Folkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar

Transkript

1 Folkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar Roar Blom, Nordland fylkeskommune Folk i bevegelse, KKD Oslo

2 Samlet fysisk aktivitetsnivå er redusert Den teknologiske og samfunnsmessige utvikling har medført at den daglige fysiske aktivitet er blitt kraftig redusert

3 Basert på dokumentert kunnskap Fysisk inaktivitet betraktes som en betydelig uavhengig risikofaktor og forårsaker ca. 3,5% av sykdomsbyrden og opp til 10% av alle dødsfall i Europa % av risikoen for hjerte-/karsykdommer, diabetes type 2, brystkreft, endetarmskreft og beinbrudd hos eldre er forårsaket av fysisk inaktivitet Aktivisering av inaktive individer mellom 30 og 80 år vil kunne øke livslengden med fra 2,8-7,8 år hos menn og fra 4,6-7,3 år hos kvinner. Aktive mennesker kan forvente 8-10 flere leveår uten alvorlig sykdom sammenlignet med inaktive I en populasjon på 10 millioner hvor 50% er for lite aktiv, vil den årlige samfunnskostnad ligge på 7,5 milliarder kroner

4

5

6

7

8 Kan du tenke deg å drive med fysisk aktivitet mer enn hva du gjør i dag? 2 % Ja Nei Vet ikke 41 % 57 %

9 Hva må til for at du personlig skal bli mer fysisk aktiv? Mer tilgjengelig tid 38 % Ønsker ikke å bli mer aktiv 29 % Bedre helse 12 % Bedre tilbud om aktivitetstilbud innendørs under ledelse av Bedre tilbud om aktivitetstilbud utendørs under ledelse av Bedre tilbud om uorg.fysisk aktivitet utendørs Bedre/flere turveger osv. i nærmiljø Mer kunnskap om hvorfor/hvordan drive fysisk Billigere tilbud Bedre/flere idrettsanlegg 4 % 2 % 2 % 2 % 1 % 1 % 1 % Markedsundersøkelsen Fysisk aktivitet, Nordland fylkeskommune Vet ikke 14 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %

10

11

12 Et stort politisk dilemma Norge anno 2007: De sosiale ulikheter i helse øker mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenlikne oss med!

13 Utøvelsen av fysisk aktivitet er som for andre livsstilsrelaterte helsedeterminanter korrelert med sosioøkonomisk status

14 St.meld.nr.20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Dagens statlige tilskuddsordninger til økt fysisk aktivitet og idrett i befolkningen er med på å øke de sosiale helseforskjeller Betydelige omprioriteringer må gjøres i favør av fysisk aktivitet på folkets premisser dersom intensjonene i St.meld. nr. 20 skal kunne nås innen dette politikkområdet

15 Aktive Inaktive Offentlig sektor Frivillig sektor Utvikling Organiserte Egenorganiserte

16 Helsegevinst Hvor mye aktivitet skal til? 30 min dagligmoderat intensitet 60 min daglighøyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Lav Middels Høy

17 Aktive Inaktive Frivillig sektor Anlegg Drifts støtte Samarb.prosjekt Offentlig sektor Organiserte Egenorganiserte

18 Godt grunnlag for å dreie fokus fra statens side Mye penger (bare SM utgjør nå ca. 1,2 mrd.(2007), herav anlegg mer enn kr. 0,7 mrd. St. meld. 20 som setter mål om utjevning av sosiale helseforskjeller En vedtatt idrettspolitikk som langt fra er utnyttet eller fulgt opp. Regionale partnerskap som står klar En interessert og villig kommunesektor som vil kunne aktiviseres gjennom Lokal Mobilisering. Og vi kan mye om nettopp Lokal mobilisering

19 Statlige mål uttrykt gjennom idrettsmeldingene 1992: St. meld. nr. 41 Om idretten folkebevegelse og folkeforlystelse Hovedmål: Idrett for alle 2000: St. meld.nr. 14 Idrettslivet i endring om statens forhold til idrett Hovedmål: Idrett og fysisk aktivitet for alle og fysisk aktivitet sitat s.9:visjonen er et uttrykk for at det ikke bare er idr. i regi av idr.org. som berettiger off. støtte Definisjoner Idrett: Konkurranse eller trening i den organiserte idrett Fysisk aktivitet: Egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter

20 Lokal Mobilisering en forutsetning for suksess Lokalnivået den viktigste arena i det helsefremmende arbeid Kunnskap, motivasjon, politisk mobilisering, ressurser og handling må i større grad flyttes fra nasjonalt nivå og regionsnivå til kommuner og lokalsamfunn Kommunal deltakelse og tverrsektorielt samarbeid en forutsetning for å sikre levedyktige og lokalt tilpassede programmer. Lokalt engasjement også en forutsetning for å fange opp lokale ressurser og muligheter

21 De sunne valg må bli de enkle og naturlige valg Muligheter til fysisk aktivitet må integreres inn i våre daglige liv som lette, naturlige og ønskede valg

22 Statlige tilskudd (spillemidler?) til fysiske aktivitetstiltak i kommunal regi ut over anleggsbygging vil gi en ny sosial dimensjon i statlig bruk av økonomiske virkemidler

23

24 Innsatsområder Organisering og samarbeid Aktiv transport (gåing / sykling) Anlegg og tilrettelegging for idrett og friluftsliv Skoler, barnehager og SFO Helse (bl.a. frisklivssentraler, helsestasjoner m.m.) Andre tiltak friluftsliv Samarb med frivillig sektor Mennesker med spesielle behov Aktivisering av barn etter skoletid Kompetanse og utdanning (bl.a. instruktører og aktivitetsledere) Informasjon og markedsføring Turisme, næringsvirksomhet

25 Konklusjoner (1) Forebyggende og helsefremmende arbeid er et lovpålagt offentlig ansvar ( kommunehelseloven,..) Økt fysisk aktivitet i befolkningen er en av hovedutfordringene i dette arbeid (særlig fokus på inaktive og for lite aktive grupper) Aktørene må ha / gis en naturlig funksjonsfordeling ut fra ansvar og interesser: - Off. sektor har hovedansvar for helsefremm. egenorg. fys.akt. (et særlig ansvar for grupper langt nede på den sosiale helsegrad.) - Org. Idrett har hovedansvar for org. idrettsvirksomhet i form av idrettslig lek, trening og konkurranser - Arbeidslivets muligheter og ansvar pluss tilbud i kommersiell sektor kommer bidrar i stor grad

26 Konklusjoner (2) Kommunene sammen med de regionale partnerskap styrkes i rollen som pådriver og utvikler i arbeidet for økt fysisk aktivitet. Særlig fokus rettes mot grupper som av helsemessige og sosioøkonomiske årsaker må være særlig prioritert av offentlig sektor. Det må utvikles et faglig og økonomisk grunnlag for å drive lokal mobilisering i dette arbeidet. Økonomisk støtte tilsvarende 10% av dagens spillemiddelramme til anlegg må stilles til disposisjon for kommunal oppfølging