsmerknader og mindretallsmerknader) Meldingen kan følges opp med instruksjoner til forvaltningen eller forslag til Stortinget.

5 Statlige virkemidler Lover, forskrifter og rundskriv Økonomiske virkemidler, i praksis knyttet til en eller annen øremerkning Pedagogiske tiltak, dvs. veiledere, informasjonsmateriell, kurs, konferanser etc.

6 Det formelle og reelle politisker systemet Verken lover eller stortingsmeldinger trenger følges opp Midlertidig lov om nedleggelse av HVPU ble fulgt opp Stortingsmelding 47 ( ) «Om gjennomføring av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemning» ble ikke fulgt opp De fleste kjennet tilfeller hvor helse- og omsorgstjenesteloven samt tidligere sosialtjenesteloven ikke følges opp

7 Betingelser for at stortingsvedtak skal følges opp Det må etableres strukturer rundt vedtakene F.eks. straffeloven: politi, domstoler, statsavokatembeter, kriminalomsorgen. Det bør være profesjoner og institusjoner eller andre sterke interesser som er knyttet til ivaretakelsen av vedtakene

8 Innholdet i stortingsmeldingen Generelt, langt mindre ambisiøst enn st.meld. 47 ( ). Der hvor en i 1989 kanskje hevet ambisjonene vel høyt, trekkes ambisjonene nå ned.

9 Innholdet i stortingsmeldingen Stortingsmeldingen er i stor grad utarbeidet av byråkratiet og sier i enda større grad at byråkratiet har gjort en god jobb. I NFU sitt høringssvar på departementets faktanotat, hevdet vi at notatet i større grad beskrev arbeidssituasjonen til departementsansatte enn livssituasjonen til mennesker med utviklingshemning

10 Innholdet i stortingsmeldingen De viktigste livsområdene i politikken over for mennesker med utviklingshemning er knyttet til 1. Bolig her ligger institusjonsspøkelse (Institusjon er en administrativ enhet som er styrende på alle beboernes livsområder. Institusjon er det motsatte av selvbestemmelse)

11 Innholdet i stortingsmeldingen 2. Skole her formes fremtidens normer og holdninger. Når barn lærer at noen ikke passer inn, at noen må tas bort fra fellesskapet, vil de bære med seg disse holdningene gjennom hele livet. I tillegg er opplæring og kvalifikasjoner viktig for alle og viktigst for dem som har størst utfordringer med å lære

12 Innholdet i stortingsmeldingen 3. Arbeid Arbeid er den viktigste dagsaktiviteten. Alternativet til arbeid er ofte mangel på dagtilbud, mer bolig 4. Tjenester Tjenestene skal sikre at den enkelte får et meningsfullt liv i sammen med andre. Tjenestene skal være individuelle. Dette gjelde uavhengig av om tjenestene organiseres som BPA eller som kommunale tjenester.

13 Innholdet i stortingsmeldingen Utfordringene på de fire viktigste områdene er knapt nevnt. Er de nevnt, så er det på en særdeles pyntelig måte og ofte med selektiv kildebruk.

14 Innholdet i stortingsmeldingen Statlige styringssystemer Målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemning er vedtatt av Stortinget. Det å sikre målsetningene er i stor grad overlatt til kommunene og ytre statlige etater som NAV og helseforetakene.

15 Innholdet i stortingsmeldingen Statlige styringssystemer NFU fikk gjennomslag for at stortingsmeldingen skulle inneholde en beskrivelse av de statlige styringssystemene, dvs. forholdet mellom målsetninger og virkemidler

16 Innholdet i stortingsmeldingen Statlige styringssystemer Bufdir bestilte en rapport om styringssystemene fra professor Johans Tveit Sandvin Stortingsmeldingen tar i liten grad opp svakheten i styringssystemet, dvs. at staten har liten kontroll med og styring av kommunene.

17 Innholdet i stortingsmeldingen Positive bidrag Meldingen vektlegger i generelle ordelag styrking av Selvbestemmelse Rettsikkerhet Kvalitet i opplæringen Deltakelse i arbeid Sikring av god helsetilstand

18 Innholdet i stortingsmeldingen Positive bidrag Meldingen vektlegger i generelle ordelag styrking av Selvbestemmelse Rettsikkerhet Kvalitet i opplæringen Deltakelse i arbeid Sikring av god helsetilstand

19 Resultater av stortingsmeldingen En stortingsmelding er en omfattende og vedvarende prosess. Allerede i utarbeidelsen av meldingen ble det fastslått at en mangler kunnskap når det gjelder Foreldre med utviklingshemning Tjenestetilbud og levevilkår blant etniske minorieteter Forholdet mellom boligsituasjon og arbeid Utbredelse og grunnlag for hatkriminalitet og hatefull diskriminering

20 Resultater av stortingsmeldingen Den kommende stortingsmeldingen var nok en av årsakene til at Husbanken endret sitt regelverk slik at det ikke lenger skal gis tilskudd til «for store» eller for institusjonspregede omsorgsboliger

21 Resultater av stortingsmeldingen Helse- og omsorgsdepartementet har varslet kompetanseoppbyggingstiltak overfor tjenesteytere i kommunene Arbeidsdepartementet har varslet en kraftig økning i arbeidsmarkedstiltakene, både gjennom VTA og arbeid med bistand. Kommunaldepartementet har varslet muligheten av 50-års tilbakebetalingstid for vanskeligstilte i boligmarkedet. Definisjonen av vanskeligstilte strammes til.

22 Betydningen av en stortingsmelding En stortingsmelding eller et hvilket som helst annet offentlig dokument, har ingen betydning i seg selv. Betydningen kommer ved prosessen som knyttes til meldingen og hvordan disse prosessene opprettholdes.

23 Betydningen av en stortingsmelding Stortingsmeldingen har hatt og vil få betydning ved at den skaper anledninger til utredning, påpekning av utfordringer og løsninger. Stortingsmeldingen, utarbeidelsen og behandlingen av denne skaper anledninger og gjør det mulig å påvirke forvaltningen, departementenes politiske ledelse og Stortinget

24 Betydningen av en stortingsmelding Stortingsmeldingen vil få betydning ved at den kan skape en uendelighet av anledninger for oppfølging av meldingen. Slik kan vi oppnå vårt viktigste politiske mål, nemlig å bli værende på den nasjonale politiske dagsorden og å sikre at nasjonale myndigheter er klar over og søker løsninger på utfordringene som mennesker med utviklingshemning står overfor.

25 Hvorfor vi fikk reformen Etter siste verdenskrig ble vi i vesten såpass rike at vi fikk anledning til å tenke på individets selvbestemmelse og selvrealisering. Mot slutten av 1950-tallet begynner forskere i sosialvitenskapene å fokusere på institusjonen som et myndighetsovergrep, selvbestemmelsens motsats Mot slutten av 1960-tallet blir begrepet «handikapede» problematisert i offentlige dokumenter. Den sosiale modellen er født og konkurrerer med den etablert medisinske modellen.

26 Hvorfor vi fikk reformen Den sosiale modellen vinner innpass hos fagfolk og byråkrater Arne Skouens skriverier i Dagbladet forsterker interessen Media blir opptatt av levekårene til mennesker med utviklingshemning. Det vokser frem en felles forståelse om at livsforholdene til mennesker med utviklingshemning ikke er gode nok

27 Hvorfor vi fikk reformen Etter flere forsøk på forbedringer av institusjonsomsorgen, men fortsatte rapporteringer om uholdbare forhold, legges institusjonsomsorgen ned og mennesker med utviklingshemning vedtas å være fullverdige ordinære innbyggere med legitimt behov for bistand og tilrettelegging

28 Hvorfor vi mistet reformen Reformperioden var i stor grad knyttet til etablering av boliger og tjenester i kommunene. De andre forholdene skulle komme senere Statlig detaljstyring og sterke økonomiske incentiver kjennetegner de fleste reformene. Kommunene måtte følge reformen Reformens omfang medførte at den også ble en opplæring av politikere, pårørende og forvaltere om reformens ideologiske grunnlag

29 Hvorfor vi mistet reformen Etter reformperioden forsvant den statlige detaljstyringen. De økonomiske incentivene bleknet. Kommunale bofellesskap var blitt etablert. Pressen sluttet å skrive om tragedier og uforsvarlige forhold. Mange nye reformer kom og tok fokus fra politikken overfor mennesker med utviklingshemning.

30 Hva skjer med stortingsmeldingen Det er trolig i stor grad opp til NFU Sannsynligvis blir den behandlet av stortinget våren 2014 Det må etableres gode politiske kontakter, spesielt blant regjeringspartiene Informasjon om utfordringer og akseptable politiske løsninger må formidles Det er svært viktig å benytte pressen til å påpeke uholdbare og uforsvarlige forhold i livssituasjonen til (enkelt-)personer med utviklingshemning. Det er svært viktig å benytte sosiale medier som en informasjonskanal. Sosiale medier er gratis å benytte og har uendelig stor redaksjonell plass.