Kunnskapsbasert folkehelse

Transkript

1 Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kunnskapsbasert folkehelse Eva Denison, seniorforsker

2 Metodekunnskap og kunnskapshåndtering i samfunnsmedisin Denne delen av kurset handler om å finne vurdere bruke kunnskap innen samfunnsmedisin kunnskapsbasert praksis kunnskapsbasert folkehelse

3 Kunnskapsbasert praksis

4 Kunnskapsbasert folkehelse Elementer som brukes som grunnlag for beslutninger om forebyggende eller helsefremmende tiltak: behov, verdier og preferanser ved populasjonen omgivelser, sosiale forhold og organisatorisk kontekst tilgjengelige ressurser den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning om effekt av tiltak Brownson et al 2011

5 Hvor vil vi finne kunnskapen (1)? Behov, verdier og preferanser ved populasjonen Omgivelser, sosiale forhold og organisatorisk kontekst Lokale, regionale, nasjonale og internasjonale kilder nærhet distanse representativitet, overførbarhet kvaliteten på dokumentasjonen tillit til resultatene

6 Hvor vil vi finne kunnskapen (2)? Den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning om effekt av tiltak Plassering i kunnskapshierarkiet representativitet, overførbarhet

7 Eksempel fysisk aktivitet behov, verdier og preferanser ved populasjonen omgivelser, sosiale forhold og organisatorisk kontekst tilgjengelige ressurser den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning om effekt av tiltak

8 Hva vet vi om populasjonen (1)? Generelt, internasjonalt nivå Fysisk inaktivitet % av bryst- og tykktarmskreft 27 % av diabetes 30 % av ischemisk hjerte- og karsykdom Fysisk aktivitet «Kostnader» høyere grad av helserelatert fitness lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer type 2 diabetes og kreft lavere forekomst av forskjellige kroniske sykdommer «Gevinster» WHO og US physical activity guidelines

9 Hva vet vi om populasjonen (2)? Behov hvor mye fysisk aktivitet trengs for helsegevinst? Barn og ungdom 60 minutter moderat intensitet/dag (aerobisk aktivitet) 3 ganger/uke intens aktivitet og inkludere styrketrening Voksne Eldre 150 minutter moderat intensitet/uke eller 75 minutter intens aktivitet/uke eller likeverdig kombinasjon (aerobisk aktivitet) 2 ganger/uke intens aktivitet og inkludere styrketrening samme som for voksne + aktiviteter som fremmer balanse og motvirker fall 2 ganger/uke WHO anbefalinger

10 Hva vet vi om populasjonen (3)? Fysisk aktivitet internasjonale data (Hallal 2012) 30 % av voksne (17 % - 43 %) 80 % av ungdommer (15 år) når ikke opp til anbefalingene Fysisk aktivitet norske data (Helsedirektoratet 2009; 2012) 80 % av voksne 50 % av ungdommer (13-15 år) når ikke opp til anbefalingene

11 Hva vet vi om populasjonen (4)? Hva driver Ola og Kari med «minst én gang i måneden» i fritiden? fotturer i skog og mark (66 %) skiturer i skog og fjell (41 %) styrketrening (38 %) fotturer på fjell og vidde (33 %) jogging (31 %) sykling til jobb (30 %) langrenn (24 %) sykling som trening (22 %) mest på egen hånd eller sammen med familie og venner minst innen den organiserte idretten Breivik & Rafoss 2012

12 Hva vet vi om populasjonen (5)? og hvorfor? voksne få mentalt og fysisk overskudd forebygge helseplager gir avstressing/avkobling ungdommer konkurrere og få utfordringer og hvorfor ikke? mangel på tid Breivik & Rafoss 2012

13 Omgivelser, livsforhold og organisatorisk kontekst Sammenheng med fysisk aktivitet internasjonalt (Bauman 2012) økonomiske forhold samfunnsnormer urbanisering industrialisering Norge (Helsedirektoratet 2009) utdanningsnivå hjemmeforhold diskuterer fysisk aktivitet i familien nærmiljø mange steder å være fysisk aktivt tilrettelagte tilbud om trening kort gangavstand til butikker

14 Tilgjengelige ressurser Offentlige tilskudd til fysisk aktivitet spillemidler til idretten via Kulturdepartementet Fotballanlegg og idrettshaller aktiviserer barn og unge stor andel av spillemidlene turstier, skiløyper og vekt- og styrkerom når mange og har sosial profil liten andel av spillemidlene, men vil øke St.meld. 26 ( ) frisklivssentraler tilskudd over statsbudsjettet, forvaltes av Fylkesmannen omdisponering av personal i kommunen hva mer?

15 Den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning (1) Helsetilstand og årsaker populasjon, omgivelser og livsforhold + kunnskap om lokale forhold Effekt av tiltak systematisk kunnskap besvarer spesifikt spørsmål klare inklusjons- og eksklusjonskriterier basert på alle tilgjengelige studier kvaliteten på dokumentasjonen er vurdert

16 Den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning Tre eksempler på relevante systematiske oversikter Pavey 2011 Orrow 2012 Denison 2012/2014

17 Takk for deres interesse!