Tvil, tro og vitenskap

Transkript

1 Tvil, tro og vitenskap Om kunnskapsgrunnlaget for dagens trender Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning SOR, Bergen, 2 mai 2016

2 Forskning, ideologi og politikk Emerson 1985: Utviklingen i sektoren er i liten grad vitenskapsbasert Studier kommer etterpå, effektstudier Lærer de mer institusjonsavvikling, ABS, MABS Lærer de mer integrering i skolen tolkning av funn Store og små institusjoner, og avdelinger Skandinavia vs US/UK US/UK bakgrunn stemplingsteori Skandinavisk bakgrunn sosial rettferdighet, levekår

3 fortsettes Söder 1993: Om amerikaneren, engelskmannen og Skandinaven Rettsdrevet Udrevet Politisk drevet Thomas-teoremet: «Hvis mennesker definerer situasjoner som virkelige, blir de virkelige i sine konsekvenser» (vil ha virkelige konsekvenser)

4 Hovedtrender Boligen: Bofellesskapa blir større, doblet siden 1995 Bofellesskapa blir mer sammensatt Bofellesskap mer dominerende Bokollektiv Boareal Fellesareal Mer svingdørspersonale Sysselsetting: Flere uten sysselsetting Ut av Arbeid med bistand Uklart andel VTA Dagsenter fra produksjon til aktivitet

5 Trender fortsatt Fritid: Negativ trend reversert Sosiale nettverk: Ensomhet stabil siden HVPUs æra Litt mer familiekontakt Selvbestemmelse tilbake til start: Svekkelse der reformåra ga bedring: hverdagssaker Liten selvbestemmelse begrunnes mer i rutiner og turnus

6 Trender, forskning og argumentasjon Skandinavisk profil: Virkeliggjøres idealene Normativ diskusjon av trendene UK profil Hva er effektene for viktige utfallsvariabler? Primært knyttet til bolig Utfall knyttet til argumenter for større bofellesskap Selvbestemmelse og sosiale nettverk som utfall Argumenter rundt sammensatte bofellesskap Sysselsetting Normativt knyttet til betydningen av normalisert arbeid

7 Argumenter for dagens trender Større bofellesskap Motvirker ensomheten Også inne i forhold til fellesareal Gir bedre fagmiljø og mer stabilitet Bærekraftig økonomi (tjenester til flere for samme kostnad) Tomter, praktisk planlegging Sammensatte bofellesskap Individ viktigere enn diagnose, dedifferensiering Sysselsetting Arbeid mindre lev mer Når det i liten grad er kilde til inntekt

8 Kunnskapsstatus Ensomheten Øker ikke ved avvikling av institusjoner Er ikke mindre i store bofellesskap Faglig miljø og stabilitet Lite undersøkt Motsatt effekt: Veiledning, stabilitet/svingdør, helseoppfølging, individuell tilpasning Økonomi Fra institusjon til gruppeboliger motstridende funn Større bofellesskap svært små dyrere dersom brukerne trenger nattevakt, flater ut rundt 6 Noen bruker anledningen til å gjøre dem billigere (Thomas)

9 fortsatt Argument mot Ytre signal på avvik - klart Selvbestemmelse ingen effekt Konflikter mellom beboere uklart Annet Størrelse eller arkitektur Trakassering mer ved store bofellesskap Sammensatte Hva når tildeling av bolig følger «ledig plass» logikk

10 Sysselsetting Sterk norm i vårt samfunn Det som fins av studier tyder på at det spiller en rolle Mange uten sysselsetting velger det selv Arbeid vil jeg ha, men ikke Arbeidets latente funksjoner Viktigere ved mindre grad av utviklingshemming Struktur på dagen For lett å si «passer ikke i dag»

11 Så hvorfor skjer det? Endring i nasjonale mål nei, eller? Mindre regulering, andre tema, jf. skolen Illojale kommuner neppe Fra reform for utviklingshemmete til omsorgsystemets utfordringer Økonomi som drivkraft Thomas-teoremet Styringssystemer Fra bedre enn svenskene til billigere enn nabokommunen Avpolitisering administrativ ansvarlighet Vaktbikkja som forsvant Brukermedvirkning fra kollektiv til individuell

12 Konklusjon Forskning spiller liten rolle Forskning brukes selektivt Økonomi og nattevakt Størrelse og selvbestemmelse Thomas-teoremet og Maran Ata prinsippet Siste Stortingsmelding uten grep for å møte negative trender Vi venter i spenning på den kommende NOU