KUNNSKAPSGRUNNLAG OM. fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Transkript

1 KUNNSKAPSGRUNNLAG OM fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

2

3 Forord er et grunnlagsdokument for Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus for årene Dataene i kunnskapsgrunnlaget er hentet inn fra åpne tilgjengelige kilder, som utvalgsundersøkelser fra forskningsinstitutter og markeds- og meningsmålingsinstitutter, samt registerdata, rapporteringer og undersøkelser hentet fra Statistisk sentralbyrå. Det er også blitt hentet inn data fra Akershus idrettskrets om aktive medlemmer, etter kjønn, alder, idrett, idrettslag og kommune. Fra anleggsregisteret har vi tilsvarende data om alle anlegg som har mottatt spillemidler i Akershus. Data om aktivitet fra og om idrettsanlegg i Akershus er lagt inn i tabellbanken til Akershus fylkeskommune og kan lastes ned derfra. Arbeidet med datainnhenting og utarbeiding av kunnskapsgrunnlaget ble i hovedsak utført våren Kunnskapsgrunnlaget publiseres kun i digital versjon på Akershus fylkeskommunes nettsider. Innholdsfortegnelsen er klikkbar, så kunnskapsgrunnlagets kapitler kan leses enkeltvis eller samlet. Kunnskapsgrunnlaget leses og lastes ned fra nettsiden for den regionale planprosessen og nettsiden for Akershusstatistikk, under området statistikkhefter. Se også tabellbanken på samme side for supplerende data. Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet av Analysestaben i Akershus fylkeskommune, i tett samarbeid med prosjektgruppa for planarbeidet og avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Kommunene og Akershus Idrettskrets har gitt viktige bidrag. Oslo, 12. april 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann 3

4 Innhold Forord Innledning Fysisk aktivitetsnivå - hvor aktive er vi? Aktivitetsmønster fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Aktive medlemskap i idrettslagene Fakta om anlegg for idrett Fakta om sykling og sykkelanlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Begrepsavklaring og forkortelser Kilder

5 1. Innledning Generelt Akershus fylkeskommune skal i 2016 vedta en regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus for årene I planprosessen er kunnskap om fysisk aktivitet, aktivitetsnivå og hvordan befolkningen er fysisk aktive - viktig for utforming av planen og prioriteringer. Dette dokumentet er et kunnskapsgrunnlag for planarbeidet, men er også relevant for kommunene og frivilligheten i arbeid med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Innledningskapitlet omhandler prognoser for befolkningsveksten i planperioden. Kapittel 2 beskriver hvor aktive vi er, og kapittel 3 hvor og hvordan vi er aktive. Kapittel 4 viser oversikt over «aktive medlemskap» og aktivitetsforskjeller i den organiserte idretten i Akershus. Kapittel 5 gir en oversikt over idrettsanlegg, anleggsdekning og muligheter i Akershus for ulike idrettsaktiviteter. Kapittel 6 omtaler sykling og sykkelanlegg. Sentrale datakilder for Kunnskapsgrunnlaget har vært Helsedirektoratets nasjonale kartlegginger av fysisk aktivitetsnivå, Norsk Monitor (Ipsos MMI), Natur- og miljøbarometeret (TNS-Gallup), Levekårsundersøkelsen (SSB), Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (TØI), og Ungdata (NOVA). Alle de nevnte datakildene er åpne og allment tilgjengelige, og bruk er avklart med dem det gjelder. For den organiserte idretten har vi unike data for alle aktive medlemmer i idretten i Akershus for perioden Dataene omhandler alder, kjønn, idrett, klubb og kommune. Dette er aktivitetstall som Akershus idrettskrets rapporterer til Norges idrettsforbund. Data om anlegg er hentet fra Kulturdepartementets anleggsregister. Anleggsdataene er i tillegg kvalitetssikret ved en spørreundersøkelse til kommunene. Litteratursøk, datainnsamling og utarbeiding av kunnskapsgrunnlaget har i all hovedsak blitt utført våren Både data om aktivitet i idrettslagene og om anleggssituasjonen i Akershus er lagt inn i fylkeskommunens statistikk- og tabellbank. Om befolkningsutviklingen framover Den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus for , må ivareta de behov for aktivitet, areal og anlegg som den høye forventede befolkningsveksten framover mot 2030 vil medføre. I figur 1.1 vises hovedalternativet for befolkningsframskrivningen som Akershus fylkeskommune utarbeidet sommeren

6 Figur 1.1: Befolkningsframskriving for Akershus for fire aldersgrupper samt prosentvis vekst Akershus Kilde: Akershus fylkeskommune. Prosentvis vekst år , år , år ,1 26 år og eldre ,7 Alle aldre ,3 Per bodde det personer i Akershus. Det forventes at befolkningen kan øke til personer i år Det er en økning på ca personer eller 32,3 prosent fra 2013 til Figur 1.2 viser den prosentvise veksten fra 2013 til 2030 i fire ulike aldersgrupper etter delregion. Størst vekst forventes på Øvre Romerike for alle aldersgrupper. Men hver delregion kan merke seg at forventet vekst er av ulik styrke innen hver aldersgruppe. Figur 1.2: Forventet prosentvis vekst for fire aldersgrupper i delregionene i Akershus. Kilde: Akershus fylkeskommune 6

7 2. Fysisk aktivitetsnivå - hvor aktive er vi? Innledning I dette kapittelet gis en oversikt over befolkningens aktivitetsnivå. Hensikten er å få mer kunnskap om det generelle aktivitetsnivået i befolkningen og hvordan Akershus ligger an i forhold til den nasjonale anbefalingen om fysisk aktivitet. Kapitlet gir en oversikt basert på tilgjengelige data om trender og utvikling, og differensiert kunnskap om befolkningens aktivitet i forhold til alder, kjønn, etnisitet, inntekt og utdanning. Ny nasjonal anbefaling for fysisk aktivitet reduser stillesittingen Helsedirektoratet kom i 2014 med nye anbefalinger for fysisk aktivitet (rapport IS- 2170). For barn og unge er anbefalingen om å være fysisk aktiv minst 60 minutter hver dag videreført. I tillegg er det i kommet en presisering om å utføre aktiviteten med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. Anbefalingene for voksne er endret fra minimum 30 minutter med moderat fysisk aktivitet hver dag, til minst 150 minutter per uke. Alternativt kan aktiviteten gjennomføres med minst 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. For eldre gjelder de samme anbefalingene som for voksne. Eldre personer anbefales i tillegg å gjennomføre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken. I tillegg er det for alle aldersgrupper råd om å redusere og avbryte lange perioder med stillesitting med lett aktivitet. På grunnlag av de nye nasjonale anbefalingene fra 2014 ble det gjort nye analyser av det fysiske aktivitetsnivået blant voksne og eldre i Norge (Helsedirektoratet IS-2183). Av alle voksne i utvalget var det 31 prosent som tilfredsstilte de nye anbefalingene, 34 prosent av kvinnene og 28 prosent av mennene. Helsedirektoratet peker i sitt «kunnskapsgrunnlag om fysisk aktivitet» på stillesittingen som en stor risikofaktor for dårlig helse (Helsedirektoratet 2/2014). På tross av at flere i befolkningen nå trener, mener Helsedirektoratet at dette ikke kompenserer for stillesitting på skole, jobb, transport og foran skjerm. For første gang er derfor reduksjon av stillesittingen inkludert i anbefalingen for alle aldersgrupper. 7

8 Forskjeller i aktivitetsnivå etter tid, alder, kjønn, utdanning og inntekt, etnisitet, og bosted Flere unge og voksne trener, oftere og lengre og med større intensitet enn før Levekårsundersøkelsen fra 2013 (SSB 2013a) viser at mange flere trener i Norge i dag enn ved undersøkelsen i 1997, uavhengig av alder, kjønn og sosioøkonomisk status. 82 prosent av de som er 16 år eller eldre, trente minst én gang i uka. I 1997 var det tilsvarende tallet bare 63 prosent. Norsk monitor bekrefter samme tendens (Ipsos MMI 2014). I 2013 var det i deres utvalg: 78 prosent som trente en gang i uken eller oftere, mot 64 prosent i 1997, og 57 prosent i Andelen som svarer at de trener tre ganger eller mer i uken har steget fra 27 prosent i 1997 til 41 prosent i Treningsøktene har over tid blitt lengre - andelen som bruker 45 minutter eller mer har økt fra 52 prosent i 1999 til 62 prosent i 2013 for begge kjønn. Andelen som trener lengre enn en time har ikke økt. Både i utvalget til levekårsundersøkelsen (SSB 2013a) og i utvalget til Norsk monitor (2013) svarte 6 prosent (i aldersgruppen 16 år og eldre) at de aldri trener eller mosjonerer. Det var liten forskjell i disse tallene mellom menn og kvinner. Levekårsundersøkelsen viser at i aldersgruppen år var det 17 prosent innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika som oppga at de sjelden eller aldri trente. For innvandrere fra EU, USA og Canada var treningsmønsteret lik resten av befolkningen. Av disse var det 9 prosent som oppga at de sjelden eller aldri trente (Vaage 2015). Det fysiske aktivitetsnivået faller jevnt hvert år, men øker litt fra slutten av 40-årene Uansett aldersgruppe, trener flere enn tre av fire av oss minst én gang i uka. Særlig ungdom mellom år, men også åringer er blitt mer aktive (SSB 2013a). UNGDATA-undersøkelsen (NOVA 2014) viser også at de fleste ungdommer trener og er fysisk aktiv regelmessig. 58 prosent svarer at de er så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette minst tre ganger i uka, 29 prosent 1 2 ganger i uka, mens 12 prosent sjelden eller aldri blir det. Tallene baserer seg på svar fra elever i ungdomsskolen og elever på videregående skoler fra hele landet. Det er forskjell på trening og hverdagsaktivitet. I tabell 2.1 er svarene basert på rapportering om daglig fysisk aktivitet som har medført økt puls. Tabell 2.1 viser at gutter er mer aktive daglig enn jenter. Aktiviteten faller betydelig fra 6 år til 15 år. 8

9 Tabell 2.1: Prosentandel jenter og gutter som tilfredsstiller anbefalingene om minst 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet Aldersgruppe Jenter Gutter 6 år år år Kilde: Helsedirektoratet 2012, Fysisk aktivitet blant 6, 9 og 15-åringer i Norge, Resultater fra en kartlegging Kvinner fra års alder er mer aktive enn menn (Helsedirektoratet 2013). Fra årsalderen øker kvinner den daglige fysiske aktiviteten betydelig, og mye raskere enn menn. Tabell 2.2: Andel kvinner, menn som oppfyller de nye anbefalingene for fysisk aktivitet etter alder (år), (Med data innsamlet i perioden ) Kvinner Menn Alder Kilde: Helsedirektoratet: Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge, oppdaterte analyser basert på nye nasjonale anbefalinger i 2014, Rapport IS Kvinner og menns fysiske aktivitet etter utdanning En bakgrunnsvariabel som er viktig for å forstå aktivitetsnivå er utdanning og inntekt. Generelt er yrkesaktive og høyere utdannede mest aktive. Jo mer utdanning, desto større andel aktive. Tilsvarende gjelder også for innvandrere. Det er slik sett ikke landbakgrunn, men sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler som forklarer forskjeller i deltakelsen (Eimhjellen og Segaard 2010). Tabell 2.3 viser forskjell i fysisk aktivitetsnivå mellom kjønn etter utdanning og inntekt. For menn er det en klar gradert sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og høyere utdannings- og inntektsnivå. For kvinner synes det ikke å være så klare graderte sammenhenger mellom aktivitetsnivå og utdanning/inntekt som for menn. En større andel kvinner enn menn med lav inntekt oppfyller de nye anbefalingene om fysisk aktivitet. Det er også mindre forskjeller i andeler som oppfyller anbefalingene etter inntekt og utdanning for kvinner enn menn (når grunnskolegruppen holdes utenfor). 9

10 Tabell 2.3: Andel kvinner, menn som oppfyller de nye anbefalingene for fysisk aktivitet etter utdanning, inntekt (kr). (Med data innsamlet i perioden ) Utdanning Kvinner Menn Grunnskole 21,3 23,6 Videregående 32,8 24,9 Høyere utdanning <4 år 38,5 26,4 Høyere utdanning >4 år 38,6 37,8 Inntekt ,3 17, ,8 25, ,1 26,0 Over ,4 32,6 Kilde: Helsedirektoratet: Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge, oppdaterte analyser basert på nye nasjonale anbefalinger i 2014, Rapport IS Begrenset kunnskap om forskjeller mellom kommunene i fylket Vi har lite systematiske data om fysisk aktivitet på et generelt nivå i Akershus. Noen kommuner har gjennomført Ungdata-undersøkelsen og Bærum kommune gjennomførte ved Respons analyse høsten 2013 en befolkningsundersøkelse for å kartlegge innbyggernes forhold til allsidig fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det ble utført 1002 telefonintervjuer av et representativt utvalg av personer mellom år i kommunen. Kort om resultater: 56 prosent oppga at de fulgte anbefalingen om 30/60 minutters fysisk aktivitet hver dag 77 prosent oppga å ha mosjonert på egen hånd den siste måneden 59 prosent å ha gått eller syklet til jobb, butikk eller skole den siste måneden 39 prosent å ha trent på treningssenter i løpet av den siste måneden. 64 prosent av de som trener eller mosjonerer gjorde dette 3 7 ganger i uken og 96 prosent minst en gang. 46 prosent av utvalgets respondenter var aktive innen organisert idrett, friluftsliv eller trim/mosjon (22 prosent i aktiv idrett, 15 prosent aktiv i friluftsliv og 9 prosent innen trim). Resultatene skiller seg spesielt ut ved svært stor andel (56 prosent) som oppgir å følge anbefalingen om 30/60 minutter fysisk aktivitet hver dag sammenlignet med nasjonale undersøkelser, hvor andelen var 20 prosent per Vi har i dag ikke tilsvarende kunnskap om andre kommuner eller regioner i fylket. 10

11 Motivasjon og barrierer for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Viktig motivasjon for fysisk aktivitet er å få overskudd, koble av og ha det gøy I Norsk monitor (Ipsos MMI 2014) blir de som er fysisk aktive i form av trening eller mosjon (ca. 94 prosent av hele befolkningen over 15 år) bedt om å angi på en gradert skala hvor stor betydning oppgitte grunner hadde for aktiviteten de gjorde. Av grunner som har «meget stor betydning» for å drive aktiviteten svarer: 62 prosent at det gir fysisk og mentalt overskudd, 59 prosent at de ønsker å forebygge helseplager, 41 prosent at det gir avstressing og avkobling og 32 prosent å ha det gøy/moro. Å konkurrere og måle krefter får minst oppslutning med kun 6 prosent, men størst oppslutning blant menn. For aldersgruppen over 60 år er helserelaterte begrunnelser viktigere enn for den yngste aldersgruppen. For den yngste aldersgruppen er hensynet til utseende, moro, selvtillit og spenning, mye viktigere enn for aldersgruppen over 60 år. Kvinner legger større vekt på flere grunner enn menn, men noe større vekt på fysisk og mentalt overskudd og forebygging av helseplager. «Har ikke tid/orker ikke» - er hyppigste oppgitt hindring for trening/mosjon I Norsk monitor (2014) ble alle også spurt om «hva som er grunnen til at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre enn du gjerne ville»? 54 prosent svarte at «å ikke ha tid, eller at det tar for mye tid», har meget stor eller en viss betydning for å ikke trene/mosjonere eller for at det blir mindre enn ønsket. 34 prosent svarte at det er for slitsomt/ krever for mye/ikke orker, og 29 prosent at det er for kjedelig. Det var flere høyt utdannede enn lavt utdannede, og flere i den yngste aldersgruppen (15 24 år) enn over 60 år, som mente disse årsakene hadde stor betydning. Kvinner oppga i større grad enn menn at de ikke orket, og at trening var kjedelig. For de over 60 år ble helse, skader og handicap oppgitt å være viktigste årsak til manglende trening/mosjon. Det har vært minimal endring i begrunnelsene i tidsperioden I Bærumsundersøkelsen oppgir også de som ikke hadde vært fysiske aktive siste måned mangel på tid som viktigste årsak (33 prosent). I Ipsos MMIs undersøkelse (2012) om motivasjonsfaktorer for fysisk aktivitet blir følgende spørsmål stilt: «hvor viktig er hver av følgende faktorer for at du skal bli mer fysisk aktiv i fremtiden»? Svarkategorien «at jeg ikke trenger å være med hver gang, men kan være med når det passer for meg», fikk høyest skår. Hele 75 prosent mente dette var meget eller ganske viktig. Sosiale faktorer som å bli invitert av venner og være sammen med andre kom også høyt opp, men informasjons- og holdningskampanjer ble ansett som lite eller ikke viktig. 11

12 Motivasjon og hindringer for friluftsliv De aller fleste, hele 93 prosent av befolkningen oppgir å ha tilgang på natur og turmuligheter i nærmiljøet, og hele 22 prosent av befolkningen utøver friluftsliv eller aktiviteter i nærmiljøet daglig (TNS 2014). Motivasjonen for å drive friluftsliv (i befolkningen over 15 år) er i stor grad den samme som for trening/mosjon, men med noe større vekt på psykiske helsegevinster, som at opphold i naturomgivelser gir ro og reduserer stress (Miljøverndepartementet 2009, Myrvang 2003). I undersøkelsen fra TNS Gallup (2014) Natur og miljøbarometeret svarte 64 prosent av de spurte i et landsrepresentativt utvalg over 15 år at de ønsket å være mer ute i naturen enn de er i dag. Svarprosenten er den samme som i undersøkelsen fra På spørsmål om hva som er viktig (ganske viktig pluss svært viktig) for at du skal være mer ute svarte (se figur 2.1): 79 prosent bedre tid 77 prosent merking av stier og løyper der du bor 62 prosent noen å være ute sammen med og 49 prosent bedre tilgang til naturområder der du bor. Figur 2.1: Andel over 15 år som svarer svært viktig, ganske viktig, mindre viktig og uviktig på spørsmålet «Hvor viktig er følgende for at du skal være mer ute enn i dag»? Kilde: TNS-Gallup 2014, Natur- og miljøbarometeret Ønske om bedre tilgang og tilgjengelighet til stier og veier i marka, gang- og sykkelveier mv. kom også høyt opp i Ipsos MMIs undersøkelse (2012). 12

13 Fysisk aktivitet ute i naturen oppleves av mange som positivt, fordi du selv kan bestemme tidspunkt og utøve aktiviteten i eget tempo uten press fra andre (Ipsos MMI 2012). Turer i skog og mark, er et eksempel på en slik lavterskel aktivitet, som appellerer mer til de som er minst aktive, enn tilrettelagt aktivitet på et treningssenter (Calogiuri 2015). At du har noen å være sammen med, er viktig for hyppighet og lengden på friluftsaktiviteten. Levekårsundersøkelsen (SSB 2013a) viser at personer i parforhold har et høyere aktivitetsnivå enn enslige, og at par med barn er mer aktive enn par uten barn. Par med barn i alderen 7 19 år er de mest aktive på både kortere og lengre skiturer i skogen og på fjellet. Særlig for eldre over 67 år er det viktig å være i et parforhold for å holde seg aktiv. Oppsummering, utfordringer og videre arbeid I 2014 kom Helsedirektoratet med nye anbefalinger om fysisk aktivitet. Fokus knyttet til utfordringsbildet ble da rettet mot hele samfunnet og anbefalinger om å redusere stillesittingen for alle aldersgrupper ble løftet fram. Med unntak av de aller yngste barna er det fysisk aktivitetsnivå i befolkningen urovekkende lavt. En hovedtrend er likevel at flere trener, oftere og lengre og med større intensitet enn før, uavhengig av alder, kjønn, inntekt og utdanning. Det å få overskudd, koble av, ha det gøy og forebygge helseplager oppgis som viktigste motivasjonsfaktor for all fysisk aktivitet - idrett og friluftsliv. De grunner som hyppigst oppgis som hindringer for å være fysisk aktiv eller være mer fysisk aktiv, er mangel på tid, ork/for slitsomt og at det er for kjedelig. Selv om vi trener mer, har de fleste lange sammenhengende stillesittende perioder. Vi må øke hverdagsaktivitet, og redusere og bryte opp lange sammenhengende stillesittende perioder i skole, arbeidsliv, og fritid. Fysisk aktivitet må ikke bare bli noe som betraktes som en aktivitet knyttet til trening, eller utøvelse av friluftsaktiviteter en eller to ganger i uka. I det videre arbeidet med å utvikle kunnskapsgrunnlaget vurderes: Å utvikle kunnskapen om aktivitetsnivået i Akershus slik at utviklingen i forhold til anbefalinger om fysisk aktivitet i akershusbefolkningen kan måles. Å utvikle et bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene om databehov og gjennomføring av undersøkelser. 13

14 3. Aktivitetsmønster fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Innledning I dette kapitlet beskrives fakta og trender om hvor og hvordan befolkningen er fysisk aktive. Hvilke aktiviteter er populære innen trening, idrett og friluftsliv? Hvilke arenaer eller steder er populære for utøvelse av fysisk aktivitet, og hvordan er deltakelsen i ulike aktiviteter eller kjønn, alder, utdanning og inntekt? Om barn, idrett og egenaktivitet TØIs undersøkelse av barns aktiviteter og daglige reiser (Hjorthol og Nordbakke 2015), viste en økning i andelen barn (6-12 år) som oppgir å delta i organiserte sport og treningsaktiviteter fra 77 prosent i 2005 til 83 prosent i 2013/14. Det er idrettslagene som rekrutterer de fleste av disse. Tallene for Akershus i kapittel 4 bekrefter at barn i alderen 6-12 år deltar mer aktivt i organisert idrett enn unge mellom år. De vanligste utendørsaktiviteter om sommeren er sykling, skating, trampoline og frilek (NINA 54/2014). Barn er mindre ute om vinteren, men 70 prosent går på ski, aker eller driver med andre snøaktiviteter i nærmiljøet ukentlig eller daglig, mens 30 prosent sjelden eller aldri gjør dette. Når barn i alderen 6 12 år leker ute, oppholder de seg nært boligen. De leker sjelden eller aldri i skogen eller andre naturområder på egenhånd. Dette er områder de bruker sammen med voksne (NINA 54/2014). I løpet av perioden 2005 til 2013/14 har det vært en tydelig nedgang i utelek blant barn i aldersgruppen 6 12 år, se figur 3.1. I 2005 lekte halvparten av barna utendørs hver dag, mens andelen var sunket til i underkant av 40 prosent i 2013/14 (Hjorthol og Nordbakke, 2015). Fra 2005 har andelen jenter som leker utendørs sunket mer enn for gutter. 14

15 Figur 3.1: Andel barn (6 12 år) som oppgir at de leker/oppholder seg utendørs uten voksne utenom skoletid/aks, hver dag etter kjønn og alder Kilde: Hjorthol og Nordbakke, 2015 I en nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur (NINA 54/2014) ble foreldre med skolebarn i alderen 6 12 år intervjuet. Svarene viste at 61 prosent av skolebarna i alderen 6-12 år, gikk eller syklet daglig til skolen, og at til sammen 74 prosent gikk til skolen minst en dag i uken, se tabell 3.2. For Akershus er tallene betydelig lavere. En lokal reisevaneundersøkelse for barn (TØI 2010) viste at andelen barn i Akershus som gikk eller syklet til skolen kun var på 44 prosent. I Oslo var andelen 79 prosent, og i Buskerud 47 prosent. Det var en langt høyere andel barn som gikk til skolen i byområdene enn det var utenfor byene. Transportøkonomisk institutt fant i en nasjonal undersøkelse at nesten 80 prosent av barn i 6-12 alderen blir kjørt til idrettsaktiviteter, men færre til kor og korpsøvelser (Hjorthol og Nordbakke, 2015). Tabell 3.1: Andel barn som går eller sykler til ulike gjøremål i hverdagen, 2013 Går eller sykler (ev sparker, skater, går på ski) barnet til barnehage, skole, fritidsaktiviteter eller besøk til venner og familie? Barnehage Skole Organiserte fritidsaktiviteter Venner og familie Andre gjøremål Kilde: NINA 54/2014, Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur. Aldri Sjelden Hver uke Omtrent daglig

16 Om trening blant ungdom fotball er populært I overgangen fra barn til ungdom endrer aktivitetsmønsteret seg. Deltakelsen i aktiviteter som fotball, håndball, langrenn, svømming, sykling og organisert dans reduseres, mens aktiviteter som jogging, aerobic, styrketrening og volleyball holder seg omtrent på samme nivå (SSB 2013a). Fram til 20 års alderen spiller gutter hovedsakelig fotball, mens jentene dominerer i håndball, turn og dans (SSB 2014 og Helsedirektoratet 2014). Fotball er likevel den største organiserte idrettsaktiviteten for både gutter og jenter mellom 6 19 år. Se nærmere detaljer om barn og ungdoms idrettsaktiviteter i kapittel 4, i vedlegg 2, og i statistikk- og tabellbanken. Det er få undersøkelser om deltakelse etter etnisitet, men en undersøkelse av (Seippel, Strandbu, og Aaboen 2011), viste at deltakelsen i organisert idrett for minoritetsungdom mellom år for gutter lå på vel 50 prosent og rundt 25 prosent for jenter. Blant majoritetsungdom var tilsvarende andel ca. 45 prosent for begge kjønn. Figur 3.2 viser bl.a. at til sammen 45 prosent av ungdommen i alderen år trener minst 1 3 ganger i uka på egenhånd, 47 prosent på skolen utenom skoletiden og 45 i regi av idrettslag. I denne undersøkelsen var det mulig å krysse av for flere alternativer, slik at samme person kan svare at hun/han trener på alle de nevnte måter. Andelen ungdommer (13 19 år) som ikke er fysisk aktiv, var i denne undersøkelsen 12 prosent (NOVA 2014). Figur 3.2: Hvor ofte trener du og hvordan trener du? I prosent, 2013, hele landet, år. Kilde: NOVA 2014 (Ungdata) 16

17 Om voksne trening på egenhånd eller på treningssentre er populært For personer over 15 år har trening i egen regi (særlig på egenhånd) eller på treningsstudioer økt i popularitet de siste årene (Ipsos MMI 2014). Andelen som trener i regi av idrettslag har derimot holdt seg nokså stabilt over tid fra 1989 til Fordelt på aldersgrupper, er det flest i den yngste aldersgruppen år enn i eldre aldersgrupper, som trener i idrettslag, i treningsstudio, eller sammen med venner. Eldre aldersgrupper, og særlig de over 60 år, trener i større grad på egenhånd eller sammen med familie (Ipsos MMI 2014). Figur 3.3: Andel (prosent) over 15 år som har trent på egenhånd, sammen med venner, eller familie, i treningsstudio, eller i idrettslag Kilde: Ipsos MMI 2014, Norsk monitor I takt med økningen i andelen som trener på private treningssentre, har også antallet treningssentre på landsbasis doblet seg de siste 10 år. I Akershus har alle kommuner minst ett treningssenter, med unntak av Rælingen og Hurdal per , se figur 3.4. Best dekning etter antall innbyggere har (i rekkefølge) Ås, Frogn, Skedsmo, Bærum, Lørenskog og Oppegård. 17

18 Figur 3.4: Antall treningssentre i akershuskommunene pr Kilde: Virke I tabell 3.2 vises andel kvinner og menn fra 20 år og eldre, som rapporterer at de trener på treningssentre, etter alder, utdanning, inntekt og vekt 1. Det er flere kvinner enn menn som trener på treningssentre, men andelen avtar med økende alder for begge kjønn. Flere med lengre utdanning trener, men verken inntekt eller vekt ser ut til å ha noen vesentlig betydning for bruken av treningssentrene. Tabell 3.2: Andel kvinner og menn fra 20 år og over som rapporter at de trener på helsestudio/treningssenter i prosent ( ) Kvinner Menn Totalt Alder i år Høyeste utdanning Grunnskole Videregående Høyere utdanning <4 år Høyere utdanning >4 år Inntekt i kr Over Vekt Normalvektig Overvektig Fedme Kilde: Helsedirektoratet: Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge, oppdaterte analyser basert på nye nasjonale anbefalinger i 2014, Rapport IS Undersøkelsen styrkes ved at resultatene i denne undersøkelsen er i overenstemmelse med tall fra Norsk monitors utvalg (Ipsos MMI 2014), som også viste en andel på 29 prosent kvinner og 23 prosent menn som trener på treningssentre. 18

19 Turstier, løyper og utmarksarealer er viktigste idrettsarena for voksne Fotballanlegg, idrettshaller, gymsaler og svømmehaller har over tid har hatt en stabil og uendret bruk, mens uteområder (utmarks- og friluftslivsområder, lysløyper, parker og grøntområder i byer og tettsteder) samt private treningssentre har blitt viktigere som arena for fysisk aktivitet (Ipos MMI 2014). Figur 3.5 viser at turstier/turløyper og større utmarksarealer/friluftsområder er de hyppigst brukte arenaene for fysisk aktivitet og idrett. Figuren viser noen forskjeller mellom kvinners og menns preferanser. Turstier/turløyper, svømmehaller, parker/grøntområder og private treningssentre brukes mer av kvinner, mens menn i større grad bruker bl.a. fotballanlegg, idrettshaller og alpinanlegg. I forskningsrapporten fra Norges idrettshøyskole med flere, om omfang og tilrettelegging for fysisk aktivitet (Breivik mfl 2010) vises det til at forskjellene mellom kvinner og menn er tydeligst blant yngre aldersgrupper. Figur 3.5: Andel kvinner og menn 15 år og eldre som svarer på spørsmålet «Hvor ofte driver du idrett på følgende steder i sesongen?», 2014 Kilde: Ipsos MMI 2014 Langrenn, styrketrening, sykling og jogging er populære aktiviteter I SSBs levekårsundersøkelse 2013 blir utvalget spurt om hvilke treningsaktiviteter de har deltatt på siste år. Spørsmålet fanger opp både de som har utført treningsaktivitetene i regi av et idrettslag, og de som har utført aktiviteten på egenhånd. Som nevnt i kapittel 2 har andelen som trener økt betydelig de seneste år. Av aktiviteter er det særlig styrketrening som over tid har økt mest, fra 24 prosent i 1997 til 45 prosent i Andelen som har jogget (en gang siste 12 måneder) har også økt mye fra 34 prosent i 1997 til 45 prosent i

20 Figur 3.6 viser at de vanligste idretts/treningsaktivitetene for voksne i Akershus/Oslo over 16 år er langrenn, styrketrening, sykling og jogging. Forskjellen mellom Akershus/Oslo og landet er størst for langrenn og styrketrening. Figur 3.6: Andel som i løpet av de siste 12 måneder har deltatt i ulike treningsaktiviteter 1 gang eller mer, begge kjønn og alder fra 16 år og eldre, hele landet og Akershus/Oslo, år 2013 Kilde: SSB, tabell Undersøkelsen viste i tillegg at en større andel voksne innbyggere i Akershus/Oslo deltar i flere ulike treningsaktiviteter enn innbyggere i hele landet. Andelen som svømmer, jogger, driver med aerobics/gym/trim eller spiller tennis/squash/ badminton, er også høyere i de store byene enn på landsbygda. I Levekårsundersøkelsen er det markert flere med høyskole/universitetsutdanning som går langrenn enn i gruppen med kun grunnskoleutdanning. Mens 24 prosent med kun grunnskoleutdanning har gått på ski i løpet av de siste 12 månedene, er andelen 66 prosent blant personer med lang universitets- eller høyskoleutdanning. Den samme forskjellen i aktivitet etter utdanningsnivå gjelder for jogging og sykling. Ellers er det relativt små forskjeller i aktivitetsandelen mellom de med lav og de med høy utdanning (SSB 2013a). 20

21 Trender og mangfold i utviklingen av friluftslivet Levekårsundersøkelsen 2014 viser at nordmenn er aktive friluftsmennesker, og at vi benytter oss av skog og fjell til både fotturer og skiturer. Vi deltar i flere ulike aktiviteter enn før. Nesten åtte av ti har vært på kortere fotturer i skog eller fjell. Det norske friluftslivet kjennetegnes først og fremst av mangfold - fra rolige spaserturer i nærmiljøet til sykling, bading, fjellklatring og elvepadling. De rolige og lite ressurskrevende aktivitetene er mest populære. Men det er også endringer som kan ha sammenheng med at flere av oss bor i bymessige områder, befolkningen er mer sammensatt enn tidligere og menneskene har mer varierte preferanser og erfaringer med natur og naturopplevelser. Levekårsundersøkelsen fra 2014 viser at: Menn er mer aktive, både på skiturer og fiske og jakt enn kvinner. Kvinner går mer på korte spaserturer og på sopp- og bærturer enn menn. Likevel har kjønnsforskjellene i deltakelse i ulike friluftsaktiviteter blitt mindre i 2014 enn det det var i tidligere år. Høyere utdannede og yrkesaktive er mest aktive i friluftslivsaktiviteter. Disse kjønnsforskjellene blir også bekreftet i TNS-Gallup s undersøkelse om «Nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål» natur- og miljøbarometeret, som gjennomføres på oppdrag fra Miljødirektoratet. Undersøkelsen gjennomføres hvert annet år, siste gang i Noen funn i Natur- og miljøbarometeret for 2014 og endringer fra 2012 er: Interessen for friluftsliv er økende i befolkningen Flest legger vekt på turgåing og frisk luft som viktigste motivasjonsfaktor for friluftsliv Andelen som svarer turgåing er noe lavere i 2014 enn i 2012 Flere legger vekt på frisk luft, ro og stillhet, fiske og fjellet, trening, sykling, utsikt og vakker natur i 2014 enn i Andelen som ønsker å være mer ute har ikke endret seg fra 2012 (64 %), men er likevel lavere enn tidligere år (høyest i 2008 med 76 %). Etter alder: Er flere i eldre aldersgrupper ute daglig i naturen enn yngre aldersgrupper. Andelen øker jevnt og sterkt for hver aldersgruppe. Vektlegger de unge år i størst grad en interesse for friluftsliv motivert av trening og frisk luft, aldersgruppen år roen og stillheten, aldersgruppen år skiller seg ut ved å vektlegge fiske, mens de eldre (60år+) er de som i størst grad er motivert av turgåing. Figur 3.7 viser bl.a. at 84 prosent i Akershus/Oslo har vært på kortere spaserturer. Å gå til fots, spaserturer, korte og lange i nærmiljøet, skog eller fjell er den hyppigst brukte aktivitetsform i alle aldersgrupper, og mer dominerende som aktivitetsform med økende alder (SSB, Levekårsundersøkelsen 2014). Flere i Akershus og Oslo enn i andre landsdeler har vært på kortere og lengre skiturer enn landsgjennomsnittet. 21

22 Figur 3.7: Deltakelse i ulike friluftsaktiviteter siste 12 måneder, en eller flere ganger, i prosent for begge kjønn, 16 år og eldre, hele landet og Akershus/Oslo, år 2014 Vært på kortere spasertur Badet i salt- eller ferskvann Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Vært på tur med sykkel i naturen Vært på tur i motor- eller seilbåt Vært på fisketur Vært på bær- eller sopptur Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet Stått alpint, snowboard eller telemark Vært på tur i kano/kajakk/robåt Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på jakttur Vært på ridetur i naturomgivelser Akershus og Oslo Hele landet Kilde: SSB, tab Lengre fotturer eller skiturer er turer med mer enn 3 timers varighet. Kortere fotturer og skiturer har en varighet under 3 timer. Sykling i skog og fjell som turaktivitet har økt i befolkningen. Det er små forskjeller i utøvelsen av aktiviteten mellom menn og kvinner og mellom aldersgruppene fra år i perioden Det er særlig andelen som utøver terrengsykling for tur, rekreasjon og mosjon som har økt over tid (NINA 2014), men også sykling i reiselivssammenheng i inn- og utland har økt (Kaisen og TNS Gallup 2013). Med den generelle velstandsutviklingen i Norge har det skjedd betydelige endringer i friluftslivet. Den gjeldende målsetningen om å fremme det enkle friluftslivet for alle, med vekt på naturopplevelser og harmoni med naturen, er under press mot mere tilrettelegging for differensierte friluftsaktiviteter med karakter av trening og sport. Fra å ha fokus på stedet for aktiviteten, er fokus blitt mer rettet mot selve aktiviteten, kropp og utstyr (Fredman 2014). Friluftslivet er etter Fredmans beskrivelse på vei bort fra «det enkle og ikke konkurransebaserte friluftslivet» til et mer kommersielt, sport- og aktivitetspreget friluftsliv. Denne tendensen er særlig fremtredende blant yngre aldersgrupper (NINA 2014). Nærmiljøet er blitt viktig i det daglig for korte turer og trening i hverdagen, mens hytter og andre mer fjerntliggende/eksotiske områder i inn- og utland har blitt viktig for naturopplevelser i helger og ferier. 22

23 Trender i voksnes hverdagsaktivitet og reisevaner Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2 som Transportøkonomiske institutt (TØI) gjennomfører hvert fjerde år, gir kunnskap om hvor stor andel gange og sykling utgjør av alle reiser med ulike transportmidler for aldersgruppen 13 år og eldre. Siste undersøkelse ble gjennomført i årsskiftet 2013/2014 (forkortet til RVU 2013/14). Undersøkelsen viser at nordmenn i liten grad velger å gå til fots eller sykle til ulike gjøremål. Tabell 3.3 viser at andelen som går til fots er større enn andelen som sykler, for alle formål og over tid. For både gange og sykling er andelene i Akershus lavere enn ellers i landet. I 2013/2014 var gangandelen på 18 prosent og sykkelandelen på 4 prosent, totalt 22 prosent. Tabell 3.3: Andel reiser til fots og med sykkel av alle transportmidler, etter formål med reisen, nasjonale tall og tall for Akershus* 2013/14 Daglige reiser totalt i prosent Arbeidsreisen Skolereisen Omsorgsreisen Innkjøpsreisen Fritids- og besøksreiser Hele utvalget/landet Akershus / /14 Til fots Sykkel Til fots : : Sykkel : : Til fots Sykkel Til fots Sykkel Til fots Sykkel Til fots Sykkel Kilde: TØI, Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 nøkkelrapport Transportmidler: Til fots, sykkel, MC/moped, bilfører, bilpassasjer, kollektivt, annet Skolereisen: Reisevaneundersøkelsen gjelder personer fra 13 år og eldre, dvs fra ungdomskolenivå Omsorgsreisen: Følge/hente barn i barnehage, skole, fritidsaktiviteter mv Fritids- og besøksreiser: Reiser i forbindelse med egne fritidsaktiviteter, og gjøremål på fritiden (kino, teater, idrett, restaurantbesøk mv) Akershus*: Gjelder omlandskommunene rundt Oslo. I hovedsak Akershus, men også noen få kommuner i Østfold og Buskerud. Den samme undersøkelsen viste at for de som sykler, har gjennomsnittlig reiselengde med sykkel økt jevnt i perioden , fra 2,6 5,1 km. Sykkelbruken er kun 1,1 prosent i vinterperioden desember mars, mens den ligger på i underkant av 6-7 prosent resten av året (TØI 2014, nasjonale tall). Kvinner går oftere til fots enn menn, mens menn sykler oftere enn kvinner. De fleste reiser under én km foretas til fots. Størst er sykkelandelen når reiseavstanden ligger mellom 1 3 km. Men allerede for reiser mellom 1 3 km foretas de fleste med bil. Siden de aller fleste daglige reiser er korte (39 prosent under tre km og 28 prosent 10 km eller lengre), er det et stort potensial for økt gange og sykling (TØI 2014). 2 Forkortet til RVU. 23

24 Oppsummering, utfordringer og videre arbeid I kapittel 2 ble det vist til en betydelig økning i andelen av befolkningen som trener, og at flere trener oftere, med større intensitet og over lengre tid enn i I dette kapitlet er det vist til at den økte treningen i aldersgruppen over 15 år i hovedsak skjer i egen regi, dvs. enten på egenhånd, sammen med venner, familie eller på private treningssentre. Idrettslagene er først og fremst en treningsarena for barn og unge (mer om dette i kapittel 4). Av befolkningen over 15 år er det kun 13 prosent som trener i regi av et idrettslag. Denne andelen har vært nokså stabil de siste 20 år, mens trening i egenregi har økt sterkt i samme periode. Langrenn, styrketrening, sykling og jogging er i Akershus/Oslo de vanligste treningsaktivitetene, uavhengig av om treningen skjer i regi av et idrettslag eller i egenregi. Styrketrening og jogging er de to treningsaktivitetene som har økt sterkest i oppslutning fra 1997 til For befolkningen over 15 år er idrettsanlegg lite brukt for trening og idrettsaktiviteter. De mest vanlige steder å utøve idrett, trening og mosjon er turstier/turløyper, større utmarksarealer, lysløyper, svømmehaller, private treningssentre og park/grøntområder. Friluftsarenaene er dermed også viktige arenaer for trening og idrettsaktiviteter. Fredman (2014) har dermed et poeng i påstanden om at friluftslivet har endret seg fra fokus på sted og naturopplevelser til et mer sportslig og aktivitetspreget friluftsliv. Etter alder og kjønn er vi både aktive på ulike måter og bruker områder og anlegg forskjellig. Barn i alderen 6 12 år leker sjelden eller aldri i skogen eller andre naturområder på egenhånd, men oftest nær boligen. I løpet av perioden 2005 til 2013/14 har det vært en tydelig nedgang i utelek blant barn i aldersgruppen 6 12 år. Kvinner går oftere til fots enn menn, og bruker også turstier/turløyer mer. Menn derimot sykler oftere enn kvinner både til arbeid og daglige gjøremål. Å gå til fots, spaserturer, korte og lange i nærmiljøet, skog eller fjell er likevel den hyppigst brukte aktivitetsformen i alle aldersgrupper. For mange fungerer friluftstilbud i nærmiljøet som et lavterskeltilbud. Vi er med andre ord aktive på et mangfoldig vis. For den voksne befolkningen er friluftsområder og nærmiljøet det viktigste stedet å utøve både idrett/trening og friluftsliv. Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet må ta utgangspunkt i at både aktivitetene og stedene å utøve den endrer seg i hovedsak med økende alder. Å øke hverdagsaktiviteten vil først og fremst bety å øke andelen som går eller sykler i forbindelse med daglige gjøremål. 24

25 I det videre arbeidet med å utvikle kunnskapsgrunnlaget vurderes: Å utvikle et bedre samarbeid med kommunene om databehov og gjennomføring av undersøkelser om aktivitetsmønster og status for tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærmiljøene Å vurdere behov for egne undersøkelser om aktivitetsmønster blant elever (16-19 år) på videregående skoler i Akershus. 25

26 4. Aktive medlemskap i idrettslagene Innledning I dette kapitlet gis en oversikt over aktive medlemskap i idrettslagene i Akershus tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Tallene for årene er hentet fra Akershus idrettskrets, og beskriver situasjonen per Alle tallene er basert på en årlig idrettsregistrering (NIF 2013). Medlemskap i bedriftsidrettslag inngår ikke i denne statistikken. Kapitlet gir informasjon om kommuner, delregioner, aldersfordelingen, og forskjeller mellom kvinner og menn. Medlemskapsstallene finnes også i statistikk- og tabellbanken for Akershus. Flere fakta som nevnes her er presentert i vedlegg 1, 2, 3 og 4. Antall aktive medlemskap i idrettslagene i Akershus Antall aktive medlemmer, heretter kalt for «medlemskap», var totalt per i Akershus idrettskrets. Aktive medlemskap omtales noen ganger også som «aktivitetstall». Antallet aktive medlemskap har økt med 19,7 prosent fra 2007 til Befolkningen har i samme periode økt med 11,0 prosent. Med aktive medlemskap menes personer som deltar i idrettslagets konkurranser, øvelser og ledelse. Mange personer er aktive i flere idretter, slik at antall aktive medlemskap kan bli flere enn antall medlemmer i idrettslaget og i enkelte tilfeller også flere enn antall personer i aldersgruppen som er bosatt i kommunen. Tall for årene viser at antall medlemskap sammenlignet med folketallet har holdt seg på samme nivå. Figur 4.1 viser antall aktive medlemskap i Akershus idrettskrets. Andelen kvinner utgjorde 39 prosent i Dette er tilsvarende landsgjennomsnittet. Figur 4.1: Antall aktive medlemskap i Akershus idrettskrets Kilde: Akershus fylkeskommune 26

27 Utvikling i medlemskap i perioden i kommunene Antall aktive medlemskap har i flere kommuner hatt større prosentvis økning enn befolkningsveksten skulle tilsi (se figur 4.2, blå farge). Figuren på venstre side viser at dette gjelder for blant annet Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Aurskog-Høland og Vestby. Figuren på høyre side viser utviklingen for aldersgruppen 6-19 år. Den bekrefter at utviklingen i Eidsvoll og Ullensaker skiller seg positivt ut sammenlignet med andre kommuner, og at også Gjerdrum, Skedsmo, og Nesodden har en klart positiv medlemsutvikling i aldersgruppen 6 19 år. Figuren illustrerer også at kommuner som Hurdal, Nannestad, Nes, og Enebakk har hatt lavere rekruttering enn det medlemskapstallene alene viser. Figur 4.2: Prosentvis økning av befolkning og medlemskap i kommuner i Akeshus Befolkningsvekst alle aldre Medlemsvekst alle aldre Befolkningsvekst 6-19 år Medlemsvekst 6-19 år Hurdal Nannestad Eidsvoll Nes Ullensaker Gjerdrum Nittedal Skedsmo Lørenskog Rælingen Fet Sørum Aurskog-Høland Enebakk Oppegård Nesodden Frogn Ås Ski Vestby Asker Bærum Hurdal Nannestad Eidsvoll Nes (Ak.) Ullensaker Gjerdrum Nittedal Skedsmo Lørenskog Rælingen Fet Sørum Aurskog-Høland Enebakk Oppegård Nesodden Frogn Ås Ski Vestby Asker Bærum Kilde: Akershus fylkeskommune Utviklingen i antall medlemskap over tid målt i absolutte tall kan noen ganger skjule en annen virkelighet innen bestemte aldersgrupper og innen bestemte idretter. Figur 4.3 viser den relative utviklingen av medlemskap i idrettslag tilknyttet fotball i aldersgruppen år, sammenlignet med utviklingen av befolkningen i denne aldersgruppen i årene I bare fire kommuner har antall aktive medlemskap i fotballag/grupper vokst i samme takt eller mer enn befolkningsutviklingen skulle tilsi. Dette gjelder Ski, Fet, Eidsvoll og Hurdal. I Fet kommune er det for eksempel en økning i aktivitet på 60 prosent, mens befolkningsutviklingen var negativ med -1 prosent. Utviklingen i Hurdal har vært enda mer positiv. Vi har ikke nok kjennskap til lokale forhold i Hurdal for å kunne forklare dette. 27

28 Figur 4.3: Den relative utviklingen av aktive medlemskap i fotball, delregioner, år Kilde: Akershus fylkeskommune Bredde og omfanget på kommunenivå for 6-19 åringer Det er store forskjeller mellom kommunene i vårt fylke når det gjelder hvilke idrettstilbud som finnes, antall utøvere i de ulike idrettene, kjønnsfordeling og aldersfordeling. Det er vanskelig å finne generelle forhold som kan forklare de store kommunale variasjonene. I en rapport fra NTNU pekes det mer på lokalt engasjement, enn kvaliteter ved anleggene (Ingebrigtsen 2012). Alle idretter som er organisert i NIF er representert i en eller flere kommuner i Akershus. Det vil si nærmere 60 ulike særidretter (se vedlegg 1). Tabell 4.1 gir en oversikt over antall særidretter og antall medlemskap i enkeltkommuner. Tabellen gir også informasjon om antall aktive medlemskap for aldersgruppen 6-19 år. Det er flest antall registrerte særidretter og aktive medlemskap i Bærum. Summen av alle medlemskap i Bærum og Asker tilsvarer totalt ca. 36 prosent av alle medlemskap i Akershus. Dette er litt mer enn Asker og Bærum sin andel (ca. 30 %) av befolkningen i Akershus. Tabell 4.1. viser at (se kolonne farget med grønn skala) andelen aktive medlemskap sammenlignet med aldersgruppen 6-19 år varierer en god del fra kommune til kommune. I Asker utgjorde «aktive medlemskap» hele 111,7 prosent av 6-19 åringene i kommunen, mens andel aktive medlemskap av 6 19 åringene utgjorde prosent av befolkningen i Hurdal, Nannestad og Rælingen. Siden en person kan være registrert med flere medlemskap samtidig, betyr dette at mange ungdommer i Asker, 28

29 Bærum og Gjerdrum er aktive i flere idretter/idrettslag samtidig. I tillegg kan personer være bosatt i en annen kommune enn den idrettslaget er lokalisert i, fordi tilbudet ikke finnes i egen kommune. Tabell 4.1 Antall aktive medlemskap i kommuner totalt, antall idretter pr kommune, antall medlemskap i aldersgruppen 6-19 år, og andelen av medlemskap i aldersgruppen 6-19 år sammenlignet med antallet 6-19 åringer i befolkningen Kilde: Akershus fylkeskommune Medlemskap totalt Antall idretter totalt i kommunen Medlemskap i aldersgruppen 6-19 år Andelen medlemskap i aldersgruppen 6-19 år av befolkningen på 6-19 år Bærum ,9 Asker ,7 Vestby ,8 Ski ,8 Ås ,4 Frogn ,5 Nesodden ,4 Oppegård ,3 Enebakk ,3 Aurskog-Høland ,4 Sørum ,6 Fet ,1 Rælingen ,8 Lørenskog ,0 Skedsmo ,5 Nittedal ,9 Gjerdrum ,8 Ullensaker ,0 Nes ,2 Eidsvoll ,3 Nannestad ,4 Hurdal ,5 Akershus ,6 Aktive medlemskap i idrettsgrener etter alder De syv største idrettene i Akershus (totalt for alle aldre) er fotball, golf, ski, håndball, svømming, gym/turn og sykkel. Tabell 4.2 viser aldersfordelingen innen de idrettsgrenene som har størst oppslutning. Den lysegrønne fargen markerer de tre mest populære idretter for hver aldersgruppe. For aldersgruppen 0 5 år er Gym/Turn og svømming de største idrettene. For både aldersgruppen 6 12 år og år har fotball, ski og håndball størst oppslutning. For aldersgruppen år er det fremdeles fotball som har størst oppslutning, men golf har nå kommet opp som den nest mest populære idretten. Fra 26 år dominerer golf som største idrett. 29

30 Tabell 4.2: Antall medlemskap etter idrettsgrener og aldersgrupper, Akershus per , samt aldersfordelingen av folketallet pr Idrettsgren Sum alle aldre 0-5 år 6-12 år år år over 26 år Fotball Golf Ski Håndball Svømming Gym Turn Sykkel Tennis Sum vannsport Fleridretter Kampsport Friidrett Ridning Skyting Innebandy Andre idretter Sum alle idrettsgrener Aldersfordeling av medlemskap 100 % 3,7 33,1 19,0 5,3 38,8 Andel aktive medlemskap av befolkningen 15,9 115,9 67,1 25,5 19,4 Kilde: Akershus fylkeskommune I tabell 4.2 er antall aktive medlemmer i hver aldersgruppe delt på antallet i befolkningen for hver aldersgruppe. Nederste linje viser at det er flest aktive i ulike idretter i aldersgruppen 6 12 år, og mange som er aktive i flere enn en idrett, siden andelen aktive medlemmer er større enn aldersgruppen skulle tilsi (115,9 %). Det høye antallet aktive medlemskap i golf, kan dels forklares ved at utøveren må ha et medlemskap i en eller annen golfklubb for å kunne ha tilgang til å spille golf på en golfbane uavhengig av hvor aktiv spilleren er. Som nevnt innledningsvis dekker ikke denne statistikken aktivitet i bedriftsidrettslag. Aktivitetsbildet for særlig voksne er dermed ikke helt dekkende i denne statistikken. I tillegg bør vi huske at mange voksne er aktive i sin idrett og deltar i åpne klasser i mosjonsløp, skirenn og sykkelritt uten at de er registrert i et idrettslag. Kjønnsfordeling av medlemskap Figur 4.4 viser at det er betydelig flere menn enn kvinner som er aktive medlemmer i idrettsforeninger. Av totalt medlemskap per var ca. 60 prosent menn (totalt ). For begge kjønn er fotball den mest populære idretten, men for menn er fotball den idretten som dominerer. Kvinner har i motsetning til menn flere idretter som er nesten like populære, og slik sett en større bredde i sin idrettsdeltakelse. For menn er de fire mest populære særidretter fotball, golf, ski og sykling. For kvinner er de fire mest populære idretter fotball, håndball, gym turn og ski. Fotball, 30

31 golf, kampsport, skyting og innebandy er mer enn dobbelt så populært blant menn enn blant kvinner, mens svømming og friidrett er like populært både hos menn og kvinner. Kvinner dominerer i håndball, gym turn, fleridretter og ridning. Figur 4.4. Kjønnsfordeling for alle idretter i Akershus etter antall medlemmer, år 2013 Fotball Andre idertter samlet Golf Ski Sykkel Svømming Håndball Tennis Vannsport samlet Gym Turn Kampsport Skyting Innebandy Friidrett Fleridretter Ridning Menn Kvinner Kilde: Akershus fylkeskommune Regionale interesseforskjeller i idretter samlet og etter kjønn Alle regioner har fotball, golf og ski som sine tre største idretter, unntatt Follo. I Follo er håndball med blant de tre mest populære. De syv største idrettene samlet sett i Akershus representerer prosent av alle aktive medlemskap i delregionene, se tabell

32 Tabell 4.3: De største syv idrettsgrener (alle aldersgrupper) etter delregioner (2013) Kilde: Akershus fylkeskommune Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Fotball Golf Ski Håndball Svømming Gym Turn Sykkel SUM sju største Prosentandel av totalen 60,0 66,3 68,7 71,5 I tabellene vises antall aktive medlemskap for de 10 største idrettene etter kjønn og delregion. I tillegg oppsummeres hovedtrekkene i utviklingen. I vedleggene 2, 3 og 4 er det redegjort mer utfyllende for dette. For menn i Asker og Bærum (alle aldersgrupper) er fotball, golf, ski og tennis de største særidretter, se figur 4.5. For kvinner (alle aldersgrupper) er det fotball, gym turn, ulike vannsportsaktiviteter og golf. Blant jenter (6-19 år) har det siden 2010 blitt en nedgang på 11,6 prosent i antall medlemskap i fotball, mens antall gutter har hatt et stabilt medlemsnivå. Antall aktive medlemskap i ski er høyest i Asker/Bærum sammenlignet med andre delregioner, og idretten hadde i , både for gutter og jenter, en god rekruttering. Antall svømmere har holdt seg stabilt siden Fleridretter er blitt mer enn halvert for åringer siden Gym for åringer har økt, mens antall håndballspillere og basketspillere har gått ned siden De fire største idrettene for voksne over 26 år er golf, fleridretter, tennis og fotball. Figur 4.5: Oversikt over antall medlemskap for menn og kvinner i de ti største idrettene i Asker og Bærum, 2013, alle aldersgrupper er med i tallene Fotball Golf Ski Tennis Sykkel Svømming Gym Turn Håndball Ulike vannsport Fleridretter Asker og Bærum Menn Kvinner Kilde: Akershus fylkeskommune

33 For menn i Follo (alle aldersgrupper) er fotball, golf, sykkel og håndball de største særidretter, se figur 4.6. For kvinner (alle aldersgrupper) er det håndball, fotball, golf og gym/turn. Fotball har siden 2010 fått noe redusert oppslutning (12,4 %) blant gutter 6-19 år, mens motsatt tendens synes å gjelde for jenter. Håndball for jenter 6-19 år har opplevd positiv vekst siden 2010 (11,9 prosent) og medlemskapstallene er nå større i Follo enn i andre delregioner og dobbelt så store som for gutter. De fire største idrettene for voksne over 26 år i Follo er golf, fotball, sykkel og fleridretter. Figur 4.6: Oversikt over antall medlemskap for menn og kvinner i de ti største idrettene i Follo, 2013, alle aldersgrupper er med i tallene Fotball Golf Sykkel Håndball Ski Ulike vannsport Svømming Gym Turn Fleridretter Ridning Follo Menn Kvinner Kilde: Akershus fylkeskommune På Nedre Romerike er fotball, golf, ski og svømming de største særidretter for menn (alle aldersgrupper), se figur 4.7. For kvinner (alle aldersgrupper) er det fotball, håndball, ski og svømming. Antall fotballspillere har holdt seg stabilt i perioden Antall svømmere har økt mest på Nedre Romerike sammenlignet med andre delregioner (44,4 % økning siden 2010). Det er nå flest jenter på Nedre Romerike av alle delregioner som svømmer. Antall medlemskap i kampsport og innebandy har økt siden Det samme gjelder for ski både for gutter og jenter 6-19 år. De fire største idrettene for voksne over 26 år er golf, fotball, ski og sykkel. 33

34 Figur 4.7: Oversikt over antall medlemskap for menn og kvinner i de ti største idrettene på Nedre Romerike 2013, alle aldersgrupper er med i tallene Fotball Golf Ski Svømming Sykkel Fleridretter Håndball Ridning Friidretter Gym Turn Nedre Romerike Menn Kvinner Kilde: Akershus fylkeskommune På Øvre Romerike er fotball, golf, ski og sykling de største særidretter for menn (alle aldersgrupper), se figur 4.8. For kvinner (alle aldersgrupper) er det håndball, gym/turn, fotball og ski. Antall medlemskap i fotball og ski har holdt seg ganske stabilt siden Innen håndball har det i aldersgruppen 6 19 år vært en økning for gutter på 19,2 prosent, og for jenter på 23, 7 prosent. Innen svømming og gym/turn har det også i aldersgruppen 6 19 år blitt flere aktive utøvere, spesielt jenter. De fire største idrettene blant voksne på Øvre Romerike er golf, fotball, sykkel og ski. Figur 4.8: Oversikt over antall medlemskap for menn og kvinner i de ti største idrettene på Øvre Romerike, 2013, alle aldersgrupper er med i tallene Fotball Golf Ski Sykkel Gym Turn Svømming Kampsport Håndball Innebandy Ridning Øvre Romerike Menn kvinner Kilde: Akershus fylkeskommune Oppsummering Alle idretter i NIF er representert i Akershus. Det var ca medlemskap i Akershus per Litt over halvparten av disse omfattet personer som er

35 år gamle, og nesten 40 prosent var personer over 26 år. De tre største idrettene i Akershus er fotball, golf og ski. På 4. plass kommer håndball, og 5. plass svømming. Gym/turn, fleridretter, sykkel, tennis, vannsport, ridning, kampsport og innebandy konkurrer i tillegg om plassen blant de sju største idrettene i ulike delregioner avhengig om vi snakker om kvinner eller menn. Asker/Bærum: Bærum har hatt bedre rekruttering til ulike idretter enn Asker. Regionen samlet har flest antall særidretter og flest aktive medlemskap i Akershus delvis fordi flere ungdommer er med i flere særidretter samtidig. Regionen har opplevd nedgang i rekrutteringen til fotball, mens ski har hatt god rekruttering spesielt i årene Follo: Vestby og Nesodden har vært gode på rekruttering i perioden Enebakk har vært svakest. Follo har samlet sett en god dekning på spilleflater i idrettshaller, og ut i fra det datamaterialet vi har, er det trolig en mulig sammenheng med en positiv håndballsatsing. Nedre Romerike: Nittedal, Fet og Skedsmo har hatt den beste rekrutteringen i regionen, Rælingen den laveste i årene Antall svømmere har økt mest på Nedre Romerike sammenlignet med andre delregioner, og i antall er det nå flest jenter som svømmer på Nedre Romerike. Regionen har den høyeste anleggsdekningen av svømmeanlegg i Akershus, og ut i fra det datamaterialet vi har, er det trolig en sammenheng mellom antall aktive svømmere og anleggsdekning. Øvre Romerike: Eidsvoll, Ullensaker og Gjerdrum har hatt den beste medlemskapsrekrutteringen i hele Akershus i årene sammenlignet med befolkningsveksten. Dette gjelder spesielt for håndball og svømming. Regionen har en god anleggsdekning for spilleflater i idrettshaller, samt en middels høy dekning på svømmeanlegg. I arbeidet med å utvikle kunnskapsgrunnlaget om deltakelse i den organiserte idretten, vurderes en videreføring av statistikk om dette i fylkeskommunens tabellbank, og hvor ofte dette kan gjøres ut i fra egen ressurssituasjon. 35

36 5. Fakta om anlegg for idrett Innledning I dette kapitlet gis en oversikt over idrettsanlegg og anleggsdekning i Akershus. Kapittelet inneholder delregionale oversikter for fotball, svømmehaller, ishaller og flerbrukshaller. Detaljert informasjon om kommuner, samt delregioner, er tilgjengelig i vedlegg 5 og i statistikk- og tabellbanken til Akershus fylkeskommune. Tallmaterialet er basert på situasjonen fra 2014, og inneholder ikke anlegg som er ferdigstilt i Den nasjonale databasen idrettsanleggsregisteret gir detaljert informasjon om status over idrettsanlegg i Norge, samt tildelinger av spillemidler til idrettsanlegg. Oversikten i dette kunnskapsgrunnlaget inneholder ikke informasjon om kommunenes innkomne søknader om spillemidler, og heller ikke informasjon om bruken av anleggene. Oversikten kan fungere som et av flere grunnlag for prioritering av anleggsutbygging og tildeling av spillemidler. Anleggsdekning i Akershus sammenlignet med landet forøvrig Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) publiserer årlig en sammenligning av anleggsdekningen eller anleggstettheten mellom fylkene. Anleggstetthet er beregnet ved at antall anlegg etter 16 anleggstyper telles og multipliseres med en «vekt 3» som tar hensyn til brukerpotensial og anleggskostnad. Rapporten fra 2014 (som er utarbeidet i samarbeid med Kulturdepartementet) viser at Oslo har den laveste dekningen i landet, og at Akershus har den nest laveste, se figur 5.1. NIF bruker en indikator som viser innbyggere per anlegg (alle aldersgrupper er med). Generelt synes det å være høyest anleggstetthet i fylker som preges av spredt bebyggelse. Figur 5.1. Anleggsdekning i fylker 2014, per innbyggere Kilde: NIF Spillemidler til idrettsanlegg. En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen. 3 I vekting får f. eks. en liten flerbrukshall vekt 2, en normalhall vekt 4, og en stor flerbrukshall vekt 6. 36

37 Anleggsdekningen i Akershus sammenlignet med andre fylker er slik (NIF 2014): den nest laveste dekningen av idrettshaller den tredje laveste dekningen for innendørs svømmebasseng (12,5 50 m) lav dekning for fotballbaner (samlet for gress- og kunstgressbaner). På kommunalt nivå har de tre største kommunene i Akershus (Bærum, Asker og Skedsmo) en noe lavere dekning enn landsgjennomsnittet og mange andre store kommuner/byer. Dekningen av innendørs svømmeanlegg i Skedsmo kommune var nest høyest i landet etter Larvik. Asker var på plass 15 av 21. Bærum var på plass 18 av 21. Oslo, Kristiansand og Trondheim hadde lavest dekning i landet (NIF 2014). Typer anlegg i Akershus Tabell 5.1 gir en oversikt over de fleste idrettsanlegg i Akershus, antall aktive medlemmer knyttet til hver type idrett, samt antall aktive medlemmer per anlegg. Det var flest antall aktive medlemmer per golfanlegg (over personer). Det var færrest antall medlemmer per skytebane. Tabell 5.1: Antall idrettsanlegg, antall registrerte aktive medlemskap i idrettslagene og beregnet antall aktive medlemskap per anlegg, per Type idrettsanlegg Kilde: Akershus fylkeskommune Antall anlegg Aktive medlemskap totalt Antall aktive medlemskap pr. anlegg Golf Curlinghaller Fotball - kunstgress 11er og 7er Spilleflater (her håndball og gym turn) Ishockeyhaller Motorsportanlegg Svømmebassenger på 12,5 m og over Skianlegg Friidrettsanlegg Skyteanlegg, 100 m baner Anleggsdekning på regionnivå Akershus forventer en sterk befolkningsvekst framover. Økt befolkningsvekst øker også presset på bruken av anlegg, men alderssammensetningen i kommunene kan variere en god del. Tabell 5.2. viser antall innbyggere i alderen 6 19 år etter anlegg, for delregioner og Akershus samlet. Jo lavere tallet er, desto bedre er dekningen. Situasjonen varierer mellom kommunene i de enkelte regionene. (Se mer om dette i vedlegg 5: Om antall kunstgressbaner, svømmeanlegg, ishaller og flerbrukshaller). 37

38 Anleggsdekningen i Akershus for fotball (kunstgressbaner 11er og 7er) er høyest på Nedre Romerike, og lavest på Øvre Romerike. Tabell 5.2 viser at Nedre Romerike har totalt 839 innbyggere i alderen 6-19 år for hver kunstgressbane. Ingen av delregionene peker seg ut som spesielt avvikende. Tabellen inneholder ikke data om fotballgressbaner, og heller ikke de fem fotballhallene vi har i Akershus. Tabell 5.2: Antall innbyggere i alderen 6-19 år per anlegg i Akershus og i delregioner, år 2014 Akershus Asker og Bærum Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per Asker og Bærum har lavest dekning for svømmeanlegg i fylket (4 871 innbyggere i alderen 6-19 år per anlegg) og Nedre Romerike den beste (1 350 innbyggere i alderen 6-19 år per anlegg). Gjennomsnitt for Akershus er personer per anlegg. Asker og Bærum har høyest anleggsdekning for idretter som drives i en ishall/curlinghall. Gjennomsnittet for Akershus er ca Den laveste dekningen for ishaller er på Nedre Romerike med ca innbyggere 6-19 år per anlegg. Gjennomsnittlig dekning for flerbrukshaller i Akershus er ca ungdommer per anlegg. Den beste dekningen har kommunene i Follo, og den laveste har Asker og Bærum. Tabell 5.2 og teksten over om anleggsdekning for innbyggere i alderen 6-19 år i delregioner kan oppsummeres slik (regionene er rangert internt etter gjennomsnittet i Akershus): Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Fotball kunstgressbaner Svømmebassenger 12,5 og større Ishaller Spilleflater idrettshall Asker/Bærum Nedre Romerike Middels bra på fotball kunstgressbaner Lavest på svømmeanlegg Høyest på ishaller Lavest på flerbrukshaller Høyest på fotball kunstgressbaner Høyest på svømmeanlegg Lavest på ishaller Middels bra på flerbrukshaller Follo Øvre Romerike Middels bra på fotball kunstgressbaner Middels bra på svømmeanlegg Lav på ishaller Best på flerbrukshaller Middels/lav på fotball kunstgressbaner Middels bra på svømmeanlegg Middels bra på ishaller God på flerbrukshaller 38

39 Kunstgressbaner Antall kunstgressbaner i Akershus har fordoblet seg i årene fra 51 4 til 99 baner. Antall kunstgressbaner ble kontrollert via en undersøkelse til kommuner høsten Trenden er at gress- og grusbaner bygges om til kunstgressbaner. Av totalt 99 kunstgressbaner per desember 2014, er 28 lokalisert i Asker og Bærum. Anleggsdekningen for fotball i Asker og Bærum er litt under gjennomsnittet for Akershus, se tabell 5.3. Tilgangen til kunstgressbaner i Follo, og er noe lavere for 6-19 åringer enn gjennomsnittet for Akershus. Anleggsdekningen for fotball på Nedre Romerike er best i fylket, men det er store variasjoner mellom kommunene (best dekning i Skedsmo og Nittedal, se vedlegg 5). På Øvre Romerike er anleggsdekningen lavest i fylket. Vær oppmerksom på at i tabell 5.3 har delregionen med den «beste dekningen» den «laveste verdien» dvs. Nedre Romerike. Tabell 5.3: Antall kunstgressbaner totalt, antall innbyggere 6 19 år per anlegg, og antall innbyggere totalt per anlegg, for Akershus og delregionene, år 2014 Akershus Asker og Bærum Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per Situasjonen innen anleggsdekning for 6-19 åringer på kunstgressbaner i delregioner kan oppsummeres fra tabell 5.3 og vedlegg 5 (regionene er rangert internt etter gjennomsnittet for Akershus): Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Antall anlegg Antall innbyggere 6-19 år per anlegg Antall innbyggere totalt per anlegg Asker/Bærum Middels bra på fotball kunstgressbaner, totalt 28 anlegg Follo Middels bra på fotball kunstgressbaner, totalt 21 anlegg Ski, Vestby, Enebakk og Ås har høyere eller samme dekning som fylkesgjennomsnittet Nesodden, Oppegård og Frogn har lavere dekning enn fylkesgjennomsnittet Frogn kommune har lavest dekning Nedre Romerike Best på kunstgressbaner, totalt 37 anlegg Rælingen, Nittedal, Aurskog-Høland Skedsmo og Lørenskog har bedre dekning enn fylkesgjennomsnittet Samtidig har kommunene Sørum og Fet lavere dekning enn fylkesgjennomsnittet Øvre Romerike Middels/lav på fotball kunstgressbaner, totalt 13 anlegg (en under planlegging) Nes har bedre dekning enn fylkesgjennomsnittet Gjerdrum, Ullensaker, Eidsvoll og Nannestad har dårligere dekning enn fylkes-gjennomsnittet 4 Det var 51 kunstgressbaner i Akershus i Kilde: Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus Akershus fylkeskommune. 39

40 Svømmeanlegg Akershuskommunene hadde totalt 52 svømmeanlegg som var 12,5 m eller større, per andre kvartal Dette inkluderte også alle svømmeanlegg lokalisert på grunnskoler i Akershus. I tillegg fantes det over 20 andre svømmeanlegg som ble brukt bl.a. til terapiformål (se oversikt i vedlegg 5). Dette var anlegg som, foruten å bli brukt av personer med nedsatt funksjonsevne, også ble brukt av alle aldersgrupper både til organisert idrett og egenorganisert aktivitet. De aller fleste svømmeanlegg ble bygget på og 1970-tallet. Over halvparten av disse anleggene ble rehabilitert eller bygget om i årene I årene ble to svømmehaller, en ved Sunnaas sykehus på Nesodden, og Råholt bad i Eidsvoll rehabilitert. Aurskog-Høland, Fet, Frogn og Asker 5 skal bygge hver sin nye svømmehall Ullensaker og Nes planlegger også byggestart på et nytt anlegg. Tabell 5.4 viser anleggsdekning både for 6-19 åringer og for alle aldersgrupper. Anleggsdekningen i Asker og Bærum er den laveste i Akershus uavhengig av aldersgruppe. Anleggsdekningen i Follo og på Øvre Romerike er nesten på fylkesgjennomsnittet. Dekning på Nedre Romerike er den beste i Akershus. Tabell 5.4: Antall svømmeanlegg 12,5 m eller større, antall innbyggere 6 19 år per anlegg og antall innbyggere totalt per anlegg for Akershus og delregionene, 2014 Akershus Asker og Bærum Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per Anleggsdekning for svømmeanlegg for 6-19 åringer, samt for alle aldersgrupper i delregionene, kan oppsummeres slik (regionene er rangert internt etter gjennomsnittet i Akershus): Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Antall anlegg Antall innbyggere 6-19 år per anlegg Antall innbyggere totalt per anlegg Asker/Bærum Lavest på svømmeanlegg, totalt 7 anlegg Asker har den laveste dekningen i hele Akershus (før anlegget på Holmen blir bygget) Follo Middels bra på svømmeanlegg, totalt 13 anlegg Nesodden, Ås, Ski og Enebakk har bedre dekning enn fylkesgjennomsnittet Frogn, Vestby og Oppegård har dårligere dekning enn fylkesgjennomsnittet Nedre Romerike Best på svømmeanlegg, totalt 23 anlegg Aurskog-Høland, Fet, Sørum, Skedsmo, og Rælingen har bedre dekning enn fylkes-gjennomsnittet Nittedal og Lørenskog har dårligere dekning enn fylkesgjennomsnittet Øvre Romerike Middels bra på svømmeanlegg, totalt 9 anlegg Eidsvoll og Ullensaker har bedre anleggsdekning enn fylkesgjennomsnittet Nannestad og Nes har dårligere anleggsdekning enn fylkesgjennomsnittet 5 Holmen svømmehall 40

41 Idrettshaller En idrettshall (eller flerbrukshall) kan defineres som en hall som vekselvis kan brukes til ulike idrettsaktiviteter uten tidkrevende klargjøring eller omgjøring. Hallen skal kunne ha løpende vekselbruk mellom ulike idretter. En spilleflate er den flaten hvor den organiserte aktiviteten skjer, primært brukt om det oppmerkede arealet for aktivitet i haller. Aktivitetsflaten er spilleflaten inkludert sikkerhetssoner. En normalhall bør fortrinnsvis ha en aktivitetsflate på 25x45 m (minimum 23x44 m). En dobbelthall med to spilleflater, skal ha et areal på 50x45 meter, og en trippelhall med tre spilleflater, skal ha et areal på 75x45 meter (Kulturdepartementet 2015). Akershus hadde per , 88 flerbrukshaller. Av disse var 7 storhaller med to spilleflater. Resterende flerbrukshaller hadde én spilleflate, se vedlegg 5. I tillegg eier eller leier 15 av 34 videregående skoler flerbrukshaller eller andre anlegg. Tabell 5.5 viser at anleggsdekningen i Asker og Bærum var innbyggere i alderen 6-19 år per anlegg, og det er totalt sett lavere enn gjennomsnittet for Akershus (1 234 innbyggere 6 19 år per anlegg). I Asker ble ny basishall på Holmen ferdigstilt i Hallen er en idrettshall tilrettelagt for turn, men som også er mye brukt av flere ulike idretter, som volleyball, tennis og klatring. I Bærum består det største anlegget Bærum idrettspark av en friidrettshall, fotballhall og dobbel flerbrukshall. Dette anlegget hadde en total kostnad på ca. 400 mill. kr, og ble bygget i årene Kommunen har i tillegg flere flerbrukshaller, egen basketballhall, volleyballhall, anlegg for kampsport samt klatreanlegg. Follo har best dekning i fylket. I Follo er det bygget fire nye flerbrukshaller siden 2010, blant andre Follo Trykk arena i Ski, Vestby arena i Vestby, (og Enebakk flerbrukshall) 6. Både Nesodden, Oppegård og Vestby har nå tennishaller. Oppegård har en egen hall for bryting. Vestby kommune har også en klatrehall. Frogn har nylig ferdigstilt en hall for kampsport. Tabell 5.5 Antall flerbrukshaller etter antall innbyggere 6 19 år og totalt, for Akershus og delregionene, år 2014 Akershus Asker og Bærum Antall innbyggere totalt per anlegg Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per Tabell 5.5. viser videre at situasjonen på Nedre Romerike er nesten på fylkesgjennomsnittet. Skedsmo kommune har stått for den største utbyggingen av idrettsanlegg siden 2010 med tre nye hallflater, og også en tennishall. Lørenskog kommune har også fått bedret sin hallsituasjon noe, men har måttet utsette enkelte nye hallprosjekter. Nittedal kommune har bygget idrettshall på Rotnes til en relativt lav totalkostnad. Lørenskog har i tillegg en bordtennishall samt en brytehall. Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Antall anlegg Antall innbyggere 6-19 år per anlegg Ferdigstilt i januar 2015, er ikke med i anleggsstatistikken. 41

42 Øvre Romerike har om lag like god dekning for 6-19 åringene som Follo. Hurdal kommune har siden 2010 fått et stort løft med sin første flerbrukshall. Ullensaker kommune har hatt en stor anleggsutbygging siden 2010 med blant annet en ny flerbrukshall på Nord-Kisa og ny idrettspark bestående av stadionanlegg for friidrett og fotball, og en storhall med tre spilleflater. Nes Arena i Nes kommune ble ferdigstilt i 2015 (og er ikke med i statistikken) er en storhall for friidrett som også inneholder en spilleflate for flerbruk. Anleggsdekning for spilleflater/idrettshall for 6-19 åringer i delregioner kan oppsummeres slik (regionene er rangert internt etter gjennomsnittet for Akershus): Asker/Bærum Lavest anleggsdekning, totalt 20 flerbrukshaller. Bærum har den nest laveste dekningen i Akershus Nedre Romerike Middels bra anleggsdekning, totalt 26 anlegg Aurskog-Høland, Sørum, Lørenskog og Skedsmo har bedre dekning enn fylkesgjennomsnittet Rælingen, Nittedal, Fet har dårligere dekning enn fylkesgjennomsnittet Follo Best dekning for både 6-19 åringer og per innbygger totalt, i sum 25 flerbrukshaller. Ski, Vestby, Frogn, Ås og Nesodden har bedre anleggsdekning enn fylkesgjennomsnittet Oppegård har en dekning som tilsvarer fylkesgjennomsnittet Enebakk hadde lavest dekning i Akershus i 2014, men ble på fylkesgjennomsnittet etter at en ny flerbrukshall ble bygget i 2015 Øvre Romerike Nest best dekning, totalt 17 anlegg. Hurdal har best dekning i Akershus Nannestad, Ullensaker og Eidsvoll har bedre dekning enn fylkesgjennomsnittet Gjerdrum har samme dekning som fylkesgjennomsnittet Nes har dårligere dekning enn fylkesgjennomsnittet (dette er før Nes Arena ble bygget) Om spilleflater på videregående skoler Akershus fylkeskommune og flere kommuner i Akershus har inngått samarbeid om bruken av de videregående skolenes treningslokaler eller kommunenes idrettshall. Status våren 2015 er at Akershus fylkeskommune har inngått om lag 20 leieavtaler om bruk av kommunale idrettsanlegg og hallflater for elever på de videregående skolene (se vedlegg 5). De fleste store idrettshaller er samlokalisert med eksisterende eller nye skolebygg etablert i årene , der det arealmessig har vært mulig. Prosjektet Skolestruktur frem mot 2030 er et utviklingsarbeid for avklaring av behov for nye videregående skoler som følge av befolknings- og elevtallsveksten mot Behov og samarbeidet med respektive kommuner om idrettsanlegg/ kroppsøvingsarealer inngår. 42

43 Ishaller og curlinghaller Anleggsdekningen i Asker og Bærum er mye bedre for ishaller/curling enn ellers i Akershus. På Øvre Romerike ble situasjonen forbedret etter at ishallen på Ullensaker ble ferdigstilt i januar 2014, se tabell 5.6. Tabell 5.6: Anleggsdekning for ishaller og curlinghaller samlet i Akershus og delregionene, etter innbyggere 6-19 år og for alle innbyggere totalt, år 2014 Akershus Asker og Bærum Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per Anleggsdekning for ishaller/curling for 6-19 åringer i delregionene kan oppsummeres fra tabell 5.6 og vedlegg 5 som følger (regionene er rangert internt etter gjennomsnittet i Akershus): Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Antall anlegg Antall innbyggere 6-19 år per anlegg Antall innbyggere totalt per anlegg Asker/Bærum Høyest på ishaller, totalt 6 anlegg Nedre Romerike Lavest på ishaller, totalt 2 anlegg Follo Middels lav på ishaller, totalt 2 anlegg Øvre Romerike Middels bra på ishaller, totalt 2 anlegg Det kom en ny ishall i Vestby (Follo) i 2014, denne drives av en privat stiftelse. Hallen brukes likevel av en god del lag fra ulike kommuner i Frogn. Hallen er ikke med i statistikken. Golfbaner Tabell 5.7 viser at det finnes totalt 21 golfbaner i Akershus. Dette er fjorten 18-hulls golfbaner og syv 9-hullsbaner. Best dekning (antall aktive golfspillere/antall baner) er det på Øvre Romerike, ca innbyggere per anlegg. Golf rekrutterer først og fremst voksne personer (se kapittel om aktive medlemmer). Antall aktive golfere her inkluderer alle aldersgrupper. 43

44 Tabell 5.7 Oversikt over golfbaner i Akershus og delregioner, år 2014 Akershus Asker og Bærum Antall utøvere per anlegg Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per I tillegg finnes det fem 6-hullsbaner samt to korthullbaner for pitching og putting. Norges golfforbund rapporterer (samtaler ) om hyppig bruk av golfanleggene i landet og i Akershus. Det er en nedgang i antall aktive medlemskap, men bruken av anleggene har aldri vært så stor som nå. Antallet aktive medlemskap i 2013 var over , og dette er ca. 8 prosent nedgang fra toppåret De som trener, trener nå mer enn før. Golfforbundet rapporterte i tillegg at flere baner i større grad kunne blitt brukt på dagtid med tilbud for eldre og skolebarn/ungdom. Golfforbundet er svært opptatt av idrettens nytteverdi for folkehelsen og i et inkluderende samfunnsperspektiv. Andre anlegg Kommunale friluftslivsanlegg, skianlegg, skytebaner og motorsportanlegg er ikke nærmere omtalt i dette materialet. Akershus har to friidrettshaller (Bærum og Nes). Dette gjør at regionen er et av de beste fylkene på friidrettshaller. Utfordringer og strategier videre En nasjonal måling av anleggsdekning (målt etter innbyggertall) i Akershus viser at fylket har lavere dekning enn landsgjennomsnittet. Det er en nasjonal tendens at spredt bebygde områder har bedre dekning enn sentrale områder. Anleggsdekningen i våre tre store kommuner var også lavere enn dekningen i andre store kommuner i landet. I Bærumsundersøkelsen ble lav anleggsdekning ikke vektlagt som ett hinder for å være aktiv i idretten. Det er til dels store variasjoner i anleggsdekningen mellom kommuner innad i Akershus, men dette materialet viser at de fire delregionene i Akershus har litt ulike utfordringer samlet sett: Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Antall aktive golfere Antall 18-hullsbaner Antall 9-hullsbaner Antall innbyggere per anlegg Asker og Bærum har størst utfordringer knyttet til anleggsdekning på svømmehaller og spilleflater/idrettshall. Situasjonen blir noe bedre etter at nye Holmen svømmehall i Asker blir ferdigstilt. Bærum hadde den laveste dekningen på spilleflater/idrettshall i årsskiftet 2014/2015. Follo har en bra anleggsdekning generelt, og situasjonen bedres ytterligere når ny svømmehall i Frogn blir ferdigstilt. Oppegård kommer dårlig ut når det gjelder anleggsdekning for svømmehaller. Enebakk kommune har den laveste 44

45 dekningen for spilleflater i hele fylke. Frogn kommune har lavest dekning på kunstgressbaner i hele fylket. Nedre Romerike har lavest dekning på ishaller. Anleggsdekning innen svømmeanlegg er god, og blir enda bedre etter at nye svømmehaller i Aurskog- Høland og Fet blir ferdigstilt. Regionen har noen utfordringer innen spilleflater på idrettshaller spesielt i Fet, Nittedal og Rælingen. Øvre Romerike har generelt sett ingen store utfordringer knyttet til anleggsdekning. Regionen ligger på middels nivå for kunstgressbaner, svømmebasseng, ishaller og på høyt nivå i anleggsdekningen for spilleflater. Nes har likevel dårligere dekning enn fylkesgjennomsnittet på svømmeanlegg men her er det byggestart på et anlegg om ikke så lenge. I det videre arbeidet med å utvikle kunnskapsgrunnlaget og arbeidet med dokumentasjon av anleggsutvikling i Akershus vurderes det å: a) ajourføre oversikter over idrettsanlegg b) utvide dokumentasjon av antall typer idrettsanlegg (ulike ski anlegg mv). c) kartlegge bruk av anleggene d) kartlegge anleggenes standard. 45

46 6. Fakta om sykling og sykkelanlegg Innledning I dette kapitlet gis en oversikt over status for sykling og sykkelanlegg. Sykling i hverdag og fritid bidrar til økt fysisk aktivitet, bedre folkehelse og løser framkommelighetsutfordringer i områder med sterk befolkningsvekst. Kapitlet omfatter status for sykling, sykkelandeler og sykkelveier i Akershus. Deler av faktagrunnlaget er hentet fra Akershus fylkeskommunes sykkelstrategi, som ble vedtatt av Fylkestinget 15. juni Sykkelstrategien skal inngå i Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for Akershus. Sykling er også omtalt i kapittel 3. Status for sykling i Akershus Akershus hadde i 2009 en sykkelandel på 3 prosent. I den siste reisevaneundersøkelsen (RVU 2013/14), anslås det at sykkelandelen av alle daglige reiser i 2013 var ca. 4 prosent for Akershus, og 5 prosent for hele landet (TØI 2014). I snitt for hele landet foretok befolkningen 3,26 reiser per person hver dag. Av disse reisene var det 0,15 sykkelturer, 0,70 fotturer, 0,32 reiser med kollektive transportmidler, og 1,78 reiser med bil (RVU for 2013/14). Bosatte i de største byene går og sykler mer enn bosatte i omegnskommuner. Sykkelandelen av daglige reiser i sommerhalvåret i Asker, Bærum og Oppegård (2011) var hhv. 11 prosent, 12 prosent, og 10 prosent (SINTEF 2011). I Ullensaker og Skedsmo hhv. 9 prosent og 10 prosent (SINTEF 2014) 7. Av sykkelbykommunene i Akershus følte flest seg «svært trygge» som syklister i Skedsmo, færre i Oppegård og i Bærum, men andelen syklister som følte seg ganske utrygg eller svært utrygge i trafikken var for alle sykkelbykommunene under 10 prosent. De aller fleste ulykker skyldtes velt uten andre innblandet. Kollisjoner med bil sto for om lag 20 prosent av ulykkene i Skedsmo og Ullensaker, færre i Oppegård, Bærum og Asker (SINTEF 2011, 2014). Sykkel brukes oftere på reiser til og fra skole og arbeid, enn til andre formål som omsorgsreiser, innkjøpsreiser, fritids- og besøksreiser. Sykkelandelen i Akershus på skolereiser (dvs. for elever i ungdomsskolen og videregående) var i 2014 på 14 7 Det er vanskelig å forklare presist den store forskjellen i andelen som sykler daglig mellom TØI (RVU-tallene) og SINTEFs sykkelbyundersøkelser. En forklaring kan være forskjeller i måten spørsmålet stilles på. TØI stiller spørsmål om hva du gjorde i går på registreringsdagen. SINTEF spør om hva du vanligvis gjør. SINTEF sin måte å stille spørsmålet på antas å kunne gi mer positive svar enn å spørre konkret om hva du gjorde i går. En annen forklaring kan være at sykkelandelen i sykkelbyer og kommuner hvor det satses særskilt på tilrettelegging for sykling, bør forvente en høyere sykkelandel enn steder og kommuner hvor det ikke er satset spesielt på dette. 46

47 prosent. Det var opp fra 9 prosent i 2009, og bedre enn landsgjennomsnittet på 10 prosent (RVU 2013/14). Det er langt flere elever i ungdomsskolen som sykler til skolen enn elever i videregående, hhv. 18 prosent og 5 prosent sykler (RVU 2013/14). De fleste reiser under 1 km foretas til fots (68 prosent). De fleste reiser over 1 km foretas med bil. Sykkelandelen av alle daglige reiser er størst (8 prosent) på reiser mellom 1 3 km (RVU 2013/14). De fleste som går og sykler til sine aktiviteter er barn og unge. Det er flere kvinner enn menn som går, og flere menn enn kvinner som sykler. Det sykles mer på hverdager enn i helger og ferier, fordi de fleste som sykler enten sykler til skole eller arbeid. Men sykkelturene i helger og ferier er ofte lengre enn hverdagsturene. Sykkelbruken vinterstid er lav, ca. 1 prosent i vintermånedene og 6 prosent i sommermånedene (RVU 2009). Jobbsykling er mindre påvirket av nedbør og dårlig vær, enn fritidssykling (SINTEF 2011). Status for prioriterte gang- og sykkelveier på fylkesveinettet I rapporten «Trygging av skoleveger Investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus», fra 2012 er det kartlagt at omtrent 650 steder (med til sammen km fylkesveg i Akershus) ikke er tilrettelagt eller har en tilfredsstillende standard for gående og syklende, se vedlegg 6 med kart over eksisterende og manglende strekninger. Det ble grovt anslått en utbyggingskostnad på ca milliarder kr. Det skal både være og oppleves trygt å ferdes til fots eller med sykkel. I rapporten er skoleveiene vurdert ut i fra trafikksikkerhetshensyn med tre prioriteringsgrader. I alt er det 90 km med høyt prioriterte strekninger, og 220 km med middels prioriterte strekninger på fylkesveinettet i Akershus. Flest strekninger på Romerike. Det foreligger imidlertid lite data på opplevelsen av trygghet for gående og syklende i Akershus, utenom de nevnte sykkelbykommunene. Status for kommunale veier Kommunale veier i tettbygde strøk har som regel en hastighet på 50 km/t eller lavere. Veiene kan dermed også være aktuelle som sykkelveier der separate gang- og sykkelveier ikke er tilgjengelige. 47

48 Tabell 6.1 viser gang- og sykkelveier samt kommunale veier med lave fartsgrenser. Tabellen viser at Bærum, Asker og Skedsmo har mange km med lav hastighet på sine kommunale veier som gjør det attraktivt å sykle der, samt mange km med gang- og sykkelveier. Andelen kommunale veier og gater med lav hastighet er høyst på Nesodden, i Oppegård og Lørenskog. Høyest andel i km av gang- og sykkelveier av totalt antall km kommunale veier og gater finner vi i Lørenskog, Ullensaker og Ås. Tabell 6.1: Kommunale veier og gater, og gang- og sykkelveier med kommunalt ansvar, 2014 Antall km vei og gate Veier og gater i km med fartsgrense 40 km/t eller lavere Gang- og sykkelveier (GSV) i km Sum gang- og sykkelveier i km og veier og gater i km med fartsgrense 40 km/t eller lavere Kilde: SSB, tabell Tallene for Rælingen er utelatt pga. feil i tallmaterialet. Andel veier Andel GSV i og gater med km av tot ant fartsgrense km 40 km/t eller kommunale lavere av tot veier og ant km gater Bærum ,3 34,2 Asker ,8 29,7 Vestby ,5 28,7 Ski ,8 23,3 Ås ,9 38,5 Frogn ,0 11,9 Nesodden ,5 12,7 Oppegård ,8 29,7 Enebakk ,3 15,0 Aurskog-Høland ,9 6,7 Sørum ,3 21,6 Fet ,2 8,3 Rælingen* 59 : 21 : : 35,6 Lørenskog ,5 46,8 Skedsmo ,4 29,7 Nittedal ,5 19,8 Gjerdrum ,2 26,1 Ullensaker ,4 44,4 Nes ,3 27,1 Eidsvoll ,9 20,1 Nannestad ,3 19,4 Hurdal ,0 20,0 Akershus samlet* ,8 26,6 Reiseavstand betyr mye for valg av transportmiddel Sykkel brukes oftest når avstanden er mellom 500 meter og 5 km. Vi går oftest til fots når avstanden er under 2 km. Bosatte i Akershus har lange arbeidsreiser. I 2014 var gjennomsnittet 19 km (RVU 2013/14). Dette er langt over en gjennomsnittlig gangeeller sykkelavstand. 48

49 Tabell 6.2 viser at 53 prosent av befolkningen i aldersgruppen år i Akershus pendler ut av bostedskommunen daglig. For hele landet er tilsvarende andel ca. 30 prosent, og i Oslo 14 prosent. Bilen brukes minst i de store byene der kollektivtilbudet er best, og mest i omlandskommunene rundt de store byene som Bergen, Trondheim og Stavanger. I Akershus og omlandet rundt Oslo, er kollektivandelen høyere enn for omegnskommunene rundt Bergen, Trondheim og Stavanger (RVU 2013/14). Bosatte i Oslo er de som oftest bruker kollektivtransport. Tabell 6.2: Pendling og gjennomsnittlig reisetid/avstand til kommunesentre i Akershus, 2014 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Gjennomsnittlig reiseavstand til kommunesenteret i km * Bærum 43,5 6,6 4,40 Asker 51,0 5,9 3,93 Vestby 52,4 6,4 4,26 Ski 52,9 5,1 3,40 Ås 51,8 6,3 4,20 Frogn 52,0 4,7 3,13 Nesodden 49,2 5,8 3,86 Oppegård 60,2 4,5 3,00 Enebakk 56,4 8,7 5,79 Aurskog-Høland 40,8 10,0 6,66 Sørum 60,3 8,4 5,59 Fet 63,5 4,8 3,20 Rælingen 67,9 4,7 3,13 Lørenskog 53,9 3,9 2,60 Skedsmo 52,4 5,4 3,60 Nittedal 58,0 7,1 4,73 Gjerdrum 64,7 3,3 2,20 Ullensaker 41,0 5,3 3,53 Nes 49,2 8,7 5,79 Eidsvoll 46,0 7,7 5,13 Nannestad 56,7 6,4 4,26 Hurdal 43,8 7,6 5,06 Akershus 53,1 6,1 4,06 Oslo 13,9 8,1 5,39 Hele landet 29,6 7,4 4,93 Kilde: SSB, *Reisetid i minutter er beregnet av SSB, basert på gjennomsnittlig reisetid med personbil med lokale fartsgrenser for hver enkelt husstand. Gjennomsnittlig reiseavstand i km er beregnet av AFK, med en forutsetning om en gjennomsnittshastighet på 40 km/t. I tabellen over er det beregnet gjennomsnittlig reiseavstand til kommunesenteret på bakgrunn av gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter med personbil etter lokale fartsbegrensninger. Dette er et svært teoretisk gjennomsnittsmål, men det kan si noe om potensialet for sykling og gange i daglige gjøremål til kommunesenteret 49

50 i den enkelte kommune. Kun Gjerdrum har en beregnet gjennomsnittlig avstand til kommunesenteret innen gangavstand. Men de aller fleste kommunene har en beregnet gjennomsnittlig sykkelavstand til kommunesenteret. På bakgrunn av den generelt høye andelen med utpendling fra bostedskommunen, vil potensialet for økt sykling først og fremst være knyttet til skolereiser og ulike typer fritidsreiser. De kommuner som har best betingelser for økt sykling på arbeidsreiser er Bærum og Ullensaker. Begge kommuner har lavest andel utpendling kombinert med kortest reiseavstand til kommunesenteret. Lørenskog er den eneste kommunen med større innpendling enn utpendling. Transportmiddelfordeling i Akershus og Oslo En alternativ datakilde for sykkel og gange er Ruters undersøkelse om innbyggernes reisevaner i Oslo og Akershus. Sykling representerte i 2012 en beskjeden andel på 3 prosent av alle reiser for Akershus, tilsvarende resultatene fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen i Akershus hadde en høyere andel bilreiser og en lavere kollektivandel enn Oslo. Bilbruken representerte en stor andel (57 61 prosent) av alle reiser i Akershus, også av arbeidsreiser. Kollektivandelen var på 16 prosent for alle reiser, men 31 prosent for bare arbeidsreiser. Figur 6.1: Transportmiddelfordeling i andeler for 2012, Akershus og Oslo Kilde: PROSAM rapport 202, mars Reisevaner i Oslo og Akershus 50

51 Vedlegg 1 Oversikt over antall aktive medlemskap i Akershus etter idrett, 2013 Idrettsgren Aktive medlemskap Idrettsgren Aktive medlemskap Fotball Handikapp 346 Golf Boksing 318 Ski Styrkeløft 299 Håndball Dykking 276 Svømming Casting 223 Gym Turn Karate 221 Sykkel Bowling 188 Tennis Billiard 176 Fleridretter Roing 157 Kampsport Kickboksing 156 Friidrett Fekting 54 Ridning Rugby 51 Skyting Baseball 51 Seiling Vektløfting 35 Innebandy Ake Bob 3 Ishockey Sum (56 idrettsgrener) Orientering Padling Dans Bandy Motorsport Basket Klatring Curling Amerikansk fotball Luftsport Bordtennis 947 Volleyball 919 Snowboard 869 Bryting 808 Skøyter 749 Judo 733 Skiskyting 732 Hundekjøring 646 Bueskyting 646 Cricket 569 Squash 471 Amerikansk idretter 451 Badminton 428 Vannski 406 Triathlon

52 Vedlegg 2 Utvikling i aktive medlemskap innen de fire største idrettene for barn og ungdom, 6 19 år Begge kjønn, 6 19 år hele fylket De fire største idrettene etter oppslutning for alle barn og unge i Akershus (begge kjønn, i aldersgruppen 6 19 år) er fotball, håndball, ski og svømming. I aldersgruppen 6 12 år er det fotball, ski, håndball og svømming. I aldersgruppen år er det fotball, håndball, ski og ridning. Blant gutter 6 19 år er de mest populære idrettene i rekkefølge fotball, ski, svømming og håndball. I aldersgruppen 6 12 år er det fotball, ski, svømming og håndball. I aldersgruppen år, er det fotball, ski, håndball og golf. For jenter i aldergruppen 6 19 år er de mest populære idrettene i rekkefølge fotball, håndball, gym/turn og ski. I den yngre aldersgruppen 6 12 år er i rekkefølge fotball, håndball, og gym/turn mest populært. På delt fjerdeplass kommer svømming og ski. For jenter i aldersgruppen år er fotball, håndball, ridning og ski, mest populært. I figur 1 og 2, vises utviklingen i antall aktive medlemmer for de fire største idrettene. Figurene har samme skala, slik at en lett ser i hvilken region den enkelte idrett står sterkt, eller etter folketall burde stått sterkere. I folketall bor det nesten en like stor andel (30 %) av befolkningen i Akershus i Asker og Bærum som på Nedre Romerike. I Follo bor 23 prosent av befolkningen og på Øvre Romerike 17 prosent. Jenter, 6 19 år etter delregion Fotball er som vist over den største idretten også for jenter, men ikke i alle regioner. Det er særlig i Asker og Bærum at fotballen står sterkt. Ski er en idrett som de seneste årene har fått en økt rekruttering, særlig i Asker og Bærum og på Nedre Romerike. I de andre to regionene har interessen vært stabil, med unntak for Follo hvor det i ett enkelt år (2011) var et høyere aktivitetsnivå. Håndball står sterkt i Follo og på Øvre Romerike. I både Follo og på Øvre Romerike er det flere jenter som spiller håndball enn fotball. På Nedre Romerike er det så vidt flere jenter som spiller fotball enn håndball. Etter folketall burde håndball hatt større rekruttering i Asker og Bærum enn det har i dag. Svømming er den idretten som rekrutterer mest proporsjonalt etter folketall, og som har hatt en stabil utvikling. Rekrutteringen har vært best på Nedre Romerike. I 2013 fikk svømming en redusert oppslutning, enn året før, i Follo. 52

53 Figur 1: Utvikling i antall aktive medlemskap i fotball, ski, håndball og svømming i delregioner , jenter Fotball 6-19 år, jenter Asker og Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Ski 6-19 år, jenter Asker og Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Håndball 6-19 år, jenter Svømming 6-19 år, jenter Follo Nedre Romerike Asker og Bærum Øvre Romerike Asker og Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Kilde: Akershus fylkeskommune Gutter, 6 19 år etter delregion Det er ingen store forskjeller mellom gutter og jenters deltakelse i de fire største idrettene, mellom regionene. Det samme mønster i deltakelsen gjentar seg for både fotball og ski mellom regionene. Unntaket er håndball og svømming. Der burde det vært flere aktive gutter i de to største regionene, ut ifra befolkningstall. I dag er det tilnærmet like mange aktive gutter (i antall) i disse idrettene, på tross av store forskjeller i antall gutter i alderen 6 19 år mellom regionene. Rekrutteringen for disse to idrettene har også kun opprettholdt status quo over tid, på tross av befolkningsvekst. Fotball har for gutter som for jenter flest aktive medlemmer, og men blant gutter er fotball en mer dominerende idrett enn for jenter (med andre ord at differansen i aktive medlemmer til nummer-to idretten, er mindre for jenter enn for gutter). Det er særlig i Asker og Bærum at fotballen står sterkt. Ski er en idrett som både for gutter og jenter har fått en økt rekruttering de siste år, særlig i Asker og Bærum og på Nedre Romerike. I de andre to regionene har interessen vært stabil, med unntak for Follo hvor det i ett enkelt år (2011) var et høyere aktivitetsnivå. Håndball står sterkt i Follo for både gutter og jenter, men rekrutterer betraktelig flere jenter enn gutter. Det er liten forskjell i antall gutter som er aktive utøvere i svømming mellom regionene. 53

54 Figur 2: Utvikling av antall aktive medlemskap i fotball, ski, håndball og svømming i delregioner , gutter 6-19 år Fotball 6-19 år, gutter Ski 6-19 år, gutter Asker og Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Håndball 6-19 år, gutter Follo Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Svømming 6-19 år, gutter Asker og Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Kilde: Akershus fylkeskommune 54

55 Vedlegg 3 Regionale forskjeller i deltakelsen i hall-idretter for åringer Gjennomgangen knyttet til hall-idretter er avgrenset til aldersgruppen år. Vi har også tatt med dans som hall-idrett i denne oversikten for å vise aktivitetsnivå. Asker og Bærum Profilen til Asker og Bærum i figur 1 viser at de fem mest populære hall-idretter er håndball, gym/turn, fleridretter, basket og friidrett. Gym/turn er på vei opp, mens håndball har hatt en negativ medlemsutvikling de siste årene. Fleridretter har også hatt nedgang med 61 prosent fra 2007 til Figur 1: Delregional profil for Asker og Bærum i utviklingen av antall aktive medlemskap i hall-idretter , aldersgruppen år. Håndball Gym Fleridretter Basket Friidrett Asker og Bærum, år Kilde: Akershus fylkeskommune Follo Topp fem aktiviteter i Follo er håndball, volleyball, basket, kampsport og friidrett. Kampsport har hatt en fin framgang på over 50 prosent fra Håndball er den absolutt mest populære hallidretten med nesten 1300 medlemskap, se figur 2. 55

56 Figur 2: Delregional profil for Follo i utviklingen av antall aktive medlemskap i hall-idretter , aldersgruppen år. Håndball Volleyball Basket Friidrett Kampsport Follo, år Kilde: Akershus fylkeskommune Nedre Romerike Figur 3 viser at de fem mest populære hallidrettsaktiviteter på Nedre Romerike er håndball, dans, innebandy, kampsport og friidrett. Av alle regioner i Akershus har Nedre Romerike flest utøvere innen kampsport (ca. 350 av totalt ca medlemskap i Akershus) i aldersgruppen år. Figur 3: Delregional profil for Nedre Romerike i utviklingen av antall aktive medlemskap i hall-idretter , aldersgruppen år Håndball Innebandy Kampsport Dans Friidrett Nedre Romerike, år Kilde: Akershus fylkeskommune 56

57 Øvre Romerike De fem mest populære hall-idretter på Øvre Romerike er håndball, gym/turn, friidrett, kampsport og innebandy. Gym/Turn har hatt en fabelaktig utvikling og antall medlemskap har steget med 426 prosent fra 2007 og har nå i 2013 nesten 300 medlemskap. Medlemskap i friidrett har også steget med rundt 60 prosent siden 2007, se figur 4. Figur 4: Delregionale profiler for Øvre Romerike i utviklingen av antall aktive medlemskap i hall-idretter , aldersgruppen år Håndball Gym Turn Friidrett Kampsport Innebandy Øvre Romerike, år Kilde: Akershus fylkeskommune 57

58 Vedlegg 4 Populære idretter for menn og kvinner over 26 år I figurene nedenfor vises medlemstall etter idrett for kvinner og menn over 26 år for fylket samlet og etter delregioner. Det er flere menn enn kvinner over 26 år som er medlem av et idrettslag. Det var per 2013; menn og kvinner over 26 år som var medlem av et idrettslag i Akershus. For fylket samlet er golf den desidert mest populære idretten blant både kvinner og menn over 26 år. For menn er deretter fotball og sykkel mest populært. For kvinner er fleridretter 8 (i hovedsak aktiviteter i regi av Friskis&Svettis) den nest mest populære idretten, deretter ski. Figur 1: Populære idretter for menn og kvinner over 26 år, Akershus samlet, år 2013 Kilde: Akershus fylkeskommune Foruten kjønnsforskjeller er det også forskjeller mellom regionene i oppslutning om ulike idretter, etter lokale forhold og tilgjengelige anlegg. 8 Norges fleridrettsforbund organiserer idrettene boccia og teppecurling, petanque og Friskis&Svettis. Friskis&Svettis er den største idretten av de nevnte med medlemmer av totalt medlemmer i forbundet. 58

59 Asker og Bærum Asker og Bærum har gode naturforhold for padling og seiling. Regionen er også den eneste med curlinghall i fylket. Til forskjell fra andre regioner er padling her blant de mest populære idretter for både kvinner og menn, og curling blant menn, se figur 2. For begge kjønn er tennis den tredje mest populære idretten. I motsetning til i de andre regionene er ikke håndball blant de 7 mest populære idrettene for kvinner i Asker og Bærum. Fotball er heller ikke en klar «nummer to» idrett for menn i Asker og Bærum, til forskjell fra de andre regionene. Figur 2: De sju mest populære idretter for menn og kvinner over 26 år i Asker og Bærum, år 2013 Kilde: Akershus fylkeskommune Follo Follo har som Asker og Bærum også en kystlinje, og seiling er her den 6. mest populære idretten for både kvinner og menn. Padling har også i Follo en tilnærmet lik rekruttering mellom kvinner og menn, men kommer i oppslutning på en 11. plass. I likhet med Asker og Bærum har også tennis stor oppslutning i Follo, særlig blant menn. Håndball som står sterkt blant jenter i Follo i alderen 6 19 år, er den idretten med tredje størst oppslutning blant kvinner over 26 år. Figur 3: De 7 mest populære idretter for menn og kvinner over 26 år i Follo, år 2013 Kilde: Akershus fylkeskommune 59

60 Nedre Romerike På Nedre Romerike er golf, fotball og ski blant de tre mest populære idretter for både menn og kvinner. Luftsport er ellers en populær idrett for menn på Nedre Romerike, på grunn av småflyplassen på Kjeller, se figur 4. Figur 4: De sju mest populære idretter for menn og kvinner over 26 år på Nedre Romerike, år 2013 Kilde: Akershus fylkeskommune Øvre Romerike På Øvre Romerike er de største idrettene for menn golf, fotball og sykkel. For kvinner er de største idrettene golf, ski og håndball, se figur 5. Det finnes et anlegg for motorsport i regionen, og denne idretten er den 6. mest populære blant menn over 26 år. Figur 5: De 7 mest populære idretter for menn og kvinner over 26 år på Øvre Romerike, år 2013 Kilde: Akershus fylkeskommune 60

61 Vedlegg 5 Idrettsanlegg i akershuskommunene I dette vedlegget presenteres statistikk om idrettsanlegg. Tallene er hentet fra statistikk- og tabellbanken til Akershus fylkeskommune. Tallene blir oppdatert annet hvert år, se Fotball Tabell a: Antall kunstgressbaner i kommunene uten eller med undervarme, siste kvartal 2014 Kommune Fotball kunstgressbaner totalt 11er og 7er Fotball kunstgressbaner 11er Fotball kunstgressba ner 11er med undervarme Fotball kunstgressbaner 7er Fotball kunstgress 7er med undervarme Bærum Asker Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog - Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal SUM Kilde: Akershus fylkeskommune, tabellbank Figur a viser at anleggsdekning innen fotball kunstgressbaner er høyest i Rælingen, Nittedal og Aurskog-Høland. Dekning er lavest i Frogn og Nannestad. Dekning er målt per innbyggere 6-19 år, og jo flere 6 19 åringer per anlegg jo dårligere dekning. Figur a: Anleggsdekning innen fotball kunstgressbaner for aldersgruppen 6-19 år,

62 Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per

63 Svømming Tabell b: Oversikt over antall svømmeanlegg i kommunene siste kvartal 2014 Kommune Svømmebassenger totalt Svømmebasseng 25 meter Svømmebasseng 16,6 meter Svømmebasseng 12,5 meter Andre typer basseng Bærum Asker Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog - Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Kilde: Akershus fylkeskommune, tabellbank. Merknad: Hurdal og Gjerdrum har ikke et kommunalt anlegg, men de private er med under «andre typer bassenger». Figur b1 og b2 viser at anleggsdekningen innenfor svømming var i 2014 høyest i Aurskog- Høland, Fet og Sørum og lavest i Asker, Oppegård, Bærum. Figurene viser ikke Gjerdrum og Hurdal som ikke har et kommunalt basseng på 12.5 meter og over. 63

64 Figur b1: Anleggsdekning innenfor svømming i kommuner i Akershus, per innbyggere 6-19 år, Antall 6-19 åringer per anlegg Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per Figur b2: Anleggsdekning innenfor svømming i kommuner i Akershus, 2014, alle innbyggere Antall innbyggere totalt per anlegg Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per Flerbrukshaller etter størrelse og spilleflater Akershus hadde per 2014 totalt 88 flerbrukshaller, hvorav 7 store flerbrukshaller med to spilleflater. Resterende haller hadde én spilleflate. Dvs. totalt 95 spilleflater. De minste hallene er ofte små gymsaler i tilknytning til grunnskoler, hvor arealet er for lite til håndball, og begrenset til basketball, volleyball og turn mv. 64

65 Tabell c: Antall flerbrukshaller i kommunene, per 2014 Stor hall (to spilleflater) 50 x 45 m Normal hall 25 x 45 m Liten hall 16x24 m Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus, anlegg tot Spilleflater totalt Kilde: regjeringen.no/idrettsanlegg.no. Merknad: Enebakk fikk en ny flerbrukshall ved årsskiftet 2014/2015. Den er ikke med i statistikken. 65

66 Figur c viser at anleggsdekning er høyest i Hurdal, Nannestad, Ski og Vestby. Dekning for 6-19 åringer er lavest i Enebakk, Bærum, Fet og Asker. Figur c: Anleggsdekning for flerbrukshaller, per innbygger 6-19 år, Antall 6-19 åringer per anlegg Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per

67 Oversikt over lokaler for kroppsøving/idrett som Akershus fylkeskommunes videregående skoler enten leier eller eier Videregående skole, totalt 34 skoler Eget anlegg Leier anlegg/lokaler Asker nei Hallmaker, Asker skiklubb, Leikvollhallen Bjertnes nei Bjørkelangen Bjertneshallen, sportshall, Sentralidrettsanlegg AFSK hall kunstgress, AHF idrettsbane, Bjørkelangen nei Aurskoghallen Bleiker nei Askerhallen Drømtorp nei Drømtorp Arena Dønski nei Bærum Idrettspark Eidsvoll nei Eidsvollhallen, Råholthallen, K-bygg Ås nei Åshallen, GG hallen Kilde: Akershus fylkeskommune Antall saler på skolen Eikeli ja 2 Frogn ja/nei FDV Kunstgress 3 Holmen (kun tilrettelagt opplæring)nei Hvam ja/nei Hall Hoppenspett, Alfhallen, Skedsmohallen Jessheim nei Jessheimhallen Kjelle Lillestrøm ja ja Lørenskog nei Lørenskoghallen, Fjellhamarhallen Mailand nei Kjennhallen Nadderud nei Gjønneshallen, Haslumhallen Nannestad nei Nannestadhallen Nes nei Neshallen, Ishall NES I.K., annet Nesbru ja 2 Nesodden nei Nesoddhallen Roald Amundsen nei Sofiemyrhallen Rosenvilde ja 2 Rud ja/nei Bærum Idrettspark (deler med Dønski) 1 Marikollhallen, Skedsmohallen, Skedsmo Rælingen ja/nei Ishall, annet Sandvika ja 3 Skedsmo ja (Ny idretts- eller flerbrukshall bygget i samarbeid med kommunen i 2013) 3 Ski nei Skihallen, Ski alliansehall, Follohallen Stabekk ja 2 Strømmen ja 2 Sørumsand nei Bingsfosshallen Valler ja 2 Vestby ja 2 67

68 Ishaller og curlinghaller Akershus har to curlinghaller. Begge hallene er i Bærum. Tabell d: Oversikt over 10 ishaller og 2 curlinghaller Kommune Ishaller Bærum 4 Asker 2 Ski 1 Ås 1 Lørenskog 1 Skedsmo 1 Ullensaker 1 Nes 1 SUM 12 Kilde: Akershus fylkeskommune, tabellbank Figur b viser at anleggsdekning for 6-19 åringer er høyest på Ås, Nes og Bærum (inkl. curling), og lavest på Skedsmo. Figur b: Anleggsdekning for ishaller og curlinghaller, per innbyggere 6-19 år, Kilde: For anlegg: Akershus fylkeskommune per siste kvartal Befolkning SSB per

69 Vedlegg 6 Gang- og sykkelveier/fortau/sykkelfelt, manglende og eksisterende I 2012 ble alle gang- og sykkelveier i Akershus kartlagt av Statens vegvesen på oppdrag fra fylkestinget. Det var særlig oppmerksomhet på steder hvor det var manglende eller ikke tilfredsstillende strekninger for gående og syklende. Kartleggingen avdekket at omtrent 650 steder (med til sammen km fylkesveg i Akershus) ikke var tilrettelagt eller hadde en tilfredsstillende standard for gående og syklende. En detaljert oversikt, med kart for hver kommune finnes i rapporten «Trygging av skoleveger Investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus» (Statens vegvesen 2012). I dette vedlegget presenteres status per 2015 for manglende og eksisterende gang- og sykkelveier etter delregion. 69

70 Kart 6.1: Gang- og sykkelveier/fortau/sykkelfelt, eksisterende og manglende i Asker og Bærum, 2015 Kilde: Akershus fylkeskommune 70

71 Kart 6.2: Gang- og sykkelveier/fortau/sykkelfelt, eksisterende og manglende i Follo, 2015 Kilde: Akershus fylkeskommune 71