KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD

Transkript

1 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN FRAMSKRIVNING AV DAGENS SITUASJON.

2

3 Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai 2010 KONSEKVENSUTREDNING & 0-ALTERNATIV Hensikten med en konsekvensutredning er å beskrive virkningene av planforslaget og foreslå tiltak som kan redusere eller hindre de negative konsekvensene. Strategier og tiltak som er foreslått i dette planarbeidet skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Virkningene av disse forslagene presenteres skjematisk som positive og negative konsekvenser. 19. april ble alle kompetansegruppene invitert til et seminar der foreslåtte strategier/innsatsområder for fagtemaene levevaner, fysisk miljø og psykososialt miljø ble diskutert. Som en del av konsekvensutredningen ble også 0-alternativet beskrevet på dette seminaret. 0-alternativet: 0-alternativet er en fremskrevet situasjon som beskriver folkehelsearbeidet i Vestfold dersom forslag til regional plan for folkehelse ikke blir vedtatt. Det vil fremdeles være mye arbeid som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller i Vestfold, men det ble tydelig at mesteparten av dette arbeidet er basert på enkeltprosjekter uten felles definerte innsatsområder i fylket. Eksempel på gode folkehelserelaterte satsinger er: God oppvekst, Trygge lokalsamfunn, Lærings- og mestringsenteret, prosjekter i regi av frivillige og ideelle organisasjoner (Kirkens bymisjon, Blåkors), offentlige aktørers folkehelsearbeid innen tannhelse, trafikksikkerhet og helsesøstertjenesten, ulike kulturprosjekter som Den kulturelle skolesekken og Arbeidslivets Kulturseilas, tiltak rettet mot barn og unge som ART, leksehjelp, fiskesprell og UngInfo. Det vil også være prosjekter rettet mot flere fysisk aktive, ernæring, rus og tobakk. Alle disse er gode prosjekter, men de mangler en felles gjennomføringskraft. Konsekvensutredning: De positive konsekvensene + er markert med +, de negative med. Fysisk aktivitet + Bedre helse, mindre overvekt, mer sosial Utfordringer med stigmatisering, kontakt, billig trening i form av å gå tur, legemiddelindustriens makt over store samfunnsøkonomiske gevinster legene, at legenes henvisning er ikke lovpålagt kan gi ulik praksis Ernæring + Folk spiser mer sunn mat, lever lenger, friskere underveis Sykelig fokus på sunnhet, kan koste staten mye penge Rus og tobakk + Forebyggende, helsefremmende, kreftforebyggende, sparer samfunnet for mye kostnader i forhold til sykdom Kan skape mye motstand ved ensidige virkemidler restriksjoner og forbud skaper ønske om å gjøre motsatt, tidkrevende 2

4 + Tannhelse + God tannhelse utjevner sosiale helseforskjeller, store økonomiske besparelser på forebygging Store samfunnsøkonomiske investeringer i barn og unges tannhelse Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai 2010 Lokaliserings hverdagsfunksjoner + Barn kan bli kjent i eget nærmiljø, lettere å gå/sykle i hverdagen, sosialt utjevnende fordi det er gratis transport Mulighet for gange/sykkel/kollektiv + Mulighet for å være fysisk aktiv, flere befolkningsgrupper har tilgang til hverdagsfunksjonene, gang og sykkel tilgjengelig for alle Fysisk utforming + Bevaring av miljø, grønnstrukturer, gir tilgjengelighet, mer bruk, stedsidentitet, universell utforming gir tilgjengelighet for alle Skade og ulykkesforebyggende arbeid + Redder liv, samfunnsøkonomisk gunstig Styrke innsats nærmiljø og frivillig sektor + Stor grad av treffsikkerhet på målgruppa, ubyråkratisk raskt til handling, stimulerer til økt aktivitet også tiltak som det offentlige ikke kan ivareta Styrke tiltak som bidrar til selvhjelp + Aktørene fortsetter etter at prosjekt perioden er over, gir empowerment Opplæring, samhandling og utviklingsarbeid forankres i mulighetstenkning + Skaper optimisme og håp De som bor langt unna kan falle fra, bevaring av grendeskoler kan gi dårligere faglig skoletilbud Inngrep i naturen, eiendomskonflikter ved utbygging, vanskelig å prioritere i en kommuneøkonomi Kan gi nabokrangler, koster penger, naturbevaring dyrt i planleggingsperioden Kan hindre realisering av tiltak eller fjerning av lekeapparater som ikke tilfredsstiller nyeste krav til sikkerhet Usikkerhet i forhold til aktørenes kunnskap om prosjektstyring, kortsiktighet i prosjektene fordi penger gis til ett år omgangen, tilskudd er avhengig av søkerens kompetanse Kan være vanskelig å vite hva som er selvhjelpsarbeid, sykeliggjøring av problemer Krever mobilisering over tid 3

5 Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai 2010 Oppsummering konsekvensutredning: Innsatsområdene utjevner sosiale helseforskjeller fordi gode levevaner (fysisk aktivitet, ernæring og rus) reduserer sykdom, og vi vet at sykdom fordeler seg systematisk ujevnt hos befolkningen. Gode sammenhenger i vårt fysiske miljø gir mer tilgjengelighet og mulighet for aktiv transport, samtidig som vi vet at deltakelse i samfunnet er beskyttende mot sykdom. Gode forbindelser mellom hverdagsfunksjonene gjør det lettere for flere grupper å delta, særlig barn og eldre. Skade og ulykkesforebyggende arbeid redder liv, og ulykker er også systematisk ujevnt fordelt. De negative konsekvensene handler om fare for å stigmatisere utsatte grupper ved at det settes inn særskilte tiltak for dem. Det kan også være store økonomiske konsekvenser knyttet til oppstarten av disse tiltakene, men sammenlignet med reparasjon av skader er kostnadene knyttet til forebygging minimale. Å snu negative helsetrender kan ta lang tid, og det er viktig å skape rammer som gir god forutsigbarhet. Strategiene i handlingsprogrammet er knyttet til både innsatsområder og arbeidsform. Konsekvensene av arbeidsformen er ikke utredet. Konsekvensutredningen viser at det er mange positive konsekvenser av planforslaget, men den viser også at de gode intensjonene gjennom å fokusere på grupper som har dårligere helse kan skape stigmatisering, tiltakene kan skape motstandsvilje og i verste fall gi effekter som virker mot sin hensikt. Denne kunnskapen må få en sentral plass i folkehelsearbeidet i Vestfold. 4

6 Kontakt Vestfold fylkeskommune, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg Tlf: Fax: E-post: Forfatter Anne Therese Anvik Design : Identicon mai 2011