Fysisk aktivitet og friluftsliv i endring

Transkript

1 Fysisk aktivitet og friluftsliv i endring - en studie av utviklingstrekk og sosiale forskjeller i perioden Kolbjørn Rafoss Idrettshøgskolen UIT - Norges arktiske universitet Stiklestad Nasjonale Kultursenter 21.januar 2016

2 Disposisjon Oppslutning om friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet i befolkningen Deltakelse i ulike former for friluftsliv i perioden

3 Data For å svare på spørsmålene vi stiller om befolkningens deltakelse i friluftslivsaktiviteter, idrett og fysisk aktivitet benytter vi data IPSOS (tidligere Markeds- og Mediainstituttet). Landsrepresentativ undersøkelse av befolkningen over 15 år, som har gjennomført annet hvert år siden Mulig å følge samfunnsmessige utviklingstrender over en periode på nesten 30 år.

4 Figur 1. Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen? gruppert i kategorier (2011) , , , ,2 20,6 17, Friluflivaktiviteter Uorganisert trening/mosjon Fitness/kommersiell trening Livsstilsaktiviteter Organisert trening/mosjon Andre/Uplasserte

5 Figur 2. Den sammenheng man har trent mest i det siste året sammenliknet med Prosentandeler , , ,9 17,5 16, ,1 6,6 4,3 3,2 3,9 1,

6 Figur 3. Tilhørighet til ulike klasser i ulike aktivitetstyper. Alder år , ,7 77, ,3 55,7 Klasse 1 Klasse ,8 24,9 24,9 Klasse 3 Klasse ,8 10,4 16,4 13,6 0 Friluftslivaktiviteter Uorganisert trening/mosjon Fitness Livsstilsaktiviteter Organisert trening/nif Andre (Uplassert)

7 Figur 4. ACSM kriterium. Utvikling fra 1999 til 2011 (Breivik & Rafoss 2012) ACSM - Alle

8 Figur 5. Prosentandel som tilfredsstiller ACSM-kriteriet i forhold til klasse (definert som en samlevariabel for egen utdannelse, foreldres utdannelse, personlig inntekt og husstandsinntekt).aldersgruppe år , ,8 28, , Klasse lav Klasse middels lav Klasse middels Klasse middels høy Klasse høy

9 Kroppskultur i endring Endringer i aktivitetsbilde skjer mye hurtigere nå for tiden enn tidligere Oppbrudd - treningssammenhenger, aktivitetsvalg og anleggsbruk Kjennetegn er økende individualisering, privatisering og kommersialisering

10 Et utgangspunkt Friluftsliv står sterkt i den norske befolkning. Den totale deltakelsen ble styrket ytterligere mellom ( Odden 2008). Det har funnet sted omfattende endringer i aktivitetsmønster, framvekst av nye aktivitetstyper og økt oppslutning fra nye grupper i befolkningen enn de som tradisjonelt har dominert friluftslivet. «Dette gjelder særlig for kvinner, eldre utøvere i aldersgruppen år og befolkningen i spredtbygde strøk. Med få unntak er disse gruppene likestilt med resten av befolkningen»(odden 2008, s.320). Friluftslivet befinner seg i en brytningstid mellom (1)allmenngjøringsprosesser at stadig større deler av befolkningen deltar - og (2) differensieringsprosesser at man får stadig flere typer av friluftsaktiviteter. Styrkeforholdet mellom aktivitetstypene er i ferd med å endres ved at nye former for fritidsmateriell har skapt grunnlag for valg av en rekke moderne fritidsaktiviteter blant ungdom. Rekrutteringen har gått ned i enkelte av de tradisjonelle aktivitetene som fot- og skiturer. Frafallet blant ungdom for aktiviteter som skiturer, fisketurer, bær- og sopplukking og ro- og padleturer har vært omfattende. I tillegg ser det ut til at aktiviteter som fotturer og jakt også er i ferd med å bli omfattet av denne nedgangen(odden 2008,s. 293). Fremtidige generasjoner vil ha en svakere tilknytning til det tradisjonelle friluftslivet fordi stadig færre ungdom deltar i disse aktivitetene

11 Sentralt i vår analyse av data blir derfor å: (1) beskrive og forklare hvorvidt vi finner en fortsatt svakere rekruttering blant ungdom til tradisjonelle friluftslivsaktivitetene og (2) hvorvidt differensieringen har svekket deltakelsen i befolkningen i de tradisjonelle friluftslivsaktivitetene.

12 Innhold Hvilke typer aktivitetskategorier det kan være nyttig å skjelne mellom. Omfang og endring deltakelse i tidsrommet Sosiale forskjeller i deltakelse knyttet til kjønn, alder og utdannelse for perioden

13 Aktivitetskategorier Turaktiviteter: Fotturer på fjell/vidde, fotturer i skog/mark, skiturer i skog og fjell. Høstingsaktiviteter: Jakt, fiske med fluestang/slukstang siste sommerferie, fiske fra båt. Utendørs trening- og mosjonsaktiviteter: Jogging, langrenn, løpstrening, sykling Livsstilaktiviteter: Snowboard, telemark, alpint, rulleskøyte/ innline-skøyte, klatring, diverse aktiviteter (kiting/ paragliding/ hanggliding/ rafting/dykking/ fallskjerm, roing/padling, seiling/brettseiling)

14 Figur 6: «Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene på listen nedenfor driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen?» Prosent Fotturer i skog og mark Skiturer i skog og fjell Fotturer på fjell og vidde År

15 Fig 7: Prosentandel av de i aldersgruppen år som deltar i ulike former for friluftsliv og idretts aktivitet.

16 De store folkeaktivitetene øker «Fottur i skog og mark» er blitt en mer sosialt utbredt aktivitet i befolkningen. Kvinner går mer på «fottur i skog og mark» enn menn, eldre går mer enn yngre og de med høy utdannelse går mer enn de med lav utdannelse. For «skitur i skog og fjell» er kjønn og aldersforskjellene relativt små. De med høy utdannelse er mest aktive. Utover på 90-tallet er det en tendens til at de eldre oftest går «fotturer på fjellet». Folk med høy utdannelse går mer enn de med lavere utdannelse, men disse forskjellene ser ut til å være noe mindre enn for 20 år siden.

17 Figur 8: «Hvilke av disse tingene gjorde du i siste sommerferie?» Prosent Gikk på jakt Fisket med fluestang/slukstang Fisket med snøre

18 Små endringer En relativt stabil andel av befolkningen deltar i alle de tre høstingsaktivitetene «jakt», «fiske med stang» og «fiske med snøre» For alder og utdanning er de sosiale forskjellene relativt små. Vi finner for hele perioden at for «jakt» og «fiske med snøre» at dette aktiviteter der menn deltar i betraktelig større grad enn kvinner.

19 Figur 9: «Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene på listen nedenfor driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen?» Prosent Jogging Langrenn Løping Seile Sykle År

20 Mindre kjønnsforskjeller og økende aldersforskjeller Stadig flere «sykler» og det er det en klar økning i andelen som driver «langrenn». «Jogging» har vært en mannsdominert aktivitet, men det kan se ut som om gapet mellom menns og kvinners joggeaktivitet er i ferd med å minske. De siste årene er det i ferd med å bli en økning i andelen med høy utdannelse som jogger og at forskjellene mellom ulike utdanningsgrupper er økende. «Langrenn» har en markant økning blant yngre og blant de med høyere utdannelse. Forskjellene mellom aldersgrupper og mellom ulike utdannelsesnivåer er større i 2013 enn i 1995.

21 Figur 10: «Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene på listen nedenfor driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen?» Prosent Snowboard Klatring mm. Rulleskøyter/Inline År

22 Sosiale ulikheter «Alpint» er en aktivitet der menn deltar hyppigere enn kvinner. Kjønnsforskjellene er relativt stabile i perioden. «Alpint» er for de yngste. Alpint har også en klassekarakter i den forstand at det er de med høyest utdannelse som er mest aktive. «Klatring», en relativt marginal friluftslivsaktivitet, er en av livstilaktivitetene der økningen har vært mest dramatisk. I hele perioden har det vært en overvekt av yngre menn. Vi finner tiltakende sosiale forskjeller innen «livsstilsaktiviteter», utfra utdannelsesnivå.

23 Hva kjennetegner ungdomsbildet? Friluftslivsaktiviteter har større oppslutning blant åringer i dag enn for 25 år siden. En markant økning i andelen som går skiturer (+10), fotturer på fjell og vidde (+8) og fotturer i skog og mark (+18) i perioden En fortsatt vekst blant ungdom som løper og går langrenn Andelen ungdom som driver med håndball og fotball er halvert i perioden

24 Trening gir mening Vekst i aktivitetsnivået. Egentrening viktigst Modernisering av fysisk aktivitet har blitt et individuelt valg og en mindre del av hverdagslivet Individualisering innebærer at motivene for å drive med friluftslivsaktiviteter er blitt mer instrumentelle (fysisk og mentalt overskudd, forebygge helseplager etc.) Mer trening, nye arenaer, mer instrumentelle motiv gjelder i større grad for jenter enn for gutter.

25 Flere deltar i friluftslivsaktiviteter Den største økningen er kommet gjennom deltakelse i selvorganisert trenings- og mosjonsaktiviteter som sykling, løping og langrenn. Siden tusenårsskiftet har disse trenings- og mosjonsaktiviteter hatt en økning på mellom fem og 10 prosent. Et markant trekk er stabil deltakelse eller en liten økning i de store folkeaktivitetene. I perioden har «skiturer i skog og fjell» økt med tre prosent, «fotturer på fjell og vidde» med 9 prosent og «fotturer i skog og mark» med 12 prosent i befolkningen. Trenden er at de mest utbredte friluftslivsaktiviteter har økt sin oppslutning i befolkningen i perioden Det er ingen ting som tyder på at allmenngjøringsprosessen har mistet sin kraft.

26 Sosial ulikhet Et gjennomgående mønster i hele perioden er at deltakelse i de fleste friluftslivsformene er størst i gruppen som har høy utdanning. Blant de som driver med «jakt» og «fiske med snøre» finner vi små utdanningsforskjeller, mens vi derimot finner betydelige utdanningsforskjeller blant de som går «skiturer i skog og mark». Det er de med høyest utdanning som går mest og lengst på ski i skog og mark. Vi finner også at innen noen aktiviteter er utdanningsforskjellene blitt mindre enn for 20-år siden. Utdanningsforskjellene er blitt mindre blant de som går «fotturer i skog og mark» og «fotturer i fjell og vidde». Innen «langrenn» og «jogging» har det funnet sted en markant endring ved at det er blitt større utdanningsforskjeller ved at flere med høy utdanning utøver disse aktivitetene. I «alpint» er de med høyest utdanning mest aktive, mens utdanningsforskjellene blant de som driver med «klatring» er tiltakende. De med mest utdanning klatrer mest.

27 Hvordan forklare den økte deltakelsen? Breivik (2013) finner i sin studie at den fysiske aktiviteten på fritiden har økt i perioden Breivik forklarer denne økningen i fysisk aktivitet at endringene ikke kan forklares ved livsløpseffekter eller generasjonseffekter, men ved at såkalte periodeeffekter har gjort seg gjeldende. Det er ikke en ny sammensetning av befolkningen eller de nye livsløpene som tar nye forløp, men det er nye tider. Det innebærer at det er hvordan folk organiserer sine dagligliv innen familie og forholdet til arbeid og fritid som kan forklare de endrete aktivitetsmønstrene og økte oppslutningen om friluftlivsformer. Den sterkt økende oppslutningen blant eldre utøvere kan delvis forklares med bedre helse, mer fritid, økt velstand og ikke minst endrete holdninger til hva eldre kan drive på med. Den økende oppslutningen blant eldre utøvere henger sammen med utjevninger mellom kjønnene.

28 Det nasjonale og tradisjonelle friluftslivet har styrket seg i perioden. Det er blitt flere friluftslivsformer å velge mellom og at oppslutningen om disse nye aktivitetene varierer mye mellom befolkningsgrupper, men tendensen er at de yngste særlig trekkes til disse nye aktivitetene. Det tradisjonelle friluftslivet har styrket seg blant ungdom i perioden.

29 Takk for oppmerksomheten