MØTEINNKALLING. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: 18:00 SAKSLISTE

Transkript

1 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: 18:00 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 48/15 15/1476 BEHOV FOR BOLIGER TIL PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Forfall meldes snarest til utvalgssekretær. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling.

2 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 48/ BEHOV FOR BOLIGER TIL PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Arkivsaknummer: 15/1476 Arkivkode : H41 &70. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS / Kommunestyret PS 48/15 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: For å sikre personer med utviklingshemming plass i bofellesskap, vil Randaberg kommune benytte seg av forkjøpsrett i nye byggeprosjekt og etablere to nye bofellesskap tilpasset yngre beboere med utviklingshemming. Alternativt vil Randaberg kommune planlegge to nye bofellesskap på egen tomt, for yngre personer med utviklingshemming.

3 Sak 48/15 3 Grunnlagsdokumenter: Saksfremstilling - Boligsosial handlingsplan - Aktiv omsorg Saksopplysninger: I følge helse- og omsorgstjenestelovens 3-7 skal kommunen medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Status pr. nå Kommunen har i dag fire bofellesskap med heldøgnsbemanning med til sammen 23 beboere. Bofellesskapet på Torset har i tillegg en leilighet som benyttes som avlastningstilbud til to brukere. Torset har nylig blitt utvidet med to leiligheter. Bofellesskapet i Nordheiå er det nyeste og gir tilbud til de yngre beboere. I bofellesskapene i Sentrum, Dalveien og Torset bor det først og fremst brukere som har bodd der fra starten på 1990-tallet (med unntak av de to nye leilighetene på Torset). Det er planlagt påbygg på Nordheiå med to leiligheter som vil stå ferdig i løpet av Kommunen har vært i kontakt med aktuelle beboere til disse leilighetene, og to av disse har fått bekreftelse på at de vil komme til å få tilbud når det nærmer seg innflytting. Fremtidig behov I følge boligsosial handlingsplan for perioden , er det pr ti personer over 18 år som vil ha behov for/rett til tilrettelagt bolig. Nye leiligheter på Torset og planlagte nye leiligheter i Nordheiå reduserer dette tallet til seks. - åtte personer vil innen 2016 bli 18 år - ni personer vil innen 2022 bli 18 år På bakgrunn av diagnose, utviklingspotensial, o.a. er fremtidig boligbehovet uavklart for flere av disse, og da særlig de yngste. I arbeidet med boligsosial handlingsplan, og generelt når vi skal vurdere hvor mange som vil være i behov av tilrettelagt bolig eller bofellesskap på et gitt tidspunkt, viser det seg vanskelig å komme frem til et eksakt tall. Selv om administrasjonen og tjenesteytere har tett kontakt med brukerne og deres familier, er temaet «egen bolig» et sammensatt og ofte sårbart tema for foreldrene så vel som for brukeren. Foreldrene har helt fra barnet ble født hatt store og oftest byrdefulle omsorgsoppgaver. Ikke sjelden er foreldrene mer utslitt enn det de er villige til å innrømme. Pårørende kan risikere å komme i den situasjon at behov for bofellesskap blir mer eller mindre akutt. For alle parter er dette en lite ønskelig situasjon. I forbindelse med utbyggingen Sentrum øst, vil bofellesskapet i Randabergveien (Sentrum bofellesskap) bli revet. Det bor fire beboere i dette bofellesskapet. Likedan er bofellesskapet i Dalveien nedslitt og lite hensiktsmessig. Det er ønskelig å bygge nytt bofellesskap i Dalveien for beboere i dagens Sentrum og Dalveien, dvs. for åtte eller ni personer. Nytt bofellesskap i Dalveien vil dermed ikke gi plass for nye beboere, men fortsette som et bofellesskap for de eldste personene med utviklingshemming. Det er pr. nå ikke tatt stilling til midlertidig

4 Sak 48/15 4 botilbud under byggeperioden, men brukergruppens tilstand og behov tatt i betraktning, forventes dette å bli en krevende oppgave. Vurdering av behov for bofellesskap vs. annen bolig De aller fleste barn som blir født med en utviklingshemming, bor sammen med sine foreldre til de er voksne. Hvis behov plikter kommunen også å tilby barnebolig, men pr. i dag er det ingen barn i Randaberg som bor i barnebolig. Imidlertid planlegges det to barne- /ungdomsboliger i det nye ressurssenteret i Tarzanskogen. Det ligger i sakens natur at personer med utviklingshemming ikke blir modne og voksne på samme måte som andre ungdommer. Noen personer med utviklingshemming vil helt åpenbart være i behov av et høyt omsorgsnivå og stor grad av tilrettelegging for resten av livet. Andre vil utvikles og modnes, om enn ikke tilsvarende som andre ungdommer. Psykisk utviklingshemming graderes i lett, moderat, alvorlig og dyp. Den mentale alderen spenner fra ni til 12 år for lett psykisk utviklingshemming til under tre år for dyp psykisk utviklingshemming. Dette viser at selv de med lett utviklingshemming vil trenge bistand og oppfølging gjennom hele livsforløpet, men det kan være vanskelig å forutsi om personen vil trenge en bolig med heldøgnsomsorg, eller om vedkommende vil få det best i en egen separat leilighet med timebaserte tjenester. Med tanke på tjenesteyting er det en vesentlig forskjell på bofellesskap med heldøgnsbemanning og timebaserte hjemmetjenester i ordinær leilighet. Timebaserte hjemmetjenester er relativt fleksible og kan iverksettes på kort varsel. Etablering av et bofellesskap krever en god prosess i forhold til sammensetning av beboere, stillinger for fast personell i døgnbasert turnus, i tillegg til tid og ressurser som er nødvendig for selve byggeprosessen. Erfaringsmessig vil en slik prosess kunne ta flere år. Individuelle faktorer i hver enkelt familie avgjør om behovet for bofellesskap melder seg når personer er 18, 25 eller 40 år. Formelt sett har ikke foreldrene ansvar for omsorgen etter 18 år, men de fleste ungdommer bor hjemme også etter fylte 18 år. På den ene siden ønsker samfunnet å likestille alle, uavhengig av utviklingshemming eller ikke. På den andre siden er det nødvendig å erkjenne de faktiske byrdene som foreldre til personer med utviklingshemming har. Ansvaret for omsorgen avtar ikke, tvert i mot kan byrdene øke. Å være foreldre/pårørende til personer med utviklingshemming er en belastning og helserisiko i seg selv. Kommunen har derfor et ansvar for å forebygge at personer med særlig byrdefulle oppgaver får tilstrekkelig bistand. Rådmannen er kjent med at kommunen vil kunne få utfordringer med å tilby bolig i bofellesskap i samsvar med behovet som foreldrene til enhver tid måtte ha. Derimot legger kommunen stor vekt på å tilby avlastning i samsvar med foreldrenes fortløpende behov. Likedan ytes det god veiledning til foreldre og familier som har barn med utviklingshemming. Avlastningssenteret har også fokus på å forberede sine brukere for voksenlivet i egen bolig, enten det blir i bofellesskap eller i ordinær leilighet. De siste årene har velferdsteknologi blitt et satsingsområde, også for brukere med utviklingshemming. Mange av de velferdsteknologiske løsningene som blir presentert, er i liten grad utprøvd. Men ved å ta i bruk teknologi som allerede er på markedet, vil det åpne seg muligheter for et mer selvstendig liv enn om vi unnlater å ta dette i bruk. For noen personer med utviklingshemming kan bruk av velferdsteknologi være avgjørende for hvorvidt de vil ha behov for bofellesskap eller ordinær leilighet. Pasient- og brukerrettighetsloven ble i 2014 utvidet med 2-1 d) som gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Personer med utviklingshemming kan nå velge BPA-ordning som gir mulighet for et mer selvstendig liv i egen bolig der bofellesskap tidligere ble vurdert som eneste alternativ. Avhengig av om noen, evt. hvor mange som velger denne ordningen, vil behovet for bofellesskap påvirkes deretter.

5 Sak 48/15 5 Personer med annen og sammensatt problematikk Noen personer har en utviklingsforstyrrelse som ikke faller inn under psykisk utviklingshemming. I enda større grad enn for personer med utviklingshemming, er prognose og utviklingspotensial for disse uavklart. Optimale tiltak, støtte og stimulering vil kunne ha stor betydning for videre utvikling og fungering. Botilbud og fellesskap med andre personer med tilsvarende utfordringer, kan ha betydning for den enkeltes utvikling. Rusmidler er lett tilgjengelig, også for personer med utviklingshemming eller annen utviklingsforstyrrelse. Det er ikke ønskelig å etablere bofellesskap der sårbare personer eksponeres for uheldig bruk av rusmidler. Sammensetning i bofellesskap og bomiljøer må også ta hensyn til beboernes evt. rusvansker. Plassering av bofellesskap Et bofelleskap kan bygges som en egen bolig på egen tomt eller etableres som en del av et leilighetsbygg. Med tanke på integrering og normalisering, kan bofellesskap i leilighetsbygg være fordelaktig. Bofellesskap i leilighetsbygg vil også være mer fleksible, forutsatt at planløsningene tar høyde for en viss fleksibilitet i brukergruppen. Kommunen må da på tidlig tidspunkt i prosjektfasen sørge for tilstrekkelig planlegging av bofellesskap for de aktuelle brukerne. Det finnes eget regelverk for kommunens forkjøpsrett i forbindelse med nye prosjekter. For tradisjonelle bofellesskap på egen tomt, er det viktig at plasseringen tar hensyn til beboernes særskilte behov og sårbarhet. Fra interesseorganisasjoner og fagpolitisk hold er det et krav om at bofellesskap ikke utformes eller fremstår som små institusjoner. Ved planlegging av nye bofellesskap må kommunen avveie interesseorganisasjonenes krav opp mot driftsmessige hensyn. Det er mer kostnadseffektivt å drifte et bofellesskap for 8-10 beboere enn et lite for fire beboere. Til dels kan motstridende interesser løses gjennom en utforming av bygget som legger vekt på at hver boenhet fremstår som mest mulig skjermet og privat. Rådmannens vurdering: På bakgrunn av antall personer med utviklingshemming, vil Randaberg kommune innen planperioden for boligsosial handlingsplan ( ) ha behov for å etablere to nye bofellesskap med heldøgnsbemanning for yngre beboere. Hvorvidt disse etableres som en del av et nytt leilighetsprosjekt eller som et frittstående bofellesskap på egen tomt, er av mindre betydning. Denne saken må ses i sammenheng med sak xx/15 om utvikling av kommunale eiendommer i sentrum. Saksbehandler: Elisabeth Sortland Sande Tjenesteområdesjef: Svein Olav Kristensen