Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet

Transkript

1 Sammen for fysisk aktivitet Forankring og utfordring St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge og Innst. S. nr. 230 ( ) Fysisk aktivitet et prioritert satsingsområde i folkehelsearbeidet Handlingsplan for fysisk aktivitet er signert åtte statsråder med ansvar for resp. politikkområder Oppfølging av WHOs globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse Fysisk inaktivitet er en trussel mot folkehelsen vår felles utfordring

2 Stortingsvedtak (anmodningsvedtak) ved behandling av St.meld. nr. 16 ( ) Stortinget ber regjeringen i sin oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling vurdere hvordan skolen kan legge til rette for mer daglig fysisk aktivitet (UFD) Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for økt fysisk aktivitet. Planen må omfatte konkrete tiltak på flere samfunnsområder. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund (HOD)

3 Handlingsplan for fysisk aktivitet visjon og utfordringer Bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen Utfordringer: Forhindre at aktivitetsnivået blir ytterligere redusert Legge til rette for økt fysisk aktivitet blant de minst aktive, mer fysisk aktivitet blant barn og unge og øke hverdagsaktiviteten generelt Bred nasjonal mobilisering for bedre folkehelse Hvem er planen til for? Primærmålgruppen for handlingsplanen er beslutningstagere, planleggere, fagpersoner og profesjonsutøvere på alle nivåer og i alle sektorer som gjennom sitt virke skal bidra til å realisere tiltakene og intensjonene i planen. Intensjonene i handlingsplanen retter seg mot hele befolkningen, men spesielt barn og ungdom og personer som er for lite fysisk aktive. Befolkningen må motiveres til å ta ansvar for egne valg og til å være medspillere i utforming av aktivitetstiltak i lokalsamfunn og nærmiljø.

4 Handlingsplan for fysisk aktivitet skal... Understøtte de overordnede målene i folkehelsepolitikken, jf. St. meld. nr. 16 ( ) Bygge på prinsipper og strategier nedfelt i folkehelsepolitikken Hovedvekt på befolkningsstrategier og primærforebygging Særlig innsats mot barn og ungdom og grupper som er for lite fysisk aktive Folkehelsepolitikken - overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper, og mellom kvinner og menn Barn og ungdom er gjennomgående en prioritert målgruppe

5 Folkehelsepolitikken fire hovedstrategier 1. Gjøre det lettere for den enkelte å ta ansvar for egen helse 2. Bygge brede allianser og en sterkere infrastruktur for folkehelse 3. Fokusere mer på forebygging i helsetjenesten 4. Legge tilrette for en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk Helseutfordringene -1 Vi har gjennomgående god helse en positiv utvikling med: Høyere levealder Redusert spedbarnsdødelighet Redusert sykelighet Helseutfordringer er særlig knyttet til: Livsstilsrelatert sykdomsutvikling Psykisk helse Sosial ulikhet i helse Det er en sterk sosial gradient i levevaner med konsekvenser for helse

6 Helseutfordringene -2 Økningen i kroppsvekt er et uttrykk for en samfunnsutvikling og livsstil med for lite fysisk aktivitet og et uheldig kosthold med for mye sukker Dagliglivet og arbeidslivet krever mindre fysisk aktivitet I enkelte grupper i befolkningen er inntil halvparten av barn og unge for lite fysisk aktive i forhold til faglige anbefalinger, minst 1 time/dag Halvparten av alle voksne har et aktivitetsnivå i tråd med anbefalingene, minst 30 min/dag Fysisk aktivitet og helse Gir viktige helsefordeler - fysisk, psykisk og sosialt Reduserer dødelighet og sykelighet generelt Nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og ungdom Viktig for muskel-, skjelett- og leddhelse, og god funksjonsevne gjennom hele livsløpet

7 Regelmessig fysisk aktivitet... forebygger en rekke sykdommer og lidelser gir overskudd og trivsel Fysisk aktivitet gir glede, avkobling og muligheter for sosialt samvær!

8 Hovedmål Hovedmål 1: Øke andelen barn og ungdom som er moderat fysisk aktive i minst 60 min hver dag Hovedmål 2: Øke andelen voksne og eldre som er moderat fysisk aktive i minst 30 min hver dag Innsatsområder Aktiv fritid Aktiv hverdag Aktivt nærmiljø Aktiv etter evne Sammen for fysisk aktivitet Styrket kunnskapsgrunnlag Kommunikasjon/informasjon

9 Samfunn og individ Sammenheng mellom samfunnets ansvar og individets ansvar og mulighet til å påvirke egen helsetilstand Den enkeltes muligheter og valg Myndighetene må legge til rette og gi muligheter Den enkelte må selv ta et ansvar gripe mulighetene Foreldre og foresatte har et særlig ansvar for sine barns helse og oppvekst Myndigheter på alle nivåer må bidra til å gjøre de positive valgene til de enkle valgene

10 Aktiv fritid I hvilke sammenhenger er folk (+15) aktive? Kilde: MMI, Norsk monitor

11 Mosjon- og idrettsaktiviteter som drives minst en gang i måneden (+15) Kilde: MMI, Norsk monitor 2003 Hvordan få flere i fysisk aktivitet på fritiden? Organisert aktivitet i regi av frivillige organisasjoner som idretten og friluftslivet, m.fl. Bedre tilrettelegging for egenorganisert aktivitet Lavterskelaktiviteter for de som faller utenfor de ordinære aktivitets- og idrettstilbudene Tilskuddsordninger og stimuleringsmidler Friluftsliv MD Idrett spillemidler, KKD/NIF Anlegg til idretts- og aktivitetsformål Lavterskelaktiviteter kap 719 post 73, HOD

12 Aktiv fritid noen tiltak Gjennomføre og evaluere "Friluftslivets år stimulere og motivere til et aktivt friluftsliv for alle. Bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og fordele midler til aktivitet og anlegg. Stimulere til tilrettelegging av lavterskelaktiviteter på lokalplanet rettet mot fysisk inaktive og grupper som faller utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene. Utviklingsarbeid med tilrettelegging av lavterskel aktivitetstilbud for grupper med spesielle behov, og spre gode modeller og tiltak for lavterskelaktiviteter. Arbeide for at TV- og radiokanaler sender program om seniortrim, trim for alle m.v., utvikle og spre treningsprogram som styrker dagligdagse motoriske ferdigheter hos eldre, som egner seg til hjemmebruk og som kan brukes uten instruktør. Aktiv hverdag

13 Fysisk aktivitet til/fra og på arbeidsplassen Mange eksempler på tilrettelegging og muligheter: Sykkelparkering, garderobe/dusj, treningstilbud og - muligheter, bedriftsidrettslag, utstyr, mv. Forslag om bestemmelse i ny arbeidsmiljølov som pålegger arbeidsgivere å vurdere fysisk aktivitet som ledd i virksomhetens HMS-arbeid Ny arbeidslivsrapport snart ferdig... MD, GRIP m.fl. jobber også med dette ut fra et miljøperspektiv; Mobility Management. St. meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring I Læringsplakaten som skal bli forskrift framgår det at skolen og lærebedriften skal: Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring

14 Mer lek og fysisk aktivitet i barnehage og skole Daglig fysisk aktivitet i skolen Kroppsøving flere timer på barnetrinnet Videreføre og følge opp prosjektet fysisk aktivitet og måltider i skolen (UFD og HOD) erfaringsspredning Kunnskapsløftet: økt kompetanse om fysisk aktivitet hos pedagogisk personell i skolen Frivillige organisasjoner viktige samarbeidspartnere for både barnehage og skole: kompetanse og anlegg Fysisk aktivitet og motorisk utvikling skal vektlegges ved revisjon av rammeplanen for barnehager Hvorfor er gode utearealer viktige? reduserer omfanget av vold, mobbing og uro stimulerer til trivsel, motivasjon og læring i følge Olweus er en godt utrustet skolegård, med rom for positive aktiviteter, et sentralt element i arbeidet for å redusere mobbing (støttes fra Sheffieldprosjektet i England (ECICSB), som viser at mobbing reduseres kraftig når fellesarealene omformes til allsidige utearealer der elevene kan finne en arena de trives i og behersker skolen med sine nærområder et viktig møtested for nærmiljøet stor betydning for lek og fysisk utfoldelse (folkehelsemeldingen)

15 Ansvaret for utforming av skolenes utearealer fordelt på en rekke departementer og lover UFD-Opplæringsloven MD- Plan og bygningsloven HOD- miljørettet helsevern for barnehage og skole Statens forurensningstilsyn og Produkt- og elektristetstilsynet - ansvar for sikkerheten i forbindelse med lekeplass utstyr Følgende arealkrav anbefales: Et generelt arealkrav på 50kvm nettoareal pr. elev Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100): 5000 kvm Minimumsareal ved middels skoler(mellom 1-300): kvm Minimumskrav ved store skoler (flere enn 300): kvm, med 25kvm for hver elev over 300

16 Innholdskrav basert på funksjonskrav Gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet Gi rom for ulike typer sosial aktivitet Gi trygghet og være trivselsskapende Gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet Gi rom for å tilegne seg ny kunnskap Gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokal identitet Uteanlegg Rådgivningstjenesten for skoleanlegg har et eget område viet uteanlegg : På nettstedet finnes flere oppgaver knyttet til skolens uteområder. Her er det laget veiledninger om hvordan elever kan kartlegge, delta i planlegging og delta i vedlikehold av uteområder. Dette er en viktig del av opplæringen. Her finner du også stoff om helsefremmende skole Fysisk aktivitet og måltider i skolen

17 Aktivt nærmiljø Fysiske omgivelser som gjør det lettere å velge en aktiv livsstil Aktivitetsfremmende bo- og nærmiljø inkl. barnehager, skoler og lekeplasser, mv. Sikre, bevare, verne og forvalte grønnstruktur, hverdagslandskapet, naturområder og bymarker gjennom arealdisponeringer og tilretteleggingstiltak Aktivitetsfremmende transportsystemer utbygging av gang- og sykkelveganlegg (NTP ) Ta i bruk av plan- og bygningsloven som et felles planverktøy forskrifter, bestemmelser, retningslinjer Ivareta helsehensyn i planer og tiltak helseprofiler og helsekonsekvensutredninger, bedre veiledning og kompetanseheving

18 Aktivt nærmiljø noen tiltak Samarbeide om implementering av strategien for universell utforming i arealplanlegging. Sikre og verne natur- og friluftsområder, grønnstruktur og markaområder for allmenn opphold og ferdsel. Arbeide for at det ved planlegging og utforming av nye barnehager og skoler legges vekt på kvaliteter i det fysiske miljøet både ute og inne som fremmer lek og fysisk utfoldelse. Innarbeide krav om å utrede virkninger for befolkningens helse og muligheter for fysisk aktivitet i ny forskrift til konsekvensutredninger (temaveileder, helse kommer 2006) Styrke sykkelens rolle som transportmiddel og øke utbyggingen av gang- og sykkelanlegg (SD). Sikre skoleveger for gange og sykling innen skoleskyssavstand. Skoleveien en mulighet for daglig fysisk aktivitet

19 Hva er Aktive skolebarn? Samarbeidsprosjekt mellom: Sosial- og helsedirektoratet Trygg Trafikk Statens vegvesen Vegdirektoratet Politiet Hovedmål: Legge til rette for at flere barn og unge kan bruke skoleveien sin aktivt på en trygg og sikker måte Virkemidler Pedagogisk undervisningsopplegg - Skolepakkene 1. klasse 2. klasse Hefte til foreldre om trygge skoleveier Trygg og aktiv på skoleveien Nettside informasjonskanal med idébank, bakgrunnstoff, nyheter, fakta

20 Grunner til at foreldre kjører barna Skoleveien er ikke trygg! Det er mye raskere å kjøre! Vi har så liten tid om morgenen! Vi kjører uansett i samme retning! Dessuten er været så dårlig i dag TØI jobber nå med egen RVU for barn og unge, som til våren vil gi mye nyttig informasjon og kunnskap om dette. Aktiv skolevei gir: Bedre helse Trafikkerfaring Naturopplevelser Sosial trening Tid til undring...

21 Sammen om fysisk aktivitet Sektorovergripende og samordnet innsats for å fremme fysisk aktivitet Alliansebygging og samarbeid, men tydelig forankring i fylker og kommuner politisk, administrativt og i overordnede planer Fysisk aktivitet skal være en satsing i regionale og lokale partnerskap for folkehelse Fylkesdelplaner et godt utgangspunkt for forpliktende samarbeid om handlingsrettede tiltak Tilskuddsmidler på folkehelsefeltet til fylkene f.o.m 2005 forenkling og samordning Møteplasser og dialog mellom offentlig og frivillig sektor også om fysisk aktivitet

22 Kommunikasjon Utvikle en 5-årig kommunikasjonsstrategi med mål å styrke kunnskapen om fysisk aktivitet og helse i befolkningen gjennom folkeopplysning, og gjennom å motivere til en aktiv livsstil, og ikke minst mobilisere primærmålgruppen for handlingsplanen, dvs. beslutningstagere, planleggere, fagpersoner og profesjonsutøvere på alle nivåer og i alle sektorer som gjennom sitt virke skal bidra til å realisere tiltakene og intensjonene i planen. Viktigste budskap: Den største helsegevinsten for de aller fleste ligger i den første halvtimen med moderat og lystbetont fysisk aktivitet! Fysisk aktivitet legger ikke bare år til livet, men også liv til årene!