Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger

Transkript

1 Til: - Arbeids- og sosialdepartementet Oslo, 19. oktober 2017 Ref.: 247/17/STE/ph Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Norsk psykologforening støtter forslaget, men vil understreke viktigheten av bruk av høy og tverrfaglig kompetanse i utredningen og oppfølgingen av personene dette gjelder. Også psykologfaglig kompetanse der det er relevant. For de store gruppene med nedsatt arbeidsevne på grunn av psykiske (og sammensatte) lidelser er det godt dokumentert at resultater best oppnås når en kommer tidlig i gang med arbeidsrettede tiltak og når arbeidsrettede tiltak er godt integrert med behandling. Dette krever kompetanse på begge områder. Norsk psykologforening støtter og ser det som avgjørende viktig at det tilrettelegges for følgeforskning ved at forskriften gradvis trer i kraft. Med vennlig hilsen Norsk psykologforening Tor Levin Hofgaard President

2 1. Høring - Forskrift for forsøk med tiltaket VTA Fått via Akademikerne vi er ikke egen høringsinstans! Høringsfrist akademikerne 20. oktober, (ellers 1. november 2017) Dette er kun snakk om et forsøk 3 år hvor kommuner 5-10 stk. som et ledd i å utrede om varig tilrettelagt arbeid (VTA) bør overføres fra staten til kommunene. Nå finansieres VTA i hovedsak fra staten, men hjemkommunen til brukeren forutsettes å dekke 25% av tilskuddet til tiltaksarrangøren. Det er avsatt 11 mill. pr år til forsøket og en garanter ikke deltakerne (75?) tiltaksplass etter endt forsøk selv om en vil jobbe for det. Det ønske spes tilbakemelding på: I utkastet til forskrift foreslås det at 1) unge og 2) personer som får uførestrygd etter reglene for ung ufør skal prioriteres, men ikke at dette skal være et absolutt krav. Departementet ber om høringsinstansenes tilbakemelding på hvorvidt disse to vilkårene bør være absolutte krav til deltakerne. Det skrives at personer med utviklingshemning utgjør 40% av deltakerne og personer med alvorlige psykiske lidelser har i økende grad fått plass i VTA. (s.2) Av relevans fra tidligere høringssvar er: a) Høringsuttalelse til NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak «Som følge av dette er vi enige i at det kan synes å være et udekket behov for VTA plasser, og ser positivt på at det skal vurderes om flere av de brukerne som i dag er på kommunalt dagsenter heller skal over på VTA-plasser. Dette mener vi er i tråd med intergrerings prosessen ovenfor mennesker med store funksjonsnedsettelser... ha en variert tiltakskjede b) NOU 2017 «På lik linje» Med tanke på de store utfordringene man står overfor innenfor grunnleggende opplæring innenfor skole og arbeid for målgruppen har Norsk psykologforening mottatt innspill som stiller spørsmål ved forslaget om å bruke ressurser på prøveordning på høgskole/universitet for personer med utviklingshemming, dersom målsettingen med dette tiltaket er at personer med utviklingshemming skal erverve kompetanse på høgskole/universitetsnivå. Til punktet om arbeid for alle (Løft-3). Aktivitet og deltakelse i aktivitet og sosiale arbeidsfellesskap er viktig for identitet, sosial stimulering, helse og livskvalitet. Psykologforeningen støtter forslag som

3 sikrer en bedre overgang fra skole til yrkesliv for personer med utviklingshemming. Vi har samtidig fått innspill om at det er urealistisk i dagens arbeidsmarked å forvente at alle personer med utviklingshemming klarer å skaffe seg et arbeid på vanlige vilkår. Arbeidsmarkedstiltak som er midlertidige og som sikter mot at personen etter hvert skal søke ordinært arbeid vil derfor være uhensiktsmessige for mange personer med utviklingshemming. Vi vil med tanke på arbeidstilknytning for eksempelvis personer med lettere utviklingshemning også etterspørre en vurdering av bruk av «place and train» fremfor «train and place» som tilnærming. I dette høringssvaret den gang tok jeg med begrunnelsen for arbeid, men ikke spesifikt at vi støttet at det ble lagt mer ansvar på kommunene. Dette fordi det er motstridene meninger blant psykologer, og jeg tenkte da at det var bedre å fremheve hva vi så som viktig heller enn å forfekte akkurat forskyvning av ansvar Hvis vi skal si noe her er kanskje det nedenfor noe? (Jeg har ikke gjort endringer i forskriften, men kun kommet med generelle kommentarer) Norsk psykologforening mener det må utredes nærmere hvor ansvaret for VTA skal ligge og støtter derfor at det igangsettes et forsøk som et ledd i å utrede om varig tilrettelagt arbeid (VTA) bør overføres fra stat til kommunene. Vi vil også understreke viktigheten av følgeforskning. Vi vil samtidig bemerke at det er et udekket behov for VTA plasser, og flere av de brukerne som i dag er på kommunalt dagsenter heller bør over på VTA-plasser. Det mener vi vil være i tråd med integrerings prosessen ovenfor mennesker med store funksjonsnedsettelser. Aktivitet og deltakelse i aktivitet og sosiale arbeidsfellesskap er viktig for identitet, sosial stimulering, helse og livskvalitet. Vi vil i den sammenheng også minne om at det er viktig å sikre en god overgang fra skole til yrkesliv for personer med utviklingshemming. Vi har fått innspill om at det er urealistisk i dagens arbeidsmarked å forvente at alle personer med utviklingshemming klarer å skaffe seg et arbeid på vanlige vilkår. Arbeidsmarkedstiltak som er midlertidige og som sikter mot at personen etter hvert skal søke ordinært arbeid vil derfor være uhensiktsmessige for mange personer med utviklingshemming. Vi vil derfor anbefale at følgeforskningen belyser Er det et udekket behov for VTA plasser? Grensesnittet mellom dagsentertilbud og VTA plasser Overgangen fra skole til yrkesliv og bruk av VTA Midlertidighet i tiltak og konsekvenser av det. Navs rolle sammenliknet med for resten av befolkningen

4 Etter samsnakk med forhandlingsavdelingen har vi landet på å ikke her heller si noe om at vi erfarer at det blant psykologer er ulike synspunkter med hensyn til hvor ansvaret for VTA skal ligge, enten kommune eller stat. Noen mener en pr nå ikke bør legge mer ansvar på kommunene, mens andre støtter at kommunen får et større ansvar for å sikre tilrettelagt arbeid for personer som har ytelsen ung ufør. Men heller etterspørre i forskning noe av det de ulike meningene blant psykologer bunner i.

5 2. Høring - endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering Dette er en ventet sak som vi alt har politikk på. Har også samsnakket litt med forhandlingsavdelingen med hensyn til hvordan vi foreslår endring i forskriften. Har også hatt kontakt med leder av FU habilitering, Nils-Øivind Offernes. Forslag til høringssvar: Norsk psykologforening vil foreslå følgende endring i forskriften. Forslag til endring merket i rødt: «Habilitering og rehabilitering er ulike målrettede samarbeidsprosesser» Begrunnelse: Det er behov for et tydeligere skille mellom habilitering og rehabilitering. Selv om arbeidsprosessen er lik er innholdet i arbeidet ulikt. Det er ulikhet med hensyn til brukergrupper, fagfelt og betydningen av tidlig innsats. A. Ulike brukergrupper Tjenestemottakerne innenfor habilitering har medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser, som regel behov for langsiktige tilbud som inkluderer et tydelig utviklingsperspektiv, og det er oftere behov for vurdering av samtykkekompetanse. Og en møter utfordringen ved å lage prosesser som ivaretar rettigheter og selvbestemmelse for brukere med begrenset samtykkekompetanse. B. Habilitering er et eget fagfelt Et egent fagfelt som integrerer blant annet sosialfag, medisin, pedagogikk og psykologi inn i en bio-psykosial forståelsesramme. Behov for habilitering oppstår når atypisk utvikling er sammensatt og kompleks, det krever et integrert tverrfaglig samarbeid. Eksempelvis er det viktig å skape gode

6 lærings- og omsorgsmiljøer som gir god utvikling for personer med store bistandsbehov C. Tidlig innsats er avgjørende Både med hensyn til antall brukere og antall helsepersonell er habilitering betydelig mindre enn rehabilitering. Samtidig har dette feltet behov for betydelige ressurser til tidlig innsats for å forebygge senere økte behov hos brukeren. Eksempelvis er det for mange barn helt sentralt å komme i gang med tidlige intervensjoner slik at barna får et best mulig utviklingsforløp. På side 7 i høringsnotatet står følgende: «Noen mener det vil være hensiktsmessig med to definisjoner: en for habilitering, og en for rehabilitering. Fagmiljøet er redd habiliteringsfeltets særtrekk gjøres mindre tydelig og derved svekkes hvis habiliteringsbegrepet utgår.» Norsk psykologforening vil understreke at vi ikke ønsker at habiliteringsbegrepet utgår, men at det skal tydeligere fremgå at habilitering og rehabilitering er ulike områder.