Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse

Transkript

1 Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse teser om utviklingen i norsk friluftsliv Doktorgradsprosjekt ( ) i regi av NTNU og Høgskolen i Telemark finansiert av Norges forskningsråd (Landskap i endring) Prosjektet skal skaffe til veie og sammenstille eksisterende kunnskap, samle inn nytt datamateriale, og ikke minst analysere utviklingstrekk i norsk friluftsliv for perioden Alf Odden Institutt for Idretts og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Geografisk institutt, NTNU Den sentrale datakilden er 13 landsrepresentative spørreundersøkelser i regi av Statistisk sentralbyrå m.fl. Den første fra 1970 og den foreløpig siste fra 2004 Sentrale problemstillinger i prosjektet 1. Hvilke endringer i aktivitetsmønsteret i norsk friluftsliv forekommer i tidsrommet ? Hvilke aktiviteter får større eller mindre oppslutning? Hvordan endres oppslutningen innenfor ulike sosiodemografiske grupper? 2. Hva er årsakene til endringene i aktivitetsmønsteret i norsk friluftsliv som forekommer i tidsrommet ? Status for 2004: Friluftsliv står svært sterkt i den norske befolkningen 95% av befolkningen deltar i en friluftslivsaktivitet minst en gang i året 34% anser friluftsliv som sin viktigste fritidsaktivitet 31% utøver friluftsliv minst to ganger i uka 15% utøver friluftsliv mindre enn ganger i året og synes ikke friluftsliv er en viktig fritidsaktivitet Utviklingstrekk 1: Friluftslivet styrkes noe mellom 1970 og 2004 En liten vekst i den totale oppslutningen om friluftsliv fra 91% til 95%, men i dette ligger.. En sterk vekst i noen enkle og lett tilgjengelige aktiviteter lavterskelaktiviteter En tydelig tilbakegang for flere tradisjonelle aktiviteter Veksten kommer i hovedsak fram til om lag 1985 Aktivitet Fottur Utendørs bading Skitur Bær/sopp plukking Fisketur Diff

2 Utviklingstrekk 2: En sterk vekst i deltakelsen blant grupper som var underrepresentert i 1970 Oppslutningen om friluftslivet har særlig økt blant: eldre utøvere (5574 år) kvinner folk bosatt i spredt bygde strøk Disse gruppene er nå likestilt med andre innen de fleste aktivitetene Det har ikke forekommet en økning blant de med låg utdanning og liten inntekt Utviklingen innen fotturer for ulike grupper: Gruppe Kvinner Eldre (5574 år) Spredt bygd Grunnskole utdanning Alle Diff Utviklingstrekk 3: Friluftslivet har blitt mer mangfoldig Små aktiviteter har vokst seg store Sykkelturer 18% 46% Alpinanlegg 4% 23% Nye aktiviteter har kommet til Frikjøring, terrengsykling, kiting, rafting, klatring m.m. har nå en samla oppslutning på 15% Utviklingstrekk 4: Friluftslivet spesialiseres De nye aktivitetene er ofte sterkt spesialiserte Frikjøring, kiting, klatring, terrengsykling, elvepadling m.m krever spesialiserte ferdigheter og utstyr Aktiviteter splittes opp i spesialiserte underaktiviteter Sykling Terrengsykling Downhill Fottur Toppsamling Nordic walking Mange av disse aktivitetene har former som nærmer seg idretten, hvor det fokuseres mye på prestasjon og konkurranse Utviklingstrekk 5: Endringene i aktivitetsmønsteret er langt mer omfattende blant ungdom (1624 år) enn for andre befolkningsgrupper Utviklingstrekk 6: Rekrutteringen svikter innen enkelte tradisjonelle aktiviteter Ungdoms (1624 år)deltakelse i skiturer og bær og soppturer 90 Når vi så langt har fokusert på tall for befolkningen som helhet, har utviklingen blant eldre utøvere utlignet og kamuflert utviklingstrekkene blant ungdommen Ungdomsgruppa er særlig interessant, ettersom utviklingen her gir indikasjoner på hva vi kan vente oss i tida framover. Nye utviklingstrekk blir som regel først synlige blant ungdom Deltakelse i % Skiturer Bær og soppturer Årstall 96

3 Utviklingstrekk 7: Sterk vekst i ungdommens deltakelse i nye aktiviteter Aktivitet Frikjøring ved alpinanlegg Frikjøring i fjellet Fjellklatring Terrengsykling Rafting Juving Elvepadling Skiseiling Nye aktiviteter i alt Utviklingstrekk 8: De unges friluftsliv er mer makelig enn på 1970 tallet Oppslutningen om skiturer går ned fra % til 44%, mens bruken av alpinanleggene går opp fra 14% til 50% Utendørs bading vokser fra 84% til 91%, mens fisketurene reduseres fra 71% til 51% Oppslutningen om ro og padleturer faller fra 51% til 30%, mens motorbåtturer øker fra 49% til 51% Men det finnes unntak 36% deltar i de nye og ofte krevende aktivitetene 31% utøver friluftsliv mer enn 2 ganger i uka akkurat som i % er på overnattingsturer i skog og fjell 21% har friluftsliv som sin viktigste fritidsaktivitet Utviklingstrekk 9. Det finnes tendenser til økende sosiale forskjeller innen norsk friluftsliv Det er klart større sosiale forskjeller innenfor de nye aktivitetene enn innenfor de tradisjonelle aktivitetene Unge menn som har høg sosial status og bor i de store byene, er de klart mest aktive innen de nyere formene for friluftsliv Dette bryter med en 150 år lang utvikling i retning av en utjevning av sosiale forskjeller innen friluftslivet Oppslutning om nye aktiviteter i ulike sosiale grupper i 2004 Alder: Kjønn: Bosted: Utdanning: 1624 år 2544 år 4574 år Mann Kvinne Spredt bygd strøk Tettbygd strøk Stor by Grunnskole Videregående skole Høgskole / Universitet Utviklingstrekk : Sentrale verdier i det tradisjonelle friluftslivet overføres til de nye aktivitetene Naturopplevelse, kontemplasjon og fysisk utfoldelse er de viktigste verdiene ved friluftslivet også blant frikjørere og terrengsykkelister Samtidig har verdier som mestring, utfordring og spenning en mer framtredende plass i de nye aktivitetene. De sosiale dimensjonene verdsettes også lavere innenfor de nye aktivitetene 97

4 Norsk friluftsliv hovedtrender Friluftslivet er mer utbredt nå enn på 1970 tallet, men toppen ble passert for 1520 år siden Friluftslivet er blitt mer mangfoldig enn tidligere Det er en sviktende rekruttering til det tradisjonelle friluftslivet Overordna utviklingstrekk: Demokratisering og differensiering Demokratiseringen har gjennom 1900 tallet endret friluftslivet fra å være en aktivitet for en liten sosial elite til å bli en folkebevegelse. Hvor stadig flere sosiale grupper og stadig større deler av befolkningen har blitt inkludert Differensieringen har de siste tiårene splittet opp denne relativt enhetlige friluftslivstradisjonen. Friluftslivet har blitt mer mangfoldig og spesialisert, og det er tegn til økende forskjeller mellom sosiale grupper Begge prosessene er aktive i perioden fra 1970 til 2004, men mens effekten av demokratiseringsprosessene er avtakende ser differensieringsprosessene ut til å tilta i styrke Drivkrefter bak demokratiseringen Økende velstand gir stadig større deler av befolkningen tilgang til nødvendige ressurser for å drive friluftsliv (penger, privatbil m.m) Tilgangen til ferier og annen fritid øker Kulturelle normer som kan hindre deltakelse svekkes Stadig større deler av befolkningen har vokst opp med friluftsliv og fått en grunnleggende sosialisering i aktiviteten Drivkrefter bak differensieringen Antallet tilgjengelige fritidsaktiviteter og friluftslivsaktiviteter vokser betydelig fra 1980 tallet Veksten i tilgjengelig fritid bremser opp fra ca 1980 Når flere aktiviteter skal konkurrere om en begrenset tidsressurs må noen tape Tidsklemma i familiene gjør at færre unge får en grunnleggende opplæring til friluftsliv. Det er mye annet å finne på Noen familier prioriterer friluftsliv andre gjør det ikke. Akademikerfamilier prioriterer friluftsliv sterkere enn andre. De har også råd til spesialutstyret som kreves innenfor de nye aktivitetene Hvorfor oppstår det stadig flere fritidsaktiviteter? Markedskreftene: Det er sterke økonomiske interesser knyttet til fritidssektoren, og disse driver fram utviklingen av nytt materiell og nye aktiviteter Globaliseringseffekter: Telekommunikasjon og større reiseaktivitet gjør at kulturimpulser spres raskt over nasjonale og kulturelle grenser. Dette stimulerer også utviklingen av internasjonalt orienterte ungdomskulturer. Aktiviteter uten nasjonal og lokal tilknytning kan derfor få stor oppslutning i Norge Hvorfor taper det tradisjonelle friluftslivet i denne konkurransesituasjonen? Deltakelse i fritidsaktiviteter brukes av mange unge til å uttrykke identitet og tilhørighet. Det er blant annet viktig å framstå som oppdatert og med en egen stil Mange unge velger å knytte sine identitetsprosjekter til noe annet enn friluftsliv Samtidig framstår mange av de nye friluftslivsaktivitetene som langt mer attraktive enn den tradisjonelle turkulturen for mange unge 98

5 Kort fortalt Velstandsutviklingen har først skapt forutsetningene for at stadig flere kan drive med friluftsliv Deretter har den videre velstandsutviklingen skapt forutsetningene for et økende mangfold av aktiviteter, som så i neste omgang blir stående i et konkurranseforhold til hverandre Hva vil skje framover? På kort sikt vil dagens utviklingstrekk forsterkes Det er lite som tyder på ungdommens frafall fra de tradisjonelle aktivitetene vil stoppe opp Når demokratiseringen nærmest er fullendt og ikke lengre kan kompensere for ungdommens sviktende deltakelse, vil oppslutningen om en rekke tradisjonelle aktiviteter fortsette å falle Veksten i de nye aktivitetene vil fortsette både gjennom at kommende ungdomsgrupper vil delta mer enn dagens unge, og gjennom at dagens pionerer vil holde fast ved aktivitetene når de blir eldre De sosiale skillene i friluftslivet vil bli større etter hvert som de sosialt differensierte nye aktivitetene blir mer utbredt På litt lengre sikt: Sviktende deltakelse i tradisjonelle aktiviteter blant dagens unge vil gi reduserte muligheter også for neste generasjon Vi kan snakke om en ond sirkel eller en nedadgående spiral Det vil helt sikkert komme til flere nye aktiviteter, og det vil foregå en videre oppsplitting og spesialisering av eksisterende aktiviteter De nye formene for friluftsliv vil trolig være for krevende til å bli allemannseie. De kan dermed ikke kompensere frafallet fra de tradisjonelle aktivitetene Friluftslivet vil bli holdt i hevd, men av en mindre andel av befolkningen Mine spådommer kan også slå feil Det er ingen naturlov at den nåværende utviklingen skal fortsette. For eksempel kan sterkere fokus på miljøvern gi en oppsving for det lite ressurskrevende friluftslivet Norsk friluftsliv kan vise seg å være mer motstandsdyktig mot endringer enn det jeg tror 99

6 Hva er problemet med dagens utvikling? Lavere deltakelse i friluftsliv er stikk i strid med alle politiske mål for aktiviteten, og en katastrofe i forhold til målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen De nye formene for friluftsliv er ikke det største problemet. De som deltar i disse aktivitetene deltar også som regel i de tradisjonelle aktivitetene, men i mindre grad enn de gjorde for 35 år siden Problemet er at rekrutteringen til de tradisjonelle aktivitetene svikter Hva er løsningen? Friluftsliv er en kulturtradisjon som ikke lengre er selvrekrutterende, og trenger derfor offentlig støtte. Dette er helt nødvendig dersom Stortingets mål om å sikre en stabilt høg friluftslivsdeltakelse skal kunne oppfylles Det må gis en massiv støtte til eksisterende og nye stimuleringstiltak i regi av frivillige organisasjoner og offentlige etater Det må legges opp til en massiv satsing på friluftsliv i skoleverket og gjennom selvhjelpskurs for familier Til slutt Arbeidet med å stimulere til økt friluftslivsdeltakelse blant barn og unge må trappes opp nå Både menneskene, de pedagogiske metodene og organiseringen finnes allerede, men de mangler ressurser til å gjøre jobben Det er politikernes ansvar å skaffe til veie de nødvendige ressursene nå Det er behov for en ny friluftslivspolitisk utredning en handlingsplan for hvordan de nye utfordringene skal møtes 0