Frivillighetens plass og betydning i Norge

Transkript

1 Frivillighetens plass og betydning i Norge Norsk friluftsliv, Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

2 Disposisjon Endringer i frivillig sektor: Organisasjonslandskapet Frivillig innsats

3 Datagrunnlag 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Nasjonale organisasjoner Org. arkivet 1983 (Universitetet i Oslo) Org. arkivet 1992 (Universitetet i Tromsø) Undersøkelse blant nasjonale org (Sivilsamfunnssenteret) Lokale og regionale lag Hordalandsund.1980 (LOS-senteret) Hordalandsund (LOS-senteret) Hordalandsund Nasjonalt utvalg 2009 (Sivilsamfunnssenteret) Frivillig arbeid Undersøkelse om frivillig innsats 1998 (LOS-senteret) Undersøkelse om frivillig innsats 2004 og 2009 (SSB/ISF/Sivilsamf.senteret) Undersøkelse om frivillig innsats 2014 (SSB/Sivilsamfunnssenteret)

4 ORGANISASJONSLANDSKAPET

5 Klassifikasjon av lag og organisasjoner Kultur og fritid Velferd Samfunnsrettede Bolig og økonomi Tro og livssyn Kunst og kultur Idrett Hobby og fritid Utdanning og forskning Helse, pleie og redningsarbeid Sosiale tjenester Miljø- og dyrevern Rettighets- og støttearbeid Fremme av frivillighet Internasjonale aktiviteter Bolig og utvikling Nærings- og arbeidsliv (Ingen underkategorier)

6 Det frivillige organisasjonslandskapet Omfang og sammensetning Alt innbefattet er det høy organisasjonstetthet i Norge, selv om det har vært endringer i organisasjonspopulasjonens omfang. Anslag basert på Hordalandsundersøkelsene viser at antall lokallag har gått ned fra i 1980 til i 2009 Populasjonsdata viser på den annen side at antall nasjonale organisasjoner har økt fra i 1983 til i 2013 Mulige forklaringer på økningen i nasjonale organisasjoner er at vi i dag har bedre organisasjonsregistre, men også at medier og internett gjør det enklere å drive ativitet med bredt nedslagsfelt.

7 Et endret organisasjonslandskap Nasjonale organisasjoner, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Rettighetsarbeid Hobby og fritid Internasjonale Miljø- og dyrevern Helse og pleie % 30 % 20 % 10 % 0 % Sosiale tjenester Idrett Bolig og utvikling Tro og livssyn Utdanning Tro og livssyn Samfunnsrettet Kultur og fritid Bolig og økonomi Velferd Kunst og kultur Økonomi

8 Et endret organisasjonslandskap Lokale lag og foreninger, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tro og livssyn Bolig og økonomi Samfunnsrettet Velferd Kultur og fritid Bolig og utvikling 9.3 Idrett 4 Hobby og fritid 2.3 Kunst og kultur 1.6 Økonomi 0.7 Internasjonale 0.4 Miljø- og dyrevern 0.2 Sosiale tjenester 0.2 Utdanning -0.5 Helse og pleie -1.3 Rettighetsarbeid Tro og livssyn

9 Fra hierarki til nettverk? Endring i organisasjonsstruktur på sentralt nivå etter stiftelsesdato Nasjonalledd med lokale eller regionale lag Enkeltstående med nasjonalt arbeidsområde Nasjonal paraplyorganisasjon 0

10 Et mer todelt organisasjonssamfunn? Lokallags koblinger til sentralt nivå, Kultur og fritid Velferd Samfunnsrettede Bolig og økonomi Tro og livssyn

11 FRIVILLIG INNSATS Definisjon av frivillig organisasjonsarbeid 1. Ulønnet arbeid gjort for organisasjoner eller personer i løpet av de siste 12 månedene. 2. Inkluderer ikke medlemsaktivitet som deltakelse i trening, øvelser, medlemsmøter og lignende.

12 Mer enn halvparten av befolkningen deltar i frivillig arbeid Frivillig arbeid siste år (% av befolkning) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Menn Kvinner 0% 1998 (n=1693) 2004 (n=1235) 2009 (n=1579) 2014 (n=1921) Totalt 52% 58% 49% 61% Menn 55% 64% 50% 64% Kvinner 49% 54% 48% 58%

13 Kultur og fritid og nærmiljøorganisasjonene dominerer i Norge (og i Skandinavia) Frivillig arbeid for ulike organisasjoner siste år (% av befolkning) 0% 10% 20% 30% 40% Idrett og sport Velforeninger, grendelag, Hobby og fritid Kunst og kultur Borettslag Utdanning og opplæring Religion og livssyn Yrkes, bransje, fagforeninger Helse, pleie og Sosiale tjenester, Internasjonale Politiske partier Natur, miljø, dyrevern Annet Rettighets-/støttearbeid Fotball Velforeninger Friluftsliv Menn Kvinner

14 Forklaringer på frivillig deltakelse Foreldre aktive i oppveksten Bli spurt Motivasjon Sosiale forventninger Nytte> kostnad God helse Frivillig arbeid Kollektiv mestringstro Brede sosiale nettverk Barn 6-15 år (primært innen idrett, kultur og fritid) Tilstrekkelig med tid Høy utdanning

15 Prosent Færre frivillige er medlemmer Andel frivillige som er medlem av minst én organisasjon de har utført frivillig arbeid for

16 Prosent Organisasjonstilhørigheten svekkes Andel frivillige som mener det er viktig å arbeide for en bestemt organisasjon

17 Frivillige sprer i økende grad engasjementet sitt Antall organisasjoner frivillige har utført frivillig arbeid for siste 12 måneder (%) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% eller flere 2 organisasjoner 1 organisasjon

18 Mer «refleksiv» frivillighet? «Jeg stiller gjerne opp på konkrete tiltak, men orker sjelden å delta i vanlig møtevirksomhet»

19 Vilje til å fortsette som frivillig om to år Vilje til å fortsette henger sammen med... tilfredsstillelse av motiver tilfredshet med organisering og arbeidsoppgaver fartstid som frivillig Tilfredshet er særlig viktig i en tidlig fase. Etterhvert blir følelser av lojalitet og tilhørighet viktigere.

20 Oppsummering Organisasjonslandskapet Høy organisasjonstetthet i Norge Kultur og fritid (og samfunnsrette på nasjonalt nivå) dominerer i økende grad, tro og livssyn går tilbake Økning i antall nasjonale organisasjoner, nedgang i lokale Et mer todelt organisasjonssamfunn

21 Oppsummering Frivillig innsats Mange deltar frivilligheten står sterkt Kultur og fritid og nærmiljøorganisasjoner dominerer, menn er overrepresentert i disse organisasjonene Forespørsler, sosiale nettverk og høy utdanning er i tillegg til motivasjon viktige forklaringer på frivillig deltakelse Svekket lojalitet til organisasjonene, mer refleksiv frivillighet men lojalitet og tilhørighet viktig i det lengre løp

22 Les mer på